Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor har du vannskåla?


Recommended Posts

Skrevet

Vannskåla står litt rundtomkring. For øyeblikket er den plassert foran komfyren. Jeg har liten hund, så er vant til å se ned på gulvet hvor enn jeg går, så vannskåla er ikke i veien uansett hvor jeg har den.

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert? Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulp

Hundene mine sin skål står ved siden av kjøleskapet. Ikke i veien for meg, men tydeligvis for hundene innimellom..

Huh... Det må vere eit langt trappetrinn, eller eit veldig smalt kjøpeskåp... . Her står vasskåla i eit stativ saman med matskåla, og stativet er plassert i yttergangen, inntil veggen rett innanf

Skrevet

Vannskåla står her ved siden av matskåla, og begge deler står på kjøkkenet, ved veggen ved siden av kjøleskapet. Har hittil ikke snublet borti noen av delene, på vei ut og inn av kjøkkenet. Passasjen er bred, så man trenger ikke kline seg inntil veggen der skålene er :- )

Jeg har også en vannskål (stor) ute, for det hender hun blir tørst når vi leker og herjer ute i hagen. Eller besøkende hunder blir tørste og tar seg en skvett derfra. Men den skåla er av keramikk, så den må jeg vel ta inn nå som det snart er tid for nattefrost...

Skrevet

Har en 70 liters plastbøtte i hagen, det funker bra. Ingen søling inne og ikke tråkker jeg i den.

Har en skål på kjøkkenet ved veddunken og den er konsekvent i veien, så er det ingen bikkjer inne så hiver jeg ut vannet og slenger den oppå veddunken :D

Skrevet

Jeg har en stående på badet oppe. Da står den helt inne med badekaret, en plass jeg sjeldent står eller går. I tillegg har vi to stykker nede. En på vaskerommet/hunderommet inntil en vegg, der står den heller ikke i veien, og en i yttergangen inntil en vegg som jeg heller ikke syns den står i veien :)

Skrevet

Her står skåla på kjøkkenet også har jeg ei på soverommet siden jeg lukker døra om natta og gjerne vil at de skal ha tilgang på vann da også.

Ellers er jeg veldig glad for at hundene mine ikke søler når de drikker for noe av det verste jeg vet er å bli våt på sokkene :P

Skrevet

Huh... Det må vere eit langt trappetrinn, eller eit veldig smalt kjøpeskåp... :lol: .

Neida, først har du alkovegulvet, så et trinn der vannskåla står så opp et trinn som flyter over i gulvet til kjøkkenkroken. Du må ta to steg, ergo er det to trinn ;)

Skrevet

På gulvet :aww::P

Har en i en krok på kjøkkenet, og en i en krok i gangen, og ingen av de er i veien. Ikke har jeg gulv som tar skade av litt vannsøl heller :)

Skrevet

Vannskåla står på en spisebrikke på stua. Brukte å ha den på kjøkkenet, men ble så mye styr å flytte den inn i stua hver gang jeg skulle ut (hunden ligger i stua når jeg er borte), så jeg fant en permanent plass rett innenfor døra. Den er litt i snublesonen min, men det var enten det stedet eller et hvor jeg måtte gå litt lenger for å bytte vann.. latskapen seiret

Skrevet

Nå står vannskålene inntil en sofabenk på et brett i gangen, og er veldig i veien - jeg snubler i skåler eller brett titt og ofte, og Norma logrer stadig ting ned fra sofabenken og plask i vannet. Dog hjelper det ikke så mye på plassen at det står en sykkel i gangen heller :P

Ideellt sett burde vannskålene stått på kjøkkenet, men av diverse årsaker stenger jeg døren til mellomgangen, kjøkken og bad når jeg er borte og på natten. Jeg er for lat til å flytte skålene fram og tilbake :aww:

Å ha skålene i stuen eller på soverommet er uaktuelt på grunn av gulvet og plass, så jeg må vel bare prøve å finne en fornuftig plassering i gangen.

Skrevet

Den står litt i veien, men kan egentlig flyttes et hakk bort nå til et slags innhul i gangen. Men ingen av oss har snublet eller tråkket i den enda.

Den står på en fin sånn plastikkmatte, men det er jo uansett fliser på gulvet (med varmekabler) så søl blir fort borte.

Skrevet

Den står der den blir satt ned sist den ble fylt på. Noe som er helt tilfeldig, gjerne midt på gulvet slik at man lett skal kunne tråkke i den en travel morgen.

Skjønner ikke hva du snakker om, jeg. Nå står det en på stuegulvet (nesten tom) og en på kjøkkenet. Hundene må da ha vann. Hele tiden og midt i fleisen :icon_redface:

Skrevet

Jeg har en ganske stor bolle stående på kjøkkenet i en krok hvor den ikke er i veien så lenge jeg ikke mister kjøkkenhåndklet fra dingsen den henger på (er ikke en knagg men en sånn lang stålkant-ting) og ned i vannskåla. Har skjedd, men ikke ofte så det får gå. Har hatt en på soverommet og en på badet også, i tillegg til den på kjøkkenet. Vet ikke helt hvorfor jeg hadde det, men de ble fort fjernet fordi de var i veien hele tiden.

Mat blir gitt på kjøkkenet, og matskålen fjernes med den gang hundene er forsynt.

Skrevet

Jeg skjønner dere i alle fall ikke lever med et knertmonster og søstra hennes som er med på alt som er gøy, for her har vi i alle fall ikke åpne dører (eller vann) på stua, for der har de nemlig fest hvis jeg ikke er der sammen med dem med å løpe rundt og rundt stuebordet og opp i sofaen mens Aiko bjeffer henrykt. Vi har heller ikke vann på badet, for det hender nemlig at jeg kler av meg der og ikke legger alt oppi skittentøysdunken med en gang, og det har skjedd både en og to ganger at jeg finner truser rundt omkring i leiligheten... I tillegg er de veldig glade i å hente seg doruller ved leilighet, som det er veldig stas å rive i filler for deretter å rulle seg i alt papiret etterpå.

Her har vi ei skål langsmed veggen i gangen, og en i kroken mellom kommoden og skapet på soverommet. :)

Skrevet

Jeg har ei vannskål på kjøkkenet, inntil veggen. Det blir alltid litt søl, så jeg har et lite håndkle under. I tillegg så har jeg ei skål med vann på soverommet, og ei på vaskerommet :)

Litt tykke håndklær er kjempe fint å ha :) Jeg har svarte som er så små at det akkurat er plass til ei slål på :)

Skrevet

Her har vi et lite hjørne fra stuen og inn til kjøkkenet som matskål og vannskål står. Jeg går bare borti det om jeg er SKIKKELIG svimete.

Jeg trodde at jeg kom til å bli plaget med vanndrypping siden jeg har skjeggedyr, men hun sleiker seg alltid rundt munnen før hun forlater vannskåla. Rett og slett drikker hun veldig pent, finner aldri vann utenfor skåla :huh:

En smooth jrt jeg kjenner hiver vannet rundt seg når hun drikker, glad jeg ikke har DET problemet.

Skrevet

Jeg skjønner dere i alle fall ikke lever med et knertmonster og søstra hennes som er med på alt som er gøy, for her har vi i alle fall ikke åpne dører (eller vann) på stua, for der har de nemlig fest hvis jeg ikke er der sammen med dem med å løpe rundt og rundt stuebordet og opp i sofaen mens Aiko bjeffer henrykt. Vi har heller ikke vann på badet, for det hender nemlig at jeg kler av meg der og ikke legger alt oppi skittentøysdunken med en gang, og det har skjedd både en og to ganger at jeg finner truser rundt omkring i leiligheten... I tillegg er de veldig glade i å hente seg doruller ved leilighet, som det er veldig stas å rive i filler for deretter å rulle seg i alt papiret etterpå.

Her har vi ei skål langsmed veggen i gangen, og en i kroken mellom kommoden og skapet på soverommet. :)

*fnis* Det der gjorde Spés også da jeg passet henne. Jeg er ikke vant til at hundene forsyner seg av klesvasken (som alltid ellers ligger i kurven eller i maskinen bare ikke da), så jeg ble litt overrasket da hun kom flere ganger lå og koste seg på teppet med en av trusene mine :o Søte :P

Skrevet

Den står sjeldent i veien, men leiligheten vår er litt rart bygget, så den står inni "hundekroken". Der beveger vi oss ikke spesielt mye (går forbi hele tiden, da), og der står senga, matskåler og vannskål. ;)

Skrevet

Her står vannskålen sammen matskålen i et hjørne på kjøkkenet, har også en vannskål på soverommet, vedsiden av nattbordet mitt.

Vannskålene og matkålen her jeg på et håndkle så hvis hun søler så slipper jeg å tråkke i vannet ;)

Skrevet

Vannskålen stod alltid i veien da den stod på kjøkkenet, tror generelt det er et dårlig sted å ha den om du ikke er så heldig å ha et stort kjøkken. Nå har vi vannskålen foran peisen.. den fungerer ikke så da er ikke vannskålen i veien heller :P

Skrevet

Vi flytter den inn når hunden går inn, han tilbringer mesteparten av tida si ute i lenke eller inne i hundehuset han..

får han ikke vann ute da? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...