Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder alene sammen


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Dere som har flere hunder: Har dere hundene deres løse sammen når de er alene?

Jeg er vel kanskje litt overbeskyttende når det gjelder dette. Jeg er så redd for at noe skal skje, også er jeg ikke der. Boris kan være litt gretten når han er trøtt, så jeg er redd for at Kuma ikke skal gidde å høre på han hvis han advarer. De har aldri krangla før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er alltid løse sammen når de er hjemme alene :) Den sjeldne gangen de er i bur (i bilen for eksempel), er de i samme bur også. De HAR hatt konflikter der jeg har måttet skille dem, men det skjer så sjeldent at jeg ikke bekymrer meg for det når jeg går fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid har mine hunder gått løse sammen når de er alene. De har ikke på seg halsbånd fordi jeg vet at de leker mye sammen når jeg er borte, og det gir meg enda større grunn til å ha de sammen.

En gang i blant krangler Tia og Ikke om hvem som eier hva av godbiter og leker, men de har et normalt språk og det værste som skjer er at de glefser til hverandre. Sålenge jeg har oppegående hunder vil de alltid få lov til å gå løse sammen, fordi de trives veldig godt med det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg aldri tenkt på som et problem. Jepp, her er alle sammen når de er alene og stort sett ellers, også. Eller Tinka sover på rommet til Ia om natten og nå hiver jeg henne opp dit igjen for hun og Scilos leker oppå meg, som vanlig. Det er veldig koselig, for dem. Ia er selvfølgelig på rommet sitt. Jeg ville jo ikke flyttet en hund inn på et rom alene.

Edit: Det ble ikke noe av. Nå ser hun på "Hund i arbeid" og det kan jo være lærrerikt. Hun sitter forresten mellom Fibi og Scilos i sofaen. De sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Det var det jeg tenkte, -jeg er overbeskyttende. Jeg liker veldig godt å ha oversikten! :P

Boris har vært så mye større enn den pittelille myggen min som ypper. Men nå etter løpetiden til Kuma, så har de blitt litt tryggere på hverandre, og jeg ser at de nyter hverandre mer(det hørtes litt feil ut, meeen..). Jeg vil jo ha de sammen. Til neste år begynner jeg sannsynligvis å jobbe fullt, så da blir de alene hjemme i mange timer. Det er absolutt ingen grunn til at det ikke skal fungere..

Issi og Amiga har det rett og slett for gøy at de får lov :P Skal jeg bort kort tid lar jeg de gå sammen, men blir det snakk om 4 timer ++ så skiller jeg de fordi de herjer og leker og hopper og danser og har det fryktelig morsomt... :P

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

Det er en kombinasjon av at jeg har en hund jeg ikke 100% kan stole på ikke kan finne på å ta igjen siden Amiga er uhyre ertende og slitsom når hun er vilter og Amiga som er vilter. Jeg har jo latt de være alene og kommer tilbake til totalt utslitt hunder som har vært i sofaen og stolen og lekene nærmest henger i lampa i taket. Jeg har også kommet hjem til en kelpie som plutselig har fått det for seg at hun skal vokte noe for Amiga og ligger og knurrer over en ting og Amiga ligger i andre enden kjempe lei seg.

Så det fungerer best at Issi får være alene for da sover hun hele tiden og jeg vet ingenting kan skje. Samt at Amiga er i gangen alene, da har vi vår faste rutine og hun forstår at alle skal sove og være alene så legger hun seg og lager ittno bråk.

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Nå er jeg jo for det meste hjemme uansett og da går vi alle sammen sammen og når jeg skal på sykehus/leger ol så skiller jeg de og de sover søtt til jeg kommer hjem. Om det blir sånn ut livet til Issi får det bli sånn, jeg gir hun ikke bort fordi hun ikke kan være alene med pøbelungen, det er mer til hundeholdet enn det. Hundene mine går for det aller meste overrens og har mye glede og selskap i hverandre til daglig :)

Prosjekt der vi flytter er å se om de kan ligge i gangen sammen eller om det blir full jubalu og tull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Ikke vær så hårsår, folk snakker ut ifra hvordan man SELV vil ha hjemme. Å hoppe til konklusjonen at folk tror at hundene ikke har det bra pga av dette blir for dumt :)

Jeg hadde aldri klart å ha flere hunder der jeg måtte hele tiden skille dem om vi skulle en tur til postkassen eller butikken, et av mine største krav til MIN flokk er at de fungerer sammen. Hadde de ikke fungert sammen så nei, da hadde den hunden som tullet i flokken ikke bodd hjemme- så enkelt er det. Min flokk skal fungere sammen, fordi det er viktig for MEG. Alle har sine "hjertesaker" innenfor hundehold, en av mine er at min flokk fungerer 100%.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hundene. Hittil har vi hatt de atskilt med en barnegrind øverst i trappa, Kovu er nede og Odin oppe i hver sin gang. Nå som Kovu har vokst til litt tror jeg det hadde gått helt fint, og på hytta har de vært alene sammen, men jeg er som deg, og har de gjerne adskilt heller for mye enn for lite. Odin er litt eiesyk og overreagerer litt, hvis de starter å leke som eskalerer litt og Odin føler seg utilpass så kan det smelle. Kovu har respekt for ham og greier seg oftest med å svare med et par bjeff, men jeg ser ingen grunn til å ta sjansen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er hunder og katter sammen når vi er borte! Kunne ikke falt meg inn å skille dem, men det er fordi de har det absolutt best sammen. Og det gir meg mye mindre dårlig samvittighet å gå fra dem også. Dessuten tror jeg ikke Shensi hadde tålt det spes godt, å være alene... I tillegg er det ikke to unge individer som hauser opp hverandre, Bamse blir 9 og Shensi 2.

Forøvrig, hadde de ikke fungert alene sammen så hadde vi jo skilt dem. Hunder har forskjellig utgangspunkt liksom. men her i huset er det dette som fungerer. Selv om vi vet Bamse kan snappe etter kattene, så har kattene lært at de trenger ikke gnikke seg inntil han, prøve å fange halen hans osv, for da får de en saftig advarsel. Shensi er jo alltid snill som dagen er lang, så henne er det ingen problemer med på noen av de andre dyrene :) Jeg hadde aldri kvittet meg med en av dem om de ikke fungerte alene sammen. Jeg forelsker meg vilt og hemningsløst i skapningene omtrent før de entrer heimen, så det hadde ikke jeg klart! Da hadde jeg mye heller skilt dem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle 3 gutta mine er sammen når jeg en skjelden gang er borte.

Nå har jeg også begynt å venne Dina til å være alene hjemmen sammen med de en time i ny og ne.

Jeg tar det som en selvfølge at de skal kunne fungere såpass bra sammen at jeg ikke må skille de når jeg drar ut.

Da hadde jeg rett og slett ikke gidda hatt flere hunder...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To er greit. Men aldri, aldri mer fler sammen... For all del, har hatt flere hunder sammen i mange år, aldri noe problem. Men den dagen man kommer hjem til to som har gått på en - så slutter man å ta sjanser med slikt...

Må bare sitere denne, jeg, synes den virket litt i overkant dramatisk.

Er det noe jeg er aldri har vært redd for er det akkurat dette. Våre går løse sammen, alltid, kunne ikke finne på å skille dem. Vi har et "problembarn" som ikke har så veldig lang lunte med noe som helst, men så er vi jo så heldige at de to andre er veldig høflige og forsiktige med henne.

Nå kjenner ikke jeg hundene dine, eller situasjonen som oppstod når dette skjedde, men allikevel. Du skriver at du aldri vil ta en slik sjanse igjen. Vil det si at du går ut i fra at noe slikt er sannsynlig at vil skje? Hvis hundene dine har et normalt forhold, må det jo være litt slitsomt å leve med slike bekymringer. Tragedier kan skje når som helst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er selvsagt sammen, det er jo halve poenget. Når Kiyomi har bodd her, har også hun vært sammen med de to andre. Alternativet er at hun skulle vært på stua og de to andre i resten av huset, men de ville bare liggi og grått lengselsfullt på hver sin side av barnegrinda, så det blir litt slitsomt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...