Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekullet (TV-program)


Rotaflor
 Share

Recommended Posts

Er det bare jeg som synes dem var veldig å skulle flytte og styre med de nyfødte valpene? Tispen fikk jo nesten ikke gjort noe selv.. Og, den "knipetang" saksen de har på navlestrengen, er det vanlig at valpene ligger med det en stund? Vi har jo hatt tre kull, men vi har ikke brukt det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes programmet var artig, morsomt å se hva slags valpekjøpere en annen rase har og hvordan andre oppdrettere gjør ting...

Noe jeg synes var uvant var at oppdr. lot tispa gjøre utrolig lite selv. Nå vet ikke jeg hvordan cocker tisper er til å ordne selv, men jeg er vant til at tispene gjør det meste selv, og så lenge det ser ut til å gå bra gjør jeg mist mulig. De får lov til å ta navlestrengen selv, og å slikke valpen tørr. Jeg fjerner ofte bare vekk slim fra luftveiene, å få valpen ren er i mine øyne tispas oppgave, og er det første skritt på vegen til å styrker forhold mellom mor og barn.

Nå har ikke jeg så lang erfaring, kunn vært med på tre valpefødsler så langt, så det er mulig det er en grunn til at de gjør det slik.

Er det bare jeg som synes dem var veldig å skulle flytte og styre med de nyfødte valpene? Og, den "knipetang" saksen de har på navlestrengen, er det vanlig at valpene ligger med det en stund? Vi har jo hatt tre kull, men vi har ikke brukt det..

Nei, jeg synes som skrevet over også dette :rolleyes2:

"Knipetangen" er en "Peang", sikkert veldig kjekt, og blir det samme som å knyte en tråd rundt navlestrengen, for å forhindre blødning.

Jeg har heller aldri hatt behov for dette men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også det var fryktelig mye styr, og at tispa ble satt veldig på sidelinjen. Ikke for det, jeg har ikke sett en valpefødsel på 25 år (og husker ikke noe anna fra valpinga enn at jeg ble kasta ut fra rommet :lol: ), men jeg er like fullt overrasket. Og for et spenn blant valpekjøpernes livssituasjon, erfaring og hundesyn/-kunnskap! Må innrømme jeg er spent på hvordan det vil arte seg utover. Artig program, men jeg har så lyst til å fortelle dem akkurat hva jeg meiner om etpar ting :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så episoden på nett-tv i formiddag, og jeg greide ikke la være å undres over måten oppdretter formelig STUPTE bak tispa og nærmest dro valpen ut og opp, før den engang var helt ute av seg selv. Hver eneste gang en valp skulle til å bli født, var hun der før den var helt ute engang! Makan til stress og styr da... tispen fikk ikke gjøre noen verdens ting selv, oppdretter tok alt! Det er ikke helt sånn jeg ville gjort det da, men...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes oppdr. virket seriøse og naturlige foran kameraet - endel av valpkjøpernes replikker virket litt for "redigert" på en måte..

Ang. tispen (moren) så synes jeg HUN virket uvanlig uinteressert av valpene sine, og de virket veldig livløse når de kom ut. Kanskje hun har hatt kull før, og oppdr. VET at hun ikke er kjapp/interrisert nok til å få gang valpene selv? I så fall skjønner jeg godt at oppdr. tar kontrollen og får liv i dem selv fremfor å vente og samtdig risikere livet til de små..

Kanskje også derfor de hadde klart en liten rekke med sprøyter og dette "Respirot" (?) greiene for å få igang pusten deres?

På en litt grotesk måte synes jeg også det var veldig bra at de viste tydelig at det faktisk ikke alltid går bra, valper kommer faktisk ut dødfødte en gang i blant. Det er ikke alltid rosenrødt å ta i mot valper, dessverre.

Ang. den peangen så bruker jeg en slik selv - men da for å klemme til før man klipper av navlestrengen hvis man må det - og det skjer relativt ofte her, da tispene mine er såpass ivrige at de lett biter den av litt for tett inntil kroppen og da blør det. Men nei, den fjernes før valpen legges til moren, da. Peangen er også grei å sette der hvis man lar mor slafse i seg etterbyrden "rett fra valpen" - da har hun også lett for å glefse i seg litt for mye. Peangen stopper henne da der man vil..

Dessuten virket det som om valpene ble lagt til moren ca 10 sekunder etter at de var kommet ut - SÅ kjapt suger i alle fall ikke mine valper!

Bur-galskapen gidder jeg neste ikke å kommentere engang, bortsett fra: Idioti, helt enkelt!

Og noe merkelig med redigeringen/klippingen også, tror jeg. Man kjøper da ikke fôr til sin evt. kommende valp før den er født, liksom??

Nå misset jeg noen sekunder i begynnelsen - ble det nevnt noe som helst om rasen, foreldredyrene, helseundersøkelser og sånt?

Men i det store og hele så var det jo realistisk og bra, så jeg kommer nok til å få med neste episode, ja.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arti å se. :) Men savnet litt mer info om hva som skjer FØR hunden valper. Litt om planleggingen dems og det å skal finne hannhund, parring, osv. Men det er vel ikke så interessant for hvermannsen å se.

Så litt skummelt ut hele fødselen. Kjenner jeg meg selv rett, hadde jeg nok vært ganske så nervøs og småhysterisk selv. *kanskje revurdere hele oppdrettsplanen* :P Neida, blir vel å få lyst igjen når jeg ser valpene vokser seg til :ahappy:

Jeg tror nok disse familiene ble filmet etter at de har fått tildelt valp, så har de vist dette nå i første program.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok disse familiene ble filmet etter at de har fått tildelt valp, så har de vist dette nå i første program.

Det tror jeg også.

For de visste jo også hvilket kjønn de skulle få. Så familiene er nok ikke filmet før etter valpene ble født tenker jeg.

Men jeg skal følge spent med på fortsettelsen :D Har gledet meg lenge til dette programmet jeg, hehe :))

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg også irriterte meg over det med bur, grrrrrrr...

Og ville gjerne hatt mer info om forskjellige ting, men det aner meg at hadde programmet blitt som mange her inne ville hatt. Ville det kanskje ikke blitt så enkelt for hverdags folket:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte også på håndteringen her, synes de var veldig brå med tispa og lagde mye styr. Ved ihvertfall et tilfelle fikk hun seg en kraftig dytt da hun prøvde å undersøke valpen sin. Hun ble hufset ned i liggende for at oppdretter skulle legge til valpen. Ikke en fin måte å understøtte morsinstinktet på, akkurat.

Ikke at dette er noe å rope så himla høyt om, men jeg likte det ikke.

Og så er jo bur finfint da. Må jo ha det! :rolleyes2:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt program, men med den kvalpen som døde handla dei feil. I staden for å ta "slenge" metoden for og få slim UT, så tok dei munn-til-munn metoden og dermed vart slimet dytta lenger ned i halsen på den stakkars lille greia :/

Tror den var dødfødt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt program, men med den kvalpen som døde handla dei feil. I staden for å ta "slenge" metoden for og få slim UT, så tok dei munn-til-munn metoden og dermed vart slimet dytta lenger ned i halsen på den stakkars lille greia :/

Helt enig. Jeg satt og grumla "slyng ham da for pokker" da de begynte å knote med "munn til munn".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...