Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 630
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå begynner de å bli søte nå! De har begynt å spise fast føde, de leker, vandrer, JODLER, og er bare søøøte (og vakre!)

Første valp er født! En alledeles nydelig flott tegnet sort/hvit hannhund på 240 g

Sitat sms: "Vi har fått ei nydelig sort keiserinne! Alt vel!"

Guest Belgerpia
Skrevet

Gratulerer så mye! Godt det gikk bra :).

(jeg kjente at jeg hadde ordentlig nerver i hjertet og magen her en stund.... )

Skrevet

Gratulerer så mye med to småttiser :). Håper alt fremdeles står bra til - jeg fikk jo ikke med meg dramaet i går, jeg, men kjente jeg ble mer og mer bekymra da jeg satt og leste her nå!

  • Like 1
Skrevet

Alt går veldig bra med mor og barn :)

Begge valpene er herlig nydelige, spiser og legger på seg.

Allikevel er jeg helt rådvill, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har jo alltid ønsket meg en tispe etter Mille. Hun er min øyensten fra MINE opprinnelige linjer, og den siste jeg har selv fra de linjene.

Jeg vet jo ikke hvor mye lenger vi får ha Bambi som er gammel og dårlig. Optimalt ville vi helst kun hatt tisper her...

Så er det da en sonis som også har eksepsjonelt lyst på tispe etter Mille. Og jeg har utrolig lyst til å selge til henne! Jeg hadde adri VURDERT det engang til noen andre.

Jeg har fått tilbud om at jeg kan få lease henne / event. deleie, og det gjør det jo litt enklere, selvom personen bor forholdsvist langt unna meg.

Når den vesle jenta kom til verden gråt jeg av lykke og følte med hele meg at "dette var jenta mi!", Hun har allerede krøpet LANGT inn i hjerterota. (Også har jeg alltid ønsket meg en "split head", dvs at blisset går i ett med kragen)

Så har vi valpekjøperen i England som veeeldig gjerne vil ha hannhunden. Men jeg vet jaggu ikke om jeg vil selge han heller jeg altså. Det er langt bort, og jeg har bare disse to...

Jeg tror jeg sender over den valpekjøperen til en annen oppdretter som har en fin sort hannhund å tilby :)

Vi kuuunne jo ha vurdert å ha hannhunden her, og selge tispa på del-eie, men jeg aner jo ikke hvordan de blir, om det f.eks. blir testikkelmangel e.a.

Også føler jeg at jeg skylder valpekjøpere å få vite?

Alle andre på liste har blitt geleidet videre.

*Sukk og akk* Jeg har ALDRI før hatt så store problemer, og jeg har virkerlig ikke lyst til å love bort tispa, samtidig som jeg har innmari lyst til å selge henne til sonis. Hannhunden virker lekker.... men hvordan blir han når han kommer seg på beina? Hva med magefølelsen min på tispa? Det knyter seg i magen min ved tanke på å selge henne. Virkelig. Også vurderer jeg det altså allikevel.

Kanskje jeg bare skulle sende alle andre valpekjøpere enn sonis avgårde til andre (da risikerer jeg å være uten hjem til hannhunden) og vente noen uker?

Men det er jo veldig slemt ovenfor den stakkars sonisen som fortjener et endelig svar.

Her er iallefall vidunderet:

390195_10150425324872693_543512692_8885600_739126160_n.jpg

378917_10150425326702693_543512692_8885602_1324217366_n.jpg

Skrevet

Jeg synes du skal beholde hannhunden og selge jenta til sonisen, og få lov til å avle på henne seinere (samme modell som jeg planlegger sjøl for et evt førstekull :whistle: ). Sjøl om sonisen bor på det glade sørland, så er ikke det sååå himla langt unna, altså, og du får jo følge henne her videre. :) Jeg synes det er et viktig poeng å beholde de linjene videre i oppdrettet ditt.

Jeg er SÅ glad for at dette endte fint!

  • Like 5
Skrevet

Hm, ja, da blir det vanskeligere.

Støtter egentlig Sandra sitt forslag, og krysser fingrene for at hannhunden blir vakker anatomisk (noe jeg er ganske sikker på at han blir med de foreldrene!). Er det mye krypt på linjene? Hvis ikke - go for it :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes du skal beholde tispen selv jeg. Hun virker jo å være ekstra spesiell for deg, både fra hvor hun kommer fra og hvordan hun ser ut. Det er jo stor fare for at du kommer til å angre bittert? Men jeg skjønner jo at denne sonisen er spesiell og da... for en vanskelig situasjon! Men kunne ikke denne være interessert i et senere kull, fra en av de andre tispene dine? Eller?

Men ellers er jo leasing av et kull eller to en grei deal og da forsåvidt. Da blir jo alle fornøyde på en måte. Jeg er skikkelig nysgjerrig på hvem denne sonisen er da :D

  • Like 1
Skrevet

Vi skal beholde en fra dette kullet. Jeg er dratt i to altså. Har så lyst til å selge til denne personen (og vet hun ønsker seg denne tispa MINST like mye som meg!) og samtidig har jeg så inderlig lyst til å beholde henne selv.

Dette ække lett altså :(

Skrevet

Gratulerer så masse med de to små! :D

Jeg er forøvrig enig med Lola Pagola. Hvis du allerede nå føler så sterkt for tispa at det knyter seg i magen av tanken på å selge henne, så ville ikke jeg solgt henne ihvertfall. Man skal følge magefølelsen sin :ahappy:

Skrevet

Uansett hva som skjer, så vet jeg at lillefrøken får det bra uansett hvor hun havner. JEG hadde nok vært egoistisk, tror jeg. men jeg kan liksom ikke legge meg inn i samme tankegang som oppdretter. Misunner deg ikke valgene du må ta, men jeg er sikker på at det blir riktig! Lykke til! :)

Skrevet

Enda en grunn til at jeg aldri kunne blitt oppdretter. Følg hjertet ditt du, det ville jeg gjort. Tispa er mer spesiell for deg enn for noen andre, uansett hvor skuffet de måtte bli. De var vakre! Digget tegningene til tispa :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner at du får vondt av sonisen som så gjerne ønsker seg tispa. Men om du allerede føler så mye for tispa selv synes jeg du skal tenke mer på deg selv, jeg.. :yes:

Nyyydelige var de :ahappy:

Skrevet

Personlig hadde jeg beholdt tispen (om tispen skal ut på fôr, så solgt den til deleie til sonis) Hadde og sendt gutten til England, fordi jeg syns personlig det er gøy å se eget oppdett (eller, vil tro jeg syns *ler*) i utlandet.

Skrevet

Jeg syns du skal vente, se det an. Valpekjøperne må vel ha forståelse for det? Det er vanskelig å si hva det blir av de nå, de er jo nyfødte!

Det gøyeste hadde selvfølgelig vært om begge ble på sonen :ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...