Gå til innhold
Hundesonen.no

Hakasitas Aslan


Aslan
 Share

Recommended Posts

Langtidssnoker, men lite aktiv her på sonen. Men kan vel kanskje introdusere min lille kar og!

Han heter Thorvald, er fra kennel Hakasitas, og er en rett over 7 mnd gammel finsk lapphund. Planene er, utenom bestevenn og familiehund, å utdanne han til besøkshund/terapihund gjennom Nodat (www.nodat.no). Men avventer utdannelsen til jeg anser ham som voksen nok i hodet, og det er ikke enda :P Han er lovende da, en utrolig trygg kar men en god avreageringsevne. Fløy tre ganger før han var 5 mnd, uten at det var noe problem for å si det sånn! I mellomtida jobber jeg med å gjøre ham til en så trygg og stabil hund som mulig, og i tillegg er jeg leder for lokallaget til Nodat i Trondheim (ta kontakt om noen vil være med! ;) ) og får dekket behovet litt gjennom det, hehe.

Bilder er vel ålreit det og!

383954_10150935263155341_752455340_21861467_1695359535_n.jpg

375406_10150967503245341_752455340_22007045_112768381_n.jpg

390659_10150967503455341_752455340_22007046_405490413_n.jpg

Også litt fra da han var litt mindre (fra 8 uker til en 4-5 mnd):

260468_10150652244145341_752455340_19424678_549948_n.jpg

247851_10150652244265341_752455340_19424681_1149780_n.jpg

321100_10150778163985341_752455340_20649662_7575461_n.jpg

307697_10150832097910341_752455340_21160248_1133541825_n.jpg

Ørene har vært litt opp og ned! Hehe.

Verdens beste, sånn kort sagt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 415
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter en laaang pause pga avhandlingsskriving på undertegnede våget vi oss ut på LP-banen igjen forrige helg, og det endte sånn passe Eller, er egentlig fornøyd, Thorvald var fin frem til avstanden,

Thorvald fikk excellent og CK i dag på rasespesial og vår til nå største utstilling Og ikke nok med det, i klassen funket virkelig ALT, det var så herlig. Vi jobbet som et team på ordentlig Vi har

Ja, jeg var ganske flink faktisk Nei, synes æren skal gå til deg jeg. De første 15 sekundene før Thorvald brøt, rakk jeg i det minste å få foreviget. Og han var ikke håp

Takk alle sammen :D

Helt nydelig :)

:D

Var det forresten deg vi hilste på på ringtreninga før Orkdalsutstillinga?

Haha! Herligste navnet! Fin fyr :wub:

Hehe, jaa, vi får litt kommentarer på navnet :P Både jeg og samboer liker menneskenavn på hunder, også ville vi i tillegg ha et som ikke var så vanlig, så da ble det sånn, hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Thorvald skal nå få oppleve sin første vinter, og vi har hatt et par dager med snø allerede :D Våknet til et julekort utendørs i dag, og da passet det fint at jeg bare skulle ta en eksamen i dag og ha litt lesefri etterpå! Det endte med en lang og god skogstur på nesten 2 timer, og da det var før folk flest var ferdig på jobb var vi bortimot aleine, så han fikk gå løs nesten hele turen :) Det er ekte lykke det!

Såå, bildespam av lykkelig polarhund som får oppleve sitt andre snøfall i hele sitt liv!

IMG_3364.jpg

IMG_3425.jpg

IMG_3461.jpg

IMG_3501.jpg

Han kan dette med flotte uttrykk da, i alle fall :P

IMG_3535.jpg

Luktene var tydeligvis mye artigere i snøen, for ca 75% av bildene i dag ble av rumpa hans som forsvant bortover en eller annen sti :P

IMG_3538.jpg

Men heldigvis syns han det er ganske greit å kunne være med meg og da :D

IMG_3568.jpg

IMG_3585.jpg

Drakamp er noe av det beste Thorvalden veit om :P

IMG_3595.jpg

IMG_3604.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig herlige bilder! Og herlig hund, med herlig navn :D

Jeg vil også ha snøøø...

Takk :D

Og til tross for litt smelteperioder har vi nå eeeenda mer snø :P

Sååå glad er Thorvald i å bli klødd på magen:

kosethorvald.jpg

Har skjønt sånn på lapphundgrupper på Facebook at mange lapphunder er veldig glade i å ligge på ryggen, aner ikke om det gjelder andre raser også, men denne karen her gjør det ihvertfall :P Både slapper av og leker, men nesten oftest det siste.

Ca sånn;

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 3 weeks later...

Hehe, blir liksom oppdateringer for meg selv dette ^^

Thorvaldus har bikka 9 mnd nå, fjortis i sin beste alder, men overrasker meg stadig over hvor lite problematisk han er. Ikke at jeg hadde forventet problemer, men, liksom, noe må det jo være med denne hunden og etter subjektivt sett verdens enkleste valpetid :P Det summer litt i hodet hans til tider, men det gjelder stort sett kun ute, så da har vi lagt trening til å holde på kun innendørs en periode, mens utendørs koser vi oss sammen og trener kun basisting. Innkalling og kontakt, og det er sånn ok :) Knøttet ble for noen uker sida knøvla (tilsynelatende, jeg har dog ikke fasiten) uprovosert av en annen hannhund for noen uker siden, men til tross for at han virket helt uaffektert av det har vi jobbet litt med hyggelige hannhundmøter i ettertid. Han har møtt en trygg kar han kjenner fra før av, samt en han aldri har møtt tidligere som var på samme alder. Begge møter gikk kjempebra :D Han går fint sammen med nær sagt alle hunder vi treffer, og det er utrolig herlig! For en tid siden fikk jeg også uhemma skryt av en totalt fremmed mann, da hans hund (eldre tispe), fikk hilse på min, og han fortalte om og om igjen at jeg virkelig har en vennlig og ålreit hannhund, og dette måtte jeg for alt i verden sørge for å beholde. Og det har jeg tenkt til :)

Litt random bilder fra begynnelsen av 2012:

392199_10151144387750341_752455340_22715369_214021857_n.jpg

376148_10151144412080341_752455340_22715448_1312432875_n.jpg

400121_10151155591710341_752455340_22761987_684174987_n.jpg

402900_10151155594690341_752455340_22762019_474766998_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald har blitt stor gutt, og har i helga fått prøve å gå med kløv for første gang :D

(vi har julius k9-sele som man kan kjøpe helt enkle kløvvesker til, de er kun fyllt med plastposer. Dette er kun for at han skal ha litt mer å tenke på når han går i skog og mark og plutselig er dobbelt så brei :D )

423461_10151239717385341_752455340_23038471_1064750068_n.jpg

Sammen med mammaen hans som også var med på tur ;)

396392_10151239717540341_752455340_23038472_1894033740_n.jpg

Hadde lyst til å ta enda et bilde av at de travet fint vedsiden av hverandre, bare i bedre lys, men.. ikke det nei.. :P

432135_10151239717685341_752455340_23038474_2050526656_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[skryteinnlegg]

Miljøtrening i Trondheim sentrum i kveld. Ikke voldsomt mye folk ute, men det er faktisk sånn passe mengde folk som er vanskeligst for tida (hvis det er maange gir han opp hilseplaner, er det noen er det jo en viss sjans for hilsemulighet, så da blir han litt kenguru). Men, ikke i dag! Kenguruhunden var faktisk veldig flink med menneskepasseringer, og ga masse kontakt, både når jeg ba om det og ellers. Vi traff et par hunder, og deeer har vi endel arbeid igjen, men lell, fremskritt fremskritt! Vi skal på passeringstrening/gå-pent-i-bånd-kurs i februar, og da skal vi få trene med akkurat de passeringene vi har mest behov for, så regner med at hundepassering faller noe mer på plass da. Ikke at jeg forventer at han blir perfekt på dette før han blir voksen, minst, men alle fremskritt er fremskritt som varmer hjertet mitt. Lille hormomklumpen min :wub: Nå ligger både han og mamsen og sover søtt, så de ble nok slitne av halvannen time i sentrum begge to :)

Og, i helga passer vi jo mamsen hans. Og i begynnelsen var det ganske kinkig å gå tur med de sammen, da de begge helst ville leke (de er utrolig gode venner, og leker veldig godt sammen, ergo vil de helst gjøre det hele tida, flir). Men, etter masse trening på det i helga, så går de fint sammen, stort sett hele tida. Og det er så godt! Gir meg håp om at alt sånt faller på plass med tider og stunder, bare han lander litt etterhvert. Veslevalpen min er ihvertfall superflink og god, og nesten like flink som mammaen sin (hun er så flink til å gå i bånd at det er litt som å gå med en katt :P).

Åh, er så stolt at jeg sprekker snart!

[/skryteinnlegg]

Verdens mest tiggete blikk:

421386_10151239717090341_99473318_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...