Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte ser du orm (poll)?


breton
 Share

Hvor ofte møter du orm?  

58 stemmer

  1. 1.

    • 0-1 gang
      46
    • 2-4 ganger
      6
    • 5-10 ganger
      5
    • Flere enn 10 ganger
      1
  2. 2.

    • Ikke i det hele tatt
      35
    • Bare de giftige
      7
    • Jeg er ganske redd, men går ut i skogen uansett
      14
    • Jeg er veldig redd og gjør spesielle ting (som å ikke å gå på tur i sol e.l.) for å unngå å møte orm
      2


Recommended Posts

Jeg er vettskremt for orm, og synes at jeg møter ganske mange i løpet av en sesong. I år har det vært spesielt ille. Enkelte mener at jeg ser mer etter orm fordi jeg er så redd, og derfor møter flere. Jeg tenkte å teste denne hypotesen litt på dere :)

Edit: Jeg skiller ikke på type orm her, jeg lurer på alle slags møter med orm.

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har masse orm på hytten - hvor vi tilbringer store deler av sommeren. Og er igrunn redd dem så lenge de lever i det fri og jeg ikke har kontroll. Men så lenge dem er døde går det helt fint he he...

Er mest redd for at hunden skal finne de interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to dyregrupper jeg ser veeldig ofte på våre skogsvandinger, det ene er ormer, det andre er hjortedyr. Ja, jeg stemte 5-10 ganger, for jeg veit at det ikke er en underdrivelse. I de delene av Drammensmarka jeg går ofteste ser jeg mye orm. I år har jeg observert hoggorm, buorm og stålorm flere ganger. Oftest hoggorm! Har opplevd at de har vært hissige bare en gang, og da fikk Elwira seg ett bitt også.. (tørrbitt heldigvis!).

I Ås har jeg møtt hoggorm flere ganger også - både svarte og brun/grå med siksakken.

Jeg er heldigvis ikke redd, men veldig fascinert! Derimot passer jeg godt på bikkjene i områder jeg veit det er mye orm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser vel orm av ett eller annet slag sånn ca 5-10 ganger i løpet av en sesong ja. Jeg er ikke redd dem for min egen del, men jeg er selvsagt litt engstelig for at hundene skal bli bitt, men enn så lenge har jeg unngått det :). Jeg er litt fascinert av disse ormene, jeg, så om jeg ser en må jeg alltid stoppe opp og kikke litt mer på den, evt pirke litt på den med en pinne *ler*. Litt morsomt når hoggormen freser sint og drar sin vei :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser orm/slange hver dag. :D

Når det gjelder nordiske slanger i naturen, har jeg kun møtt på hoggorm 1 gang, og sett buorm 3 ganger (samtidig) som levde fritt i Kolmården dyrepark.

Er overhode ikke redd hoggormen, men har sunn respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett orm to ganger - hoggorm når jeg var på skogstur på barneskolen og en eller annen slags orm en gang jeg var i Sverige.

Jeg er ikke redd for orm for min egen del, men er redd for at hundene skal bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På gården der jeg bodde før så jeg kanskje orm 3-4ganger i uka...det var ikke kult, vi flyttet etter ca 8mnd der ;)

Var det nesten hovedgrunnen til at du flyttet? Da tør jeg ikke gå der mer! Vet du om de holder til opp mot Kolsåstoppen også?

Jeg ser det 2 - 4 ganger hver sesong og er ganske så redd, men må ut i skogen hver dag uansett vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år har vi hatt en dårlig sommer, og jeg har bare sett 1 orm (den var overkjørt). Vanligvis ser jeg flere huggorm hvert år, her er det ganske mye orm, og jeg ferdes en god del i utmark hvor den finnes. De verste hoggormstedene går jeg ikke med hund, og jeg passer veldig nøye på hvor hun snuser, ellers tar jeg ikke store forhåndsregler.

Da jeg bodde i USA turde jeg ikke å gå tur i utmark med Rina, der ble det bare turer i parker og langs veier. Hørte jo en god del historier om hunder (og folk) som hadde blitt bitt av klapperslanger (og edderkopper). Vurderte å gi henne vaksine, slik at vi kunne gå i utmark, men den hadde en del bivirkninger, så det ble aldri til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...