Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I forbindelse med rullestol. Har jo sett hunder som har mistet begge bakben og/eller har ryggskade der de bruker vogn/rullestol. Tilsynelatende fornøyde? Hva syns dere om det?

Det er så fryktelig vanskelig å si... Min gamle grandtante hadde en hund av liten rase i et borettslag for eldre. Hunden var midtpunktet i det nabolaget og stortrivdes nok med turer på asfalten mellom husene, og ellers leve et liv med masse oppmerksomhet fra alle beboerne. For en slik hund hadde en slik "rullestol" ikke vært en like stor funksjonshemning som for en av mine hunder for eksempel. Jeg hadde aldri latt hundene mine være i en slik.

Og at en hund er tilsynelatende glad spiller ingen rolle for meg. Mange hunder logrer uansett. Jeg hadde ikke stolt på at mine hunder var fornøyde med livet bare fordi de tilsynelatende virker glade, for det hadde de gjort uansett. Hunden som ble skutt i øyet lå og logret til den sovnet inn.

Om en av mine hunder hadde mistet ETT bein så tror jeg ikke at jeg hadde avlivet de. Det er jeg ganske sikker på. Jeg har sett såpass mange hunder som tilpasser seg dette livet og det skaper ingen store funksjonshemninger. Fullstendig blind? Jeg vet ikke. Blind på ett øye? Definitivt fått leve. Døv? De hadde fått leve.

Dette gjelder mine hunder. Hadde jeg hatt en hund som levde av jakt hadde jeg tenkt annerledes. Eller en hund som var 100% trekkhund.

Skrevet
Og at en hund er tilsynelatende glad spiller ingen rolle for meg. Mange hunder logrer uansett. Jeg hadde ikke stolt på at mine hunder var fornøyde med livet bare fordi de tilsynelatende virker glade, for det hadde de gjort uansett. Hunden som ble skutt i øyet lå og logret til den sovnet inn.

Ja, dette er vanskelig. Hvordan ser man det egentlig når en hund logrer, selv om den også viser glede via andre ting og logring er ikke ensbetydende med fornøydhet/glede heller.

Tenker man naturlig at den har blitt 'tatt' i naturen og den har vært den første som har gått ivei da, for naturen tar den svake/sårede - men er det igjen et argument(?). Mennesket hadde også blitt tatt først i naturen, men disse holdes i live uansett nesten (ikke for å lage aktiv-dødshjelp debatt) Men situasjonen er nå ikke den at de lever i naturen, de lever i trygge omgivelser med oss mennesker.

Heldigvis er det slik at dyr ikke trenger å bli plaget ihjel, men det er sannelig et stort ansvar og belastning å avgjøre slike ting når man har gått til anskaffelse av dyr - det skal ikke være lett. Men jeg tro alle gjør rett uansett avgjørelse - for seg og sin hund.

Skrevet

Nå syns jeg du går noget langt utenfor temaet her.

Hvorfor det? Grunnene til at man velger å avlive eller la leve spenner vidt, min grunn for ham er at han ikke ville hatt et verdig hundeliv utenfor husets vegger som blind. At det er pga manglende tillit til meg er vel like gyldig grunn som at en jakthund ikke kan løpe løs milesvis hver dag vel? (Labbis, ikke misforstå, jeg hadde også avlivet den aktuelle jakthunden om den var min).

Skrevet

Så lenge jeg ser livslyst og glede i mine hunders øyne så tar jeg ikke livet fra dem. Så enkelt - men så vanskelig, for da kan man ikke være kategorisk på hva som skal få lov å leve og ikke.

Jeg har ikke tenkt å gjøre meg til dommer over hva som er greit leve med, det får hunden avgjøre selv (jeg kjenner hundene mine såpass at jeg vet hvordan de har det).

Så jeg kan ikke svare på spørsmålet, og hundene svarer ikke. Jeg får krysse den broa når jeg kommer til den.

  • Like 3
Skrevet
Hvorfor det? Grunnene til at man velger å avlive eller la leve spenner vidt, min grunn for ham er at han ikke ville hatt et verdig hundeliv utenfor husets vegger som blind.

Gubben har vel ikke noe mer verdig liv fordi om han har et liv verdig en hund eller ikke vel?

Skrevet

Ja og nei blir vel svaret mitt. Det er mange hensyn som en skal ta når et dyr blir handicapet på et eller annet vis. Først og fremst så er jo spørsmålet om hunden klarer det psykisk så får hunden nok av fysiks og psykisk stimuli med det handicapet til å være tilfreds ut fra situasjonen i familien.

Skrevet

Gubben har vel ikke noe mer verdig liv fordi om han har et liv verdig en hund eller ikke vel?

Unnskyld, jeg skjønner ikke helt hva du mener her? Det jeg tror Tulip prøver å si er at en blind hund må i det minste stole 100 % på sin eier, og være trygg for å kunne takle at den ikke kan se. En hund som i utgangspunktet er litt usikker, eller ikke stoler fullt på sin eier, vil ha større psykisk belastning ved tap av syn enn en hund som er trygg og stoler på eieren sin.

Skrevet

Så lenge en hund i mitt eie virker passe sorgfri og glad, så skal jeg nå tilpasse slik at livskvaliteten kan holde seg. Klarer man ikke det, da er det min triste oppgave å ta valget som er til det beste for hunden. Hva som er grunn til å avlive kan jeg ikke si sånn konkret, for det må vel vurderes til hver enkelt individ og situasjon.

Jeg kan i hvert fall love dyret mitt at så lenge jeg ser livsglede og styrke, da skal jeg legge tilrette og prøve alt jeg kan for at hunden får nyte et verdig hundeliv.

Skrevet

Det eneste jeg kan føye til her er at jeg vet det når det er nok. Forrige hunden min fikk epilepsi, dette levde han med i ca ett år, hvor jeg underveis vurderte om det var nok flere ganger. Men den dagen jeg faktisk bestemte meg, tok opp tlf og ringte vetten, da var jeg 100 % sikker. Jeg så det på hele Ulrik at reisen hans hadde kommet til sin slutt. Veldig mange rundt meg spurte flere ganger om jeg var sikker på at det virkelig var tiden for å avlive han, han virket jo oppegående nok liksom. Men nei, jeg så det.. Det som kanksje mange andre ikke så, men det var der like fullt; tomrommet i øynene...

I tillegg var han veldig endret på mange måter da, epilepsien ble et stort handikap i livet hans, det ødela han rett og slett.

Så, om en av mine hunder/katter/ildere hadde fått et handikap, så er jeg meget sikker på at jeg hadde visst det om de ikke hadde god nok livskvalitet. Det spiller ikke noen rolle om en av hundene mistet en fot, så lenge den hadde det godt uten foten.

Skrevet

:lol: til Skrotis og :lol: til MiO.

Elles har eg ikkje så mykje å seie. Eg har ikkje tenkt noko på avliving ved ulike situasjonar, vi har jo berre hatt hund i eit drøyt halvår. Men ein burde kanskje tenkje gjennom det? Eg merker iallefall kvar gong eg les om slikt her på forumet, at det hadde vore forferdeleg skulle vi miste Laffen. Men, DET skal jo ikkje skje på ti år enno :) .

Skrevet

Når det gjelder det med å miste syn kan en hund fungere bra uten syn..

Som kanskje mange vet har det blitt utført forsøk på Dachs med dette, de har slitt med dagblindhet, og de har avlet frem hunder i regi av Veterinærhøyskolen for å finne dette genet.. De har klart å finne det, og jeg har møtt noen av hundene som har vært en del av forsøket.

Den ene av hundene hadde et fint liv som blind, helt til de malte veggene i huset der hundene bor.. Da klarte han ikke lenger å orientere seg.. Frem til det klarte han seg helt fint.. Altså skal det veldig små endringer til før det blir for mye for en blind hund. (Maling kan påvirke akustikken i rommet, jeg antar at det var årsaken)

En hund som gradvis blir blind vil nok kunne greie seg relativt bra, mens en hund som blir blind som følge av en skade nok vil slite langt mer..

For min egen del ville jeg ikke hatt en blind hund, så her ville avliving blitt løsningen i et slikt tragisk tilfelle..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...