Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekullet (TV-program)


Rotaflor
 Share

Recommended Posts

Helt enig. Jeg satt og grumla "slyng ham da for pokker" da de begynte å knote med "munn til munn".

Tenkte akkurat det samme.. hva var poenget med munn til munn liksom.. Få det UT istedet.. Men tror ikke det var så mye håp for den lilel uansett da, men sjansene hadde blitt bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som skremmer meg mest er hvordan man helt tydelig bygger oppunder at det er greit å gi dyr til barn.

11 år gammel gutt skal få hund liksom.. OG det selv om faren ikke var særlig gira på det slik jeg tolket innslaget..

Virket som man går for prøv og feil-metoden der..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som skremmer meg mest er hvordan man helt tydelig bygger oppunder at det er greit å gi dyr til barn.

11 år gammel gutt skal få hund liksom.. OG det selv om faren ikke var særlig gira på det slik jeg tolket innslaget..

Virket som man går for prøv og feil-metoden der..

Akkurat det var hva jeg fikk lyst til å hyle høyt om også :no:

Ekstra vakkert blir det selvsagt når faren, mens han forklarer hvorfor hans 11 år gamle sønn bør få en valp, påpeker hvor flink guttungen er til å leke alene... "Dårlig samvittighet fordi du aldri tilbringer tid med den ensomme sønnen din? Kjøp en søt valp!" Hurra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som skremmer meg mest er hvordan man helt tydelig bygger oppunder at det er greit å gi dyr til barn.

11 år gammel gutt skal få hund liksom.. OG det selv om faren ikke var særlig gira på det slik jeg tolket innslaget..

Virket som man går for prøv og feil-metoden der..

Det reagerte jeg også på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som skremmer meg mest er hvordan man helt tydelig bygger oppunder at det er greit å gi dyr til barn.

11 år gammel gutt skal få hund liksom.. OG det selv om faren ikke var særlig gira på det slik jeg tolket innslaget..

Virket som man går for prøv og feil-metoden der..

Vi vet jo ikke hele historien bak. Selv om far ikke er kjempegiret,så er kanskje mor det,og er klar til å ta ansvar? Eller sa de noe om det? (jeg husker ikke) Og forhåpentligvis så har oppdretter sjekket dette skikkelig opp først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet jo ikke hele historien bak. Selv om far ikke er kjempegiret,så er kanskje mor det,og er klar til å ta ansvar? Eller sa de noe om det? (jeg husker ikke) Og forhåpentligvis så har oppdretter sjekket dette skikkelig opp først.

Det var helt tydelig at det var to barn og far i den familien.

Det var også helt tydelig at det er ungen som skal ha ansvar for hunden mens faren nok lufter tidlig på morgenen..

Jeg synes NRK bør gå foran og fokusere litt på viktigheten av å gjøre veloverveide avgjørelser i slike saker.. Det er ikke noe de gjør i denne serien foreløpig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var helt tydelig at det var to barn og far i den familien.

Det var også helt tydelig at det er ungen som skal ha ansvar for hunden mens faren nok lufter tidlig på morgenen..

Jeg synes NRK bør gå foran og fokusere litt på viktigheten av å gjøre veloverveide avgjørelser i slike saker.. Det er ikke noe de gjør i denne serien foreløpig.

Ja,da er jeg enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes de burde forklart grunnen til at de lot fødslene være så "kunstige". For en hund skal vel greie å bite over navlestrengen og slikke valpene tørre selv? Trodde det var ønskelig å la ting foregå mest mulig naturlig. Jeg tenkte sykestue istedetfor fødestue da jeg så alle kluter og tepper.

Hvis tispen ikke har greid å stelle tidligere valper ordentlig, burde vel dette vært en grunn til ikke å avle mer på henne? Nå har ikke jeg hatt hunder som har fått valper. Men ved lammefødsler griper vi inn kun med det aller nødvendigste for at moren ikke skal "miste" instinktene sine. Og om de ikke steller lammene sine ordentlig ( f. eks. noen biter halene av, eller de kan avvise ungen sin og sparke den ihjel) da blir de tatt ut av avl.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke peiling på oppdrett og valping, men enig i at det var mye styr! Og at de kraglet underveis? Må da stresse tispa med denne kavingen? :thumbsdown:

Jeg trodde det var vanlig at tispa bet av navlestrengen selv, men tenkte ta det kanskje var tryggere å gjøre det for oppdretter? :rolleyes2: Men ja, mye styr rundt selve valpinga... Og tispa fikk ikke gjort noe selv, ikke prøve engang :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke peiling på oppdrett og valping, men enig i at det var mye styr! Og at de kraglet underveis? Må da stresse tispa med denne kavingen? :thumbsdown:

Jeg trodde det var vanlig at tispa bet av navlestrengen selv, men tenkte ta det kanskje var tryggere å gjøre det for oppdretter? :rolleyes2: Men ja, mye styr rundt selve valpinga... Og tispa fikk ikke gjort noe selv, ikke prøve engang :mellow:

Med veldig ivrige tisper (eller totalt uinteresserte) er det helt klart tryggere for valpens liv at oppdretteren hjelper til litt. Man KAN jo la være og "se det an" - men hvem vil risikere livet til valpene for dèt?

I naturen vil det nok være langt flere valper som ikke hadde overlevd fødselen uten menneskelig hjelp (i hvertfall hvis vanlige tamhunder skulle føde i en liten hule i bakken).Kanskje en fordel sett utifra det naturlige i det hele, men en dum idè hvis litt hjelp sørger for at de fleste valpene overlever sett utifra oppdretters standpunkt.

Så kan det alltid diskuteres hva "litt hjelp" er - selv gjør jeg nok ganske mye for å sørge for at de overlever fødselen i alle fall. Ja, senere også, forsåvidt... Men synes det er fint at det ser ut som om det faktisk er litt "styr" med valpefødsel, da - ikke alt bare er rosenrødt og mor fikser alt selv. Kanskje det får en eller annen å tenke om litt mht til å la tispen sin få "gleden" av å ha valper?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det er kommet til episode 4 i denne serien nå, og det er blitt litt mer interessant synes jeg siden det handler mer om valpene enn eierne :)

Jeg kan jo ikke noe særlig om hunder så jeg lurer litt på det jeg så i dag. Må man flakse men ben og armer og ha babystemme når man trener med hunden?

Nå er det jo et TV-program og det speiler vel ikke alltid virkeligheten, men det er vel litt tidlig å tilkalle hundetolker som snakker med sovende hunder...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kommet til episode 4 i denne serien nå, og det er blitt litt mer interessant synes jeg siden det handler mer om valpene enn eierne :)

Jeg kan jo ikke noe særlig om hunder så jeg lurer litt på det jeg så i dag. Må man flakse men ben og armer og ha babystemme når man trener med hunden?

Nå er det jo et TV-program og det speiler vel ikke alltid virkeligheten, men det er vel litt tidlig å tilkalle hundetolker som snakker med sovende hunder...?

Nei absolutt ikke, minst mulig mas og mest mulig rolig og bestemt syns jeg fungerer mye mer enn dilledikkedill!

For å editere meg selv etter at jeg har sett programmet. Å ROSE med masse armer å bein er morsomt og bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...