Gå til innhold
Hundesonen.no

Foretrukket innetemperatur


Innetemperatur  

83 stemmer

  1. 1. Hva er din foretrukne innetemperatur?

    • 10 grader
      0
    • 11 grader
      0
    • 12 grader
      0
    • 13 grader
      0
    • 14 grader
      0
    • 15 grader
      1
    • 16 grader
      1
    • 17 grader
      4
    • 18 grader
      8
    • 19 grader
      5
    • 20 grader
      13
    • 21 grader
      14
    • 22 grader
      27
    • 23 grader
      17
    • 24 grader
      4
    • 25 grader
      3
    • 26 grader
      0
    • 27 grader
      1
    • 28 grader
      0
    • 29 grader
      0
    • 30 grader
      0
    • Jeg bor i en sauna
      0
    • Jeg er aldri inne
      0


Recommended Posts

Skrevet

18 grader syns jeg er fint :) Kler heller litt på meg enn å ha det for varmt. 18 grader der jeg bor er luksus store deler av året, for målestokken blir kjapt ned på 12 grader om jeg ikke fyrer på denne tiden av året.

Skrevet

Jeg liker 21-22grader, stemte 22grader.

Bodde i gammelt trekkfullt hus ifjor vinter og ble vant med at å ha det litt kaldere inne var helt ok, før kunne jeg ha 24-25grader inne, det syntes jeg blir for varmt nå.

Bor i leilighet nå og har soverommet rett ved stua, har ikke varmeovn der inne, men døren står oppe hele døgnet (hunden må jo få lov til å gå ut og inn som hun vil :innocent: ) så det blir litt kjøligere enn i resten av stua,men ikke for kaldt, jeg klarer ikke for kalde soverom :brr:

Skrevet

18-19 grader, og heller en ekstra genser eller pledd om jeg sitter stille. På soverommet SKAL det være kaldt. Sover alltid med vinduet oppe (stort sett om vinteren også), og har nå på tre vintere ikke hatt ovnen på der inne en eneste gang. I høst har jeg glemt å lukke opp vinduet om kvelden to ganger, og da har jeg våknet med tett hals og nese. Generelt liker jeg helst å ha det for kaldt enn for varmt.

Skrevet

Jeg liker å ha det varmt og godt, så mellom 22-25 grader ett sted. Hater å fryse og etter at jeg fikk varmepumpe har strømregninga gått ned mens innetemperaturen har gått opp. :)

Skrevet

Akkurat nå er det 22,8 og jeg sitter i singlet og pyshbukse fordi gubben synes det er kaldt... Jeg og gamle wovven trives best når det er rundt 21 grader, gubben og dober'n vil ha det oppe i 22,5++ På soverommet MÅ det være kaldt, der finnes ingen varmkilde (utenom hundene :whistle: ) og vinduet er åpent året rundt. Sover rett og slett ikke godt når det blir over 10 grader, blir det for varmt våkner jeg med verkende muskler og hodepine.

Skrevet

:D :D Jeg er et kuldemonster :devilbanana: :devilbanana:

Femten til atten er helt greit,hundene skal også orke å være i stua.... Soverommet er så kaldt som mulig,finnes ikke fyring der og vinduet er på vidt gap uansett temperatur ute.. :devilbanana:

Skrevet

16-18 grader er perfekt til meg. T-skjorte-temperatur det. Enda ikke satt på noe som helst varme i leiligheta (bortsett fra rundt 14 grader på badet), men blir nok snart :lol:

Har et tykt og godt pledd, som en kriseløsning om strømmen (og dermed varmen) forsvinner over lengre tid.

Soverommet er varmefritt, men lukker vinduet når jeg legger meg.

Skrevet

Vokst opp med 28-30 grader inne pga mamma hadde leddgikt (feilmedisinert den gang) så hjn frøs mye og jeg har kronisk skjelettbetennelse. Så jeg fryser lett. I egen leil har jeg rundt 19-20 grader, tjukke raggsokker som går til rett under knærne, hals, genser, pulsvarmere og joggebukse på når jeg har en av mine "frysepinne dager" nå ellers om vinteren bor jeg i ull/raggsokker, ullpleddet og liker å ha varmeputen med i sofaen på kveldingen. :)

Skrevet

22 grader syns jeg er akkurat passe. Med en gang det kommer ned mot 18 grader så fryser jeg på bena og i nakken.

Når det bikker 25 må jeg somoftest lufte litt :P

Soverommet ligger vel på rundt 17-18.

Badet vil jeg egentlig helst ha 30 grader, men det går ikke med bare panelovn. *ønsker seg varmekabler*

Skrevet

Jeg stemte 22 eller 23 grader (mvh gullfisk). Det er det jeg HELST skulle hatt, men av hensyn til miljø og lommebok er det betraktelig kaldere. At jeg bor i en trekkfull og fryktelig leilighet gjør også sitt. Vi må ha et håndkle i vinduskarmen på ene vinduet i stua, for at ikke håret skal blafre da vi sitter der. :P

Skrevet

Mellom 20 -23 er fint syns jeg. Her veksler det fra 14 - 30 :lol: Vedfyring er ikke så forutsigbart og lett å regulere. Bor også i et gammelt trekkfullt hus, så går endel ved. Savner skikkelig varme på badet..

Skrevet

22-25 er perfekt. Kan jeg ha det på 25 så er alt bra, men det må ikke være varmere. Jeg fryser LETT og når jeg først fryser så blir jeg helt ødelagt i kroppen. Frøs litt i går når vi var ute å spiste og i dag er hele kroppen min ferdig. Verker over alt, ryggen holder på å ta livet av meg og musklaturern kjennes ut som om jeg har trent ALT for hardt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...