Gå til innhold
Hundesonen.no

Romjulsutstillingen 2011


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Hun heter Beauty og er veldig, veldig søt. Men de er på ingen måte så slående som feks akita og shiba, er bare små, ensda

De er nå veldig annerledes enn akitaer og shibaer utseendemessig ja. Men de er nå kule læll i all sin tora-glory :D Jeg digger de japanske rasene så å få møte en kai er dritmoro for meg :D Har tenkt meg en tur innom akitaene og shibaene også!

  • Svar 179
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siden dette er rett i "nærområdet" her (bare ca 1 times kjøring unna..), så tenkte jeg å ta en tur - stiller ikke - men lille villmann behøver sårt treningen. En enkel landsens sjel som han er, så kry

Dommern likte Lupin som valp, så kanskje? Hmm. Siden det er samme dommer på basenji og saluki så krasjer dem vel ikke. Så da må jeg vel stille begge gutta selv.

Hvor kult er ikke det da? . Hvilken hund du har fått! Tenk det - han har kurert svigerdatters hundeskrekk, og fått gubben til å synes utstilling er morsomt?

Skrevet

Noen som kjenner til den danske dommern Leif Lehmann Jørgensen og vet ossen han er? :)

Han er en veldig hyggelig og trivelig kar, dømte salukivalper ifjor. Det var mange debutanter der og han var like hyggelig med usikre handlere som han var med sprellende valper, vi følte oss godt ivaretatt hele gjengen :)

Skrevet

Har stilt for han. Detaljnøye, glad i gode bevegelser og ryddig hadling, og er innmari fin med hundene.

Det går vanligvis ganske bra å ha med en medhjelper, bare dere ikke gjør det så veldig obvious.

Lykke til alle sammen! :)

ok :)

Han er en veldig hyggelig og trivelig kar, dømte salukivalper ifjor. Det var mange debutanter der og han var like hyggelig med usikre handlere som han var med sprellende valper, vi følte oss godt ivaretatt hele gjengen :)

så bra! :) Da gleder vi oss til utstilling :)

Skrevet

De er nå veldig annerledes enn akitaer og shibaer utseendemessig ja. Men de er nå kule læll i all sin tora-glory :D Jeg digger de japanske rasene så å få møte en kai er dritmoro for meg :D Har tenkt meg en tur innom akitaene og shibaene også!

De er ikke så veldig annerledes, de er bare innmari kjedelige i sammenligning. :P

PS: Jeg publiserte litt tidlig, se hva jeg GENTLIG skulle skrive en side tilbake. :)

Skrevet

14 franske! Sist jeg stilte der oppe var det 2 liksom... Og jeg som tok sjansen på på melde på bruks-Flisa :whistle:

Jaja det går som det går, BIR blir hun ikke :lol:

Guest Michellus
Skrevet

De er ikke så veldig annerledes, de er bare innmari kjedelige i sammenligning. :P

PS: Jeg publiserte litt tidlig, se hva jeg GENTLIG skulle skrive en side tilbake. :)

Gjelder det du skrev for bare utseende eller gemytt også? Det jeg synes er kult med dem utseendemessig er at de kommer i så mange brindle varianter, med aka-tora på den ene siden, kuro-tora på den andre siden også alt mellom, chu-tora, i brindle. Men jeg har jo aldri møtt en i real life så jeg veit jo ikke om de er så tøffe som de ser ut som. I animeseriene "Ginga Nagareboshi Gin" og "Ginga Densetsu Weed" er jo de snille badassene kaier (kanskje derfor jeg har så lyst til å se en i real life? :P ) og det var jo der jeg først lærte hva en kai var.

Jeg lurer på om det finnes flere av de japanske rasene her i Norge. Kishu, hokkaido og shikoku har jeg vel egentlig ikke sett noe av her. Kunne tenkt meg å møte noen sånne også da :D

Gawd, dette ble mega off topic..

Skrevet

Hmmmmm... kanskje man skulle avslutte året der ja? Litt merkelig at Gr 1 er unntatt schäfer, bordercollie og LAEKNOIS (mens det deltar belgiske fårehunder...)???

Wtf? Merkelig? Så Laekonois er brått ikke en belgisk fårehund?

Folkens! Ta bilder av Bedlington! Pliiiis!

Skrevet

Jeg lurer på om det finnes flere av de japanske rasene her i Norge. Kishu, hokkaido og shikoku har jeg vel egentlig ikke sett noe av her. Kunne tenkt meg å møte noen sånne også da :D

Det finnes i alle fall to hokkaidoer i Sverige, en black'n tan og en krem-farga så vidt jeg husker, men som sagt kun en kai i Norge (hun er født i Danmark, så jeg veit ikke om det solgt noen til Sverige eller hvor mange det var i kullet. Men begge foreldrene bor i Danmark og eies av samme paret. Faren er brun og moren nesten svart). Og så bor Mei i Norge, vår eneste shikoku. Hun er også fra Danmark, med nederlandsk pappa. :)
Skrevet

Sikkert teit spørsmål, men here goes: Skal jeg henge stertnr på meg selv? Eller?

Ja, fest det på deg selv et sted som er greit synlig for ringsekretær - du kan bruke en sikkerhetsnål, eller få lånt/kjøpt en klype eller et overarmsbind til å feste nummeret av noen andre.

Personlig foretrekker jeg å ha nummeret på høyre side av kroppen min, for da vil det ikke veive og komme borti hunden mens vi løper, og det er lettere for de som sitter rundt ringen å se nummeret enn om det er på venstre side. Jeg liker også å feste det på låret, mens andre fester det på brystet - men da føler jeg bare at alle glor på puppene mine... :D

  • Like 1
Skrevet

Ja, fest det på deg selv et sted som er greit synlig for ringsekretær - du kan bruke en sikkerhetsnål, eller få lånt/kjøpt en klype eller et overarmsbind til å feste nummeret av noen andre.

Personlig foretrekker jeg å ha nummeret på høyre side av kroppen min, for da vil det ikke veive og komme borti hunden mens vi løper, og det er lettere for de som sitter rundt ringen å se nummeret enn om det er på venstre side. Jeg liker også å feste det på låret, mens andre fester det på brystet - men da føler jeg bare at alle glor på puppene mine... :D

trodde det faktisk var en regel om at den skulle være på venstre side jeg? hvertfall det jeg fikk beskjed om, uten at jeg har sett etter i reglementet da :P

Skrevet

trodde det faktisk var en regel om at den skulle være på venstre side jeg? hvertfall det jeg fikk beskjed om, uten at jeg har sett etter i reglementet da :P

Det står ingenting i regelverket om hvor startnummeret skal være, men det står at du skal bære det synlig og at det er ditt adgangstegn for å få komme i ringen - så en kan nektes å få være med om en ikke har startnummeret, da det også er bevis for at en har betalt --> og dermed har lov til å stille.

Jeg har aldri stilt med nummeret på venstre side, og enda ikke blitt stoppet av noen. Og når jeg er ringsekretær bryr jeg meg kun om at jeg kan se nummeret på handler, og det er godt synlig på veldig mange steder av kroppen. Men framsiden er å foretrekke framfor baksiden.

Skrevet

Det står ingenting i regelverket om hvor startnummeret skal være, men det står at du skal bære det synlig og at det er ditt adgangstegn for å få komme i ringen - så en kan nektes å få være med om en ikke har startnummeret, da det også er bevis for at en har betalt --> og dermed har lov til å stille.

Jeg har aldri stilt med nummeret på venstre side, og enda ikke blitt stoppet av noen. Og når jeg er ringsekretær bryr jeg meg kun om at jeg kan se nummeret på handler, og det er godt synlig på veldig mange steder av kroppen. Men framsiden er å foretrekke framfor baksiden.

ok, takk for svar :)

Skrevet

Gjelder det du skrev for bare utseende eller gemytt også? Det jeg synes er kult med dem utseendemessig er at de kommer i så mange brindle varianter, med aka-tora på den ene siden, kuro-tora på den andre siden også alt mellom, chu-tora, i brindle. Men jeg har jo aldri møtt en i real life så jeg veit jo ikke om de er så tøffe som de ser ut som. I animeseriene "Ginga Nagareboshi Gin" og "Ginga Densetsu Weed" er jo de snille badassene kaier (kanskje derfor jeg har så lyst til å se en i real life? :P ) og det var jo der jeg først lærte hva en kai var.

Jeg har bare møtt tre kaier, og kan egentlig ikke uttale meg om gemyttet i nevneverdig grad, utover at de jeg traff var akkurat som shibaer. :) Og de er virkelig ikke særlig bad ass, altså, bare helt vanlige, brune bikkjer. :lol:

Råfrekt stjålet fra FB:

393234_10150503915705874_621100873_10956354_846723902_n.jpg

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Jeg har bare møtt tre kaier, og kan egentlig ikke uttale meg om gemyttet i nevneverdig grad, utover at de jeg traff var akkurat som shibaer. :) Og de er virkelig ikke særlig bad ass, altså, bare helt vanlige, brune bikkjer. :lol:

Råfrekt stjålet fra FB:

393234_10150503915705874_621100873_10956354_846723902_n.jpg

For en søt jente :wub: Chu-tora ser det ut som hun er, eller brun brindle. Blir spennende å se om eieren er enig i at jeg skal klå på henne :D

Ellers håper jeg at Roger Vanhoenacker liker litt små hannhunder som ikke er ultramegahardcore kraftige :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Hermine reiser på utstilling uten mor og overleveres oppdretter og eier fredag morgen - og nå fikk jeg skrevet en memo til meg selv om å bade bulldoggen i morgen kveld sånn at hun er ret nog pen til fredagen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...