Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder alene sammen


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Dere som har flere hunder: Har dere hundene deres løse sammen når de er alene?

Jeg er vel kanskje litt overbeskyttende når det gjelder dette. Jeg er så redd for at noe skal skje, også er jeg ikke der. Boris kan være litt gretten når han er trøtt, så jeg er redd for at Kuma ikke skal gidde å høre på han hvis han advarer. De har aldri krangla før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke vær så hårsår, folk snakker ut ifra hvordan man SELV vil ha hjemme. Å hoppe til konklusjonen at folk tror at hundene ikke har det bra pga av dette blir for dumt Jeg hadde aldri klart å ha fl

Vi har tre sammen, og de går selvsagt fint sammen inne. Hadde de ikke fungert sammen alene inne hadde vi ikke hatt dem.

Dere som har flere hunder: Har dere hundene deres løse sammen når de er alene?

Jeg er vel kanskje litt overbeskyttende når det gjelder dette. Jeg er så redd for at noe skal skje, også er jeg ikke der. Boris kan være litt gretten når han er trøtt, så jeg er redd for at Kuma ikke skal gidde å høre på han hvis han advarer. De har aldri krangla før.

Jeg har bestandig hatt hunder sammen og de har stort sett tuslet fritt i hele kåken. Enkelt sagt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er alltid løse sammen når de er hjemme alene :) Den sjeldne gangen de er i bur (i bilen for eksempel), er de i samme bur også. De HAR hatt konflikter der jeg har måttet skille dem, men det skjer så sjeldent at jeg ikke bekymrer meg for det når jeg går fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid har mine hunder gått løse sammen når de er alene. De har ikke på seg halsbånd fordi jeg vet at de leker mye sammen når jeg er borte, og det gir meg enda større grunn til å ha de sammen.

En gang i blant krangler Tia og Ikke om hvem som eier hva av godbiter og leker, men de har et normalt språk og det værste som skjer er at de glefser til hverandre. Sålenge jeg har oppegående hunder vil de alltid få lov til å gå løse sammen, fordi de trives veldig godt med det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg aldri tenkt på som et problem. Jepp, her er alle sammen når de er alene og stort sett ellers, også. Eller Tinka sover på rommet til Ia om natten og nå hiver jeg henne opp dit igjen for hun og Scilos leker oppå meg, som vanlig. Det er veldig koselig, for dem. Ia er selvfølgelig på rommet sitt. Jeg ville jo ikke flyttet en hund inn på et rom alene.

Edit: Det ble ikke noe av. Nå ser hun på "Hund i arbeid" og det kan jo være lærrerikt. Hun sitter forresten mellom Fibi og Scilos i sofaen. De sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Det var det jeg tenkte, -jeg er overbeskyttende. Jeg liker veldig godt å ha oversikten! :P

Boris har vært så mye større enn den pittelille myggen min som ypper. Men nå etter løpetiden til Kuma, så har de blitt litt tryggere på hverandre, og jeg ser at de nyter hverandre mer(det hørtes litt feil ut, meeen..). Jeg vil jo ha de sammen. Til neste år begynner jeg sannsynligvis å jobbe fullt, så da blir de alene hjemme i mange timer. Det er absolutt ingen grunn til at det ikke skal fungere..

Issi og Amiga har det rett og slett for gøy at de får lov :P Skal jeg bort kort tid lar jeg de gå sammen, men blir det snakk om 4 timer ++ så skiller jeg de fordi de herjer og leker og hopper og danser og har det fryktelig morsomt... :P

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

Det er en kombinasjon av at jeg har en hund jeg ikke 100% kan stole på ikke kan finne på å ta igjen siden Amiga er uhyre ertende og slitsom når hun er vilter og Amiga som er vilter. Jeg har jo latt de være alene og kommer tilbake til totalt utslitt hunder som har vært i sofaen og stolen og lekene nærmest henger i lampa i taket. Jeg har også kommet hjem til en kelpie som plutselig har fått det for seg at hun skal vokte noe for Amiga og ligger og knurrer over en ting og Amiga ligger i andre enden kjempe lei seg.

Så det fungerer best at Issi får være alene for da sover hun hele tiden og jeg vet ingenting kan skje. Samt at Amiga er i gangen alene, da har vi vår faste rutine og hun forstår at alle skal sove og være alene så legger hun seg og lager ittno bråk.

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Nå er jeg jo for det meste hjemme uansett og da går vi alle sammen sammen og når jeg skal på sykehus/leger ol så skiller jeg de og de sover søtt til jeg kommer hjem. Om det blir sånn ut livet til Issi får det bli sånn, jeg gir hun ikke bort fordi hun ikke kan være alene med pøbelungen, det er mer til hundeholdet enn det. Hundene mine går for det aller meste overrens og har mye glede og selskap i hverandre til daglig :)

Prosjekt der vi flytter er å se om de kan ligge i gangen sammen eller om det blir full jubalu og tull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Ikke vær så hårsår, folk snakker ut ifra hvordan man SELV vil ha hjemme. Å hoppe til konklusjonen at folk tror at hundene ikke har det bra pga av dette blir for dumt :)

Jeg hadde aldri klart å ha flere hunder der jeg måtte hele tiden skille dem om vi skulle en tur til postkassen eller butikken, et av mine største krav til MIN flokk er at de fungerer sammen. Hadde de ikke fungert sammen så nei, da hadde den hunden som tullet i flokken ikke bodd hjemme- så enkelt er det. Min flokk skal fungere sammen, fordi det er viktig for MEG. Alle har sine "hjertesaker" innenfor hundehold, en av mine er at min flokk fungerer 100%.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hundene. Hittil har vi hatt de atskilt med en barnegrind øverst i trappa, Kovu er nede og Odin oppe i hver sin gang. Nå som Kovu har vokst til litt tror jeg det hadde gått helt fint, og på hytta har de vært alene sammen, men jeg er som deg, og har de gjerne adskilt heller for mye enn for lite. Odin er litt eiesyk og overreagerer litt, hvis de starter å leke som eskalerer litt og Odin føler seg utilpass så kan det smelle. Kovu har respekt for ham og greier seg oftest med å svare med et par bjeff, men jeg ser ingen grunn til å ta sjansen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er hunder og katter sammen når vi er borte! Kunne ikke falt meg inn å skille dem, men det er fordi de har det absolutt best sammen. Og det gir meg mye mindre dårlig samvittighet å gå fra dem også. Dessuten tror jeg ikke Shensi hadde tålt det spes godt, å være alene... I tillegg er det ikke to unge individer som hauser opp hverandre, Bamse blir 9 og Shensi 2.

Forøvrig, hadde de ikke fungert alene sammen så hadde vi jo skilt dem. Hunder har forskjellig utgangspunkt liksom. men her i huset er det dette som fungerer. Selv om vi vet Bamse kan snappe etter kattene, så har kattene lært at de trenger ikke gnikke seg inntil han, prøve å fange halen hans osv, for da får de en saftig advarsel. Shensi er jo alltid snill som dagen er lang, så henne er det ingen problemer med på noen av de andre dyrene :) Jeg hadde aldri kvittet meg med en av dem om de ikke fungerte alene sammen. Jeg forelsker meg vilt og hemningsløst i skapningene omtrent før de entrer heimen, så det hadde ikke jeg klart! Da hadde jeg mye heller skilt dem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle 3 gutta mine er sammen når jeg en skjelden gang er borte.

Nå har jeg også begynt å venne Dina til å være alene hjemmen sammen med de en time i ny og ne.

Jeg tar det som en selvfølge at de skal kunne fungere såpass bra sammen at jeg ikke må skille de når jeg drar ut.

Da hadde jeg rett og slett ikke gidda hatt flere hunder...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To er greit. Men aldri, aldri mer fler sammen... For all del, har hatt flere hunder sammen i mange år, aldri noe problem. Men den dagen man kommer hjem til to som har gått på en - så slutter man å ta sjanser med slikt...

Må bare sitere denne, jeg, synes den virket litt i overkant dramatisk.

Er det noe jeg er aldri har vært redd for er det akkurat dette. Våre går løse sammen, alltid, kunne ikke finne på å skille dem. Vi har et "problembarn" som ikke har så veldig lang lunte med noe som helst, men så er vi jo så heldige at de to andre er veldig høflige og forsiktige med henne.

Nå kjenner ikke jeg hundene dine, eller situasjonen som oppstod når dette skjedde, men allikevel. Du skriver at du aldri vil ta en slik sjanse igjen. Vil det si at du går ut i fra at noe slikt er sannsynlig at vil skje? Hvis hundene dine har et normalt forhold, må det jo være litt slitsomt å leve med slike bekymringer. Tragedier kan skje når som helst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er selvsagt sammen, det er jo halve poenget. Når Kiyomi har bodd her, har også hun vært sammen med de to andre. Alternativet er at hun skulle vært på stua og de to andre i resten av huset, men de ville bare liggi og grått lengselsfullt på hver sin side av barnegrinda, så det blir litt slitsomt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...