Gå til innhold
Hundesonen.no

Å beholde opprinnelige egenskaper i en rase


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde en diskusjon på chatten i natt om det å beholde en rase sitt opprinnelige bruksområde/egenskaper.

Det var snakk om en person som ville dra hele veien til USA for å teste om hundene hadde anlegg for villsvinjakt og dermed bruke dette som et verktøy for om hundene er egnet til avl eller ikke.

Dette er en rase som kun brukes til villsvinjakt i mer eller mindre grad i USA.

Endres rasen om man ikke opprettholder deres opprinnelige bruksområde?

Skulle jeg hatt meg ny aussie så hadde jeg gitt blaffen i om foreldredyrene hadde anlegg for gjeting eller ei, fordi aussien i stor grad brukes som brukshund i lydighet og spor, og ikke gjeting. Selvfølgelig er det ikke skadelig om hundene kan gjete i tillegg.

Skal vi heller sørge for at raser tilpasser seg det moderne samfunnet og deres bruksområde I DAG, i stedet for å forsøke å beholde egenskaper som var nyttige for 100 år siden?

  • Like 1
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og det jeg mener er at såkalte "show"avlede staffer fint klarer den jobben hundene på den siden gjør.

Jeg hadde en diskusjon på chatten i natt om det å beholde en rase sitt opprinnelige bruksområde/egenskaper. Det var snakk om en person som ville dra hele veien til USA for å teste om hundene hadde

Nei, jeg vil absolutt ikke at staffen skal få drive med det dem egentlig skal drive med

Skrevet

Jeg kan ikke akkurat det påstå at det var utslagsgivende for meg i valg av kommende oppdretter at en av hundene hennes drepte en grevling nei...

Kunne aldri falle meg inn å se etter gjeteregenskaper i en belger heller, hadde jeg trengt det hadde jeg kjøpt en BC...

Raser forandrer seg, og takk og lov for det.

Skrevet

Jeg er til en viss grad enig, men (og dette kommer vel ikke som noen overraskelse på noen som har lest fuglehundavlstråden :innocent: ) samtidig synes jeg det er trist at man vanner ut raser der de opprinnelige egenskapene i høyeste grad ennå er i bruk. Jeg synes f.eks. det er dumt at mye av skillet mellom de forskjellige fuglehundrasene er i ferd med å forsvinne, både utseende- og bruksmessig. Bretonen blir større, og jakter større slik at den på alle måter ligner mer på en setter enn før. Gordonsetteren har hatt en lignende utvikling. Jeg synes det er enda tristere at det blir en egen avdeling av settere som bare brukes til å lufte seg selv i Holmenkollen, og som på sikt sikkert vil miste jaktegenskapene fullstendig. Skillet mellom show- og jaktlinjer er jeg heller ikke så begeistret for på disse rasene. Samtidig er det på en måte positivt at man i hvert fall vet hvilke linjer man ikke trenger å vurdere i det hele tatt.

Skrevet

for raser som fortsatt brukes til det de er avlet for, er det viktig å ta vare på bruksegenskapene. i "min" rase sliter vi med dette, en del avler uten å ta hensyn til trekkegenskaper eller eksteriør som passer en trekkhund. Egen showhund, som gjerne er kortbeint, bredbrystet og med pels som ikke er helt optimal for å takle 50 minusgrader.

  • Like 1
Skrevet

Med tanke på dobermann: Nei jeg vil ikke bevare rasens opprinnelse. De var mannevonde og agressive de hundene der og ble avlet opp til å være slik. Skikkelige enmannshunder som ikke var redd for å bite. I vårt samfunn trenger vi ikke (skal ikke ha) slike hunder lengere, så da er det naturlig at rasen endres. Hvis ikke ville kun et knippe mennesker i øst europa hatt rasen og ellers ikke.

Det finns de som syns rasen er blitt ødelagt pga den nå er blitt en fin familiehund, men det er nok de færreste. Noen igjen mener at rasen har mistet endel futt pga de har blitt mer vennlige og skulle ønske de hadde mer temperamang.

På greyhound er de avlet opp for jakt, og jakt med mynder er ikke lov lengere (hetsjakt), så eneste alternativet er kunstig jakt (LC/løp), men her er det jo veldig begrenser på hvor man kan gjøre dette. jeg føler ikke at rasen ødelegges av å ikke bli avlet på kun hvor fort og hvordan de løper, men samtidig er det viktig å ikke avle dem for ekstrem slik at de har problemer med å løpe på noe vis og at de har en sunn anatomi.

Skrevet

A breeders job is not to change the breed, but to hand it on to the next generation of breeders in as good as, or better shape than it was when it was handed to you.

Er du imot at raser endres over tid for å bedre tilpasse seg samfunnet i dag?

At en hund avles mer og mer vekk fra sitt opprinnelige bruksområde trenger vel ikke være en negativ ting?

Skrevet

A breeders job is not to change the breed, but to hand it on to the next generation of breeders in as good as, or better shape than it was when it was handed to you.

Men igjen så vil jo synet på hva som er en god representant for rasen endres etter det reelle bruksområde?

Ta belgere feks, egentlige gjeterhunder, nå bruks, familie og utstillingshunder. Jeg vil påstå at en belger som er en god brukshund, flott familiehund og ser så noenlunde bra ut er en himla mye bedre belger enn en belger som gjeter?

På noen raser er det hensiktsmessig å bevare bruksområde så mye som mulig. Hos BC, trekkhunder og enkelte jakthunder.

Men man trenger ikke en terrier som jakter rotter, man trenger ikke en dobermann som biter, man trenger ikke kamphunder og du eller andre her i landet trenger neppe en villsvinjeger... Raser som ikke blir modifisert etter samfunnets behov dør ut. Enkelt og greit.

Skrevet

Min rase er opprinnelig en gårdshund hvis oppgave var å vokte gården og trekke melk og andre tunge lass til meieriet/ytsteriet/andre destinasjoner (storebroren grosser schweizer sennenhun ble kalt for fattigmannens hest).

Vi har en gårdsdrift i dag som gjør at ingen trenger en hund som trekker en last med 300 liter melk til fabrikken. Men det er likevel viktig at vi beholder en konstruksjon og størrelse på hunden som gjør at den kunne uført et slikt arbeid, mener jeg. I for eksempel USA og Sverige er de også flinkere til å ha både kurs og konkurranser (med offisielle titler) hvor trekk/"drafting" er fokus.

Når dommeren har disse funksjonene i bakhodet, blir det lettere å hive ut spinkle og små bernere (det var dog et større problem før enn nå), og vurdere bevegelsesmønster opp mot sunnhet når en trekker tungt og langt, men ikke nødvendigvis så fort.

De fleste forestiller seg nok ikke en berner med kjerre bak når de ser den, men det er likevel greit å ha i bakhodet for å forstå rasen, tenker jeg.

Hva gjelder vokt, har vi åpenbart andre behov også der i dag - og da tenker jeg ikke en vokthund som type rottweiler og dobermann, de var "mildere" voktere, om en kan si det på den måten.

Vi trenger ikke den type vokt i dag, vi har innbruddsalarmer, boligfelt og mer folk innpå hus og bil (som vel erstatter krøtteret på 1800-tallet). Så det er helt klart viktig at rasen er mer tilpasset. Men i min rase synes jeg vi har et problem med for mange engstelige/redde/usikre hunder, og en hund som vokter skal faktisk ha litt mot. Det er forskjell på å være reservert overfor fremmede fordi en passer eiendommen, og å hive seg unna i redsel i en utstillingsring. Så en må finne en gylden middelvei for å få gode "samfunnsborgere".

Det er i hvert fall mine tanker om min rase, men den er jo ikke så veldig ekstrem i sin brukshistorie heller.

For the record har vi også hatt shih tzu i familien, og det ble sagt om deres opprinnelige nytteverdi at det var å beskytte munkene i Tibet mot onde ånder og spøkelser i templene, og jeg kan ikke påstå at jeg noen gang så noen onde ånder eller spøkelser i huset vårt mens vi hadde shih tzu, så who knows? :D

Skrevet

Er du imot at raser endres over tid for å bedre tilpasse seg samfunnet i dag?

At en hund avles mer og mer vekk fra sitt opprinnelige bruksområde trenger vel ikke være en negativ ting?

Till viss del. Vems samhälle? om man bor i stan? Om man ändrar rasen och ändrar hunden så starda en ny rasstandard. För det kommer alltid finnas de som vill bevara ursprunget. Finns så pass många raser, så varför inte bara byta till en som är anpassad till vad du nu anser är fel på nuvarande.

Skrevet

Men igjen så vil jo synet på hva som er en god representant for rasen endres etter det reelle bruksområde?

Ta belgere feks, egentlige gjeterhunder, nå bruks, familie og utstillingshunder. Jeg vil påstå at en belger som er en god brukshund, flott familiehund og ser så noenlunde bra ut er en himla mye bedre belger enn en belger som gjeter?

På noen raser er det hensiktsmessig å bevare bruksområde så mye som mulig. Hos BC, trekkhunder og enkelte jakthunder.

Men man trenger ikke en terrier som jakter rotter, man trenger ikke en dobermann som biter, man trenger ikke kamphunder og du eller andre her i landet trenger neppe en villsvinjeger... Raser som ikke blir modifisert etter samfunnets behov dør ut. Enkelt og greit.

Beror ju på vad för ägare man är. Jag vill min ras skall kunna utföra vad rasen använts till. Jakt och vakthund. Sen om man väljer en vakthund av högre kaliber så behöver man inte bo i stan.

Skrevet

Till viss del. Vems samhälle? om man bor i stan? Om man ändrar rasen och ändrar hunden så starda en ny rasstandard. För det kommer alltid finnas de som vill bevara ursprunget. Finns så pass många raser, så varför inte bara byta till en som är anpassad till vad du nu anser är fel på nuvarande.

La si det finnes noen få mennesker som ønsker å bevare feks Doberman el Laekenois som skarpe hunder som har lett for å bite, eller som ønsker å gjete med langhårsbelger. Og rasen skulle vært forbeholdt de. Hva tror du da ville skjedd med genpoolen?

Det er svært få av dagens raser som har beholdt sitt naturlige bruksområde rett og slett fordi bruksområdet så og si er borte.

Skrevet

De var jag! :baby: . Valfritt. För mig bör en ras kunna arbeta. Inom SBT så används hundar fortfarande till det de gjorde för 100 år sedan.

I SBT finns det "2" olika typer. "Showstaff" och "workingstaff" samma ras olika avel, exempel, http://www.grainstaff.se/

Skjønner ikke helt hva du mener jeg. Hva brukes hundene i linken egentlig til?

Skrevet

For meg er det viktig at labradoren finnes i jaktvarianten slik at jeg kunne få meg en hund jeg visste har det i seg til å arbeide dagen lang. Ikke fordi jeg nødvendigvis går på jakt og har behov for en apportør, men for i større grad å være sikret en god brukshund.

  • Like 1
Skrevet

Till viss del. Vems samhälle? om man bor i stan? Om man ändrar rasen och ändrar hunden så starda en ny rasstandard. För det kommer alltid finnas de som vill bevara ursprunget. Finns så pass många raser, så varför inte bara byta till en som är anpassad till vad du nu anser är fel på nuvarande.

Men er det så ille at en rase deles? Det er nesten uunngåelig. Hvorfor skal man beholde gjeteregenskapene på feks belger om det kun er et par ildsjeler som ønsker det? Flertallet vil jo ha en brukshund/familiehund når de kjøper belger. Og lykke til med å finne en rase som passer meg OG som har et opprinnelig bruksområde som jeg vil drive med.

Skrevet

Skjønner ikke helt hva du mener jeg. Hva brukes hundene i linken egentlig til?

inte till hundkamp iaf. Det jag menade var att aveln är olika. samma ras men man ser hur de ändrats. Står på sidan vad de tävlar i.

Skrevet

Men er det så ille at en rase deles? Det er nesten uunngåelig. Hvorfor skal man beholde gjeteregenskapene på feks belger om det kun er et par ildsjeler som ønsker det? Flertallet vil jo ha en brukshund/familiehund når de kjøper belger. Og lykke til med å finne en rase som passer meg og som har et opprinnelig bruksområde som passer meg.

Tycker det är jättebra om raserna delas! Rasentusiasterna på sitt håll o resten på annat :D

Skrevet

inte till hundkamp iaf. Det jag menade var att aveln är olika. samma ras men man ser hur de ändrats. Står på sidan vad de tävlar i.

Og det jeg mener er at såkalte "show"avlede staffer fint klarer den jobben hundene på den siden gjør.

  • Like 2
Skrevet

La si det finnes noen få mennesker som ønsker å bevare feks Doberman el Laekenois som skarpe hunder som har lett for å bite, eller som ønsker å gjete med langhårsbelger. Og rasen skulle vært forbeholdt de. Hva tror du da ville skjedd med genpoolen?

Det er svært få av dagens raser som har beholdt sitt naturlige bruksområde rett og slett fordi bruksområdet så og si er borte.

Tvekar på att Dobberman går att rädda, nervösa vrak har ja bara mött. Har någon en stabil hund så träffar ja den gärna.

Skrevet

For meg er det viktig at labradoren finnes i jaktvarianten slik at jeg kunne få meg en hund jeg visste har det i seg til å arbeide dagen lang. Ikke fordi jeg nødvendigvis går på jakt og har behov for en apportør, men for i større grad å være sikret en god brukshund.

Så du mener at feks førerhunder og servicehunder av samme rase er dårligere brukshunder fordi de ikke er av jaktlinjer?

Jeg mener at det er kremen av brukshunder uansett rase...

Skrevet

Jeg orker ikke å mene så skrekkelig mye her. Men hvorfor dra til USA for å teste på villsvinjakt? Det kan man da gjøre i Sverige (noen med rr som har gjort det, vi fundelerer på det) . :)

Skrevet

Og det jeg mener er at såkalte "show"avlede staffer fint klarer den jobben hundene på den siden gjør.

Ja de gör dom. Mina egna erfarenheter är de dock stora skillnader på energi och arbetslust. Smaksak.

Skrevet

Jeg orker ikke å mene så skrekkelig mye her. Men hvorfor dra til USA for å teste på villsvinjakt? Det kan man da gjøre i Sverige (noen med rr som har gjort det, vi fundelerer på det) . :)

Det är olagligt att jaga så att hundarna fångar vildsvinet. I Sverige ställer man vildsvinet sen skjuter. Och ja tänker inte göra dålig reklam för min ras.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...