Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tusen takk for veldig hyggelige kommentarer Nå er jeg superkry og stolt over gyldenpelsen. Han debuterte i klasse to i går. Dessverre fant han ut at han skulle gå rundt hinderet på vei tilbake (

Nå har lille Dill vært i hus en uke. Fra å være litt preget av to lange døgn på reis fra Nederland har han blitt utrolig livlig, utadvendt og rett og slett skikkelig kul. Han har sklidd rett inn i fam

Ååå, tusen tusen takk for ekstra fine ord om gullgutten min Han er virkelig min store, vakre stolthet Du har hatt en gang, har du ikke? Eller bommer jeg helt? Jeg synes Dill se

Skrevet

Og et par bilder til av gutta:

10668857_10152641284867225_2136477563017

for et usannsynlig vakkert bilde!!! Må fremkalles å henges på veggen synes jeg! :)

Gratulerer med gode resultatet, og Monti ER jo bare fantastisk :D

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer igjen! Monti er virkelig en fantastisk hund! Jeg holder med dommeren 100% i hva han sa, ta vare på han for han er en helt sinnsykt flott hund! Det var helt fantastisk å se på dere !!! :flowers:

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet

Her skjer det ikke stort :lol: Dill har fylt 1 år, Monti blir stadig utredet for lungeproblematikk og treninga går saaakte. Men ambisjonen er å prøve oss på opprykk til Elite før sommeren :ahappy: Noen bilder av godpelsene mine:

10917814_10152995621812225_3631813583896

10487329_10152937337127225_2035565201077

10869540_10152893725927225_546530150970210686593_10152937321287225_363797946957510931292_10152937306857225_5671202037176

Monti og halvsøster Bonus:

10265560_10152876539607225_8735704665597

10644440_10152982078522225_227796249268510257267_10152768176322225_774376467656210498010_10152986407122225_6740414299555

  • Like 5
Skrevet

Mange flotte bilder av vakre hunder! :ahappy:

Ikke vanskelig å se hvilken hund som er tispe og hvilken som er hannhund på bildet av Bonus og Monti. :P:D

  • Like 1
  • 5 months later...
Skrevet

Oi, tusen takk for alle de hyggelige kommentarene, jeg glemmer helt å sjekke tråden etter å ha oppdagtert! :D

På tide å oppdatere her, skjedd MASSE :lol:

Første uka ca i juli ble en rar uke. Monti har jo peset endel hele livet og gjentatte undersøkelser har aldri vist noe typisk galt annet enn litt stort hjerte og noe fortetninger i lungene. Medisiner og lignende har gitt ingen effekt. Dill har den siste tiden haltet sporadisk. Vi var sikre på at det var patella, men nei.

Så en mandag ble Dill røntget og Monti fikk fjernet en svulst i munnen. Det viste seg at Dill har short ulna på frembena og C på ene hoften med forkalkninger og D/E på andre. Det betyr altså at han blir tatt ut av avl og pensjonert som konkurransehund før han i det hele tatt kom i gang, 1 1/2 år gammel. Utrolig kjipt, men sånn er det bare. Det positive er at han skal få være en del av en oppgave ei jeg kjenner skriver i forhold til rehabilitering og skal derfor få masse behandlinger og oppfølging, da blir vi godt rustet til å takle dette. :)

Så var det Monti. Hos dyrlegen ble det snakk om hva han var plaget med og han ble nysgjerrig på om noen hadde sett i pusterøret. Han skulle ha to nyutdannede veterinærer fra München der den uken og lurte på om vi var intr i å undersøke det nærmere. De gikk derfor inn med endoskopi påfølgende torsdag og etter endel diskusjon og uten funn bestemte de seg for å ta han ut av narkose og prøve igjen for å se på refleksene. De viste seg å være omtrent ikke-eksisterende og det ble da til slutt stilt diagnosen larynx paralyse, lammelse i strupehodet. Det var ganske tidlig klart at han fortjente muligheten til operasjon og han ble derfor operert torsdag en uke etter. Operasjonen var veldig vellykket og i dag, halvannen uke etter, er det veldig åpenbart at dette har gjort vanvittige forskjeller for han. Han peser MYE mindre, mye roligere og virker så utrolig mye mer fornøyd generlet. Mindre stressa, følger ikke etter meg overalt lenger og vil ligge både i sofaer og senger med oss, før bare peset han om han gjorde det.

Jeg er bare så uendelig glad for at bestekompisen nå har fått muligheten til å få noen ordentlig gode år. Er vi heldige vil hjertet bli noe mindre igjen (vi røntger om 1-2 år igjen) og fortetningene i lungene som kom av betennelse i pusterører og puss derfra vil forhåpentligvis bli borte.

Om dette forandrer pesingen i treningssituasjon vet jeg ikke enda, det kan hende det nå ligger så "latent" i han at han ikke klarer la være. Men det er uansett åpenbart at livskvaliteten hans har blitt helt utrolig mye bedre.

Før og etter-video plus noen bilder:

.

11228539_10153381126627225_526952334919673427_o.jpg

11059569_10153381063642225_4714541603087602456_o.jpg

11742847_10153395451157225_3436064155574843934_n.jpg?oh=8254340e063f17b8a7d831a248293e0f&oe=560FA7B1

  • Like 10
Skrevet

Så artig å se videoen. Tydelig selv på den lille snutten at han puster mye friere nå :D

Ja, jeg var så spent på det der og det er bare en helt vanvittig forskjell. Den siste er for et par dager siden. Jeg tenkte filme ny i dag (fordi jeg holdt på å lage videoen) men jeg klarte faktisk ikke å fremprovosere pesingen en gang. :D

Man ser det også veldig godt fysisk. Han bruker minimalt med kraft på å puste generelt nå i forhold til før.

  • Like 5
Skrevet

Takk dere ? Jeg er så glad og fornøyd hver gang jeg tenker på den hunden, tenk at vi kom til bunns.

Også er jeg ekstremt spent på hvordan han blir treningsmessig og foran kickbike. Spesielt i lydighet har vi slitt endel med dårlig utholdenhet. Skal trene litt forsiktig lp i dag, spennende!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...