Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og kanin og marsvin.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har også åtte marsvin og to kaniner i tillegg til hunden min. Men hunden min er mye mere opptatt av kaninene og vil leke med kaninene. Med marsvina er det nesten null interresse for hunden. Jeg tror kanskje det er fordi kaniner hopper og spretter mye mere og valper hopper og spretter mye og da tror kanskje valpen min at kaninene vil leke med henne? Kaninene er inne i ett stort kompostbinge og hunden elsker å titte på de og å leke men da forsvinner jo kaninene men det er bare enda mere morro for hunden. Og kanskje det er fordi marsvin er mindre og roligere og hopper ikke på samme måten.?

Hva tror dere er grunnen? Noen flere her som også har kaniner og marsvin her? Hvordan reagerer hunden deres på kaniner og gnagere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mus.

Dvergpinscheren er selvsakt veldig interesserte i dem (rottejager), men hun får ikke lov til å være det, det stresser musene unødvendig og det syns jeg ingenting om.

Hun sitter også i bur når musene er løse fordi hun ikke er lydig nok enda til å la de være i fred.

Grand danoisen er ganske interessert i musene, men på en helt annen måte. Hun "hjelper" meg slik at musene ikke hopper ned fra bordet.

Musene var redd for henne i starten, men nå klatrer den ene på henne uten problem og er hun for pågående så napper de henne i nesa.

Men jeg hadde ikke latt hvem som helst være sammen med musene, det er viktig å se ann hunden, hvor god kontroll man har og selvsakt følge med HELE tiden. Det skal ikke mye til for Tesh å ta livet av en mus for å si det sånn.

254682_10150747513930311_745795310_20044519_5495312_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer hundene mine på kaniner og gnagere? Vel, de dreper dem om de får sjansen. :P Sjøl om ikke hunden din skal ha noe særlig jaktinstinkt, så er det nok fordi kaninene rømmer unna og mer aktive at hun kicker på synet av dem.

Av hensyn til kaninene hadde jeg ikke latt hunden få "leke" med dem til de forsvinner, uansett hvor mye hun elsker å se på dem. (Her i huset kalles det manisk oppheng og må brytes sporenstreks).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan reagerer hundene mine på kaniner og gnagere? Vel, de dreper dem om de får sjansen. :P Sjøl om ikke hunden din skal ha noe særlig jaktinstinkt, så er det nok fordi kaninene rømmer unna og mer aktive at hun kicker på synet av dem.

Av hensyn til kaninene hadde jeg ikke latt hunden få "leke" med dem til de forsvinner, uansett hvor mye hun elsker å se på dem. (Her i huset kalles det manisk oppheng og må brytes sporenstreks).

Samme her ;)

Heldigvis har nurket begynt å skjønt at katter holder vi oss unna.. For enten blir katten sint eller så blir matmor sint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zara har hilst på kanin en gang,og det blir også den siste tror jeg :P Vi tok Zara og kaninen nese mot nese for å la den "hilse" å kjenne med lukt først,å det Zara gjør er å bite etter den,(hun fikk ikke tak på den altså,men er ganske sikker på at hun hadde ristet og bitt den til døde om hun fikk lov)

Men det kommer jo veldig an på rase,hva ligger naturlig for hunden,og hva den er oppvokst med.

Kaniner (vilt)er jo også å finne i mange fler land en marsvin,og det har nok vært mat for mange hunder oppigjennom,så det er vel kanskje noe der også som trigger dem til å synes at kanin er mer spennende?

Jeg vet ikke altså,slenger bare ut teorier :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaniner (vilt)er jo også å finne i mange fler land en marsvin,og det har nok vært mat for mange hunder oppigjennom,så det er vel kanskje noe der også som trigger dem til å synes at kanin er mer spennende?

Jeg vet ikke altså,slenger bare ut teorier :whistle:

Jeg har store tvil om at hunder med jaktinstinkt tenker "ja, dette har vel forfedrene mine fått servert en gang, så da går jeg for den med store ører framfor den med mindre, jeg!" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine bilder som er lagt ut her.

Har selv hatt hamster, kanin og marsvin (ikke samtidig), men alle de var døde før hunden kom i hus. Siden han ikke har vokst opp med gnagere så antar jeg at hans første tanke ville vært "åh, bevegelig frokost", det er i alle fall det jeg trur han tenker hver gang vi ser firfisler og ekorn :P

Hadde katt mens vi hadde de andre dyrene. Han så overhodet ikke på hamsterne mens vi holdt de i hånda, men om den var i buret så var det rovdyrøyne med en gang. Kaninen var han redd for og marsvina hadde han ikke så mye kontakt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fire kaniner i stort bur i hagen. Terje, Puma, Amalie og Nike :D

Vorstehhundene(jakthundene) tar stand på dem, utenom hun eldste. Hun bryr seg ikke om dem, og har gått alene i huset sammen med den ene en hel dag mens vi var borte(var ikke med vilje). Hun går sammen med Puma(kanin) inne, og det er ikke noe problem :) De andre kaninene er redd, så de utsetter vi ikke for hundene utenom i buret.

Nora gjeter på kaninene :P Løper rundt buret i hagen. Når Puma er løs lister hun seg etter, og deretter står hun bare å ser på. Om kaninen hadde løpt hadde nok Nora satt etter, men Puma er vandt med hunder. Mulig litt for vandt. Hun kommer bort til Nora når Nora står i langline i hagen :P

Ani og Puma tigger sammen på kjøkkenet! Det er kjempe morsomt :D Og Puma(kanin) knurrer(!) om Ani(hund) går bort til maten hennes :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke søren om jeg hadde sluppet noen sånne dyr sammen med Tuva, hu hadde nok knerta dem på sekundet.... Trym derimot er en annen sak, han hadde sikkert sleika dem ihjel :lol: Men nei, hadde ikke slept han løs sammen med noe sånt noe heller, stoler ikke så mye på han. You never know :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har store tvil om at hunder med jaktinstinkt tenker "ja, dette har vel forfedrene mine fått servert en gang, så da går jeg for den med store ører framfor den med mindre, jeg!" :D

Ikke heeeelt det jeg mente heller men ;)

Men hvordan vet en hund at de ikke skal spise kongler til middag? Jo,fordi smak og lukt sier til hunden at dette ikke stemmer. Mens kanin eller whatever,det lukter og smaker riktig. Og selv om det ikke er noen som har fortalt den det,eller at den tenker på forfedre ( :sleep: )osv,så vet den det bare.

Det er bare programert i hjernen. Og jeg tror at mye ligger i bakgrunn etter hva hunder før i tiden har gjort,og levd på. Og evulusjonsmessig bringer med seg videre hva som er riktig å spise.

Kaniner er det masse av,så det er mer en sikker matkilde en marsvin er,som ikke er naturlig i denne dele av verden.Og da vil også hunden finne kaninen mer spennede en et marsvin.

Vet ikke om noen forstår hva jeg mener,men :sweat:

Som sagt,så er det bare teorier,jeg vet ikke noe om det,men makes sense to me :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to basenjier og to ørkenrotter. Og tror at om jeg kunne brukt ørkenrottene som belønning, kunne jeg lært basenjiene hva som helst... :lol: Hundene hadde kverka rottene på flekken om de fikk tak i dem. :sleep: Tror det ville vært det samme med kaniner og andre smådyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri hatt annet enn hamster samtidig med Chessea, men hun bryr seg så og si ikke i det hele tatt. Ikke mye jakttanker å spore i hvertfall :P

Fikk besøk av ilderen jeg omplasserte like før jeg fikk Chessea da hun var rundt 6 mnd gammel. Ilderen dreit i Chessea, hun var bare litt interessert. Klasket litt på ham for å se hva det var for noe rart, men ellers ikke noen voldsom reaksjon.

*savne ilder*... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke heeeelt det jeg mente heller men ;)

Men hvordan vet en hund at de ikke skal spise kongler til middag? Jo,fordi smak og lukt sier til hunden at dette ikke stemmer. Mens kanin eller whatever,det lukter og smaker riktig. Og selv om det ikke er noen som har fortalt den det,eller at den tenker på forfedre ( :sleep: )osv,så vet den det bare.

Det er bare programert i hjernen. Og jeg tror at mye ligger i bakgrunn etter hva hunder før i tiden har gjort,og levd på. Og evulusjonsmessig bringer med seg videre hva som er riktig å spise.

Kaniner er det masse av,så det er mer en sikker matkilde en marsvin er,som ikke er naturlig i denne dele av verden.Og da vil også hunden finne kaninen mer spennede en et marsvin.

Vet ikke om noen forstår hva jeg mener,men :sweat:

Som sagt,så er det bare teorier,jeg vet ikke noe om det,men makes sense to me :P

Jo, i følge det du skriver her, er det akkurat det jeg tulla med du mener. Og å sammenligne lysten etter kongler og lysten etter kaniner er egentlig ikke relevant i det hele tatt. Mine jakter på kongler også, de, dersom de triller bortover bakken eller faller fra trærne.

Jeg har feks hunder fra en helt annen "kant av verden". De driter i hva som ligger bakover av kulinarisk historie, de dreper alt som rører på seg. Jeg fikk helt sjokk en dag tidligere i høst da hundene oppførte seg helt fullstendig rabiate en lang strekning, før vi runda en sving og oppdaga ei jente som var ute og lufta ilderne sine. I en park! Hallo, hvor høyt ønsker du at kjæledyrene dine skal dø da?!? Gudskjelov hadde jeg mine i bånd, ellers hadde ilderne lidd en rask død. Nå skal jeg ikke uttale meg om hvor mange ildere det finnes i Japan, eller kaniner, men jaktinstinkt er jaktinstink uansett hvor i verden hunden kommer fra, og det er det som er poenget mitt.

I følge dine "teorier" bør altså raser fra Sør-Amerika være mye mer på hugget etter marsvin, da disse er en naturlig del av fauanen der borte, og ikke minst inngår som en viktig del av kosten for mange mennesker (og da sikkert også dyr), mens de ikke vil bry seg nevneverdig om kaniner.

Cattledogs og kelpier vil derimot være nærmest maniske rundt kaniner, da disse jo overformerte seg og trua med å ødelegge alt planteliv da de blei innført til Australia, fordi de blei så mange. :lol: Mens mynder i all hovedsak kanskje vil være mest opptatt av ørkendyr, som firfisler og sånt? :D Jeg tviler forøvrig ikke på at kelpier flest kicker på kaniner, men det er tvilsomt fordi de har det med seg genetisk at de skal jakte på nettopp den type gnager. Og mynder løper jo til verden og tilbake for ei plastfille under lure coursing (det gjør forøvrig også min shiba).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, i følge det du skriver her, er det akkurat det jeg tulla med du mener. Og å sammenligne lysten etter kongler og lysten etter kaniner er egentlig ikke relevant i det hele tatt. Mine jakter på kongler også, de, dersom de triller bortover bakken eller faller fra trærne.

Jeg har feks hunder fra en helt annen "kant av verden". De driter i hva som ligger bakover av kulinarisk historie, de dreper alt som rører på seg. Jeg fikk helt sjokk en dag tidligere i høst da hundene oppførte seg helt fullstendig rabiate en lang strekning, før vi runda en sving og oppdaga ei jente som var ute og lufta ilderne sine. I en park! Hallo, hvor høyt ønsker du at kjæledyrene dine skal dø da?!? Gudskjelov hadde jeg mine i bånd, ellers hadde ilderne lidd en rask død. Nå skal jeg ikke uttale meg om hvor mange ildere det finnes i Japan, eller kaniner, men jaktinstinkt er jaktinstink uansett hvor i verden hunden kommer fra, og det er det som er poenget mitt.

I følge dine "teorier" bør altså raser fra Sør-Amerika være mye mer på hugget etter marsvin, da disse er en naturlig del av fauanen der borte, og ikke minst inngår som en viktig del av kosten for mange mennesker (og da sikkert også dyr), mens de ikke vil bry seg nevneverdig om kaniner.

Cattledogs og kelpier vil derimot være nærmest maniske rundt kaniner, da disse jo overformerte seg og trua med å ødelegge alt planteliv da de blei innført til Australia, fordi de blei så mange. :lol: Mens mynder i all hovedsak kanskje vil være mest opptatt av ørkendyr, som firfisler og sånt? :D Jeg tviler forøvrig ikke på at kelpier flest kicker på kaniner, men det er tvilsomt fordi de har det med seg genetisk at de skal jakte på nettopp den type gnager. Og mynder løper jo til verden og tilbake for ei plastfille under lure coursing (det gjør forøvrig også min shiba).

At jaktinstinkt er jaktinstinkt er jeg enig i,og det var heller ikke det jeg sa i mot i det jeg skrev.

Men du vet sikkert mer en meg om det,slengte bare ut tanker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal bare gjete kaninene :P den ene kaninen er veldig nysgjerrig men samtidig synes hun det er skummelt fordi hun kan lukte på hunden med nese mot nese og de bare står der før hunden vil leke og å gjete kaninen og da løper kaninen vekk. Bikkja står der bare å ser etter hvor kaninene ble av og leter i buret :P siden kaninen forsvant. Og siden kaniner løper og sauer også løper så tror hunden kanskje at kaninene er minisauer som hun kan gjete :P Gjeterhunden min har også sett ekte sauer flere ganger men da bare står hun helt stille og titter på sauene :P Og vil snuse. Det er sauer rett ved der jeg bor og hunden har også hilst på hester flere ganger og ender og høner og kyllinger. Hunden vil gjete det som er mindre enn henne mens sauer og hester og de største endene bare står henne å titter. :D Og svanene bare blåser seg opp og hveser men jeg holder hunden på lang avstand da :P svanene er store dyr på kort avstand :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde søsteren min og jeg marsvin. Der lærte Berneren vår at hvis han slikka på rumpa til marsvina så bæsja de. Og marsvinbæsj det var godsaker! Så marsvina fikk jo aldri gå i fred når de var løse. :D

Nå hadde jeg ikke turt å ha andre dyr. Boris dreper det han får tak i (inkludert katter), og jeg tror vel egentlig ikke at Kuma blir noe mindre blodtørstig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde søsteren min og jeg marsvin. Der lærte Berneren vår at hvis han slikka på rumpa til marsvina så bæsja de. Og marsvinbæsj det var godsaker! Så marsvina fikk jo aldri gå i fred når de var løse. :D

Nå hadde jeg ikke turt å ha andre dyr. Boris dreper det han får tak i (inkludert katter), og jeg tror vel egentlig ikke at Kuma blir noe mindre blodtørstig.

Kiyomi, shiba-venninna til mine, har vokst opp med chinchillaer, og er helt kul rundt dem. Så vidt jeg veit har hun også vært løs rundt dem et par ganger. Når vi er på besøk der, sitter Aiko forventningsfullt utenfor døra til 'chilla-rommet og kommer med små, lengtende hvin... :rolleyes2:

Sist vi var der hadde den siste chinchillaen flytta, men buret sto i stua. Det måtte vi rett og slett sette ut på balkongen, for ellers var det helt umulig for Aiko å slappe av. Makan! Ei annen jeg kjenner har også shiba og kanin, og disse to er også løse sammen. Aiko har på sin side alltid vært ekstremt intens og blodtørstig, så jeg trur faktisk ikke at hun hadde blitt tam rundt gnagere uansett om hun hadde vokst opp med dem eller ikke. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kiyomi, shiba-venninna til mine, har vokst opp med chinchillaer, og er helt kul rundt dem. Så vidt jeg veit har hun også vært løs rundt dem et par ganger. Når vi er på besøk der, sitter Aiko forventningsfullt utenfor døra til 'chilla-rommet og kommer med små, lengtende hvin... :rolleyes2:

Sist vi var der hadde den siste chinchillaen flytta, men buret sto i stua. Det måtte vi rett og slett sette ut på balkongen, for ellers var det helt umulig for Aiko å slappe av. Makan! Ei annen jeg kjenner har også shiba og kanin, og disse to er også løse sammen. Aiko har på sin side alltid vært ekstremt intens og blodtørstig, så jeg trur faktisk ikke at hun hadde blitt tam rundt gnagere uansett om hun hadde vokst opp med dem eller ikke. :)

Jeg hadde chinchillaer en stund, og Kiri kunne gjerne sitte utenfor rommet dems dagen lang hun.

Tonje hadde vel henne løs til tider hjemme på Åmot før jeg kjøpte henne, og hvis jeg ikke husker helt feil, hentet hun vel et par av naboens kaniner i den perioden. Så Tonje anbefalte ikke gnagere rundt Kiri :lol:

De andre er vel ikke noe bedre enn hu trur jeg. Så jeg kunne nok ikke hatt gnagere i lag med denna gjengen min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi har kaniner i stallen vår, som under 20 meter fra huset.

Hampus (DSG) har vært med i stallen fra dag 1, og er fortsatt med når ponniene skal inn på kvelden.

Mine kaniner er frittgående, og det har aldri vært et problem med Hampus.

Han kan snuse på de, men han løper ikke etter de og det er null stress.

Prøvde samme strategi med shibaslusken min Linus.

Gikk fint i ca 3 mnd, men så merka jeg en endring i adferden hans.

Han begynte å stresse, og ville jage kaninene.

Jeg er vel rimelig overbevist om at han vil ta de, så han fikk stallnekt.

Det har hendt er par ganger at han har stått utenfor nettingdøra om sommern og titter inn på kaninene, og da har han vært alt annet enn rolig og avbalansert.

På vinteren, når snøen har rasa fra stalltaket, da hender det Linus sitter oppå der og titter inn i stallen.

Om han ser kaninene blir det ofte masse shibaprat, ganske komisk å se og høre... :D

Gåttfred (Boston terrier ) har egentlig aldri trivdes i stallen.

Kanskje fordi det ikke var hester der i hans første leveår, og han ikke ble vant til å være der fra han var liten.

Han kan finne på å løpe etter kaninene og labbe de.

Synes ikke det er nødvendig at han skal få skremme dem, så jeg har han så godt som aldri med i stallen.

Så her er det veldig forskjellig hvordan hundene reagerer på kaninene.

Sikkert mest pga at de er vidt forskjellige raser.

Linus er definitivt den med mest jakt i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...