Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er jo den evige unnskyldningen til alle de med uoppdragne hunder. "Han/hun er jo bare GLAD". Øh, nei, han er stresset og klarer ikke å passere andre hunder uten å blir stresset... Å hilse på alt og alle, gå med høy hale og vimse og dra i halsbåndet/selen er ikke det samme som å være glad.

Men det er viktig at hund får lov til å være hund, rase rundt, omgås andre hunder og leke. Men selv om en hund går avslappet med halen dinglende akkurat ved passeringer eller små tusleturer i bånd, betyr ikke det at hunden ikke har noen frihet. Mine hunder skal gå pent i bånd, men det gjelder når de har på halsbånd, som jeg bruker f.eks på tog, i byen, på stevner o.l. På tur går de fritt eller med sele og kan gjøre om trent hva de vil. J

Detter er helt klart en artikkel skrevet av en som ikke vet noe om hva det innebærer å trene hund.

*enig*

Hvis det er noen som vet hva det innebærer å trene hund så er det vel Anders Hallgren??

Jeg ser heller ikke noe i artikkelen som motsier det de fleste her skriver? At hunden går fot ved passeringer o.l og ellers går løs. Det det er snakk om er vel hunder som går fot en hel tur? Jeg kjenner flere som gjør det, de lar hunden gå på do på begynnelsen og slutten av turen, og resten av turen må den gå fot. Har spurt de hvorfor de gjør det og svaret er at det er fordi turen skal inneholde struktur for hunden.

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes ikke artikkelen er helt på jordet... Jeg vet faktisk om folk som går med hunden i kort kort bånd hele turen og ikke lar de snuse eller oppføre seg som hunder. De skal gå ved førers side hele

Jeg er kjempestreng med hundene mine når vi går på den måten. De SKAL gå pent rett ved siden av meg, de skal overhode ikke dra i båndet, de skal ikke stoppe opp og snuse noe sted og de skal ikke reage

Ja, det er et kjempeproblem at hunder er overdrevet lydige... :rolleyes2:

Skrevet

Leser dere artikkelen før dere svarer? For det første: det blir påpekt gjentatte ganger at den ikke sikter til hunder som går fot ved passeringer eller andre steder det er nødvendig. For det andre : Anders Hallgren har vel aldri vært en forkjemper for hunder som er ute av kontroll. Det er veldig vanskelig å diskutere med folk som diskuterer noe helt annet enn tema..

  • Like 1
Skrevet

Mulig jeg misforstod artiklen for "fyrte" litt for lett, men jeg tror det er helt feil at "brukshunder" og andre godt trente hunder statistisk sett mer mindre lykkelige enn andre fordi brukshundeiere krever "stålkontroll" på hunden døgnet rundt. Tvert i mot tror jeg mange som trener hunden mye et opptatt av at hunden også skal få noe fritid.

Skrevet

Mulig jeg misforstod artiklen for "fyrte" litt for lett, men jeg tror det er helt feil at "brukshunder" og andre godt trente hunder statistisk sett mer mindre lykkelige enn andre fordi brukshundeiere krever "stålkontroll" på hunden døgnet rundt. Tvert i mot tror jeg mange som trener hunden mye et opptatt av at hunden også skal få noe fritid.

Det er jeg enig i, faktisk synes jeg LP hunder ofte går verst i bånd :P Helt ærlig tror jeg ikke det har så mye med å gi hunden fri å gjøre, men mest med at man ikke gidder å trene på turer også.. Sånn er i hvertfall jeg. Når vi går tur tar både jeg og bikkja mest mulig fri når vi ellers trener mye.

Skrevet

Nå har jeg ikke lest artikkelen så veldig nøye. Men jeg kan si at jeg ikke takler at hundene drar i båndet. Det handler om at de skal være rolige, og at det er jeg som bestemmer hvor vi skal gå, ikke de. Det hender jeg venter på dem når de snuser, vi er jo tross alt på tur for deres skyld. Men nei, jeg gidder ikke å vente på hver eneste snus, eller stå og se på at Scilos ruller seg fjorten ganger i løpet av en tur :lol: Nå føler jeg meg slem her, men sånn er det nå. De skal gå pent, være rolige, og vi skal kose oss sammen. Basta!

Spesielt når vi passerer andre er jeg nøye. Selv Tinka, som ikke gjør en flue fortred, skal ha fokus på meg når vi støter på fremmede på tur. Jeg forventer ikke at hun går og ser på meg hele turen, men jeg setter pris det når hun viser meg at hun følger med på meg når det kommer fremmede.

olyckliga_lydiga_hundar.jpg

Hvis dette er måten en ulykkelig hund går på tur med eieren sin, er hundene her i huset superulykkelige. Stakar :aww:

  • Like 1
Skrevet

men altså - de kan da fint gå pent, men samtidig få snuse? det handler jo ikke om at enten er det null kontroll , eller så MÅ de gå klistra inntil beinet???

Klarer dere ikke å se nyansene, eller går dere i forsvar fordi det er deres type hundehold som kritiseres? man begynner snart å lure...

Skrevet

men altså - de kan da fint gå pent, men samtidig få snuse? det handler jo ikke om at enten er det null kontroll , eller så MÅ de gå klistra inntil beinet???

Klarer dere ikke å se nyansene, eller går dere i forsvar fordi det er deres type hundehold som kritiseres? man begynner snart å lure...

Det jeg reagerer på er hva slags Kilde han bruker til starten sin:

Man ser dem lite överallt, oftast är de brukshundar. De där som lydigt går vid sidan hela promenaden. Tomma i blicken, öronen bakåt, svansarna nedåt, passgång.

Ettersom jeg er rimelig aktiv i brukshundmiljøet så lurer jeg på hvor han har sett alle disse? Jeg klarer rett og slett ikke se at det er ett utbredt problem.

De fleste brukshund folk er opptatt av god og varriert trening for en fysisk sterk kropp. Ja jeg holder faktisk noen ganger hundene mine i skritt/trav en hel tur for å trene andre muskelgrupper enn når de løper løs. Ja jeg tilstår mine må gå en lengre transpor etappe, hvor da alle naboer og beboere her ser meg gå 3-500 meter med de "masjerende" ved min side. Også får de løpe løs, både for kontroll og oppvarming av kroppen.

Kanskje jeg ER en av de skyldige?

Skrevet

Det jeg reagerer på er hva slags Kilde han bruker til starten sin:

"Man ser dem lite överallt, oftast är de brukshundar"

Kan det tenkes han mener hunder av typiske brukshundraser, og ikke hunder som trenes i bruks?

Det er i allefall steriotypen jeg ser for meg "gubbe i militærgrønn jakke og caps med på-plass-schæfer".

En ting er å kreve at hunden ikke skal trekke i båndet og gå pent ved valgfri ønsket side ved passeringer, når den siden får snuse og løpe. Noe helt annet er det med de hundene som faktisk går hele turen - alltid - i kort bånd på vestre side, for de finnes - og ja jeg kan være enig i at det synes å være en trist turopplevelse for hunden. Men jeg har også inntrykk av at de er langt færre av forestående steriotypekategori nå enn for eks. 15 år siden? Jeg treffer hvertfall langt flere ulydige dotter i enden av en flexiline enn PåPlass!hunder ;)

Skrevet

Er enige med flere her jeg. Hunder har ikke vondt av å måtte gå litt pent, feks bort til et egnet sted for å løpe løs.

Men jeg syntes også det er viktig at de faktisk får løpe løs og være hund også.

Kjenner en hund som aldri hadde gått annet enn båndturer i løpet av sine 8 år. Han visste ikke at hvis man tråkker uti gjørme så synker man, og han skjønte ikke at man kan klatre opp skrenter. Det er jo bare trist. Heldigvis får han lære nå og han elsker det. :)

Skrevet

Dere som ikke har sett disse hundene har kanskje ikke vært nok i Nord-Norge da?

Jeg kan nevne i fleng, fra storby:

*Schäfer som bestandig går fot ved eiers side. BESTANDIG. Utagerer som **** ved passeringer, men får ikke snuse eller "kose seg" på tur. Kun gå fot. Rykk i bånd er resultatet ved brudd på "denne regelen", og bikkja er pasifisert. Vanvittig svake haser.

*Chesapeake som skal gå fot og ikke snuse, helstrup og rykk så bikkja flyr gjennom lufta hvis den ikke hører på eier. Det blir mange flyturer siden bikkja bare er 6-7 mnd.

*Overhormonell Dansk-Svensk Gårdshund får ikke snuse på tisseflekker eller vise oppmerksomhet for tisper, ser ut til å ha blitt banket for blikket er stivt framover på tur - og når barna i huset går tur er det ei anna bikkje.

*Bruks-schäfer som går klistret til eiers side, uten bånd, bestandig. Langs hovedveier og på skogsstier.

Og er det noen som kanskje husker Pointeren på 5-6 mnd som hadde finnmarks-damen med pisk og helstrup? Jeg er enda i avmak, og målet til damen var selvsagt en hund som ikke "vimset", men som gikk 100% ved siden av eier.

Ellers er det mange mange fuglehunder jeg ser i særdeles stiv passgang ved siden av barnevogner, når jeg er ute på tur eller kjører på tur.

Dette er eksempler fra hunder som ikke brukes til noe annet enn familiehunder. Jeg kjenner også til eksempler med brukshunder som brukes "litt mer" som jeg synes er fvf-slaver, bl.a en Border Terrier og en og annen Dobermann.

Skrevet

Grim er nok veldig ulykkelig. :aww:

Det tar ca en time å gå hjem fra jobb, og Grim gikk vedsiden av meg sikkert 45-50min til sammen i dag. Det at han gikk uten bånd og ikke under kommando, som vil si at han fikk gjøre akkurat som han ville, det er ikke så nøye. Det er jo uansett jeg som har passifisert han. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Grim er nok veldig ulykkelig. :aww:

Det tar ca en time å gå hjem fra jobb, og Grim gikk vedsiden av meg sikkert 45-50min til sammen i dag. Det at han gikk uten bånd og ikke under kommando, som vil si at han fikk gjøre akkurat som han ville, det er ikke så nøye. Det er jo uansett jeg som har passifisert han. :aww:

SUKK! jeg tror du har misforstått.
Skrevet

Neida, Grim bare følte seg truffet og som svært mange andre på hundeforaer må man forklare sin egen situasjon og fortelle hvordan den er bedre enn det man føler seg truffet for. Selv om det egentlig ikke har noe som helst med saken å gjøre :D Tror det ligger i mennesklig natur.

Skrevet

SUKK! jeg tror du har misforstått.

Åh? Folk som ser oss gå sånn, vil da tro at bikkja mi aldri får "være hund". Spessielt når vi går strekninger i hurtig tempo, der jeg masjerer avgårde og han ikke får stoppe.

Følte meg overhode ikke truffet, for hunden min får det den trenger. :) Jeg følte bare for å svare, for å poengtere at ikke alle hunder som går pent gjør det fordi de må. Og det går da fint ann å både gå strukturert og la hunden lese avisa på en og samme tur.

Ja, jeg er rar. Bruker meg selv som eksempel og ytrer min mening, på et diskusjonsforum! Har du sett! :o

  • Like 1
Skrevet

Dere som ikke har sett disse hundene har kanskje ikke vært nok i Nord-Norge da?

Jeg kan nevne i fleng, fra storby:

*Schäfer som bestandig går fot ved eiers side. BESTANDIG. Utagerer som **** ved passeringer, men får ikke snuse eller "kose seg" på tur. Kun gå fot. Rykk i bånd er resultatet ved brudd på "denne regelen", og bikkja er pasifisert. Vanvittig svake haser.

*Chesapeake som skal gå fot og ikke snuse, helstrup og rykk så bikkja flyr gjennom lufta hvis den ikke hører på eier. Det blir mange flyturer siden bikkja bare er 6-7 mnd.

*Overhormonell Dansk-Svensk Gårdshund får ikke snuse på tisseflekker eller vise oppmerksomhet for tisper, ser ut til å ha blitt banket for blikket er stivt framover på tur - og når barna i huset går tur er det ei anna bikkje.

*Bruks-schäfer som går klistret til eiers side, uten bånd, bestandig. Langs hovedveier og på skogsstier.

Og er det noen som kanskje husker Pointeren på 5-6 mnd som hadde finnmarks-damen med pisk og helstrup? Jeg er enda i avmak, og målet til damen var selvsagt en hund som ikke "vimset", men som gikk 100% ved siden av eier.

Ellers er det mange mange fuglehunder jeg ser i særdeles stiv passgang ved siden av barnevogner, når jeg er ute på tur eller kjører på tur.

Dette er eksempler fra hunder som ikke brukes til noe annet enn familiehunder. Jeg kjenner også til eksempler med brukshunder som brukes "litt mer" som jeg synes er fvf-slaver, bl.a en Border Terrier og en og annen Dobermann.

Er det noen av disse hundene du vil kalle ulykkelige LYDIGE hunder? Det ville iallefall ikke jeg.. En annen ting er den schæferen du nevner først, om den utagerer er den neppe veldig passiv eller? Sier ikke at det er rett fordi, men.

Skrevet

Men da går jo du ut i fra, Grim, at vi som legger fram eksempler vi "ser en gang" i ETT miljø - og ellers aldri mer? Jeg tar nesten det som en fornærmelse, for jeg er ikke så grunn at jeg dømmer folk på én observasjon.

Flere av disse hundene jeg har lagt fram eksempler om er hunder som bikkja ofte omgås med, i forskjellige situasjoner. Eller som man bor i nærheten av og dermed kan observere ofte. Dette beviser at det finnes "ulykkelig lydige hunder".

At hunden din går ved din side frivillig på transportetapper er jo kjempeflott, men jeg ser helt ærlig ikke relevansen for denne tråden? :)

EDIT: Malamuten - ja det er ulykkelig lydige hunder fordi resultatet vil bli en "lydig" hund i menneskers forstand (som ikke gjør noe ut av seg i en gitt situasjon, og som hører på matmor/matfar) - som er banket og truet til passivitet.

Skrevet

Flere av disse hundene jeg har lagt fram eksempler om er hunder som bikkja ofte omgås med, i forskjellige situasjoner.

Hvordan kan båndturer på fot langs asfalt være det eneste disse hundene får, hvis de "ofte omgås med bikkja di, i forskjellige situasjoner"?

Skrevet

Hvordan kan båndturer på fot langs asfalt være det eneste disse hundene får, hvis de "ofte omgås med bikkja di, i forskjellige situasjoner"?

Jeg skrev FLERE av disse hundene.... Ikke alle ;)

Skrevet

Men da går jo du ut i fra, Grim, at vi som legger fram eksempler vi "ser en gang" i ETT miljø - og ellers aldri mer? Jeg tar nesten det som en fornærmelse, for jeg er ikke så grunn at jeg dømmer folk på én observasjon.

Nei absolutt ikke. :) I å med at bikkja mi som oftes går ved siden av meg på steder der vi blir observert, så tror vel folk at det er sånn hele tiden da.

Jeg har heller ikke sagt at de ikke finnes. Men de du beskriver er jo ikke lydige. Ulykkelige, muligens, men ikke lydige.

Skrevet

Flere av disse hundene jeg har lagt fram eksempler om er hunder som bikkja ofte omgås med, i forskjellige situasjoner. Eller som man bor i nærheten av og dermed kan observere ofte. Dette beviser at det finnes "ulykkelig lydige hunder".

Jeg skrev FLERE av disse hundene.... Ikke alle ;)

Hvis en hund treffer din hund, for leketreff eller annen omgang, hvordan er den da et bevis på at det finnes "ulykkelige lydige hunder"? Blir en hund ulykkelig av å treffe artsfrender? Og hvilken sammenheng har det da med artikkelens hunder, som bare går tur ved fot på asfalt?

Skrevet

Hvordan vet man om en hund er ulykkelig?

Jeg har en stk hund som er overalt hele tiden. Logrer som gal med halen og elsker alt og alle. Han er stressa. Også har jeg en stk hund som er skikkelig laidback. Ikke så veldig interessert, drar ikke i båndet og sitter helst ved siden av meg og overser ofte de fremmede hvis de vil hilse. Hun bare gidder ikke.

Jeg synes vel heller det virker som problemet hos folk med hund er at de fleste hunder får for få oppgaver.

Skrevet

Hvis en hund treffer din hund, for leketreff eller annen omgang, hvordan er den da et bevis på at det finnes "ulykkelige lydige hunder"? Blir en hund ulykkelig av å treffe artsfrender? Og hvilken sammenheng har det da med artikkelens hunder, som bare går tur ved fot på asfalt?

Jeg skjønner ikke hvorfor du uthever den siste setninga - når det i quoten din også står "flere av disse hundene jeg har lagt fram eksempler om er hunder som bikkja ofte omgås med, i forskjellige situasjoner. Eller som man bor i nærheten av og dermed kan observere ofte."

Hvis du har så tungt for å åpne sinnet så kan jeg ta det inn med barneskje:

DSG'en kjenner vi godt og eierene går vi ofte tur sammens med, har leketreff, trener lett sammens med og de bor tilfeldigvis 500 meter unna oss så vi møter dem ofte på tur / observerer de på tur. DSG'en er 4 år gammel.

Chesapeaken er også nesten naboer med oss og eieren pleier vi å stoppe og prate med på tur, gå tur sammens med, samt ha løsslipp og trene på passeringer sammen. Chesapeaken er som nevnt rundt 6 mnd.

You get me? Eller vil du ha storyen bak hver eneste hund?

Også verdt å nevne er at alle disse hundene er hunder man ikke har sett "den siste måneden", men hunder jeg har fulgt siden de var valp.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor du uthever den siste setninga - når det i quoten din også står "flere av disse hundene jeg har lagt fram eksempler om er hunder som bikkja ofte omgås med, i forskjellige situasjoner. Eller som man bor i nærheten av og dermed kan observere ofte."

Hvis du har så tungt for å åpne sinnet så kan jeg ta det inn med barneskje:

DSG'en kjenner vi godt og eierene går vi ofte tur sammens med, har leketreff, trener lett sammens med og de bor tilfeldigvis 500 meter unna oss så vi møter dem ofte på tur / observerer de på tur. DSG'en er 4 år gammel.

Chesapeaken er også nesten naboer med oss og eieren pleier vi å stoppe og prate med på tur, gå tur sammens med, samt ha løsslipp og trene på passeringer sammen. Chesapeaken er som nevnt rundt 6 mnd.

You get me? Eller vil du ha storyen bak hver eneste hund?

Også verdt å nevne er at alle disse hundene er hunder man ikke har sett "den siste måneden", men hunder jeg har fulgt siden de var valp.

Nei, jeg forstår fortsatt ikke hvorfor disse hundene liksom skal være ulykkelige, lydige hunder? Når de tydeligvis trenes litt med, får treffe lekekamerater ++. Er de ulykkelig lydige bare fordi de må gå i kort bånd når de ikke er på trening, playdates osv?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...