Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekullet (TV-program)


Rotaflor
 Share

Recommended Posts

Er det bare jeg som synes dem var veldig å skulle flytte og styre med de nyfødte valpene? Tispen fikk jo nesten ikke gjort noe selv.. Og, den "knipetang" saksen de har på navlestrengen, er det vanlig at valpene ligger med det en stund? Vi har jo hatt tre kull, men vi har ikke brukt det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes programmet var artig, morsomt å se hva slags valpekjøpere en annen rase har og hvordan andre oppdrettere gjør ting...

Noe jeg synes var uvant var at oppdr. lot tispa gjøre utrolig lite selv. Nå vet ikke jeg hvordan cocker tisper er til å ordne selv, men jeg er vant til at tispene gjør det meste selv, og så lenge det ser ut til å gå bra gjør jeg mist mulig. De får lov til å ta navlestrengen selv, og å slikke valpen tørr. Jeg fjerner ofte bare vekk slim fra luftveiene, å få valpen ren er i mine øyne tispas oppgave, og er det første skritt på vegen til å styrker forhold mellom mor og barn.

Nå har ikke jeg så lang erfaring, kunn vært med på tre valpefødsler så langt, så det er mulig det er en grunn til at de gjør det slik.

Er det bare jeg som synes dem var veldig å skulle flytte og styre med de nyfødte valpene? Og, den "knipetang" saksen de har på navlestrengen, er det vanlig at valpene ligger med det en stund? Vi har jo hatt tre kull, men vi har ikke brukt det..

Nei, jeg synes som skrevet over også dette :rolleyes2:

"Knipetangen" er en "Peang", sikkert veldig kjekt, og blir det samme som å knyte en tråd rundt navlestrengen, for å forhindre blødning.

Jeg har heller aldri hatt behov for dette men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også det var fryktelig mye styr, og at tispa ble satt veldig på sidelinjen. Ikke for det, jeg har ikke sett en valpefødsel på 25 år (og husker ikke noe anna fra valpinga enn at jeg ble kasta ut fra rommet :lol: ), men jeg er like fullt overrasket. Og for et spenn blant valpekjøpernes livssituasjon, erfaring og hundesyn/-kunnskap! Må innrømme jeg er spent på hvordan det vil arte seg utover. Artig program, men jeg har så lyst til å fortelle dem akkurat hva jeg meiner om etpar ting :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så episoden på nett-tv i formiddag, og jeg greide ikke la være å undres over måten oppdretter formelig STUPTE bak tispa og nærmest dro valpen ut og opp, før den engang var helt ute av seg selv. Hver eneste gang en valp skulle til å bli født, var hun der før den var helt ute engang! Makan til stress og styr da... tispen fikk ikke gjøre noen verdens ting selv, oppdretter tok alt! Det er ikke helt sånn jeg ville gjort det da, men...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes oppdr. virket seriøse og naturlige foran kameraet - endel av valpkjøpernes replikker virket litt for "redigert" på en måte..

Ang. tispen (moren) så synes jeg HUN virket uvanlig uinteressert av valpene sine, og de virket veldig livløse når de kom ut. Kanskje hun har hatt kull før, og oppdr. VET at hun ikke er kjapp/interrisert nok til å få gang valpene selv? I så fall skjønner jeg godt at oppdr. tar kontrollen og får liv i dem selv fremfor å vente og samtdig risikere livet til de små..

Kanskje også derfor de hadde klart en liten rekke med sprøyter og dette "Respirot" (?) greiene for å få igang pusten deres?

På en litt grotesk måte synes jeg også det var veldig bra at de viste tydelig at det faktisk ikke alltid går bra, valper kommer faktisk ut dødfødte en gang i blant. Det er ikke alltid rosenrødt å ta i mot valper, dessverre.

Ang. den peangen så bruker jeg en slik selv - men da for å klemme til før man klipper av navlestrengen hvis man må det - og det skjer relativt ofte her, da tispene mine er såpass ivrige at de lett biter den av litt for tett inntil kroppen og da blør det. Men nei, den fjernes før valpen legges til moren, da. Peangen er også grei å sette der hvis man lar mor slafse i seg etterbyrden "rett fra valpen" - da har hun også lett for å glefse i seg litt for mye. Peangen stopper henne da der man vil..

Dessuten virket det som om valpene ble lagt til moren ca 10 sekunder etter at de var kommet ut - SÅ kjapt suger i alle fall ikke mine valper!

Bur-galskapen gidder jeg neste ikke å kommentere engang, bortsett fra: Idioti, helt enkelt!

Og noe merkelig med redigeringen/klippingen også, tror jeg. Man kjøper da ikke fôr til sin evt. kommende valp før den er født, liksom??

Nå misset jeg noen sekunder i begynnelsen - ble det nevnt noe som helst om rasen, foreldredyrene, helseundersøkelser og sånt?

Men i det store og hele så var det jo realistisk og bra, så jeg kommer nok til å få med neste episode, ja.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arti å se. :) Men savnet litt mer info om hva som skjer FØR hunden valper. Litt om planleggingen dems og det å skal finne hannhund, parring, osv. Men det er vel ikke så interessant for hvermannsen å se.

Så litt skummelt ut hele fødselen. Kjenner jeg meg selv rett, hadde jeg nok vært ganske så nervøs og småhysterisk selv. *kanskje revurdere hele oppdrettsplanen* :P Neida, blir vel å få lyst igjen når jeg ser valpene vokser seg til :ahappy:

Jeg tror nok disse familiene ble filmet etter at de har fått tildelt valp, så har de vist dette nå i første program.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok disse familiene ble filmet etter at de har fått tildelt valp, så har de vist dette nå i første program.

Det tror jeg også.

For de visste jo også hvilket kjønn de skulle få. Så familiene er nok ikke filmet før etter valpene ble født tenker jeg.

Men jeg skal følge spent med på fortsettelsen :D Har gledet meg lenge til dette programmet jeg, hehe :))

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg også irriterte meg over det med bur, grrrrrrr...

Og ville gjerne hatt mer info om forskjellige ting, men det aner meg at hadde programmet blitt som mange her inne ville hatt. Ville det kanskje ikke blitt så enkelt for hverdags folket:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte også på håndteringen her, synes de var veldig brå med tispa og lagde mye styr. Ved ihvertfall et tilfelle fikk hun seg en kraftig dytt da hun prøvde å undersøke valpen sin. Hun ble hufset ned i liggende for at oppdretter skulle legge til valpen. Ikke en fin måte å understøtte morsinstinktet på, akkurat.

Ikke at dette er noe å rope så himla høyt om, men jeg likte det ikke.

Og så er jo bur finfint da. Må jo ha det! :rolleyes2:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt program, men med den kvalpen som døde handla dei feil. I staden for å ta "slenge" metoden for og få slim UT, så tok dei munn-til-munn metoden og dermed vart slimet dytta lenger ned i halsen på den stakkars lille greia :/

Tror den var dødfødt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt program, men med den kvalpen som døde handla dei feil. I staden for å ta "slenge" metoden for og få slim UT, så tok dei munn-til-munn metoden og dermed vart slimet dytta lenger ned i halsen på den stakkars lille greia :/

Helt enig. Jeg satt og grumla "slyng ham da for pokker" da de begynte å knote med "munn til munn".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...