Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder alene sammen


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Dere som har flere hunder: Har dere hundene deres løse sammen når de er alene?

Jeg er vel kanskje litt overbeskyttende når det gjelder dette. Jeg er så redd for at noe skal skje, også er jeg ikke der. Boris kan være litt gretten når han er trøtt, så jeg er redd for at Kuma ikke skal gidde å høre på han hvis han advarer. De har aldri krangla før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke vær så hårsår, folk snakker ut ifra hvordan man SELV vil ha hjemme. Å hoppe til konklusjonen at folk tror at hundene ikke har det bra pga av dette blir for dumt Jeg hadde aldri klart å ha fl

Vi har tre sammen, og de går selvsagt fint sammen inne. Hadde de ikke fungert sammen alene inne hadde vi ikke hatt dem.

Dere som har flere hunder: Har dere hundene deres løse sammen når de er alene?

Jeg er vel kanskje litt overbeskyttende når det gjelder dette. Jeg er så redd for at noe skal skje, også er jeg ikke der. Boris kan være litt gretten når han er trøtt, så jeg er redd for at Kuma ikke skal gidde å høre på han hvis han advarer. De har aldri krangla før.

Jeg har bestandig hatt hunder sammen og de har stort sett tuslet fritt i hele kåken. Enkelt sagt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er alltid løse sammen når de er hjemme alene :) Den sjeldne gangen de er i bur (i bilen for eksempel), er de i samme bur også. De HAR hatt konflikter der jeg har måttet skille dem, men det skjer så sjeldent at jeg ikke bekymrer meg for det når jeg går fra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid har mine hunder gått løse sammen når de er alene. De har ikke på seg halsbånd fordi jeg vet at de leker mye sammen når jeg er borte, og det gir meg enda større grunn til å ha de sammen.

En gang i blant krangler Tia og Ikke om hvem som eier hva av godbiter og leker, men de har et normalt språk og det værste som skjer er at de glefser til hverandre. Sålenge jeg har oppegående hunder vil de alltid få lov til å gå løse sammen, fordi de trives veldig godt med det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg aldri tenkt på som et problem. Jepp, her er alle sammen når de er alene og stort sett ellers, også. Eller Tinka sover på rommet til Ia om natten og nå hiver jeg henne opp dit igjen for hun og Scilos leker oppå meg, som vanlig. Det er veldig koselig, for dem. Ia er selvfølgelig på rommet sitt. Jeg ville jo ikke flyttet en hund inn på et rom alene.

Edit: Det ble ikke noe av. Nå ser hun på "Hund i arbeid" og det kan jo være lærrerikt. Hun sitter forresten mellom Fibi og Scilos i sofaen. De sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Det var det jeg tenkte, -jeg er overbeskyttende. Jeg liker veldig godt å ha oversikten! :P

Boris har vært så mye større enn den pittelille myggen min som ypper. Men nå etter løpetiden til Kuma, så har de blitt litt tryggere på hverandre, og jeg ser at de nyter hverandre mer(det hørtes litt feil ut, meeen..). Jeg vil jo ha de sammen. Til neste år begynner jeg sannsynligvis å jobbe fullt, så da blir de alene hjemme i mange timer. Det er absolutt ingen grunn til at det ikke skal fungere..

Issi og Amiga har det rett og slett for gøy at de får lov :P Skal jeg bort kort tid lar jeg de gå sammen, men blir det snakk om 4 timer ++ så skiller jeg de fordi de herjer og leker og hopper og danser og har det fryktelig morsomt... :P

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. Jeg måtte bare le av den her!

Det er en kombinasjon av at jeg har en hund jeg ikke 100% kan stole på ikke kan finne på å ta igjen siden Amiga er uhyre ertende og slitsom når hun er vilter og Amiga som er vilter. Jeg har jo latt de være alene og kommer tilbake til totalt utslitt hunder som har vært i sofaen og stolen og lekene nærmest henger i lampa i taket. Jeg har også kommet hjem til en kelpie som plutselig har fått det for seg at hun skal vokte noe for Amiga og ligger og knurrer over en ting og Amiga ligger i andre enden kjempe lei seg.

Så det fungerer best at Issi får være alene for da sover hun hele tiden og jeg vet ingenting kan skje. Samt at Amiga er i gangen alene, da har vi vår faste rutine og hun forstår at alle skal sove og være alene så legger hun seg og lager ittno bråk.

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Nå er jeg jo for det meste hjemme uansett og da går vi alle sammen sammen og når jeg skal på sykehus/leger ol så skiller jeg de og de sover søtt til jeg kommer hjem. Om det blir sånn ut livet til Issi får det bli sånn, jeg gir hun ikke bort fordi hun ikke kan være alene med pøbelungen, det er mer til hundeholdet enn det. Hundene mine går for det aller meste overrens og har mye glede og selskap i hverandre til daglig :)

Prosjekt der vi flytter er å se om de kan ligge i gangen sammen eller om det blir full jubalu og tull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente jeg ble litt støtt av at folk sier kunne de ikke gått sammen alene hadde jeg ikke hatt dem, virket litt sånn kan ikke de det så er det ikke vits liksom, og da tenker jeg jo, jaja.. så da ser folk på meg som at jeg ikke kan ha de fordi de ikke kan være alene sammen, derfor har de det ikke bra? , men så har jo ikke alle en omplasseringshund med bagasje. Amiga og Foxi gikk jo alene sammen som regel, men amiga var som regel en mega impåsliten gjøk og Foxi mislikte det og la seg høyt så Amiga ikke fikk tak i hun. Issi får ikke være alene over lengre perioder med Amiga før jeg kan stole 100% på at hun ikke gjør noe tull.

Ikke vær så hårsår, folk snakker ut ifra hvordan man SELV vil ha hjemme. Å hoppe til konklusjonen at folk tror at hundene ikke har det bra pga av dette blir for dumt :)

Jeg hadde aldri klart å ha flere hunder der jeg måtte hele tiden skille dem om vi skulle en tur til postkassen eller butikken, et av mine største krav til MIN flokk er at de fungerer sammen. Hadde de ikke fungert sammen så nei, da hadde den hunden som tullet i flokken ikke bodd hjemme- så enkelt er det. Min flokk skal fungere sammen, fordi det er viktig for MEG. Alle har sine "hjertesaker" innenfor hundehold, en av mine er at min flokk fungerer 100%.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hundene. Hittil har vi hatt de atskilt med en barnegrind øverst i trappa, Kovu er nede og Odin oppe i hver sin gang. Nå som Kovu har vokst til litt tror jeg det hadde gått helt fint, og på hytta har de vært alene sammen, men jeg er som deg, og har de gjerne adskilt heller for mye enn for lite. Odin er litt eiesyk og overreagerer litt, hvis de starter å leke som eskalerer litt og Odin føler seg utilpass så kan det smelle. Kovu har respekt for ham og greier seg oftest med å svare med et par bjeff, men jeg ser ingen grunn til å ta sjansen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er hunder og katter sammen når vi er borte! Kunne ikke falt meg inn å skille dem, men det er fordi de har det absolutt best sammen. Og det gir meg mye mindre dårlig samvittighet å gå fra dem også. Dessuten tror jeg ikke Shensi hadde tålt det spes godt, å være alene... I tillegg er det ikke to unge individer som hauser opp hverandre, Bamse blir 9 og Shensi 2.

Forøvrig, hadde de ikke fungert alene sammen så hadde vi jo skilt dem. Hunder har forskjellig utgangspunkt liksom. men her i huset er det dette som fungerer. Selv om vi vet Bamse kan snappe etter kattene, så har kattene lært at de trenger ikke gnikke seg inntil han, prøve å fange halen hans osv, for da får de en saftig advarsel. Shensi er jo alltid snill som dagen er lang, så henne er det ingen problemer med på noen av de andre dyrene :) Jeg hadde aldri kvittet meg med en av dem om de ikke fungerte alene sammen. Jeg forelsker meg vilt og hemningsløst i skapningene omtrent før de entrer heimen, så det hadde ikke jeg klart! Da hadde jeg mye heller skilt dem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle 3 gutta mine er sammen når jeg en skjelden gang er borte.

Nå har jeg også begynt å venne Dina til å være alene hjemmen sammen med de en time i ny og ne.

Jeg tar det som en selvfølge at de skal kunne fungere såpass bra sammen at jeg ikke må skille de når jeg drar ut.

Da hadde jeg rett og slett ikke gidda hatt flere hunder...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To er greit. Men aldri, aldri mer fler sammen... For all del, har hatt flere hunder sammen i mange år, aldri noe problem. Men den dagen man kommer hjem til to som har gått på en - så slutter man å ta sjanser med slikt...

Må bare sitere denne, jeg, synes den virket litt i overkant dramatisk.

Er det noe jeg er aldri har vært redd for er det akkurat dette. Våre går løse sammen, alltid, kunne ikke finne på å skille dem. Vi har et "problembarn" som ikke har så veldig lang lunte med noe som helst, men så er vi jo så heldige at de to andre er veldig høflige og forsiktige med henne.

Nå kjenner ikke jeg hundene dine, eller situasjonen som oppstod når dette skjedde, men allikevel. Du skriver at du aldri vil ta en slik sjanse igjen. Vil det si at du går ut i fra at noe slikt er sannsynlig at vil skje? Hvis hundene dine har et normalt forhold, må det jo være litt slitsomt å leve med slike bekymringer. Tragedier kan skje når som helst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er selvsagt sammen, det er jo halve poenget. Når Kiyomi har bodd her, har også hun vært sammen med de to andre. Alternativet er at hun skulle vært på stua og de to andre i resten av huset, men de ville bare liggi og grått lengselsfullt på hver sin side av barnegrinda, så det blir litt slitsomt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...