Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte utstillingskondisjonen


HHC
 Share

Recommended Posts

Hvordan oppnår dine hunder best denne?

De fleste utstillingshunder er jo jevnt over i god kondisjon, med små unntak. Men jeg lurer på hva dere gjør når dere skal spisse kondisjonen til det maksimale inn mot f.eks D4A og andre store utstillinger?

Mindre mat, mer mosjon, spesiell type mosjon, spesiell mat etc etc?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg pleier å ofre en del bønner, besvergelser og kompliserte dansetrinn til pelsguden og be om at Han må skynde på pelsen til X'en, for den er liksom aldri bra nok.

Utstillingskondisjon? Du mener å bytte fra vanlig halsbånd til utstillingsbånd? Tror jaggu det er det eneste jeg noen gang gjør i forbindelse med utstilling. Men jeg var kanskje ikke målgruppen for in

Helt seriøst - jeg stiller hunden om den er. Dvs, jeg dusjer dem kanskje dagen i forveien hvis de er møkkete - og jeg husker det. Men nå er jeg utrolig lite utstillingsinteressert. Og om hundene så

Smula er jo generelt i god kondisjon, men jeg må innrømme at jeg gir henne litt ekstra mat i forkant av utstillinger for å unngå at hun blir så skrapa som hun kan være til hverdags. Altså, hun får ikke fri tilgang, men større porsjoner de dagene hun er mye i aktivitet. Raus med godbitene er jeg også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingskondisjon? Du mener å bytte fra vanlig halsbånd til utstillingsbånd? Tror jaggu det er det eneste jeg noen gang gjør i forbindelse med utstilling. Men jeg var kanskje ikke målgruppen for innlegget ditt. :P

:lol:

Men seriøst - prøver du ikke å ha hunden i best mulig kondisjon og pels når du først har brukt penger på å melde på til utstilling? Hvis ikke konkluderer jeg med at du er veldig rik! ;)

Arisen kjøres hardere rent muskelmessig, tyngre treningsformer enn tur i flatt terring oftere enn ellers i ukene før. Er vel stort sett det vi gjør, får av og til litt ekstra tilskudd i maten også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tesh er i utmerket kondisjon ellers, på utstilling blir hun "fetet" opp en stund i forkant. Mindre mosjon(løper ikke løs og har masse energi i ringen og shower derfor mer), og mer mat. Hun går opp fra 2kg til 2.5 vogh.

Dommerne liker dem "feite", det gjør ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Men seriøst - prøver du ikke å ha hunden i best mulig kondisjon og pels når du først har brukt penger på å melde på til utstilling? Hvis ikke konkluderer jeg med at du er veldig rik! ;)

Arisen kjøres hardere rent muskelmessig, tyngre treningsformer enn tur i flatt terring oftere enn ellers i ukene før. Er vel stort sett det vi gjør, får av og til litt ekstra tilskudd i maten også :)

Helt seriøst - jeg stiller hunden om den er. Dvs, jeg dusjer dem kanskje dagen i forveien hvis de er møkkete - og jeg husker det. :whistle:

Men nå er jeg utrolig lite utstillingsinteressert. Og om hundene så slik ut at jeg ikke kunne stilt dem med tanke på vekt, størrelse, muskel/fettmasse, så ville jeg uansett regulert trening og fôr, uavhengig av utstilling eller ikke.

Jeg skjønner greia med pelsstell på de hundene som trenger det - men driver faktisk folk og tilrettelegger fysisk trening av hunden i forhold til utstillingssesongen? Vil det si at de driter i om hunden får god trening utenom? Jeg mener, så lenge hunden får nok trening/aktivitet og riktig fôring så burde de jo se "riktig" ut i forhold til ønsket bygning?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før Lillestrøm nå så får Tuva litt mindre mat og litt mer mosjon, det er fordi tispedommeren liker dem "skrapa", men det her er den første utstillinga jeg har giddi å gjort noe "målretta". De pleier som regel å være i fin kondisjon, Tuva kan bli pløsete under og rett etter løpetid, men det får hu bare være :lol:

Men feite opp en bikkje før en utstilling gjør ikke jeg, av prinsipp. Synes det er tragisk at det er så mange feite bikkjer som gjør det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til daglig er Nokasen min i mye aktivitet, så kondisjonsmessig er han alltid i god form. I forbinnelse med utstillingsesongen forer jeg har slik at han legger på seg ca 1,5 kg. Ellers blir han vasket 3 dager før en utstilling. Ikke så mye meg for meg å gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er viktig at hunden er i god fysisk kondisjon hele tiden jeg. De skal være slanke og muskuløse og ha god pels. Jeg bader dem jevnlig, så for min del er det ikke store forberedelsene. Men jeg prøver å "feite" Nitro mest mulig opp før en utstilling, for jeg er så redd for magesjau rett før og da raser han ned i vekt. (selv om det aldri har skjedd...) Med litt ekstra har han litt å gå på. Han pleier å spise lite eller ingenting når vi er på utstilling en helg, men det gjør ikke noe der og da. Nitro får så mye mat han vil ha til hverdags, og han blir aldri tykk av seg selv, men ved å tilsette ekstra i maten får jeg jevnt over mer matlyst over lengere periode og da blir han i bedre hold sett med mine øyne. Jeg tviler på at dommerne som dømmer mynder bryr seg så mye hvis han er litt tynn, da dette varierer veldig på hundene som er der.

Med Chanti hadde jeg nok peisa på med mer trekk for å få frem musklene godt, og mer kondis for å få henne så slank som mulig. Jeg stiller henne ikke ut, men det er det jeg hadde gjort hvis hun skulle det. Hun er såpass kraftig bygd at hund må være i topp kondisjon for å ikke se lubben og dvask ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, så gjør jeg ikke noe i forkant av utstillinger annet enn å stelle pelsen. Den må være så flokefri og fin som den kan bli. Jeg vasker hele hunden,føner opp pelsen og trimmer lett med saks slik at jeg får vekk slitte tupper osv. Nesa og baken barberer jeg ca. en måned før en utstilling. Begge disse stusses lett med saks rett før, slik at jeg kan forme det så bikkja ser litt kraftigere ut. Ellers gjør jeg ingen ting. Chessea er stort sett i samme kondisjon hele tiden. Jeg gidder ikke trene "styrke" med henne i forkant av en utstilling hvis det ikke er noe vi hadde holdt på med til vanlig.

Nå skal det sies at våre ambisjoner ikke er spesielt høye, og at vi har sluttet å stille.

MEN neste hund.. Maybe at jeg blir mer obs på å klargjøre hunden i god tid før en utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner greia med pelsstell på de hundene som trenger det - men driver faktisk folk og tilrettelegger fysisk trening av hunden i forhold til utstillingssesongen? Vil det si at de driter i om hunden får god trening utenom? Jeg mener, så lenge hunden får nok trening/aktivitet og riktig fôring så burde de jo se "riktig" ut i forhold til ønsket bygning?

Det er vel som med oss mennesker - vi kan spise sunt og trene passe, men av og til ønsker vi å se litt ekstra bra ut i kjolen til julebordet f.eks. Da legger man litt ekstra innsats i det? Som nevnt i startinnlegget "De fleste utstillingshunder er jo jevnt over i god kondisjon". Men det er vel det samme med jakthunder? De er jevnt over i god kondisjon, men noen legger inn et ekstra gir før jaktsesongen eksempelvis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel som med oss mennesker - vi kan spise sunt og trene passe, men av og til ønsker vi å se litt ekstra bra ut i kjolen til julebordet f.eks. Da legger man litt ekstra innsats i det?

Mulig noen gjør det. :P

Som nevnt i startinnlegget "De fleste utstillingshunder er jo jevnt over i god kondisjon". Men det er vel det samme med jakthunder? De er jevnt over i god kondisjon, men noen legger inn et ekstra gir før jaktsesongen eksempelvis?

Tja, såvidt jeg vet BURDE jakthunder holdes i form hele året, hvorvidt de gjør det er en annen sak. Men nå går det på fysisk kapasitet da, ikke utseende. Hvis hunden er i så dårlig form at det gjør en vesentlig forskjell på utseende i utstillingssammenheng, da burde man kanskje gjøre noe med det, hele året, ikke bare de fem helgene?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får de et bad en eller 2 dager før også blir de børstet kjapt samme dagen, mine hunder er stort sett som de skal være hele året. Tispa mi legger på seg raskt da, så er hun litt feit må hun selvsagt slankes, men det gjelder jo hele tiden, ikke bare før utstilling. Jeg må si at jeg stiller hundene mine slik jeg synes de skal være basert på hvordan jeg tolker rasestandarden, ikke hvordan dommerne liker hundene. Kjenner jeg blir litt irritert når personer med rotweilere og andre brukshunder feiter opp bikja før de skal i ringen.. Det er greit man vil vinne liksom, men jeg synes faktisk det er viktig at utstilling fungerer slik det er ment og ikke slik det er/holder på og bli, det er tross alt meningen og ha en viktig funksjon i bevaring og forbedring av rasestandard, noe det ikke har i alle tilfeller pr i dag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han dusjes hvis han er skitten, ellers gjør jeg ikke noe. Han er alltid i den formen jeg vil ha ham, og den formen jeg vil ha ham i blir og utstillingskondisjonen, muskler og lite fett. Hvis jeg i teorien hadde meldt på en dommer som liker hunder tykkere enn jeg liker dem, hadde jeg ikke fetet ham opp av den grunn, for meg er en sunn og sterk hund idealet, og slik skal han være hele tiden, ikke bare ved spesielle anledninger.

Men med langhårsraser så skjønner jeg jo at man må planlegge mer mtp. pels og sånn da.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

blæh, hvor skal jeg begynne :P

Jeg liker egentlig små nette cairn, men de fleste dommerne gjør ikke det. Så det første jeg gjør er å gi henne gjevnt over mer mat, så blir hun "kraftig" til utstillingen og deretter går vi tilbake til normal etterpå.

Jeg liker også å holde pelsen relativt kort, så flere mnd før en utstilling må jeg bestemme meg for å la den vokse, også må jeg være flink å bygge pels, dvs ta litt hver uke slik at hun får små korte hår som støtter oppom de lengre. 10-14 dager før utstilling napper jeg ørene helt ned, for de skal ha tynt lag med fløyelsmyk pels. Heldigvis prøver jeg nå fremover å holde pelsen i utstillingskondisjon til vanlig, slik at jeg ikke får så mye jobb med forberedelsene. Jeg har svidd meg godt på å holde pelsen for kort, hvis dere seg meg på D4A skjønner dere hva jeg mener (de stakkars bakbena til Thia, huffameg....)

Også begynner vi utstillingstrening ca 1 mnd før, fordi jeg trener mye triks, ag, lydighet så må jeg sette henne inn i et "nå-ska-vi-ikke-tilby-alt-mulig-pga-godbit-foran-nesen-modus", hehe. Så da terper vi bare stå og gå fint helt fram til utstillig som oftest. Men dette er ikke et stort problem, men noe jeg gjør allikevel for å være helt sikker :)

Edit: Jeg må også klippe poter og klør 1-2 dager før utstillingen.

Endret av Hapzen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener Marivn mye fysisk iløpet av hele året uansett.Det er viktig for meg å ha en hund som er i god fysisk kondisjon til daglig, så da blir han automatisk det også til utstilling. Noe som selvsagt er et stort plus. Alt i fra rundt 1mils joggeturer i ny og ne etter jobb, til lengre og kortere kløvturer, vanlig turer, til mer bratte klatreturer i ulent terreng i skogen, til ski om vinteren. (Og sykkel fra og med neste sommer). Jeg forer etter hvor mye energi han bruker og passer på at han får akkurat passe med mat så jeg unngår en fet kooiker eller et beinrangel.

Godbiter er jeg selektiv på, mest pga jeg er selektiv på hva jeg putter i munnen selv og vil da heller ikke gi alt mulig restedrit til hunden. Men det er bare psykisk i hodet mitt altså, jeg vet jeg er litt teit. Anyway da blir det godbiter når vi trener og jeg justerer mat i forhold til godbitinntaket. (En bollete kooiker er IKKE pent).

Jeg prøver å ha tid til å sjekke om det å vise seg i ring fortsatt "funker" sånn litt i forveien. Og det å starte konkurranser, se på andre som skal stilles ut osv tar jeg som en trening året rundt for å opprettholde det å være i hall sammen med så mange flotte damer og så mange kjekkaser som kan sjekkes litt ut, ikke egentlig er så stas som han skal ha det til ;) Ergo være mer ivrig på mamsen enn alt annet (en utfordring!).

Og siden jeg ikke hadde noen bord å trene tassen på før nylig, så er det blitt en ting jeg prøver å øve litt på. Han har vært litt ustødig på bord og står som en søplesekk som har fått krum rygg, og jeg har ikke vært borti en eneste gruppebedømming der kooikern ikke er tatt på bord. Så, for at en eller annen dommer en vakker dag skal SE at rasen faktisk finnes og kan stå som han gjør når han ser en staselig tispe (for da er han RÅFLOTT) på bord, så har jeg begynt å trene på akkurat det. Får ikke samme effekten av godis versus staselig dame, men noe bør jeg klare på sikt.

Jeg bader Marvin når han er møkkete, når jeg synes pelsen er sliten og "daff"/det hvite begynner å bli litt grått og før utstillinger. Også hvis han røyter. En ukes tid før eller enda litt før, vi skal i ilden bader jeg han, + dagen før. Og han får sååå flott pels. Rasen er ganske naturlig av seg, så det er kun klipping av tøfler og gå over med en børste som trengs. Så er han klar!

Han får ingen frokost den dagen vi skal i ringen, men mamsen har masse med godbiter som gjør at han som oftest står godt når jeg ber han om det. (Og uansett hvor bra eller dårlig han viser seg så her han overlykkelig over egen innsats etterpå).

Jeg prøver å ha lite lydighetstrening i dagene før, fordi han kan ha en tendens til å være litt "brukt opp" konsentrasjonsmessig og selve piffen kan være litt borte om det er for mye som står på rett før. (Men da snakker vi at jeg ikke trener lp annenhver dag og legger ut spor og sånn. Tar en pause fra sånne ting akkurat dagene før)

Jeg kan vel kanskje si det sånn at jeg har en hund som ofte er en "bånn gass, hæla i taket og tenna i tapeten" hund eller en "gjeeeesp, nå vil jeg gjøre det jeg vil her borte"-hund. Så balansen der er det jeg må klare å holde.

Og så får det gå som det går!

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Kjenner jeg blir litt irritert når personer med rotweilere og andre brukshunder feiter opp bikja før de skal i ringen.. Det er greit man vil vinne liksom, men jeg synes faktisk det er viktig at utstilling fungerer slik det er ment og ikke slik det er/holder på og bli, det er tross alt meningen og ha en viktig funksjon i bevaring og forbedring av rasestandard, noe det ikke har i alle tilfeller pr i dag.

Men da er det dommere som må forandre seg.. Fordi hadde de slått ned på overvekt, så hadde det ikke vært overvekt i ringen.. Ikke like mye i alle fall.. Men bruksegenskaper og bruksform er ikke mye de ser på.. På spesialer i Tyskland, er hundene i god bruksform.. Så da er det kanskje på tide at dommerne får bedre instrukser..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør egentlig ikke noe mer enn vanlig fysisk med mindre jeg ser noe er "gale" på henne. Nå syns jeg hun har for dårlig bryst, så jeg har prøvd å gå litt klatreturer, utfordre henne litt i terrenget slik at musklene i fronten hennes blir bedre. Det trenger hun uansett til agilityen for å ta støyten av hoppingen. Før NKK Bø i år var hun for feit, så da lot jeg henne jobbe seg gjennom dyp tung snø, ga henne mindre mat, jogget med henne osv :P Likevel var hun temmelig feit :lol:

Uten om dette så klipper jeg henne ca en uke før utstillingen. Da tar vi bort alle hår under potene så det ser rent og pent ut og ikke bustete. Formklipper de, tynner ut litt så hun ikke får en klumpete fot, klipper pelsen langs vinklene bak helt tett inntil, leker meg litt med saksen mange andre steder bare fordi jeg har det moro :lol: Dagen før, eller i dette tilfellet blir det på torsdagen, da vi reiser grytidlig fredagsmorgen (hun stilles på lørdag) bader jeg og føner henne. Bader med Spectrum Ten og White og White. Så kan det hende at jeg finner noen steder jeg må fikse klippen litt. Voila! Perfekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva du mener med utstillingskondisjon? :)

Jeg trener jevnt MYE med hunden min hele tiden, han holdes slank og muskuløs hele tiden og jeg vasker han generellt med jevne mellomrom fordi jeg LIKER å ha en hund som ser bra ut og ser velstellt ut ;) Jeg trener MYE så hunden min er godt trent hele året gjennom...

Før utstilling vasker jeg han GRUNDIG. Det er vell det eneste jeg gjør med tanke på kondisjon :) Resten av hunden er slik jeg vil ha han, og slik har jeg han hele året!

Men i noen raser er vist utstillingskondisjon = FEIT! Det er igrunn ikke aktuellt for meg, jeg vil ikke ha en feit hund og jeg synes det blir feil. En dommer bør premiere hunder som er godt trent og i riktig hold :) Ikke småfeite dvaske hunder... ÆSJ!

Men da er det dommere som må forandre seg.. Fordi hadde de slått ned på overvekt, så hadde det ikke vært overvekt i ringen.. Ikke like mye i alle fall.. Men bruksegenskaper og bruksform er ikke mye de ser på.. På spesialer i Tyskland, er hundene i god bruksform.. Så da er det kanskje på tide at dommerne får bedre instrukser..

Er så enig så enig!

En hund bør TREKKE en hund som er for tykk... Og en hund med godt med muskler bør få pluss i margen! Jeg selv har opplevd å få TREKK fordi hunden min er for godt trent (for mye muskler faktisk). Det er helt TÅPELIG?! Og jeg har sett hunder som nesten kan rulle rundt i ringen bli premiert uten et ord på kritikken angående fedme?! FLAUT er det, rett og slett...

Og her er det dommere og oppdrettere som må ta tak i dette! Flere oppdrettere har kjempetykke hunder nettopp pga utstilling?! Dommere premierer dem. :(

Endret av AnetteH
Flettet innlegene, bruk rediger eller multisitat i fremtiden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir litt irritert på dere som blir irriterte på oss fordi vi gir dem ekstra mat før utstilling (måtte bare)..

Jeg har også fått komentar på at hunden min hadde for mye muskler. JEPP.

Å det er ikke sånn at bikkja legger på seg mange kg på en uke, det er for å ha litt mer fyll.. Det går ikke utover hunden og så lenge dommerne er sånn så får det være sånn! =)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...