Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi starte å lære valpen å vere åleine?


HeidiK
 Share

Recommended Posts

Hei!

Eg og sambuaren min skal hente ein nydeleg liten kvalp veka før jul. Vi gleder oss masse! Saken er den, at vi lurer litt på når vi kan starte treningen med at den må vere åleine? Heldigvis som student, har eg ein relativt lang juleferie på ca tre veker, kanskje nesten fire. Dette er faktisk den tiden på året vi har best muligheit for å skaffe kvalp, så vi var veldig heldig med det.

Har lest litt om korleis ein bør gå fram med valpen: Starte med fem minutt, etterkvart auke med ti minutt, 15 min, så 20 min, 30 min, ein time osv... Har skjønt at den første tiden bør viast til kos og å bli kjent, men dette må vi lære den lille tassen relativt fort, da "kvardagen" kjem fort, og den lille må vere åleine minst i nokre timar, og kanskje opp til ein heil arbeidsdag av og til. Skjønnar at personlegheita har mykje å seie for kvalp til kvalp, men når er det "forsvarleg" å starte? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan begynne fra dag en ja. Med sånne ting som AnetteH sier. At valpen ikke trenger være med dere 24/7 når den er våken, men at det kan gå an å gå på do alene osv :P Sette på en vask i et annet rom ol. Og etterhvert kommer du til å kjenne valpen din såpass at du vet hvor lenge den takler. Med oss visste vi at Zera sov minst en time når hu først sovna, så vi kunne fint la henne være alene en times tid nesten med en gang. Så tok vi det derfra. Nå hadde vi henne i (omg ikke frik ut) bur når vi var borte da. Brukte også valpegrind som stod litt unna sovakroken som vi for det meste oppholder oss i, hvor hun ble plassert med lekene sine "alene" av og til ;) Nå klarer hun fint å være alene hjemme i opptil 3,5 timer (hun er 4,5 mnd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig vi var litt FOR forsiktige, men vi fulgte rådene til oppdretter og sov sammens med Moses den første uken på kjøkkenet (som var det stedet han skulle være alene når vi var borte, og som han skulle sove om natten) Vi byttet på og sove på kjøkkenet og etter en uke så gikk vi inn på soverommet for å legge oss. Moses lå faktisk rolig hele natten, men vi sto opp ganske tidlig, for ikke å "tøye strikken".

Min samboer tok seg en uke fri på jobb for å lære hunden å være hjemme alene. Vi fulgte igjen rådene til oppdretter hvor vi gikk ut døren og gikk inn igjen FØR Moses begynte å bjeffe eller pipe. Noen ganger kom han oss i forkjøpet og begynte å pipe mens vi sto på utsiden. Da er det viktig å IKKE gå inn. Det er viktig å ikke få hunden til å forstå at piping betyr at man kommer inn igjen.

Først når pipingen avtok etter ett par minutter så gikk vi inn, og da ignorerte vi han fullstendig og gikk rolig rundt i huset. Så gikk vi ut igjen å slik fortsatte vi med lenger og lenger intervaller. Allerede etter 2-3 dager kunne han være alene hele dagen uten problemer.

I dag så har vi overhodet ingen problemer med dette, og han er faktisk så avslappet etter en dag alene at vi nesten føler oss uvelkomne når vi går inn døra og vekker han... hehe.

Han er ekstremt rolig.

Bare ikke gå for fort frem, og ikke la dere rive med av klynking/bjeffing. Ikke syns synd på hunden. Vær rolig og konsekvent hele veien. Sørg for at alle i husstanden følger de samme spillereglene.

Noen raser er nok muligens vanskeligere enn andre men vår Golden vil jeg si er et prakteksemplar. Men det sier vel kanskje alle om sine hunder... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser er nok muligens vanskeligere enn andre men vår Golden vil jeg si er et prakteksemplar. Men det sier vel kanskje alle om sine hunder... :)

Nei, Amiga var et sant h******* fordi hun skal, hun vil, hun skal være med. Ingenting ble a4 eller etter boken der men vi er nå i mål, men det var ikke bare bare.

Foxi derimot gjorde vi som du sier og alt gikk etter boken og var helt greit.

Men om du sover en uke på gulvet eller i senga eller hvor enn (mange har jo valpen i senga) så kan du fortsatt begynne å gå i andre rom og lukke ol når du ser valpen er trygg og glad. Om det er etter 2 uker eller 2 dager er jo helt opp til hvordan valpen er. Noen er trygge og verdensvante og bryr seg ikke og andre er klengette ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moses kan være klengete når vi er hjemme for da vil han ha kos. Han får lov til å ligge i fanget når vi ser på TV noen ganger og når han ligger i fanget så sovner han tvert... hehe.

Men når vi synes nok er nok, så sier jeg bare "Nå holder det" og da legger han seg sporenstreks ned og furter litt, før han sovner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke så mye ut av det, jeg. Jeg gjør de vanlige tingene jeg pleier. Hvis det passer å ta med valpen, så blir den med, mens hvis jeg skal ut av døra en liten tur, så lar jeg valpen tisse før jeg setter den i valpegrina til jeg kommer tilbake. I valpegrina kaster jeg gjerne noen godbiter/legger inn en ball fylt med leverpostei el.l., slik at valpen ikke sutrer med en gang jeg går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær oppmerksom på at samojeder gjerne har sterk flokktilknytning og er temmelig vokale - så vær forberedt på at det kan bli en hel del lyd (og at den lyden kan være helt grusom :getlost: ) Men det går seg til, bare start tidlig og vær konsekvente på at dere skal ut iblant, dere kommer ikke inn om valpen bråker, og det er no biggie når dere kommer tilbake. Det er bare slikt som skjer :) Skal se det går så bra atte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke noe fasitsvar for alle valper, for de er så forskjellige. Noen er mer selvstendige og trygge i sin nye bosituasjon, mens andre trenger mer tid på å bli trygg og husvarm. Mitt råd er å se an valpen, og når denne ser ut til å roet seg helt ned, blitt husvarm og trygg i sitt nye hjem - da kan man gradvis starte alenetrening.

Lykke til med valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare meg som er skrekkelig sær?

Jeg synes å la en 11 uker gammel valp være alene opp til en hel arbeidsdag er fullstendig hårreisende jeg.... - men igjen, det er mulig jeg er skrekkelig sær som synes det er dritslemt å gå ifra en så liten valp i flere timer hver dag.

Jeg skjønner at man gjerne vil ha hund, og jeg forstår godt at man har ett ønske om ha hund - men dersom man ikke har en løsning på hva man gjør med valpen frem til den er "gammel nok" til å takle det å være hjemme alene så synes jeg faktisk at man for hunden sin del kanskje bør vurdere å utsette hundekjøpet.

Ja - så er spørsmålet - når er gammelt nok, det er i grunnen kanskje ikke noe fasitsvar på det - men jeg synes at en hund bør være godt over babyvalp stadiet før man lar den være alene i flere timer daglig.

Jeg synes man kan begynne hjemme alene treningen når valpen er rundt 4-5 måneder og da svært gradvis sånn at den kan være i stand til å være hjemme alene ett par tre timer daglig sånn i seks måneders alder. Men 11-12 uker og alene en hel arbeidsdag - nei, det er ikke noe jeg ville anbefale eller bifalle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som er skrekkelig sær?

Jeg synes å la en 11 uker gammel valp være alene opp til en hel arbeidsdag er fullstendig hårreisende jeg.... - men igjen, det er mulig jeg er skrekkelig sær som synes det er dritslemt å gå ifra en så liten valp i flere timer hver dag.

Jeg synes heller ikke du er sær.

Selv har jeg alltid planlagt valp med ferie og mulighet til å ta ut avspasering etterpå slik at man gradvis i takt med valpen får en overgang. Jeg hadde også valpepasser som et kort i armen da den siste var valp. Jeg hadde også avtale med arbeidsgiver med den ene valpen, slik at den ble med på jobb i en overgangsperiode også.

En selvstendig valp vil ha et helt annet forhold til dette med alenetrening enn en mer forsiktig og avhengig tass. Med å gå fra den sistnevnte på et tidlig stadie over hele arbeidsdager, da har man jo den perfekte oppskriften på å fremme seperasjonsangst og andre stressmomenter. Det er slemt ja.

Har man ikke mulighet til å legge tilrette for en valp, så finnes det muligheter med å overta omplasseringshunder. De trenger oftest ikke så lang tid på å bli husvarme med forutsetning av at de ikke fra tidligere har hatt alene-problemer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns absolutt ikkje du er sær, Belgerpia. :)

Nokre syns kanskje det er egoistisk av oss å skaffe oss hund, når den må vere åleine eit par timar for dagen nokre gonger i veka når den er så liten, og sjølsagt får eg sjølv dårleg samvittigheit av den grunn. Sjølvsagt kjem eg aldri(!) la den vere åleine ein heil arbeidsdag såå tidleg. Heldigvis har eg svigerforeldre i umiddelbar nærheit (ein etasje over) som sannsynlegvis kan hjelpe ein heil del til. Og kanskje klarar vi det utan at den trenger å vere åleine i det heiletatt. Men no er det no ein gong sånn at eg/vi har ønska oss hund i fleire år, og vi ser det slik at det passar best for oss no når vi (enda) ikkje har barn. Vi ser faktisk ikkje noko betre tidspunkt å skaffe oss kvalp, med tanke på at eg er student i minst nokre år til, og har veldig fleksibel tid. Det hadde blitt veldig vanskeleg om nokre år då vi begge er i full jobb. Ein kan jo sjølvsagt sei at då burde ein ikkje skaffe seg hund i det heiletatt, men eg har såå lyst på hund i livet igjen, så da får eg nesten berre vere så "egoistisk" om nokon syns det... :icon_redface:

Dei fleste eg kjenner med hund, har ivertfall ikkje fått nevnverdige problem når kvalpen har måtte lært seg dette som nokre månader gamal. Men dette vil vel være som sagt, veldig forskjellig frå hund til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synst du er sær. Det er stort sett ikkje noko problem for ein kvalp på 3 månader å vere åleine ein arbeidsdag. Då har dei alt hatt nokre veker på seg til å venje seg til at resten av flokken er vekke, og åleinetreninga bør ha kome såpass at hunden forstår at det ikkje er farleg å vere åleine ein stund. Då skulle det ikkje vere naudsynt å gå rundt og ha dårleg samvit fordi enkelte meiner ein bør vere på trygd eller pensjonist for å ha hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kjøper vel hund av egoistiske grunner, tror jeg.

Da jeg var liten og litt større så kan jeg ikke huske at noen hunder hadde separasjonsangst feks. Og da vi fikk vår familiehund så hentet vi den på fredag og på mandag dro alle på jobb og skole, også kom vi ungene hjem så fort vi kunne etter skolen. Den hadde kanskje tissa litt, men det ble en veldig fin og stødig hund det. Det var vanlig praksis i nabolaget å gjøre det på den måten, og problemhunder var det ingen som hadde. Sikkert ikke optimal fremgangsmåte, det mener jeg absolutt ikke, jeg har ikke erfaring til å mene noe, i grunn. Men bare noe jeg kom til å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ikke gå i ignoreringsfella. Det er ikke så lenge siden en eller annen her lot valpen sin hyle en hel natt innestengt på badet, fordi h*n hadde lært at man ikke skal gå inn til hunden før den er stille. Bruk pedagogikken for det den er verdt, men bruk nå fornuften i tillegg. Husk det er din hund og dere må finne ut av hva som passer for dere. Lærebøker, kurs, nettsamfunn og hundevenner kan gi dere rettesnorer og knagger å henge erfaringer på, men det er bare dere som kan forme livet med deres hund. Lykke til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal ha valp i 2012 er det veldig viktig for meg at jeg har muligheten til å gi valpen mye tid og omsorg i begynnelsen. Derfor er det så absolutt iddelt å få valp i starten av sommerferien. Men jeg har ambisjoner om å starte alenetrening ganske tidlig, for så å håpe at hunden kan være alene en skoledag fra den er 3-4 måneder gammel. Slik gjorde vi det med Chessea, og det har aldri vært noe problem å ha henne alene. Jeg tror hun liker å være alene, jeg. Da slapper hun godt av og sover tungt (slik jeg tolker det ut i fra det jeg kan se).

Jeg synes det er viktig å ta i betraktning enkeltindividet og hva hver hund trenger. Alle er forskjellige, og noen takler bedre enn andre å være alene tidlig.

Jeg kommer til å være opptatt av å ikke gjøre hunden for avhengig av å ha selskap også, jeg. Det er veldig ønskelig at hunden skal være trygg på at jeg alltid kommer tilbake. Men jeg vil ikke ha en hund som ikke kan være alene noen timer uten å bli skikkelig stressa og redd (selv om dette med separasjonsangst er en annen greie, som jeg da tenker at ikke er "normalt". Et sånt problem må tas tak i litt anderledes antar jeg). Derfor vil jeg trene alenetrening selv om jeg har ferie, og ikke utsette det til etter ferien bare fordi jeg jo har muligheten til å være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tar opp igjen denne tråden med ett spørsmål jeg. Begynte hjemme alene treningen med min valp på 14 uker i forrige uke. Fram til han var 12,5 uker har han blitt med på jobb 4 dager i uken men på jobb må jeg gå fra ham i opptil 2-3 timer og han er da med andre mennesker. Dette har gått fint og han sluttet å pipe etter kort tid. (Nå er jeg hjemme med ham frem til nyttår og innen da må han lære seg å være hjemme alene i inntil 6-7 timer fordi jeg starter i ny fulltidsjobb). Nå når jeg skal ut døra hjemme derimot slutter han IKKE med pipingen. Jeg tok det pent i starten med å gå ut 1-10 sekunder flere ganger etterhverandre i to-tre dager slik at han skulle se at jeg alltid kommer tilbake, men han ble bare mer og mer sutrete av dette. Han kunne begynne å pipe bare jeg tok i dørhåndtaket mens andre ganger kunne jeg gå ut i 15-20 sekunder uten en lyd. Jeg fikk da tips av instruktøren på valpekurset om å sette ham i buret og gå på butikken. Han er helt fortrolig med buret nå. Han hylte da jeg kom tilbake etter butikken de to første gangene og den tredje gangen sto jeg bare utenfor og ventet for å høre om han sluttet. Han hørtes helt hysterisk ut og ulte i 20 minutter i strekk før jeg gikk inn i en bitteliten pause i ulingen. I dag gikk jeg bare ut med søpla og lot ham være løs og da gikk han bananas med å skrape på døren... så jeg føler ikke helt at dette går veien.. Er det noen som har noen ide på hvor lenge valpene hyler og sutrer før det "går seg til"? Noen tips til noe annet jeg kan prøve som kan hjelpe? Er litt rådvill nå siden det føles ut som at han blir værre for hver gang. Jeg kan gå ut og vente i 5-10 sekunder uten at han sutrer hvis han vet jeg venter utenfor, men hører han at jeg går i trappene ned så setter han i gang med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar opp igjen denne tråden med ett spørsmål jeg. Begynte hjemme alene treningen med min valp på 14 uker i forrige uke. Fram til han var 12,5 uker har han blitt med på jobb 4 dager i uken men på jobb må jeg gå fra ham i opptil 2-3 timer og han er da med andre mennesker. Dette har gått fint og han sluttet å pipe etter kort tid. (Nå er jeg hjemme med ham frem til nyttår og innen da må han lære seg å være hjemme alene i inntil 6-7 timer fordi jeg starter i ny fulltidsjobb). Nå når jeg skal ut døra hjemme derimot slutter han IKKE med pipingen. Jeg tok det pent i starten med å gå ut 1-10 sekunder flere ganger etterhverandre i to-tre dager slik at han skulle se at jeg alltid kommer tilbake, men han ble bare mer og mer sutrete av dette. Han kunne begynne å pipe bare jeg tok i dørhåndtaket mens andre ganger kunne jeg gå ut i 15-20 sekunder uten en lyd. Jeg fikk da tips av instruktøren på valpekurset om å sette ham i buret og gå på butikken. Han er helt fortrolig med buret nå. Han hylte da jeg kom tilbake etter butikken de to første gangene og den tredje gangen sto jeg bare utenfor og ventet for å høre om han sluttet. Han hørtes helt hysterisk ut og ulte i 20 minutter i strekk før jeg gikk inn i en bitteliten pause i ulingen. I dag gikk jeg bare ut med søpla og lot ham være løs og da gikk han bananas med å skrape på døren... så jeg føler ikke helt at dette går veien.. Er det noen som har noen ide på hvor lenge valpene hyler og sutrer før det "går seg til"? Noen tips til noe annet jeg kan prøve som kan hjelpe? Er litt rådvill nå siden det føles ut som at han blir værre for hver gang. Jeg kan gå ut og vente i 5-10 sekunder uten at han sutrer hvis han vet jeg venter utenfor, men hører han at jeg går i trappene ned så setter han i gang med en gang...

Uten å si så mye om dette med å gå fra han når han hyler så vil jeg bare si at jeg ville ALDRI gått fra en så hysterisk valp i et BUR. Ikke pga plass eller noe men fordi valper ofte begynner å knage hysterisk feks. Har hørt om et par valper som har satt tennene sine fast i buret pga sånt. Grøss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å si så mye om dette med å gå fra han når han hyler så vil jeg bare si at jeg ville ALDRI gått fra en så hysterisk valp i et BUR. Ikke pga plass eller noe men fordi valper ofte begynner å knage hysterisk feks. Har hørt om et par valper som har satt tennene sine fast i buret pga sånt. Grøss...

Har også hørt om hunder som har satt fast potene sine i sprinklene på stålbur så pga det kjøpte jeg ikke stålbur, men et lukket bur til flytransport ol. Er kun gitter forran og høyt oppe på hver side (og i plast med unntak av døren forran).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...