Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Jeg klarer fint å holde igjen mine om jeg er forbredt på rykk, men om det plutselig kommer en katt og jeg ikke følger med er den vanskelig! Mine er begge veldig sterke, spesielt goldenen kan være ekstrem alene. Tilsammen er de foreløpig litt over 50 kg (32 og 21 kg) men nå er Mayah bare valpen enda. Jeg har den fordelen at jeg ikke er ei lita jente, 183 cm, så skal nok klare å holde igjen framover. Har enda ikke mistet bikkjene, men Elwira har dratt folk i bakken en rekke ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Jeg klarer fint å holde igjen staffen min på 19,5 kg... Men man merker det godt når han blir ordentlig sta, og/eller drar målrettet mot en steike god lukt! Nå er jeg også en liten jente på 50 kg og 159 cm - og ser ikke for meg at jeg kunne hatt en svær rottweiler f.eks. Uansett hvor mye kontroll man har på hunden ellers, så syntes jeg man skal være i stand til å holde den igjen om den plutselig en dag skal dra målrettet og aggressivt mot en annen hund eller et menneske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg var liten og gikk tur med sterke dunkere, som skulle dra meg overende... kan jo si det sånn at det har blitt noen turer på magen.. :P men pga disse så har jeg mine teknikker når jeg går på tur med sterke hunder :) De to jeg har nå er det null problem å holde igjen, men sliter litt på glatta innimellom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man holder fast i halsbåndet, er ikke hunden like sterk som hvis du lar dem få kobbelet å dra på. Noen ganger hvis Nitro ser ei katt, tar jeg tak i halsbånden og geileider han vekk fra katta, da er det lettere enn hvis han hopper og spretter ut med kobbelet.

På vinteren har jeg brodder på, og er det veldig glatt, så klarer heller ikke hundene å trekke så mye, da de blir bambi på isen, mens jeg har mye bedre grep med pigger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel veier nesten 40 kilo, og han drar ikke spesielt mye i bånd at det gjør noe. Men han får rykk og napp, og da blir 40 kilo plutselig en god del. Jeg husker jeg ble overrasket da en på sonen engang sa at h*n måtte ha grime på basenjien sin, fordi hunden dro personen overende. I hodet mitt var basenji en bitteliten stælk på 10 kilo og deromkring. Men jeg er ikke overrasket lenger - Kamar er en liten fyr på nesten 5.5 måneder, men han er steeerk, og bruker hele kroppen sin når han har bestemt seg for noe. Jeg har ikke trynt enda, men jeg er overrasket over hvor sterk en så liten hund egentlig er, altså. Man skal ikke undervurdere størrelsen, gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel veier nesten 40 kilo, og han drar ikke spesielt mye i bånd at det gjør noe. Men han får rykk og napp, og da blir 40 kilo plutselig en god del. Jeg husker jeg ble overrasket da en på sonen engang sa at h*n måtte ha grime på basenjien sin, fordi hunden dro personen overende. I hodet mitt var basenji en bitteliten stælk på 10 kilo og deromkring. Men jeg er ikke overrasket lenger - Kamar er en liten fyr på nesten 5.5 måneder, men han er steeerk, og bruker hele kroppen sin når han har bestemt seg for noe. Jeg har ikke trynt enda, men jeg er overrasket over hvor sterk en så liten hund egentlig er, altså. Man skal ikke undervurdere størrelsen, gitt!

Meg du tenker på? :P Cosmo gikk med grime fordi han ikke kunne gå i sele og han kvelte seg selv om han så katter, men han klarte å dra meg overende et par ganger uten grime :P . Tesh har enda ikke klart det ordentlig på tross av sine nesten 60 kg og hans "bare" 12 :P

Jeg tror det har litt med at når man går med hunder man er klar over at er sterke så er man mer obs, venter mer på å bli dratt i. Små hunder forventer man liksom ikke det samme av, derav overaskelsesmoment og doink i bakken.

Cosmo var jo på ingen måte sterkere enn meg, men han klarte det alikevel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg du tenker på? :P Cosmo gikk med grime fordi han ikke kunne gå i sele og han kvelte seg selv om han så katter, men han klarte å dra meg overende et par ganger uten grime :P . Tesh har enda ikke klart det på tross av sine nesten 60 kg og hans "bare" 12 :P

Godt mulig, det! Jeg ble i hvert fall innmari overrasket DEN GANG. :teehe: Basselusker er jo liksom så små! Men de bruker jo tross alt HELE seg om de finner det for godt. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig, det! Jeg ble i hvert fall innmari overrasket DEN GANG. :teehe: Basselusker er jo liksom så små! Men de bruker jo tross alt HELE seg om de finner det for godt. :lol:

Jepp, jeg trodde heller aldri han skulle bli så inmari sterk, men han trakk meg på akebrett og sparkesykkel uten noe problem så når de rykker til så kjennes det godt altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig i at teknikk har mye å si. Fra jeg gikk på ungdomsskolen gikk jeg turer med newfoundlandshunder og engelsk setter (ingen av de kunne gå pent i bånd) samtidig og det gikk alltid veldig bra. Passet de en uke i strekk noen ganger også. Husker ikke i farten hvor mange jeg hadde på tur samtidig da jeg har passet de mange ganger, men ihvertfall to nufer i en hånd og engelsk setter som gikk som en okse i den andre. Og den ene nuffen hadde grå stær (hjertehunden min :heart: )og så veldig lite, så han kunne være litt overbeskyttende over seg og sitt. Jeg glemmer ikke vi møtte en gang en løs dobbermann som stod i den åpne porten sin og sa klart i fra hva den synes om at vi passerte. Jeg husker jeg tenkte at; jaja, dette får bare briste eller bære, nå må jeg bare gå på som om dette er helt vanlig spasertur.

Jeg gikk, og selv om han med grå stær blåste seg litt opp klarte jeg helt fint å passere uten at det skjedde noe som helst. (Min største frykt var at den løse hunden skulle komme bort til oss, ikke at jeg ikke skulle klare å holde igjen mine).

Jeg er ikke store jenta jeg heller, helt vanlig vil jeg tro og har veid ca det samme så lenge jeg kan huske. Spesielt høy er jeg heller ikke. Sånn sett viser det at det går an å ha en stor hund uten at man er så fryktelig stor og sterk selv :)

I dag har jeg en pinglehund i forhold :P (ca 41 cm høy og 13kg) Men han er faktisk ganske sterk om han legger seg i selen, men det får han bare lov til når vi skal trekke på tur. Orker ikke å ha en som river og sliter i båndet jeg altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde problemer med å holde igjen rottis/dobber-blandingen min på 66 kilo. Han var hannhund-aggressiv, så når vi møte på en hund, eller han så en hund på avstand, var det klin umulig, selv med grime (den lærte han seg fort å overvinne). Til slutt gikk jeg aldri tur med han lenger alene, fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde han igjen.

Nå i jobben som hundelufter har jeg enda ikke hatt problemer med å holde igjen de sterkeste vi har (rottis-hanne, riesen, og ett par schæfere). Og rottisen har også utragert og kastet seg etter det han utragerte mot, og det var heldigvis ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...