Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting dere hører folk forteller om å tillegge hunder menneskelige egenskaper.


Recommended Posts

  • 1 month later...
  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at

Møtte en mann som mente at tispa hans ble så godt likt av hannhunder fordi den var så tynn og hadde fin kropp...

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper. Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre. Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bar

Skrevet

jeg er overbevisst om at maja (vår yngste dachs) bruker å lure mocca (den eldste.

Når de får tyggeben bruker maja å sluke sitt, mens mocca sparer på sitt for å ha noe å tesje/ friste maja med.

når dette skjer pleier maja å gå til altandøra for å få komme ut i hundegjerdet de har der. Og når den døra åpnes kommer også mocca bestandig, for hun elsker å være ute. så går begge ut på altanen, men så fort mocca har gått ned trappa så piler maja inn igjen og sapper tyggebeinet som mocca hadde. dette har skjedd såpass mange ganger nå at det ikke kan være noen tilfeldighet i mine øyne.

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

ellers når hun er trett og vil at vi skal legge oss, så står hun i døråpningen til soverommet og grumler for at vi også skal komme og legge oss.

mocca har også et eget klagebjeff hun kommer med om vi har vært borte for lenge.

Og hun blir veldig fort fornærmet. Om hun blir løftet ned fra et fang, eller ikke får kos når hun vil, da går hun å legger seg inn i buret sitt og ligger der og er snurt i et par timer;p

de er to pussige skruer de hundene mine, men jeg er fullstendig klar over at de er hunder=)

vi pleier også å snakke for hundene (men det er bare på tull da, og ikke fordi vi faktisk tror det er det hundene tenker) søstera mi pleier å le seg ihjel over det, for hun mener det passer så godt til det hundene faktisk gjør.

Skrevet

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

Haha, akkurat sånn gjør Aiko også! Det kan komme et skikkelig smertehyl fra henne mens vi ikke er sammen, og jeg styrter selvsagt rett inn for å sjekke hva for slags livstruende situasjoner hun har klart å havne i inne på vårt diabolsk utfordrende soverom, for bare å finne trollbolla lykkelig liggende på senga mens hun gjør seg deilig med frisk kveiling og rulling i sengetøyet for å friste meg til å kose. :lol::wub:
Skrevet

Jeg er ikke mamma til hundene mine, jeg er mamsen. :P Mens min mamma er mommo til hundene. :icon_redface: Det er jo bare helt bedårende, synes dere ikke? :whistle:

Jeg er også mamsen til Blondie :D Og mamma er Besta! Pappa har vært pappa i lang tid, helt til Carl kom, da ble han pappa. Så nå er pappa av og til pappa, og andre ganger bestefar :lol: Men det er litt vanskelig med Joya, for mamma er jo mamma til Joya, og da er Joya tanten til Blondie, men Joya kan jo ikke være søsteren min, det er for teit :P

Ellers så snakker Blondie toten dialekt :lol: Det er veldig morsomt. Mens Joya er stril!

Skrevet

At Eine blir homofil av å ha på seg rosa halsbånd :|

Åhåååhåååå! Pokker at jeg ikke bare laget rosa bånd til han :P

Ellers så snakker Blondie toten dialekt :lol: Det er veldig morsomt. Mens Joya er stril!

:lol: Nå vil jeg snart høre en Blondie-samtale!

  • Like 2
Skrevet

:lol: Nå vil jeg snart høre en Blondie-samtale!

Noe slikt?

"Je like itte hu Joya, hu e en plage. Det e jo ingen att dom andre som like hu heller. Je syns me skal bli kvitt hu!"

*ikkesikkerpåomdeterrett* :lol:

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Tenkte det kanskje kommer opp mange forskjellige meninger om sånt, sikkert mange her som mener hundene gjør ditten og datten og forstår både det ene og det andre. Siden det er rom for litt ærligere meninger her så tar vi det her. Mange har kanskje sett rare uttalelser på hundeforumet her og ;)

Hadde selv maaange eksempler for ti minutter siden, men nå er de borte. Men, jeg snakka med en bekjent for noen uker siden, de har en valp på 8 mnd som er redd mørket. Hun er fint alene på dagtid men om det er mørkt i rommet så bæsjer bikkja i hele rommet på TRASS for å ta hevn for at hun må være alene når det er mørkt. Jeg prøvde å forklare at bikkja nok ikke bæsjer for å være trassig og ta igjen men fordi hun feks kan være så redd at hun mister kontrollen - eller rett og slett må på do. Men nei, sånn var det ikke. Sukk...

Haha, leste nesten samme innlegg som dette på ett annet forum just... De mangler nok litt forståelse.

Skrevet

Gaia liker armyfarget utstyr, lurer på hva det sier om henne ;)

Ellers så er jeg sikker på at hun og kattungen planlegger f**nskap sammen nede og kommer opp og utfører planen :)

Skrevet

Leja planlegger å ta over verden, hun. Det er derfor hun knurrer når jeg løfter henne opp!

Pøh, da må hun først beseire Frøken strøken :lol:

Skrevet

Pøh, da må hun først beseire Frøken strøken :lol:

Hun er klar! Skal bare herske litt over Chessea først for å teste strategien. Viktig med god planlegging. :P

  • Like 1
Skrevet

Apropo menneskeliggjøring, Monti har begynt å prate i søvne han. Og du verden så mye rart han sier i søvne om den hemmelige forelskelsen for bestevenninna, at han synes det er flaut at vi kikker på han når han er på do, etc... Og han får samme tonefall og dialekt som jeg får når jeg forsøker å snakke som de som bor her - full av rare uttalelser og med pipestemme.. :P

  • Like 1
Skrevet

Kan jo ta med en til.

Jeg er helt sikker på at Tinka trøster meg. Enten hun bare koser på meg, ser på meg med blikket som sier: "Hva er det mamma?", eller tuller til jeg begynner å le, så liker jeg å tro at hun gjør det bevisst. For det hjelper meg, så mye :heart:

Skrevet

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

  • Like 4
Guest Yellow
Skrevet

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

Kjenner meg faktisk igjen i ALT av dette. :lol: Eneste at min faktisk "krever" unnskyldning i form av suss om han får "vondt" av noe jeg har gjort, og å ligge under teppe/dyne er noe han alltid vil, og så fort han får sjansen, stjeler han hodeputen til samboer i sengen.

Hver gang det oppstår en situasjon han kan bli usikker f.eks, ser han alltid på meg, og bare jeg ser han tilbake inn i øynene, roer han seg, trenger en "bekreftelse" på at alt er ok. Han blunker veldig med kun det ene øyet for å sjarmere, han blir superflau om han snubler i trappen o.l, stopper og ser opp på deg, mens han logrer nervøst. Sukker HØYLYDT om han ikke får viljen sin og legger seg bom ned og nekter å se på deg på lenge, om du da prøver å snu hodet mot deg for suss eller liknende, nekter han og lukker øynene for å vri hodet rundt, vil ikke da selvom han ellers elsker dette.

Nei, når man har en slik hund, er det vel nesten umulig å ikke menneskeliggjøre hunden til en viss grad?

Skrevet

åh dette var en koslig tråd,og herlig at folk er så like meg:)

Zebra er prinsessa her i heimen, og Pysen er grevinnen! Man tuller ikke med de kongelige:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...