Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte ser du orm (poll)?


breton
 Share

Hvor ofte møter du orm?  

58 stemmer

  1. 1.

    • 0-1 gang
      46
    • 2-4 ganger
      6
    • 5-10 ganger
      5
    • Flere enn 10 ganger
      1
  2. 2.

    • Ikke i det hele tatt
      35
    • Bare de giftige
      7
    • Jeg er ganske redd, men går ut i skogen uansett
      14
    • Jeg er veldig redd og gjør spesielle ting (som å ikke å gå på tur i sol e.l.) for å unngå å møte orm
      2


Recommended Posts

Jeg er vettskremt for orm, og synes at jeg møter ganske mange i løpet av en sesong. I år har det vært spesielt ille. Enkelte mener at jeg ser mer etter orm fordi jeg er så redd, og derfor møter flere. Jeg tenkte å teste denne hypotesen litt på dere :)

Edit: Jeg skiller ikke på type orm her, jeg lurer på alle slags møter med orm.

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har masse orm på hytten - hvor vi tilbringer store deler av sommeren. Og er igrunn redd dem så lenge de lever i det fri og jeg ikke har kontroll. Men så lenge dem er døde går det helt fint he he...

Er mest redd for at hunden skal finne de interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to dyregrupper jeg ser veeldig ofte på våre skogsvandinger, det ene er ormer, det andre er hjortedyr. Ja, jeg stemte 5-10 ganger, for jeg veit at det ikke er en underdrivelse. I de delene av Drammensmarka jeg går ofteste ser jeg mye orm. I år har jeg observert hoggorm, buorm og stålorm flere ganger. Oftest hoggorm! Har opplevd at de har vært hissige bare en gang, og da fikk Elwira seg ett bitt også.. (tørrbitt heldigvis!).

I Ås har jeg møtt hoggorm flere ganger også - både svarte og brun/grå med siksakken.

Jeg er heldigvis ikke redd, men veldig fascinert! Derimot passer jeg godt på bikkjene i områder jeg veit det er mye orm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser vel orm av ett eller annet slag sånn ca 5-10 ganger i løpet av en sesong ja. Jeg er ikke redd dem for min egen del, men jeg er selvsagt litt engstelig for at hundene skal bli bitt, men enn så lenge har jeg unngått det :). Jeg er litt fascinert av disse ormene, jeg, så om jeg ser en må jeg alltid stoppe opp og kikke litt mer på den, evt pirke litt på den med en pinne *ler*. Litt morsomt når hoggormen freser sint og drar sin vei :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser orm/slange hver dag. :D

Når det gjelder nordiske slanger i naturen, har jeg kun møtt på hoggorm 1 gang, og sett buorm 3 ganger (samtidig) som levde fritt i Kolmården dyrepark.

Er overhode ikke redd hoggormen, men har sunn respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett orm to ganger - hoggorm når jeg var på skogstur på barneskolen og en eller annen slags orm en gang jeg var i Sverige.

Jeg er ikke redd for orm for min egen del, men er redd for at hundene skal bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På gården der jeg bodde før så jeg kanskje orm 3-4ganger i uka...det var ikke kult, vi flyttet etter ca 8mnd der ;)

Var det nesten hovedgrunnen til at du flyttet? Da tør jeg ikke gå der mer! Vet du om de holder til opp mot Kolsåstoppen også?

Jeg ser det 2 - 4 ganger hver sesong og er ganske så redd, men må ut i skogen hver dag uansett vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år har vi hatt en dårlig sommer, og jeg har bare sett 1 orm (den var overkjørt). Vanligvis ser jeg flere huggorm hvert år, her er det ganske mye orm, og jeg ferdes en god del i utmark hvor den finnes. De verste hoggormstedene går jeg ikke med hund, og jeg passer veldig nøye på hvor hun snuser, ellers tar jeg ikke store forhåndsregler.

Da jeg bodde i USA turde jeg ikke å gå tur i utmark med Rina, der ble det bare turer i parker og langs veier. Hørte jo en god del historier om hunder (og folk) som hadde blitt bitt av klapperslanger (og edderkopper). Vurderte å gi henne vaksine, slik at vi kunne gå i utmark, men den hadde en del bivirkninger, så det ble aldri til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...