Gå til innhold
Hundesonen.no

Å holde nervene i sjakk


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg mener å ha lest noe lignende her før, men fant ikke igjen tråden.

Noen som har noen gode tips når man kjenner at konkurranse nervene melder seg?

Jeg har tidligere ikke vært så mye plaget med det, men nå kjenner jeg at det kommer. Og det smitter veldig negativt over til hunden, som blir veldig stresset (og dermed egenrådig når han slippes på jaktprøver).

Fått tips om å ha musikk på ørene, overse hunden (om han stresser) før man skal ut, sette seg andre mål og fokus (eks ikke premie, men at man skal ha 60 fine minutter osv).

Andre gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må eg følje med skjønar eg! Sliter med det samme :rolleyes2:

Det som forøvrig har funka sånn innimellom på utstillingar og sånt, er når eg ikkje står og følger med og passar på, og dermed kavar meg opp. Funkar betre om eg tuslar rundt på området, sånn at eg ikkje får sått ved ringen og stressa meg opp sjølv. Litt sånn "KABOM, ut i ringen før du får tenkt deg om" opplegg.

Men det er vel litt vanskeleg på jaktprøve kan eg tenkje meg. Men prøve å tenke på det som ei heilt normal trening kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som funker på meg er først og fremst:

1) Vær ute i GOD tid. Stramt tidsskjema skal ikke være det som gjør meg ekstra stresset hvertfall.

2) Jeg får kjeft av mange for denne: jeg senker forventningene til de rundt ved å fortelle alt som kommer til å gå galt, og gir meg selv også null forventning til noe premie. For hva er det værste som da kan skje? Da får jeg automatisk et mer avslappet forhold til det hele, og jeg unngår å få prestasjonsangst. Når jeg ville vinne LP1 på Lillestrøm så snakket jeg mye om at dette skulle vi klare, og på stevnedagen rant det inn med "lykke til!"-meldinger (ikke bra :P ) og aldri har jeg vært så nervøs før.

3) Tenker for meg selv at dersom det ikke går bra denne gangen, så finnes det allikevel mange, mange andre stevner å delta på.

4) Prater med folk og er sosial, IKKE henger meg opp i hvordan de andre ekvipasjene gjør det og hvor flink de virker utenfor ringen, og hvertfall ikke henger meg opp i at jeg MÅ ha det og det båndet, at jeg MÅ ha hundens kontakt før jeg går i ringen, at jeg MÅ få tak i vafler som godbiter og andre ting man egentlig gir helt blaffen i på trening :P

5) Kvelden i forveien sover hunden i armene mine mens jeg tenker på at jeg kommer til å ha akkurat den samme hunden om 24-timer, uansett hvordan morgendagens resultat blir ;)

Og ja, musikk er bra! Skikkelig gladmusikk for min del :ahappy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått veldig mange gode råd allerede i tråden, men mitt tips er å huske å puste! Kjenner du at du blir stressa, så prøv å ro ned kroppen ved å puste jevnt og rolig, smiiil og tenk at om det ikke går bra denne gangen så kommer det flere sjangser! :)

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg skryte på meg lang konkurranseerfaring men.. :P

Nesten det viktigste for meg er punkt nr 2 til Benedicte. Jeg må få alle andre til å tro at vi er helt udugelige, sånn at når vi går inn i ringen har folk null forventninger. Hvis jeg ser at andre klarer å legge bort forventningene og heller forvente katastrofe blir jeg mye roligere, og klarer i mye større grad å kose meg.

Jeg så også samme greia når jeg hadde fremføringer el på skolen tidligere, om jeg var skikkelig forkjøla og ikke hadde noe stemme ble jeg veldig rolig - for da sank også forventningene.

I tillegg liker jeg å ha gode oppvarmingsrutiner - at jeg faktisk vet hvordan jeg best mulig skal varme henne opp avhengig av hvilke humør hun er i.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktigste å vite at jeg har gjort gode forberedelser i forkant av konkurransen. Jeg VET at jeg alltid vil ha forventninger om å gjøre det bedre enn det vi antakelig er kapable til, derfor hjelper det liksom ikke å snakke og tenke på at vi skal ha noe lavere forventninger, for innerst inne ER forventningene der, samme hva jeg tenker og sier.

Kvelden og natta (sukk) før konkurransen, evt også i bilden til konkurransen (jeg liker å ha litt reisevei da, sånn at jeg kan få tenkt *ler*), tenker jeg gjennom alle øvelser, hvordan jeg skal forholde meg mht kroppspråk og kommandoer, tenke over små detaljer jeg VET jeg må huske for at hunden skal gjøre det han har lært, tenke på å gi sikre og tydelige kommandoer, evt lav kommando på enkelte øvelser (host), tenke gjennom hvordan jeg skal håndtere uforutsette ting som kan dukke opp, gjenta mitt mantra "Hold Hodet Kaldt"... Og når jeg er på konkurranseplassen, sjekker jeg ut konkurransebanen, lufter hunden, om vi ikke er førstemann i klassen så følger jeg også med på hvordan fvf blir kommandert, hvor de ulike øvelsene foregår (starter) etc.

Å ha gode rutiner er vel alfa og omega for å holde nervene i sjakk. Jeg er heldigvis ikke sånn veldig plaget med nerver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips alle sammen.

Jeg har frem til nå ikke vært så mye plaget med nerver, men nå er lysten til å lykkes så stor at jeg blir stressa og forje helg var en real fiasko, så da blir ikke nervene mindre nå. *tenk om han gjør det samme nå*

Men jeg skal prøve å ikke stresse og være rolig. Kryss fingrene for oss i helga

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det siste året alltid kommet for seint og ikke planlagt noen ting, men før VM og andre store konkurransen er det dette jeg er nøye med:

  • Jeg fokuserer på hva JEG skal gjøre og lar hunden gjøre det hun er lært opp til. Altså "hjelper"/påvirker jeg ikke hunden i konkurransen til å f.eks få en bedre posisjon på fvf o.l. Går hunden for langt frem, så skal i hvertfall JEG gå perfekt (isteden for å gå skjevt eller noe for å få hunden lenger bak)
  • Jeg finner ut når jeg skal inn i ringen og planlegger når jeg skal begynne med oppvarmingen og hvordan (f.eks at jeg skal begynne å varme opp når hunden før meg starter på apporteringen). Jeg er nøye med å ikke varme opp for lenge.
  • Jeg kikker på LP-banen, ser hvor alt foregår og tenker litt gjennom hvordan jeg skal kommandere, gå o.l.
  • Ofte nynner jeg litt på en sang jeg liker godt og har den på hjernen når jeg går inn i ringen.
  • Jeg konsentrerer meg MAXIMALT om å gjøre alt riktig - bruke god kraft i kommandoene uten å sprekke stemmen, gi kommandoene i riktig tidspunkt og gå korrekt. Så er det opp til hunden å gjøre det beste han/hun kan!
  • Jeg blir litt sint på meg selv (og de rundt meg) om jeg er ustyrlig nervøs. Altså gjør jeg nervøsiteten om til litt temperament og konsentrasjon.
  • Jeg sier alltid til meg selv at vi SKAL vinne. Uansett går jeg for å vinne. Til de rundt meg sier jeg ikke så mye om hva jeg skal tenker. Jeg konsentrerer meg KUN om meg og min hund.
  • Før konkurransen liker jeg å se på en film eller bilder fra en gang der vi har gjort mye riktig og hadde en god følelse. Da kan jeg dra med meg den gode følelsen til dagen etter :)

Når jeg har vært så konsentrert som i de store mesterskapene, har jeg faktisk ikke vært nervøs i det hele tatt. Jeg kan være sjelven og kaste opp FØR konkurransen, men jeg tar ikke frem hunden før jeg er noe samlet og klar til å konsentrere meg (noen få minutter før jeg skal inn i ringen). Etter konkurransen er jeg HELT ferdig ut utslitt. Ikke sjeldent at jeg begynner å grine etter en konkurranse, bare fordi jeg er så sinnsykt sliten av all konsentrasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg med i konkurranser (enda), men jeg har hatt en god del muntlig eksamener. Jeg fikk en gang et tips av en av foreleserne mine om at hvis du har mye nerver, så burde du banne skikkelig høyt før du går inn til muntlig eksamen. Da får du ut mye av nervene og energien. Nå passer ikke det alltid så godt, så jeg pleier å heller komme med et høyt host. Det høres litt mer naturlig ut. :P Jeg synes det funker.

Ellers så bare bygger jeg meg selv ned, både ovenfor andre og meg selv. Slik at jeg er forberedt på at jeg gjør litt feil. Det betyr jo egentlig ingenting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som funker for meg er;

- Å være godt forberedt; Jeg vil vite at vi kan, jeg vil ha litt oversikt over ringen, hva som skjer hvor osv slik at jeg kan tenke over hvor kommanderer jeg, hvor må jeg tenke på det og hvor må jeg tenke på det (fordel at man ikke er helt først da, men jeg begynner å få litt erfaring med konkurranser, både lydighet og utstilling, at jeg leser litt ut fra situasjonen) osv. Og jeg skal vite at JEG vet hva vi skal gjøre. Jeg leser bl.a lydighetsreglene ganske nøye, slik at jeg er fullt klar over hva som gjelder for hver øvelse, hva dommeren gjør for å markere hvor jeg skal kommandere osv, man får ivertfall en viss kontroll over det ut fra reglene... Min forvirring ift gjennomføring av øvelsen skal ivertfall ikke være det som gjør hunden forvirret.

- Jeg har en fast rutine på alle konkurranser; være framme i god tid, lufte hunden, legge hunden i bilen/buret, og så; lufte meg selv. Jeg har som regel med meg noen, som kan sitte ved buret, og så tar jeg meg en tur, puster og roer meg ned. Jeg trenger ofte litt tid på å få meg ned på bakken, for å ikke påvirke hunden, og hunden slapper fint av i buret, så da får vi slappet av begge to.

- Jeg trener minimalt uka før. Helst ingenting, kanskje bare litt supermorsomt dagen før. For man kan garantere, at begynner man å stresstrene, så gjør hunden noe som kan tilsi at noe kanskje ikke er helt på plass, og så blir man kjempenervøs. Det skjer nesten alltid. Da jeg stilte i kl.1 med Linux i sommer, kunne han plutselig ikke sitt to uker før konkurransen. Og jeg holdt selvsagt på å få sammenbrudd. Men jeg har vært borti det før med andre hunder, og vet at det er en fast greie. Det SKAL liksom være noe som plutselig ikke funker rett før. Og så funker det allikevel.

Red; og når det gjelder forventninger, så har jeg nok ganske "åpne" forventninger; jeg vet alltid at vi kan, for jeg stiller aldri i konkurranse hvis vi ikke kan, men jeg vet også at det er hunder og mennesker (meg) jeg jobber med. Og vi kan ha dårlige dager:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktigste å vite at jeg har gjort gode forberedelser i forkant av konkurransen. Jeg VET at jeg alltid vil ha forventninger om å gjøre det bedre enn det vi antakelig er kapable til, derfor hjelper det liksom ikke å snakke og tenke på at vi skal ha noe lavere forventninger, for innerst inne ER forventningene der, samme hva jeg tenker og sier.

Kvelden og natta (sukk) før konkurransen, evt også i bilden til konkurransen (jeg liker å ha litt reisevei da, sånn at jeg kan få tenkt *ler*), tenker jeg gjennom alle øvelser, hvordan jeg skal forholde meg mht kroppspråk og kommandoer, tenke over små detaljer jeg VET jeg må huske for at hunden skal gjøre det han har lært, tenke på å gi sikre og tydelige kommandoer, evt lav kommando på enkelte øvelser (host), tenke gjennom hvordan jeg skal håndtere uforutsette ting som kan dukke opp, gjenta mitt mantra "Hold Hodet Kaldt"... Og når jeg er på konkurranseplassen, sjekker jeg ut konkurransebanen, lufter hunden, om vi ikke er førstemann i klassen så følger jeg også med på hvordan fvf blir kommandert, hvor de ulike øvelsene foregår (starter) etc.

Å ha gode rutiner er vel alfa og omega for å holde nervene i sjakk. Jeg er heldigvis ikke sånn veldig plaget med nerver.

dette gjør jeg også.. planlegger hele greia ned i minste detalj.. For jeg sliter me nerver, så jeg mååå følge planen for at ting skal gå bra :P

Men det beste er faktisk å stille på flest mulige prøver.. Jo flere prøver, jo flere dårlige og gode opplevelser får man.. Det er hunder det vi driver med og det blir ikke perfekt hver gang.. Viktigste er jo at man synes det er artig ;) Og litt nerver skal man ha, for det bare viser at man bryr seg om det man gjør ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...