Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundetolk ,healing osv.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Hei godtfolk!

Jeg har alltid vært åpen og nysgjerrig for det "alternative". Så jeg lurer litt på hvilke erfaringer folk her inne har med sånne ting?

-Har du vært hos hundetolk med hunden din? Eller evt. dyretolk med et annet dyr. Stemte noe av det han/hun sa om dyret?

-Kanskje du er dyretolk selv? Fortell litt om det

-Har du eller et av dyrene dine blitt healet? Merket du noe virkning?

Osvosv. Jeg er generellt nysgjerrig på andres erfaring med lignende ting,alltid gøy å høre om :P

Jeg selv har ikke noe spes erfaring. Jeg har blitt fjernhealet 2ganger de sistre 2dagene,og har følt meg klarere etterpå (skal fåregå over flere ganger,og er ikke ferdig) Men det kan jo selvfølgelig være helt tilfeldig også :ahappy:

Sååå,kjør på! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

ei venninne av meg var hos dyretolk med hunden sin. der fikk hun beskjed om at han drømte om og bli politihund, likte og se på nyhetene og at favorittfargen hans var gul...

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen.. Et par eksempler.. Hund, 1 år: Flått er ikke flott! Hest: Jeg er ingen asfaltba

Det er den som kommer med ekstraordinære påstander som også må komme med ekstraordinære beviser. Altså, det er dere som forsvarer det overnaturlige og paranormale som må stå for bevisbyrden, ikke sk

Vida har vært hos dyretolk. Jeg brukte det gamle navnet hennes og sendte bilder som ikke ligger på nettet. Jeg googlet opplysningene som jeg gav og sørget for at de ikke var mulig å finne hjemmesiden min med det grunnlaget, og brukte en annen mailadresse og endret navnet mitt slik at jeg ikke skulle bare kunne søkes opp.

Svaret var veldig generelt, og kunne passet nesten hva som helst. Vida fortalte ikke noe om at hun kom til meg som voksen, og hun fortalte heller ikke noe om hvordan hun hadde det før, enda jeg spurte om vedkommende kunne spørre henne om det. Så på det grunnlaget, har jeg absolutt ikke noe trua på det.

Nå trur jeg på at det er mer mellom himmel og jord enn det man ser, og at enkelte mennesker kan ha evner som ikke alle andre har. Men fra det og kunne gå på skole hos hu Grana dama for å bli dyretolk, kjøper jeg ikke helt akkurat.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært hos dyretolk med mine to hunder. Hos den samme - h*n er den eneste jeg har tillit til og tror på. Jeg har møtt personlig med hundene.

Det er helt utrolig hva vedk."presterer" med de jæ*** sladebikkjene mine. :|:D Jeg var der første gang for fire år siden da eldstemann var to år og nå for noen måneder siden med yngstemann på ett år. Jeg må si at jeg er både imponert, skremt og veldig undrende.

Men jeg har også vært borti ei knehøne av en bløffmaker tok "pekefingeren i munnen og oppi lufta-varianten." *rister oppgitt på huet* Det er antakelig en hel busslast av den utgaven spredd utover det ganske land, så jeg skjønner veldig godt folk flest sin skepsis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste som driver med det er ihvertfall humbug. Jeg tror det finnes noen med slike evner, men på langt nær så mange som tjener penger på det.

Hadde tolking av mine, riktignok av en "lærling", men det var triste saker. Mye feil, og det som stemte var generelle ting som stemmer på de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er 100% åpen for dette, bare så det er sagt, men tror nok også at veldig mange ikke er troverdige!

Har lest boka til Sissel Grana, og synes den er veldig fascinerende, og tviler ikke på hun som dyretolk ;) Har veldig lyst til å ta et kurs hos henne også, men synd det er så dyrt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tufani har "snakket" med en dyretolk. Kan ikke si jeg ble veldig imponert :lol: Det kom bare fram helt generelle ting, som antagelig gjelder alle hunder. Og noe var direkte feil. Så jeg har ingen tro på akkurat denne dyretolken, mens jeg er mer usikker på om det i det hele tatt er mulig. Vet ikke hva jeg skal tro. Kan liksom ikke bare avvise det helt heller, for jeg kan jo ikke vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært hos dyretolk med mine to hunder. Hos den samme - h*n er den eneste jeg har tillit til og tror på. Jeg har møtt personlig med hundene.

Det er helt utrolig hva vedk."presterer" med de jæ*** sladebikkjene mine. :|:D Jeg var der første gang for fire år siden da eldstemann var to år og nå for noen måneder siden med yngstemann på ett år. Jeg må si at jeg er både imponert, skremt og veldig undrende.

Men jeg har også vært borti ei knehøne av en bløffmaker tok "pekefingeren i munnen og oppi lufta-varianten." *rister oppgitt på huet* Det er antakelig en hel busslast av den utgaven spredd utover det ganske land, så jeg skjønner veldig godt folk flest sin skepsis.

Har du navnet?

Kunne hatt veldig lyst til å teste det ut en gang, er jo greit å gå til noen man får anbefalt. Undersøker litt forskjellige. Hadde blitt glad om du ville sende meg en PM, eller poste det her om du ønsker det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ei som dro til dyretolk med den eldste tispa si. Denne tispen hun hadde med "fortalte" tolken at en annen hund hjemme hadde veldig, veldig vondt i hodet. De fikk anbefalt av tolken å ta med den hunden til fysioterapeut. Den hunden hadde oppført seg rart og aggressivt de siste ukene. Eieren hadde ikke fortalt noe om at hun hadde en hund til hjemme, da den hun hadde hjemme bare var der midlertidig. På veterinærkontroll noen dager senere viste det seg at hunden som var hjemme hadde en voldsom låsning i nakken som hadde ført til veldig ømme i hele hoderegionen.

Jeg som biolog tror jo ikke på slikt "tull" ;), men må innrømme at det er stadig mer som får meg til å tvile!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt historier fra ellers svært jordnære folk som får meg til å begynne å lure...

Men jeg må innrømme at jeg er grunnleggende skeptisk. Ble anbefalt å bruke det på Loke, men ombestemte meg tvert da det sto at man måtte oppgi hundens alder og hvor lenge man har hatt hunden.

Da kan de jo finne på all mulig vissvass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ei som dro til dyretolk med den eldste tispa si. Denne tispen hun hadde med "fortalte" tolken at en annen hund hjemme hadde veldig, veldig vondt i hodet. De fikk anbefalt av tolken å ta med den hunden til fysioterapeut. Den hunden hadde oppført seg rart og aggressivt de siste ukene. Eieren hadde ikke fortalt noe om at hun hadde en hund til hjemme, da den hun hadde hjemme bare var der midlertidig. På veterinærkontroll noen dager senere viste det seg at hunden som var hjemme hadde en voldsom låsning i nakken som hadde ført til veldig ømme i hele hoderegionen.

Jeg som biolog tror jo ikke på slikt "tull" ;), men må innrømme at det er stadig mer som får meg til å tvile!

Utrolig spennende!

Er akkurat slike historier som gjør meg usikker. Hvordan kunne hun vite det uten at noen har sagt noe til henne. Det er jo litt for tilfeldig til å være tilfeldigt på en måte.

Jeg er veldig usikker på hva jeg tror. Jeg håper at det er mulig,selv om det er litt skummelt også,for da blir plutselig ånder osv. også sant på en måte :|:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde det bare for moro skyld på den ene tispa mi. Jeg ble ikke så veldig overbevist av det som hunden liksom skulle ha sagt, for det kom ikke frem noe som helst som ikke tolken bare kunne gjettet seg til ut i fra rase og ved å se på hunden.

Men: Det som virkelig fikk meg til å stusse, var hundens reaksjon på det hele. Denne tispa er ganske rastløs og litt stresset, og før vi begynte hadde hun ruslet rundt i rommet (vi var hos dyretolken) og sjekket ut alt som var. Rett før vi skulle begynne fikk jeg henne til å sette seg ved siden av meg, og da satt hun fremdeles temmelig urolig, peste litt og kikket rundt seg. Men så, noen få sekunder etter at dyretolken hadde begynt å konsentrere seg, stivnet hunden plutselig og ble sittende helt, helt dørgende stille, leeenge. Blikket sluttet å vandre og pusten ble rolig. Etter en god stund la hun seg forsiktig ned og ble liggende helt, helt musestille i nøyaktig samme stilling helt til tolken tok en pause i snakkingen for å fortelle oss hva hunden hadde sagt.

Etter hvert begynte hun å rusle litt rundt igjen, men hver gang det var en lengre "samtale" mellom henne og tolken (dvs at tolken satt taus med lukkede øyne i lengre tid) så kom hun og la seg hos oss igjen. Ikke like stille som første gangen, men allikevel en veldig utypisk reaksjon for henne. Det naturlige hadde jo vært at hun hadde søkt kontakt og forsøkt å dra i gang litt action når vi menneskene ble stille.

Så jeg vet ikke hva jeg skal tro. Det som ble sagt var ganske standard, og et par problemområder ble ikke nevnt i det hele tatt, før jeg ba henne om å spørre spesifikt om det. Og da var vel svaret at hunden ikke så på det som noe problem...

Men den reaksjonen hunden hadde, har jeg ikke sett igjen hverken før eller senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at jeg må prøve det selv,og så vet jeg. Men nå etter to healinger vet jeg fortsatt ikke :P Haha,jeg går til om med med en stein i BH-en som jeg fikk og fikk beskjed om at jeg skulle ha med meg over alt,for den skulle hjelpe :icon_redface:

Jeg merker litt forskjell altså,føler meg mer opplagt,lysere i tankene osv. men jeg vet jo fortsatt ikke om det er healingen,"placebo" eller helt random at jeg har det slik akkurat nå :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at jeg må prøve det selv,og så vet jeg. Men nå etter to healinger vet jeg fortsatt ikke :P Haha,jeg går til om med med en stein i BH-en som jeg fikk og fikk beskjed om at jeg skulle ha med meg over alt,for den skulle hjelpe :icon_redface:

Jeg merker litt forskjell altså,føler meg mer opplagt,lysere i tankene osv. men jeg vet jo fortsatt ikke om det er healingen,"placebo" eller helt random at jeg har det slik akkurat nå :aww:

Hvorfor skriver du placebo i hermetegn? Placebo hjelper mange det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, dette er et spennende tema.

Hadde dyretolk på papegøyene mine og jeg ble veldig imponert. Det er ikke mange som kan like mye om papegøyer som f.eks hunder. Mine papegøyer er samme art og ser derfor helt like ut. Men personligheten er totalt forskjellig, og dette fikk tolken veldig bra fram. Jeg ble så overbevist om at dette var mulig at jeg meldte meg på kurs hos Sissel Grana. Jeg fikk til noe, men det var fryktelig vanskelig. Jeg opplevde allikevel nok til å skjønne at dette faktisk er fult mulig, og at det virkelig finnes mer mellom himmel og jord. Nå prøver jeg å utvikle meg selv innenfor andre ting i den alternative verden som jeg har mer talent for.

Så er dyretolking mulig? Ja absolutt! Men finnes det noen som kaller seg for en dyretolk uten å egentlig ha talentet? Ja, det er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde dyretolk (fjærntolking) på hesten min, bare av nysgjerrighet egentligt, for noen år siden. Jeg var skeptisk og er det vell enda, men jeg forstår ikke hvor hun fikk all infoen fra.. jeg oppga minst mulig opplysninger, falskt navn og et bilde av hesten som føll. Allikevel kunne denne dama beskrive hesten min på en prikk (og hun er alt annet enn generell) hun kunne også fortelle ting om meg og gjengi spesifikke ting jeg hadde gått og grublet mye på den siste tiden. Ting jeg ilke har fortalt til noen. Var også flere venner av meg som prøvde etterpå, og de fikk minst like imponerende resultat. Jeg kommer nok aldrig til og forstå dette, men skulle det vise seg og være bare tull så var det uansett værdt den 500 lappen, som god underholdning. Forøvrig overbevist om at det er flertall av svindlere i denne bransjen så greit og høre noen referanser.

Jeg kan godt anbefale hun jeg brukte, om noen vil prøve så er i vertfall ikke hun det værste. Søk på dyretolk grete bakken så finner man hjemmesiden hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen..

Et par eksempler..

Hund, 1 år:

Flått er ikke flott!

Hest:

Jeg er ingen asfaltbabe. Jeg liker meg i naturen.

Katt, som heter Pussi:

Pussi, jeg er vel ikke pussig!

Katt, 2 år:

Mor vil æ ska snakk nynorsk. Men æ kan trøndersk å sjø!

Rasekatt, 10 år:

Jeg er et vakkert resultat av innavl!

Yeah, right...

Katter pugger selvfølgelig stamtavle si, og hunder driver med ordspill...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...