Gå til innhold
Hundesonen.no

Å holde nervene i sjakk


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg mener å ha lest noe lignende her før, men fant ikke igjen tråden.

Noen som har noen gode tips når man kjenner at konkurranse nervene melder seg?

Jeg har tidligere ikke vært så mye plaget med det, men nå kjenner jeg at det kommer. Og det smitter veldig negativt over til hunden, som blir veldig stresset (og dermed egenrådig når han slippes på jaktprøver).

Fått tips om å ha musikk på ørene, overse hunden (om han stresser) før man skal ut, sette seg andre mål og fokus (eks ikke premie, men at man skal ha 60 fine minutter osv).

Andre gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må eg følje med skjønar eg! Sliter med det samme :rolleyes2:

Det som forøvrig har funka sånn innimellom på utstillingar og sånt, er når eg ikkje står og følger med og passar på, og dermed kavar meg opp. Funkar betre om eg tuslar rundt på området, sånn at eg ikkje får sått ved ringen og stressa meg opp sjølv. Litt sånn "KABOM, ut i ringen før du får tenkt deg om" opplegg.

Men det er vel litt vanskeleg på jaktprøve kan eg tenkje meg. Men prøve å tenke på det som ei heilt normal trening kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som funker på meg er først og fremst:

1) Vær ute i GOD tid. Stramt tidsskjema skal ikke være det som gjør meg ekstra stresset hvertfall.

2) Jeg får kjeft av mange for denne: jeg senker forventningene til de rundt ved å fortelle alt som kommer til å gå galt, og gir meg selv også null forventning til noe premie. For hva er det værste som da kan skje? Da får jeg automatisk et mer avslappet forhold til det hele, og jeg unngår å få prestasjonsangst. Når jeg ville vinne LP1 på Lillestrøm så snakket jeg mye om at dette skulle vi klare, og på stevnedagen rant det inn med "lykke til!"-meldinger (ikke bra :P ) og aldri har jeg vært så nervøs før.

3) Tenker for meg selv at dersom det ikke går bra denne gangen, så finnes det allikevel mange, mange andre stevner å delta på.

4) Prater med folk og er sosial, IKKE henger meg opp i hvordan de andre ekvipasjene gjør det og hvor flink de virker utenfor ringen, og hvertfall ikke henger meg opp i at jeg MÅ ha det og det båndet, at jeg MÅ ha hundens kontakt før jeg går i ringen, at jeg MÅ få tak i vafler som godbiter og andre ting man egentlig gir helt blaffen i på trening :P

5) Kvelden i forveien sover hunden i armene mine mens jeg tenker på at jeg kommer til å ha akkurat den samme hunden om 24-timer, uansett hvordan morgendagens resultat blir ;)

Og ja, musikk er bra! Skikkelig gladmusikk for min del :ahappy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått veldig mange gode råd allerede i tråden, men mitt tips er å huske å puste! Kjenner du at du blir stressa, så prøv å ro ned kroppen ved å puste jevnt og rolig, smiiil og tenk at om det ikke går bra denne gangen så kommer det flere sjangser! :)

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg skryte på meg lang konkurranseerfaring men.. :P

Nesten det viktigste for meg er punkt nr 2 til Benedicte. Jeg må få alle andre til å tro at vi er helt udugelige, sånn at når vi går inn i ringen har folk null forventninger. Hvis jeg ser at andre klarer å legge bort forventningene og heller forvente katastrofe blir jeg mye roligere, og klarer i mye større grad å kose meg.

Jeg så også samme greia når jeg hadde fremføringer el på skolen tidligere, om jeg var skikkelig forkjøla og ikke hadde noe stemme ble jeg veldig rolig - for da sank også forventningene.

I tillegg liker jeg å ha gode oppvarmingsrutiner - at jeg faktisk vet hvordan jeg best mulig skal varme henne opp avhengig av hvilke humør hun er i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktigste å vite at jeg har gjort gode forberedelser i forkant av konkurransen. Jeg VET at jeg alltid vil ha forventninger om å gjøre det bedre enn det vi antakelig er kapable til, derfor hjelper det liksom ikke å snakke og tenke på at vi skal ha noe lavere forventninger, for innerst inne ER forventningene der, samme hva jeg tenker og sier.

Kvelden og natta (sukk) før konkurransen, evt også i bilden til konkurransen (jeg liker å ha litt reisevei da, sånn at jeg kan få tenkt *ler*), tenker jeg gjennom alle øvelser, hvordan jeg skal forholde meg mht kroppspråk og kommandoer, tenke over små detaljer jeg VET jeg må huske for at hunden skal gjøre det han har lært, tenke på å gi sikre og tydelige kommandoer, evt lav kommando på enkelte øvelser (host), tenke gjennom hvordan jeg skal håndtere uforutsette ting som kan dukke opp, gjenta mitt mantra "Hold Hodet Kaldt"... Og når jeg er på konkurranseplassen, sjekker jeg ut konkurransebanen, lufter hunden, om vi ikke er førstemann i klassen så følger jeg også med på hvordan fvf blir kommandert, hvor de ulike øvelsene foregår (starter) etc.

Å ha gode rutiner er vel alfa og omega for å holde nervene i sjakk. Jeg er heldigvis ikke sånn veldig plaget med nerver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips alle sammen.

Jeg har frem til nå ikke vært så mye plaget med nerver, men nå er lysten til å lykkes så stor at jeg blir stressa og forje helg var en real fiasko, så da blir ikke nervene mindre nå. *tenk om han gjør det samme nå*

Men jeg skal prøve å ikke stresse og være rolig. Kryss fingrene for oss i helga

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det siste året alltid kommet for seint og ikke planlagt noen ting, men før VM og andre store konkurransen er det dette jeg er nøye med:

  • Jeg fokuserer på hva JEG skal gjøre og lar hunden gjøre det hun er lært opp til. Altså "hjelper"/påvirker jeg ikke hunden i konkurransen til å f.eks få en bedre posisjon på fvf o.l. Går hunden for langt frem, så skal i hvertfall JEG gå perfekt (isteden for å gå skjevt eller noe for å få hunden lenger bak)
  • Jeg finner ut når jeg skal inn i ringen og planlegger når jeg skal begynne med oppvarmingen og hvordan (f.eks at jeg skal begynne å varme opp når hunden før meg starter på apporteringen). Jeg er nøye med å ikke varme opp for lenge.
  • Jeg kikker på LP-banen, ser hvor alt foregår og tenker litt gjennom hvordan jeg skal kommandere, gå o.l.
  • Ofte nynner jeg litt på en sang jeg liker godt og har den på hjernen når jeg går inn i ringen.
  • Jeg konsentrerer meg MAXIMALT om å gjøre alt riktig - bruke god kraft i kommandoene uten å sprekke stemmen, gi kommandoene i riktig tidspunkt og gå korrekt. Så er det opp til hunden å gjøre det beste han/hun kan!
  • Jeg blir litt sint på meg selv (og de rundt meg) om jeg er ustyrlig nervøs. Altså gjør jeg nervøsiteten om til litt temperament og konsentrasjon.
  • Jeg sier alltid til meg selv at vi SKAL vinne. Uansett går jeg for å vinne. Til de rundt meg sier jeg ikke så mye om hva jeg skal tenker. Jeg konsentrerer meg KUN om meg og min hund.
  • Før konkurransen liker jeg å se på en film eller bilder fra en gang der vi har gjort mye riktig og hadde en god følelse. Da kan jeg dra med meg den gode følelsen til dagen etter :)

Når jeg har vært så konsentrert som i de store mesterskapene, har jeg faktisk ikke vært nervøs i det hele tatt. Jeg kan være sjelven og kaste opp FØR konkurransen, men jeg tar ikke frem hunden før jeg er noe samlet og klar til å konsentrere meg (noen få minutter før jeg skal inn i ringen). Etter konkurransen er jeg HELT ferdig ut utslitt. Ikke sjeldent at jeg begynner å grine etter en konkurranse, bare fordi jeg er så sinnsykt sliten av all konsentrasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg med i konkurranser (enda), men jeg har hatt en god del muntlig eksamener. Jeg fikk en gang et tips av en av foreleserne mine om at hvis du har mye nerver, så burde du banne skikkelig høyt før du går inn til muntlig eksamen. Da får du ut mye av nervene og energien. Nå passer ikke det alltid så godt, så jeg pleier å heller komme med et høyt host. Det høres litt mer naturlig ut. :P Jeg synes det funker.

Ellers så bare bygger jeg meg selv ned, både ovenfor andre og meg selv. Slik at jeg er forberedt på at jeg gjør litt feil. Det betyr jo egentlig ingenting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som funker for meg er;

- Å være godt forberedt; Jeg vil vite at vi kan, jeg vil ha litt oversikt over ringen, hva som skjer hvor osv slik at jeg kan tenke over hvor kommanderer jeg, hvor må jeg tenke på det og hvor må jeg tenke på det (fordel at man ikke er helt først da, men jeg begynner å få litt erfaring med konkurranser, både lydighet og utstilling, at jeg leser litt ut fra situasjonen) osv. Og jeg skal vite at JEG vet hva vi skal gjøre. Jeg leser bl.a lydighetsreglene ganske nøye, slik at jeg er fullt klar over hva som gjelder for hver øvelse, hva dommeren gjør for å markere hvor jeg skal kommandere osv, man får ivertfall en viss kontroll over det ut fra reglene... Min forvirring ift gjennomføring av øvelsen skal ivertfall ikke være det som gjør hunden forvirret.

- Jeg har en fast rutine på alle konkurranser; være framme i god tid, lufte hunden, legge hunden i bilen/buret, og så; lufte meg selv. Jeg har som regel med meg noen, som kan sitte ved buret, og så tar jeg meg en tur, puster og roer meg ned. Jeg trenger ofte litt tid på å få meg ned på bakken, for å ikke påvirke hunden, og hunden slapper fint av i buret, så da får vi slappet av begge to.

- Jeg trener minimalt uka før. Helst ingenting, kanskje bare litt supermorsomt dagen før. For man kan garantere, at begynner man å stresstrene, så gjør hunden noe som kan tilsi at noe kanskje ikke er helt på plass, og så blir man kjempenervøs. Det skjer nesten alltid. Da jeg stilte i kl.1 med Linux i sommer, kunne han plutselig ikke sitt to uker før konkurransen. Og jeg holdt selvsagt på å få sammenbrudd. Men jeg har vært borti det før med andre hunder, og vet at det er en fast greie. Det SKAL liksom være noe som plutselig ikke funker rett før. Og så funker det allikevel.

Red; og når det gjelder forventninger, så har jeg nok ganske "åpne" forventninger; jeg vet alltid at vi kan, for jeg stiller aldri i konkurranse hvis vi ikke kan, men jeg vet også at det er hunder og mennesker (meg) jeg jobber med. Og vi kan ha dårlige dager:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktigste å vite at jeg har gjort gode forberedelser i forkant av konkurransen. Jeg VET at jeg alltid vil ha forventninger om å gjøre det bedre enn det vi antakelig er kapable til, derfor hjelper det liksom ikke å snakke og tenke på at vi skal ha noe lavere forventninger, for innerst inne ER forventningene der, samme hva jeg tenker og sier.

Kvelden og natta (sukk) før konkurransen, evt også i bilden til konkurransen (jeg liker å ha litt reisevei da, sånn at jeg kan få tenkt *ler*), tenker jeg gjennom alle øvelser, hvordan jeg skal forholde meg mht kroppspråk og kommandoer, tenke over små detaljer jeg VET jeg må huske for at hunden skal gjøre det han har lært, tenke på å gi sikre og tydelige kommandoer, evt lav kommando på enkelte øvelser (host), tenke gjennom hvordan jeg skal håndtere uforutsette ting som kan dukke opp, gjenta mitt mantra "Hold Hodet Kaldt"... Og når jeg er på konkurranseplassen, sjekker jeg ut konkurransebanen, lufter hunden, om vi ikke er førstemann i klassen så følger jeg også med på hvordan fvf blir kommandert, hvor de ulike øvelsene foregår (starter) etc.

Å ha gode rutiner er vel alfa og omega for å holde nervene i sjakk. Jeg er heldigvis ikke sånn veldig plaget med nerver.

dette gjør jeg også.. planlegger hele greia ned i minste detalj.. For jeg sliter me nerver, så jeg mååå følge planen for at ting skal gå bra :P

Men det beste er faktisk å stille på flest mulige prøver.. Jo flere prøver, jo flere dårlige og gode opplevelser får man.. Det er hunder det vi driver med og det blir ikke perfekt hver gang.. Viktigste er jo at man synes det er artig ;) Og litt nerver skal man ha, for det bare viser at man bryr seg om det man gjør ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...