Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare komplimenter du har fått?


Recommended Posts

Skrevet

"I have never seen someone so colorless as you" - sa en aldeles fascinert meksikaner til meg. Og da hadde jeg vært på backpacking i Mexico i 3 uker og var så brun som jeg aldri har vært før. :thumbsup: Ikke det at jeg blir så himla brun altså, jeg blir mer beige og fregnete og siden håret den gangen var blitt ekstra solbleket så var jeg riktig så blond og med blå øyne i tillegg var det ikke måte på hvor merkelig jeg var.

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min venninnes lille datter hadde følgende kompliment til sin mor, som satt bak huset og solte seg toppløs: "Når jeg blir så stor som deg, skal jeg ha like lange fine pupper som du har"

:lol: Vet ikke om det teller jeg, men tar det med likevel. Satt i en park med en kompis av meg, så kommer en av byens løse fugler bort, titter på oss, legger hånda på armen min og ser intenst på k

"Hadde du sett litt annerledes ut hadde jeg vært skikkelig forelska i deg" .... Jo takk

Skrevet

Åh som jeg ler. :lol: Fantastike kommentarer folk får!

Pleier å si til bonden at han enten er stokk dum eller ekstremt tåldmodig og tolerant, det går vel i kategorien rare komplimenter? :whistle:

Skrevet

Pics please! Jeg har aldri sett en bowlingrompe før nemlig :P

Mens jeg var mer nysgjerrig på cowboy-nesa, hvordan ser de ut, liksom? Jeg kan ikke huske at jeg har tenkt cowboy de gangene jeg har møtt AnitaW heller.. hehe

Og du KarpeSkrotum, jeg har blitt kalt hæstkuk jeg og.. :P

Skrevet

Jeg kan ikke huske å ha fått verken rare eller fine kompliment, jeg! :o

Du er rar og fin, du! :flowers:

Ikke et "kompliment" til meg, men min halvbror hadde en bra en til sin mor da han var rundt 6 år gammel. Han ble dusjet og var mistenkelig stille. Han betraktet seg selv. "Mamma, du er jammen heldig."

"Hvordan da?"

"Jo, for du er jo ikke noe fin, og pappa er i hvertfall ikke noe fin, men så ble jeg SÅ FIN!"

  • Like 2
Skrevet

Du er rar og fin, du! :flowers:

Ikke et "kompliment" til meg, men min halvbror hadde en bra en til sin mor da han var rundt 6 år gammel. Han ble dusjet og var mistenkelig stille. Han betraktet seg selv. "Mamma, du er jammen heldig."

"Hvordan da?"

"Jo, for du er jo ikke noe fin, og pappa er i hvertfall ikke noe fin, men så ble jeg SÅ FIN!"

:lol:

Fikk vel en del rare komplimenter den gangen jeg var litt mer ute, men nå er det ganske så stille :P De vanligste er dette med "fødehofter" (jupp, det stemte, men skal nok ikke teste det ut flere ganger), og den noe forskrekka kommentaren : Jøss, så pen du er når du har sminka deg! Takk for den liksom :lol:

Skrevet

Jeg tror dette var ment som en kompliment i sin tid, men jeg er sannelig ikke sikker. En arbeidskollega sa til meg en gang: Aldri i livet om jeg ville vært gift med deg men jeg skulle gjerne vært hunden din!

Og det er vel lov å komme med "negative" komplimenter også? Hadde en sjef som sa: Tonje du tenker alt for mye og ofte feil (tror han må ha forvekslet meg med en belger..)

Skrevet

Pics please! Jeg har aldri sett en bowlingrompe før nemlig :P

Det var dattera på 3 år som sa det når hun sto bak meg da jeg sto bend-over og knøyt skoene mine - og det er mange år siden nå. Den rompa nærmer seg nok mer en bowlingkulebag nå, hahaha..

Mens jeg var mer nysgjerrig på cowboy-nesa, hvordan ser de ut, liksom? Jeg kan ikke huske at jeg har tenkt cowboy de gangene jeg har møtt AnitaW heller.. hehe

*Ler* Jeg har stått mange ganger og kikket i speilet for å forstå cowboynesegreia - litt stor og kantete? Noen liker dem vel sånn også.. Jeg er ikke hjulbeint da, kanskje derfor du ikke fikk helt den store assosiasjonen.. :lol:

Skrevet

Da vi fikk Zara,så viste jeg jo selvfølgelig valpebilder i hytt og pine. Og tre av mine venninner (som ikke kjenner hverandre) sa.

"Hun er jo helt lik deg jo!" når de så bildene. Hmm-jo takk,jeg synes jo Zara er finest i verden,men synes det var litt rart likevel :P

Ikke så rart kanskje,men veldig overraskende :

"Du er faktisk fin du!" *sette seg på fanget,gir meg en klem og et kyss på kinnet* "Hunden din er også fin" -en liten gutt på 5-6år som jeg nettopp hadde møtt :wub:

"Du er så liiiten!" *klappe meg på hodet*(denne har jeg fått høre i alle versjoner som tenkes kan) -mange tror dette er et kompliment-det er det ikke :sleep::pinch:

Skrevet

Har fått et par jeg også..

På fest med noen jeg ikke hadde hadde vært på fest med på et par år: "Du har egentlig blitt ganske pen du!" Den kom flere ganger i løpet av kvelden.. Jo takk, og før var jeg..? :|

Sjefen da jeg kom på jobb med sminke (jobbet i stall, så sminka meg ikke daglig akkurat.): "Jøss, så pen du var i dag da, hvem har du pynta deg for?" Øhh.. Tusen takk for det..

Skrevet

Har fått et par jeg også..

På fest med noen jeg ikke hadde hadde vært på fest med på et par år: "Du har egentlig blitt ganske pen du!" Den kom flere ganger i løpet av kvelden.. Jo takk, og før var jeg..? :|

Haha. Den her har jeg hørt også. Var ute på byen og møtte ei jeg gikk på barneskolen med. Hun utbrøt da hun så meg: "Næmmen! Maria, jo! SÅ pen du har blitt"... jo, takk. :huh: yggelig det altså, men jeg og lurte litt på om jeg var såå stygg før?!

Skrevet

Klarte å gi en litt rar kompliment i min ungdomstid.

Jeg sa "Du er jo en kleptoman du" og dama så rart på meg uten at jeg skjønte hvorfor, før senere når jeg tenkte gjennom hva jeg hadde sagt. Som mann liker man jo når damene ofte har 'lyst' og meningen var å si "Du er jo en nymfoman du" (kanskje rar nok i seg selv, men ment positivt - ble jo ennå rarere når jeg som vanlig roter med ord og uttrykk) :rolleyes2:

Skrevet

Lille Sara til sin bestemor: Du er veldig gammel du nå bestemor, men ennå skal du ikke dø på mange uker!

(Det var kanskje ikke akkurat kompliment, men jeg delte den med dere likevel jeg).

Skrevet
Jeg tror dette var ment som en kompliment i sin tid, men jeg er sannelig ikke sikker. En arbeidskollega sa til meg en gang: Aldri i livet om jeg ville vært gift med deg men jeg skulle gjerne vært hunden din! Og det er vel lov å komme med "negative" komplimenter også? Hadde en sjef som sa: Tonje du tenker alt for mye og ofte feil (tror han må ha forvekslet meg med en belger..)

:lol:

Det var dattera på 3 år som sa det når hun sto bak meg da jeg sto bend-over og knøyt skoene mine - og det er mange år siden nå. Den rompa nærmer seg nok mer en bowlingkulebag nå, hahaha.. *Ler*

Jeg har stått mange ganger og kikket i speilet for å forstå cowboynesegreia - litt stor og kantete? Noen liker dem vel sånn også.. Jeg er ikke hjulbeint da, kanskje derfor du ikke fikk helt den store assosiasjonen.. :lol:

You and me both.... :P

Skrevet (endret)

Å du ser ut som en rosa elefant! (mannlig arbeidskollega som kommenterte meg når jeg hadde på meg rosa hettegenser og lilla bukse)

Samme dag fikk jeg denne av en annen mannlig kollega: "Du ser ut som en klovn!" Følte meg ikke så veldig pen og smekker da akkurat. Og den kombinasjonen av klær er vel lenge til jeg kommer til å gjenta på jobb.

Endret av Garp
Skrevet

Har fått ganske lite komplimanger egentlig, men en gang reise jeg med båt, og en gutt kom bort til meg og sa: kompisen min syns du er et stykke kjøtt.. Ehh. vet ikke helt om det er positivt eller ikke, men :P (med tanke på at de lo når de sa det)

Skrevet

- Hvor gammel er du?

- Du får gjette...

- 30!

- Nei, jeg er 20...

- Du holder deg godt da!

Ehh.... :lol:

Edit - en til:

Jeg innrømmet for en kar at jeg hadde vært forelska i ham når jeg var yngre. Ja, det vet jeg, sa han, men du var ikke ei jente man tulla med, men ei sånn ei man skulle gifte seg med.

Jah... :lol:

  • Like 1
Skrevet

Etter å ha jobbet på uteplass en god stund, både i baren og en goood del som vakt så har det kommet en god del kommentarer, faktisk så mange hyggelige og negative at jeg bare overser de. Jo takk svarer jeg og gidder ikke bry meg noe mer for fulle folk de er dumme de! Jeg har fått så nåkk av fulle dumme folk at jeg enten må være på jobb rundt dem eller være påvirket sel ellers klarer jeg ikke gå rundt fulle folk. Meeeen her er noen som jeg husker:

Jeg fikk gå tidlig fra jobb(er samboer som var eier og drev plassen) siden det var lite folk. Jeg satt på bakrommet en stund og gjorde litt fornuftig papirarbeid der før jeg skiftet til OnePiecen og skulle gå hjem. Gikk gjennom lokalet på vet mot utgangen da jeg ble stoppen av en jeg kjenner. Han tok meg i begge hendene og så fra topp til tå på meg flere ganger før han sier: du er så deilig, du aner ikke hvor lyst jeg har på deg, du gjør meg gal!...

Ehm ok! Sist jeg sjekket så har enda ikke et eneste mannfolk synes at OnePiecen er noe tiltrekkende.

Som vakt ene gangen så kom det en bort til meg og klappet meg på hode og sa:" du er så liten og søt du. Tenkt å være så søt og uskyldig som deg, det er sånn at jeg kunne tenke meg å tatt deg med hjem. Du er så lett og uskyldig at jeg kunne hevet deg rundt i sengen min akkurat som det passet meg."

:sint_01:

Jeg smilte bare fint og sa at jeg ikke var så liten og uskyldig som han skulle ha det til. Det endte opp med at han laget trøbbel i baren og når jeg skulle ha han ut så skulle ha vise meg hvor liten kjangs jeg hadde mot han. Det endte opp med at han ble skuttet ut døren for så å slå til meg. Han ble hentet av politiet etter at han hadde fått hilset på bakken der han måtte bli liggendes med håndjern. Tror jeg vant den. :D

Mamma og Pappa han fått en liten etterpåkladd som nå er 5 år og der kommet det mange gode kommentarer der gitt:

Lillebror: Mamma du er ikke gammel du for når mammaene blir gammle så henger puppene på knærne og dine har ikke kommet til navlen.

mamma: Hvem har sakt det?

lillebror: Pappa!

Samtale mellom lillebror og min søster under middagsborde. Lillebror har klart å plukke opp en ord men ikke fått det helt riktig så pubertet har blitt puppertet.

Lillebror: hva betyr puppertet?

lillesøster: Det betyr at du blir ungdom.

Det ble stille en stund før lillebror utbrøt:

HERREGUUUD! hvis eg på puppe når eg blir store då døøøør eg!

Lillebror går nå i første klasse og har funnet ei søt liten jente han kysser og klemmer på. Mamma synes det va tidlig å begynne og spurte om han ikkj kunne vente litt med kjæreste? Da svarte han; .... Kan ikke bare du dompe na?

:wub:

Skrevet

Fikk en når jeg var på kontroll hos kardilogen. Jeg følte meg ikke så veldig bra akkurat den dagen, så sier han :Du ser jo forbaska bra ut da :o .Visste ikke hva jeg skulle si, når en godt voksen lege sa det. Burde jo ta det som en komplimang da, at jeg ikke ser så sjuk ut :P

Ja, også har blitt fridd tila v en full mann som kunne hvert faren min. Han ropte ut på den lille puben, at jeg var den flotteste jenta der inne av alle sammen. Han kjenner meg ikke igjen nå :rolleyes2:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...