Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan vi starte å lære valpen å vere åleine?


HeidiK
 Share

Recommended Posts

Hei!

Eg og sambuaren min skal hente ein nydeleg liten kvalp veka før jul. Vi gleder oss masse! Saken er den, at vi lurer litt på når vi kan starte treningen med at den må vere åleine? Heldigvis som student, har eg ein relativt lang juleferie på ca tre veker, kanskje nesten fire. Dette er faktisk den tiden på året vi har best muligheit for å skaffe kvalp, så vi var veldig heldig med det.

Har lest litt om korleis ein bør gå fram med valpen: Starte med fem minutt, etterkvart auke med ti minutt, 15 min, så 20 min, 30 min, ein time osv... Har skjønt at den første tiden bør viast til kos og å bli kjent, men dette må vi lære den lille tassen relativt fort, da "kvardagen" kjem fort, og den lille må vere åleine minst i nokre timar, og kanskje opp til ein heil arbeidsdag av og til. Skjønnar at personlegheita har mykje å seie for kvalp til kvalp, men når er det "forsvarleg" å starte? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan begynne fra dag en ja. Med sånne ting som AnetteH sier. At valpen ikke trenger være med dere 24/7 når den er våken, men at det kan gå an å gå på do alene osv :P Sette på en vask i et annet rom ol. Og etterhvert kommer du til å kjenne valpen din såpass at du vet hvor lenge den takler. Med oss visste vi at Zera sov minst en time når hu først sovna, så vi kunne fint la henne være alene en times tid nesten med en gang. Så tok vi det derfra. Nå hadde vi henne i (omg ikke frik ut) bur når vi var borte da. Brukte også valpegrind som stod litt unna sovakroken som vi for det meste oppholder oss i, hvor hun ble plassert med lekene sine "alene" av og til ;) Nå klarer hun fint å være alene hjemme i opptil 3,5 timer (hun er 4,5 mnd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig vi var litt FOR forsiktige, men vi fulgte rådene til oppdretter og sov sammens med Moses den første uken på kjøkkenet (som var det stedet han skulle være alene når vi var borte, og som han skulle sove om natten) Vi byttet på og sove på kjøkkenet og etter en uke så gikk vi inn på soverommet for å legge oss. Moses lå faktisk rolig hele natten, men vi sto opp ganske tidlig, for ikke å "tøye strikken".

Min samboer tok seg en uke fri på jobb for å lære hunden å være hjemme alene. Vi fulgte igjen rådene til oppdretter hvor vi gikk ut døren og gikk inn igjen FØR Moses begynte å bjeffe eller pipe. Noen ganger kom han oss i forkjøpet og begynte å pipe mens vi sto på utsiden. Da er det viktig å IKKE gå inn. Det er viktig å ikke få hunden til å forstå at piping betyr at man kommer inn igjen.

Først når pipingen avtok etter ett par minutter så gikk vi inn, og da ignorerte vi han fullstendig og gikk rolig rundt i huset. Så gikk vi ut igjen å slik fortsatte vi med lenger og lenger intervaller. Allerede etter 2-3 dager kunne han være alene hele dagen uten problemer.

I dag så har vi overhodet ingen problemer med dette, og han er faktisk så avslappet etter en dag alene at vi nesten føler oss uvelkomne når vi går inn døra og vekker han... hehe.

Han er ekstremt rolig.

Bare ikke gå for fort frem, og ikke la dere rive med av klynking/bjeffing. Ikke syns synd på hunden. Vær rolig og konsekvent hele veien. Sørg for at alle i husstanden følger de samme spillereglene.

Noen raser er nok muligens vanskeligere enn andre men vår Golden vil jeg si er et prakteksemplar. Men det sier vel kanskje alle om sine hunder... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser er nok muligens vanskeligere enn andre men vår Golden vil jeg si er et prakteksemplar. Men det sier vel kanskje alle om sine hunder... :)

Nei, Amiga var et sant h******* fordi hun skal, hun vil, hun skal være med. Ingenting ble a4 eller etter boken der men vi er nå i mål, men det var ikke bare bare.

Foxi derimot gjorde vi som du sier og alt gikk etter boken og var helt greit.

Men om du sover en uke på gulvet eller i senga eller hvor enn (mange har jo valpen i senga) så kan du fortsatt begynne å gå i andre rom og lukke ol når du ser valpen er trygg og glad. Om det er etter 2 uker eller 2 dager er jo helt opp til hvordan valpen er. Noen er trygge og verdensvante og bryr seg ikke og andre er klengette ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moses kan være klengete når vi er hjemme for da vil han ha kos. Han får lov til å ligge i fanget når vi ser på TV noen ganger og når han ligger i fanget så sovner han tvert... hehe.

Men når vi synes nok er nok, så sier jeg bare "Nå holder det" og da legger han seg sporenstreks ned og furter litt, før han sovner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke så mye ut av det, jeg. Jeg gjør de vanlige tingene jeg pleier. Hvis det passer å ta med valpen, så blir den med, mens hvis jeg skal ut av døra en liten tur, så lar jeg valpen tisse før jeg setter den i valpegrina til jeg kommer tilbake. I valpegrina kaster jeg gjerne noen godbiter/legger inn en ball fylt med leverpostei el.l., slik at valpen ikke sutrer med en gang jeg går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær oppmerksom på at samojeder gjerne har sterk flokktilknytning og er temmelig vokale - så vær forberedt på at det kan bli en hel del lyd (og at den lyden kan være helt grusom :getlost: ) Men det går seg til, bare start tidlig og vær konsekvente på at dere skal ut iblant, dere kommer ikke inn om valpen bråker, og det er no biggie når dere kommer tilbake. Det er bare slikt som skjer :) Skal se det går så bra atte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke noe fasitsvar for alle valper, for de er så forskjellige. Noen er mer selvstendige og trygge i sin nye bosituasjon, mens andre trenger mer tid på å bli trygg og husvarm. Mitt råd er å se an valpen, og når denne ser ut til å roet seg helt ned, blitt husvarm og trygg i sitt nye hjem - da kan man gradvis starte alenetrening.

Lykke til med valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare meg som er skrekkelig sær?

Jeg synes å la en 11 uker gammel valp være alene opp til en hel arbeidsdag er fullstendig hårreisende jeg.... - men igjen, det er mulig jeg er skrekkelig sær som synes det er dritslemt å gå ifra en så liten valp i flere timer hver dag.

Jeg skjønner at man gjerne vil ha hund, og jeg forstår godt at man har ett ønske om ha hund - men dersom man ikke har en løsning på hva man gjør med valpen frem til den er "gammel nok" til å takle det å være hjemme alene så synes jeg faktisk at man for hunden sin del kanskje bør vurdere å utsette hundekjøpet.

Ja - så er spørsmålet - når er gammelt nok, det er i grunnen kanskje ikke noe fasitsvar på det - men jeg synes at en hund bør være godt over babyvalp stadiet før man lar den være alene i flere timer daglig.

Jeg synes man kan begynne hjemme alene treningen når valpen er rundt 4-5 måneder og da svært gradvis sånn at den kan være i stand til å være hjemme alene ett par tre timer daglig sånn i seks måneders alder. Men 11-12 uker og alene en hel arbeidsdag - nei, det er ikke noe jeg ville anbefale eller bifalle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som er skrekkelig sær?

Jeg synes å la en 11 uker gammel valp være alene opp til en hel arbeidsdag er fullstendig hårreisende jeg.... - men igjen, det er mulig jeg er skrekkelig sær som synes det er dritslemt å gå ifra en så liten valp i flere timer hver dag.

Jeg synes heller ikke du er sær.

Selv har jeg alltid planlagt valp med ferie og mulighet til å ta ut avspasering etterpå slik at man gradvis i takt med valpen får en overgang. Jeg hadde også valpepasser som et kort i armen da den siste var valp. Jeg hadde også avtale med arbeidsgiver med den ene valpen, slik at den ble med på jobb i en overgangsperiode også.

En selvstendig valp vil ha et helt annet forhold til dette med alenetrening enn en mer forsiktig og avhengig tass. Med å gå fra den sistnevnte på et tidlig stadie over hele arbeidsdager, da har man jo den perfekte oppskriften på å fremme seperasjonsangst og andre stressmomenter. Det er slemt ja.

Har man ikke mulighet til å legge tilrette for en valp, så finnes det muligheter med å overta omplasseringshunder. De trenger oftest ikke så lang tid på å bli husvarme med forutsetning av at de ikke fra tidligere har hatt alene-problemer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns absolutt ikkje du er sær, Belgerpia. :)

Nokre syns kanskje det er egoistisk av oss å skaffe oss hund, når den må vere åleine eit par timar for dagen nokre gonger i veka når den er så liten, og sjølsagt får eg sjølv dårleg samvittigheit av den grunn. Sjølvsagt kjem eg aldri(!) la den vere åleine ein heil arbeidsdag såå tidleg. Heldigvis har eg svigerforeldre i umiddelbar nærheit (ein etasje over) som sannsynlegvis kan hjelpe ein heil del til. Og kanskje klarar vi det utan at den trenger å vere åleine i det heiletatt. Men no er det no ein gong sånn at eg/vi har ønska oss hund i fleire år, og vi ser det slik at det passar best for oss no når vi (enda) ikkje har barn. Vi ser faktisk ikkje noko betre tidspunkt å skaffe oss kvalp, med tanke på at eg er student i minst nokre år til, og har veldig fleksibel tid. Det hadde blitt veldig vanskeleg om nokre år då vi begge er i full jobb. Ein kan jo sjølvsagt sei at då burde ein ikkje skaffe seg hund i det heiletatt, men eg har såå lyst på hund i livet igjen, så da får eg nesten berre vere så "egoistisk" om nokon syns det... :icon_redface:

Dei fleste eg kjenner med hund, har ivertfall ikkje fått nevnverdige problem når kvalpen har måtte lært seg dette som nokre månader gamal. Men dette vil vel være som sagt, veldig forskjellig frå hund til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synst du er sær. Det er stort sett ikkje noko problem for ein kvalp på 3 månader å vere åleine ein arbeidsdag. Då har dei alt hatt nokre veker på seg til å venje seg til at resten av flokken er vekke, og åleinetreninga bør ha kome såpass at hunden forstår at det ikkje er farleg å vere åleine ein stund. Då skulle det ikkje vere naudsynt å gå rundt og ha dårleg samvit fordi enkelte meiner ein bør vere på trygd eller pensjonist for å ha hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kjøper vel hund av egoistiske grunner, tror jeg.

Da jeg var liten og litt større så kan jeg ikke huske at noen hunder hadde separasjonsangst feks. Og da vi fikk vår familiehund så hentet vi den på fredag og på mandag dro alle på jobb og skole, også kom vi ungene hjem så fort vi kunne etter skolen. Den hadde kanskje tissa litt, men det ble en veldig fin og stødig hund det. Det var vanlig praksis i nabolaget å gjøre det på den måten, og problemhunder var det ingen som hadde. Sikkert ikke optimal fremgangsmåte, det mener jeg absolutt ikke, jeg har ikke erfaring til å mene noe, i grunn. Men bare noe jeg kom til å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ikke gå i ignoreringsfella. Det er ikke så lenge siden en eller annen her lot valpen sin hyle en hel natt innestengt på badet, fordi h*n hadde lært at man ikke skal gå inn til hunden før den er stille. Bruk pedagogikken for det den er verdt, men bruk nå fornuften i tillegg. Husk det er din hund og dere må finne ut av hva som passer for dere. Lærebøker, kurs, nettsamfunn og hundevenner kan gi dere rettesnorer og knagger å henge erfaringer på, men det er bare dere som kan forme livet med deres hund. Lykke til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal ha valp i 2012 er det veldig viktig for meg at jeg har muligheten til å gi valpen mye tid og omsorg i begynnelsen. Derfor er det så absolutt iddelt å få valp i starten av sommerferien. Men jeg har ambisjoner om å starte alenetrening ganske tidlig, for så å håpe at hunden kan være alene en skoledag fra den er 3-4 måneder gammel. Slik gjorde vi det med Chessea, og det har aldri vært noe problem å ha henne alene. Jeg tror hun liker å være alene, jeg. Da slapper hun godt av og sover tungt (slik jeg tolker det ut i fra det jeg kan se).

Jeg synes det er viktig å ta i betraktning enkeltindividet og hva hver hund trenger. Alle er forskjellige, og noen takler bedre enn andre å være alene tidlig.

Jeg kommer til å være opptatt av å ikke gjøre hunden for avhengig av å ha selskap også, jeg. Det er veldig ønskelig at hunden skal være trygg på at jeg alltid kommer tilbake. Men jeg vil ikke ha en hund som ikke kan være alene noen timer uten å bli skikkelig stressa og redd (selv om dette med separasjonsangst er en annen greie, som jeg da tenker at ikke er "normalt". Et sånt problem må tas tak i litt anderledes antar jeg). Derfor vil jeg trene alenetrening selv om jeg har ferie, og ikke utsette det til etter ferien bare fordi jeg jo har muligheten til å være hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tar opp igjen denne tråden med ett spørsmål jeg. Begynte hjemme alene treningen med min valp på 14 uker i forrige uke. Fram til han var 12,5 uker har han blitt med på jobb 4 dager i uken men på jobb må jeg gå fra ham i opptil 2-3 timer og han er da med andre mennesker. Dette har gått fint og han sluttet å pipe etter kort tid. (Nå er jeg hjemme med ham frem til nyttår og innen da må han lære seg å være hjemme alene i inntil 6-7 timer fordi jeg starter i ny fulltidsjobb). Nå når jeg skal ut døra hjemme derimot slutter han IKKE med pipingen. Jeg tok det pent i starten med å gå ut 1-10 sekunder flere ganger etterhverandre i to-tre dager slik at han skulle se at jeg alltid kommer tilbake, men han ble bare mer og mer sutrete av dette. Han kunne begynne å pipe bare jeg tok i dørhåndtaket mens andre ganger kunne jeg gå ut i 15-20 sekunder uten en lyd. Jeg fikk da tips av instruktøren på valpekurset om å sette ham i buret og gå på butikken. Han er helt fortrolig med buret nå. Han hylte da jeg kom tilbake etter butikken de to første gangene og den tredje gangen sto jeg bare utenfor og ventet for å høre om han sluttet. Han hørtes helt hysterisk ut og ulte i 20 minutter i strekk før jeg gikk inn i en bitteliten pause i ulingen. I dag gikk jeg bare ut med søpla og lot ham være løs og da gikk han bananas med å skrape på døren... så jeg føler ikke helt at dette går veien.. Er det noen som har noen ide på hvor lenge valpene hyler og sutrer før det "går seg til"? Noen tips til noe annet jeg kan prøve som kan hjelpe? Er litt rådvill nå siden det føles ut som at han blir værre for hver gang. Jeg kan gå ut og vente i 5-10 sekunder uten at han sutrer hvis han vet jeg venter utenfor, men hører han at jeg går i trappene ned så setter han i gang med en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar opp igjen denne tråden med ett spørsmål jeg. Begynte hjemme alene treningen med min valp på 14 uker i forrige uke. Fram til han var 12,5 uker har han blitt med på jobb 4 dager i uken men på jobb må jeg gå fra ham i opptil 2-3 timer og han er da med andre mennesker. Dette har gått fint og han sluttet å pipe etter kort tid. (Nå er jeg hjemme med ham frem til nyttår og innen da må han lære seg å være hjemme alene i inntil 6-7 timer fordi jeg starter i ny fulltidsjobb). Nå når jeg skal ut døra hjemme derimot slutter han IKKE med pipingen. Jeg tok det pent i starten med å gå ut 1-10 sekunder flere ganger etterhverandre i to-tre dager slik at han skulle se at jeg alltid kommer tilbake, men han ble bare mer og mer sutrete av dette. Han kunne begynne å pipe bare jeg tok i dørhåndtaket mens andre ganger kunne jeg gå ut i 15-20 sekunder uten en lyd. Jeg fikk da tips av instruktøren på valpekurset om å sette ham i buret og gå på butikken. Han er helt fortrolig med buret nå. Han hylte da jeg kom tilbake etter butikken de to første gangene og den tredje gangen sto jeg bare utenfor og ventet for å høre om han sluttet. Han hørtes helt hysterisk ut og ulte i 20 minutter i strekk før jeg gikk inn i en bitteliten pause i ulingen. I dag gikk jeg bare ut med søpla og lot ham være løs og da gikk han bananas med å skrape på døren... så jeg føler ikke helt at dette går veien.. Er det noen som har noen ide på hvor lenge valpene hyler og sutrer før det "går seg til"? Noen tips til noe annet jeg kan prøve som kan hjelpe? Er litt rådvill nå siden det føles ut som at han blir værre for hver gang. Jeg kan gå ut og vente i 5-10 sekunder uten at han sutrer hvis han vet jeg venter utenfor, men hører han at jeg går i trappene ned så setter han i gang med en gang...

Uten å si så mye om dette med å gå fra han når han hyler så vil jeg bare si at jeg ville ALDRI gått fra en så hysterisk valp i et BUR. Ikke pga plass eller noe men fordi valper ofte begynner å knage hysterisk feks. Har hørt om et par valper som har satt tennene sine fast i buret pga sånt. Grøss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å si så mye om dette med å gå fra han når han hyler så vil jeg bare si at jeg ville ALDRI gått fra en så hysterisk valp i et BUR. Ikke pga plass eller noe men fordi valper ofte begynner å knage hysterisk feks. Har hørt om et par valper som har satt tennene sine fast i buret pga sånt. Grøss...

Har også hørt om hunder som har satt fast potene sine i sprinklene på stålbur så pga det kjøpte jeg ikke stålbur, men et lukket bur til flytransport ol. Er kun gitter forran og høyt oppe på hver side (og i plast med unntak av døren forran).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...