Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholder man seg til en hund som spiser?


Recommended Posts

Skrevet

Jada, nå får jeg sikkert beskjed om å senke skuldrene igjen. Holder på, Loke! :D

Nå har vi som mange vet hatt en veldig mataggressiv hund, men selv etter dette har jeg ingen klare tanker om hva vi burde gjort annerledes. Ei heller har "hundetrenerne" våre. Så da spør jeg heller sånn:

Hvordan gjør dere det med mat? Lar dere hundene være i fred? Eller trener dere på at den skal tåle at dere er i nærheten? Og kanskje enda viktigere, knurrer den og skal beskytte maten - hvordan reagerer dere?

Takker og bukker!

Skrevet

Siden bikkja var valp har jeg hatt rutine:

Sitt - vent på klarsignal - værsågod - spis i fred (jeg beveger meg fysisk fra bikkja).

Har aldri dillet med det. Bikkja spiser i fred. Men jeg "krever" allikevel som sjef i huset at jeg skal kunne bevege meg rundt hunden, over, "komme borti den" osv. Kan uten problemer trø over bikkja når den spiser (f.eks i trange hytteganger når bikkja må bo i yttergangen og jeg glemte å lukke døra), ta fra bikkja matskåla (om jeg i et åndsfraværende øyeblikk glemte å putte vann over maten) og så sette den på plass igjen. Så fra naturens side finnes det ikke noe matforsvar i bikkja, derfor har jeg ikke dillet med det.

Eneste som kan være noe å ha i bakhodet - er å være flink med byttelek når bikkja er valp, så tror jeg du "dobbelsikrer" deg en hund uten forsvarstullevas. Om bikkja spiser på noe den ikke har lov til (det være en sokk eller faktisk mat, en ressurs) - bytt med en tennisball/kjempedigg godbit eller liknende. Så den lærer at selv om du tar fra den noe, så får den noe minst like godt tilbake :)

Skrevet

Jeg setter ned maten og lar hunden spise den i fred og ro. Jeg liker ikke at bikkja stirrer på meg når jeg spiser middag og antar at den har nogenlunde samme oppfatning av tiggeadferd som meg. Ser du på maten min så vil du ha den.. det er ikke greit uansett om man har to eller fire bein.

Husk at det er lov til både å puste og bruke huet med ny hund i huset.

Skrevet

Hehe.. :D Bare slapp av! Ta det når det kommer naturlig.. De fleste hunder tåler mye prøving og feiling.

Vi blir ikke knurret på, og de beskytter aldri matskålen. Men får de skikkelig saftige bein så passer vi på at de kan gå et sted i skjul, og da går vi ikke bort til de. Jeg har blitt knurret på tidligere av eldstehunden (for et år siden), så jeg ble forsiktig med å ikke presse han mer. Han har forøvrig blitt bedre nå. :)

Begge to hos meg får maten på kjøkkenet. Jeg tar aldri fra de matskålen, men jeg bråker mye rundt. Jeg pleier å vaske opp under måltidene til yngstemann (mye bråk), også finner jeg innimellom noe som jeg putter i matskålen. Dette begynte jeg kun med etter hun ble trygg på meg. De gangene jeg putter noe i skåla, så er det "tilfeldig" når jeg går forbi og ikke noe mer dill enn det. Jeg står ikke og ser på, og jeg beveger meg rundt på kjøkkenet slik jeg har behov for.

Det viktigste er nok at du er komfortabel. Føles det ikke trygt og naturlig å droppe noen godbiter nedi mens de spiser, så gjør du det ikke. Bare slapp av med hunden, la den bli trygg på deg og lær deg å kjenne den. :)

Skrevet

Jeg setter ned maten og lar hunden spise den i fred og ro. Jeg liker ikke at bikkja stirrer på meg når jeg spiser middag og antar at den har nogenlunde samme oppfatning av tiggeadferd som meg. Ser du på maten min så vil du ha den.. det er ikke greit uansett om man har to eller fire bein.

Husk at det er lov til både å puste og bruke huet med ny hund i huset.

Hehe, vi skal prøve å puste. Men dette er et tema vi ikke tenkte spesielt mye gjennom på forhånd. Derfor kjekt å se hvordan de som har et normalt hundehold gjør det! Takk for svar :) Og helt enig med deg!

Hehe.. :D Bare slapp av! Ta det når det kommer naturlig.. De fleste hunder tåler mye prøving og feiling.

Vi blir ikke knurret på, og de beskytter aldri matskålen. Men får de skikkelig saftige bein så passer vi på at de kan gå et sted i skjul, og da går vi ikke bort til de. Jeg har blitt knurret på tidligere av eldstehunden (for et år siden), så jeg ble forsiktig med å ikke presse han mer. Han har forøvrig blitt bedre nå. :)

Begge to hos meg får maten på kjøkkenet. Jeg tar aldri fra de matskålen, men jeg bråker mye rundt. Jeg pleier å vaske opp under måltidene til yngstemann (mye bråk), også finner jeg innimellom noe som jeg putter i matskålen. Dette begynte jeg kun med etter hun ble trygg på meg. De gangene jeg putter noe i skåla, så er det "tilfeldig" når jeg går forbi og ikke noe mer dill enn det. Jeg står ikke og ser på, og jeg beveger meg rundt på kjøkkenet slik jeg har behov for.

Det viktigste er nok at du er komfortabel. Føles det ikke trygt og naturlig å droppe noen godbiter nedi mens de spiser, så gjør du det ikke. Bare slapp av med hunden, la den bli trygg på deg og lær deg å kjenne den. :)

Ja, og den tryggheten tror jeg vi må finne tilbake til på en eller annen måte. :) Men akkurat sånne svar som hjelper oss på veien. Få høre hvordan andre gjør det. Der det faktisk har gått helt fint! Begge svarene deres høres forsåvidt veldig ut som måten vi foret også. :huh: Takk for svar!

Skrevet

Siden bikkja var valp har jeg hatt rutine:

Sitt - vent på klarsignal - værsågod - spis i fred (jeg beveger meg fysisk fra bikkja).

Har aldri dillet med det. Bikkja spiser i fred. Men jeg "krever" allikevel som sjef i huset at jeg skal kunne bevege meg rundt hunden, over, "komme borti den" osv. Kan uten problemer trø over bikkja når den spiser (f.eks i trange hytteganger når bikkja må bo i yttergangen og jeg glemte å lukke døra), ta fra bikkja matskåla (om jeg i et åndsfraværende øyeblikk glemte å putte vann over maten) og så sette den på plass igjen. Så fra naturens side finnes det ikke noe matforsvar i bikkja, derfor har jeg ikke dillet med det.

Eneste som kan være noe å ha i bakhodet - er å være flink med byttelek når bikkja er valp, så tror jeg du "dobbelsikrer" deg en hund uten forsvarstullevas. Om bikkja spiser på noe den ikke har lov til (det være en sokk eller faktisk mat, en ressurs) - bytt med en tennisball/kjempedigg godbit eller liknende. Så den lærer at selv om du tar fra den noe, så får den noe minst like godt tilbake :)

Takk for godt svar. Når det er sagt så var det akkurat det vi gjorde sist også. Så kanskje vi bare skal stole på metoden en gang til. Og heller være mer obs på evt faresignal i forhold til det vi var da. Forstod liksom ikke at det kunne utvikle seg. Takk igjen!

Skrevet

Hehe, vi skal prøve å puste. Men dette er et tema vi ikke tenkte spesielt mye gjennom på forhånd. Derfor kjekt å se hvordan de som har et normalt hundehold gjør det! Takk for svar :) Og helt enig med deg!

Ja, og den tryggheten tror jeg vi må finne tilbake til på en eller annen måte. :) Men akkurat sånne svar som hjelper oss på veien. Få høre hvordan andre gjør det. Der det faktisk har gått helt fint! Begge svarene deres høres forsåvidt veldig ut som måten vi foret også. :huh: Takk for svar!

Ja, jeg skjønner deg godt. :) Jeg er vel sånn som deg, litt miljøskada, så jeg foretrekker å planlegge/forebygge hos oss. Spesielt når jeg gikk og ventet på valpen, så var det mange sånne tanker. Men det blir så naturlig når man får valpen i hus.

Skrevet

Er den ikke bare valpen på 10 uker elns?

Enig med de andre om å la den få maten i fred og hive i en goddis når det passer sånn. Foruten det ville jeg bare oversett knurring og ikke gjort noe sak utav det. Tenker på hvis du må ved matplass for noe annet, så ville ikke jeg flyttet meg unna - jeg ville bare oversett og gjort meg ferdig med det jeg skulle. Jeg ville ikke sett på han eller gitt noen oppmerksomhet.

Bytte'lek' og en god 'slipp' kommando tror jeg også er lurt å holde på med utenom som nevnt her

Edit: hvis dette likevel fortsetter over en viss tid, så ville jeg revurdert metode

Skrevet

Her settes maten ned, hundene får et vær så god og så går jeg å gjør et eller annet :) Shensi har ikke matforsvar overhodet, men forstyrres veldig lett og da kan hun droppe helt å spise, så matro må særingen ha! Bamse blir litt stiv å sånn hvis vi/Shensi/katter kommer for nært, så han også har hundre prosent ro rundt spising. Men jeg er vel stort sett alltid i nærheten når de får mat, jeg tar med skålene bort til dit jeg sitter.

Hadde nok gjort noe om en av dem knurret, men vet ikke hva/hvordan jeg hadde håndtert situasjonen. Spørs litt hva som utløste det.

Skrevet

Jeg setter maten ned først til Bordercollien så kommer "Spis" (Zita) også setter jeg ned maten til Rottweileren også sier jeg "hverse god"(Lazy). Etter det er jeg enten vedsiden av dem og gjør mitt, eller så går jeg på stua :) Om noen av dem hadde knurret ville jeg nok sagt ifra til dem, ved å si et krafig NEI!

Skrevet

Da jeg bare hadde Pøbel, fikk han lov til å sitte, gi labb (den kom lettere fra han ... og blitt vane), så fikk han et vær så god, og jeg gikk min vei. Nå som vi har valpen, setter jeg meg ned mellom de, så ingen av matvrakene får sjansen til å stjele mat. Får sånt blir det bråk ut av, og jeg tar ingen sjanser.

Skrevet

Så godt at du holder på Soelvd :P

Jeg gjør ingen big deal ut av noe. Sitt, vent, værsegod, spis. Har jeg behov for å være rundt matskåla av en eller annen grunn (bikkjene mine spiser på kjøkkenet) så gjør jeg det, ellers så går jeg.

Så lenge hunden ikke viser tegn til å bli mataggresiv så hadde jeg oppført meg som det var den mest naturlige ting i verden at den stolte på meg. Jeg tar aldri skåla fra hundene, det har jeg ikke noe behov for, men lager jeg mat samtidig som de spiser så hender det jeg slenger noe godt oppi av det jeg lager. Ikke for å forebygge matforsvar, men fordi jeg liker å gi hundene mine noe godt :P

Skrevet

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Skrevet

Mine spiser litt her og der, og ligger ofte oppi senga mi med (tørre!) tyggebein og koser seg mens jeg leser, stryker på den og snuser i nakken. Det kunne aldri falle meg inn å tenke over dette med ressursforsvar overfor maten sin og meg.

De får oppføre seg som folk.

(Og nå skriver jeg litt flåsete for å understreke at man rundt normale hunder ikke trenger å stresse med dette). :)

Skrevet

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Takk for svar alle sammen!

Til spørsmålet ditt er jeg ikke i tvil: nei. Ikke i begynnelsen. Men vi må overkomme den "frykten" vi har hatt til nå og jobbe oss nærmere og nærmere. Helt merkelig hvor godt sånt sitter i hodet på en. Skvatt unna her om dagen fordi jeg kom borti bikkja til mamma og pappa når den spiste. Så vanskelig å snu. Kommer nok til å reise på besøk til noen i løpet av neste uke og klappe og hilse på mens de spiser. Og ellers vil det kanskje være lettere å kunne oppføre seg normalt med en valp. Han vil nok virke veldig uskyldig, liten og stakkarslig i begynnelsen. Vi får se! Jeg er spent!

  • Like 1
Skrevet

Mine spiser litt her og der, og ligger ofte oppi senga mi med (tørre!) tyggebein og koser seg mens jeg leser, stryker på den og snuser i nakken. Det kunne aldri falle meg inn å tenke over dette med ressursforsvar overfor maten sin og meg.

De får oppføre seg som folk.

(Og nå skriver jeg litt flåsete for å understreke at man rundt normale hunder ikke trenger å stresse med dette). :)

Åh, høres jo ut som en drøm for oss som er vant til å ta hensyn og passe på som en hauk døgnet rundt!

  • Like 2
Skrevet

Har alltid gjort det som så at hunden må sitte og vente til den får værsågod, men så fort den har fått lov til å reise seg lar jeg den være i fred. Med Jaily har det aldri vært et problem og om det av en eller annen grunn er nødvendig kan jeg bevege meg rundt henne som jeg vil, men da pleier jeg å snakke med henne så hun er klar over at jeg er der. Hun er veeeeldig fokusert på maten når a spiser. :P Når hun har bein eller lignende tyggeting får hun spise der hun vil, og ofte tar hun med tyggetingen opp i sofaen og tygger det i seg i fanget mitt. (Deilig, deilig sikkel.... :whistle: )

De gangene det er to hunder her gjør jeg samme greia, men begge matskålene skal settes ned først. Hundene får værsågod samtidig og så langt har det aldri vært problemer eller forsøk på stjeling av mat. Ei heller noen former for knurring.

Syns ikke foringsrutiner er noe hokus pokus. Tenker som så at jeg liker ikke å bli forstyrret masse mens jeg spiser, da skal hunden få spise i fred også.

Skrevet

Har alltid gjort det som så at hunden må sitte og vente til den får værsågod, men så fort den har fått lov til å reise seg lar jeg den være i fred. Med Jaily har det aldri vært et problem og om det av en eller annen grunn er nødvendig kan jeg bevege meg rundt henne som jeg vil, men da pleier jeg å snakke med henne så hun er klar over at jeg er der. Hun er veeeeldig fokusert på maten når a spiser. :P Når hun har bein eller lignende tyggeting får hun spise der hun vil, og ofte tar hun med tyggetingen opp i sofaen og tygger det i seg i fanget mitt. (Deilig, deilig sikkel.... :whistle: )

De gangene det er to hunder her gjør jeg samme greia, men begge matskålene skal settes ned først. Hundene får værsågod samtidig og så langt har det aldri vært problemer eller forsøk på stjeling av mat. Ei heller noen former for knurring.

Syns ikke foringsrutiner er noe hokus pokus. Tenker som så at jeg liker ikke å bli forstyrret masse mens jeg spiser, da skal hunden få spise i fred også.

Nei, det er vel i grunn veldig lite hokus pokus. Vi er bare litt skada enda.. :D Takk for svar.. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har aldri stresset med dette med maten. Hos meg får de mat og så får de være i fred. Jeg kan finne på andre gjøremål osv. - men jeg lager ikke noe styr ut av matfatet - ikke noe ekstra digg, ikke noe stress - hunden får mat og så gir jeg **** og går. Jeg har ikke engang noe sitt og vent kommando. Vel - med mindre jeg driver å trener inn f.eks. bli kommando da - da hender det at jeg bruker mattid til trening også, men ellers er det null stress.

Jeg forsøker ALDRI å ta fra hundene maten, tyggeting eller snacks - tar de noe de ikke har lov til å ta (f.eks. sofaputer) så blir det ALLTID byttet med noe som er supergjevt istedet.

Jeg tror at det viktigste for dere er å la være å stresse med dette - ikke tenkt så mye på det. Ved å ha enormt fokus på akkurat dette så vil dere mest sannsynlig helt uten å mene det klare å skape ett problem - og det trenger dere jo ikke. Så senk skuldrene og ikke tenk på det så mye.

Skrevet

Jeg har aldri stresset med dette med maten. Hos meg får de mat og så får de være i fred. Jeg kan finne på andre gjøremål osv. - men jeg lager ikke noe styr ut av matfatet - ikke noe ekstra digg, ikke noe stress - hunden får mat og så gir jeg **** og går. Jeg har ikke engang noe sitt og vent kommando. Vel - med mindre jeg driver å trener inn f.eks. bli kommando da - da hender det at jeg bruker mattid til trening også, men ellers er det null stress.

Jeg forsøker ALDRI å ta fra hundene maten, tyggeting eller snacks - tar de noe de ikke har lov til å ta (f.eks. sofaputer) så blir det ALLTID byttet med noe som er supergjevt istedet.

Jeg tror at det viktigste for dere er å la være å stresse med dette - ikke tenkt så mye på det. Ved å ha enormt fokus på akkurat dette så vil dere mest sannsynlig helt uten å mene det klare å skape ett problem - og det trenger dere jo ikke. Så senk skuldrene og ikke tenk på det så mye.

Nettopp derfor det er godt å høre hvordan folk flest gjør det. Da blir det mindre stress når vi skal gjøre det selv. Er fullstendig klar over at vi kan falle i fellen med å gjøre mattider anspent igjen - nettopp fordi vi ikke slapper av. *Puste dyyyyyypt ut*

Hilste forresten på sønnen (eller var det pappaen?) til voffen din her om dagen. Veldig, veldig fin :-D

Guest Belgerpia
Skrevet

Nettopp derfor det er godt å høre hvordan folk flest gjør det. Da blir det mindre stress når vi skal gjøre det selv. Er fullstendig klar over at vi kan falle i fellen med å gjøre mattider anspent igjen - nettopp fordi vi ikke slapper av. *Puste dyyyyyypt ut*

Hilste forresten på sønnen (eller var det pappaen?) til voffen din her om dagen. Veldig, veldig fin :-D

Dette fikser dere :)

Hmm... det må nok kanskje ha vært sønnen - pappa'n er død (dessverre). (men hvem sønn he he he he he he)

Skrevet

Dette fikser dere :)

Hmm... det må nok kanskje ha vært sønnen - pappa'n er død (dessverre). (men hvem sønn he he he he he he)

Hmmm, var Marthe her inne som gjorde meg obs på det. I Sandeid i helgen.

Skrevet

Jeg gjør som Loke, mer eller mindre. Jeg tenker ikke over at bikkja skal reagere på at jeg er i nærheten av skåla når den spiser, jeg tar det som en selvfølge at den tåler det, og den dagen jeg må ta fra bikkja noe den spiser på, så tar jeg det som en selvfølge at jeg kan det inntil det motsatte er bevist :)

Spørsmålet er jo om du klarer å ta det som en selvfølge at du kan være i nærheten av matskåla, eller ta fra hunden ting den spiser på?

Det 2ne skriver her er viktig å huske, tror jeg. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så viktig HVA du gjør, men det er veldig viktig hva slags sinnstemning du er i når du gjør det.

Jeg har selv hatt et par hunder med diverse greier (ikke matforsvar, men andre like ubehagelige ting), og jeg merker godt at det sitter igjen hos meg, selv lenge etter at de hundene er borte og jeg har fått nye i hus som ikke ville drømme om å gjøre det de gamle gjorde. Enda kan jeg merke hvordan jeg spenner meg inni meg om jeg kommer i en situasjon hvor den forrige hunden ville ha reagert, selv om jeg rasjonelt sett vet at den nye hunden har langt bedre mentalitet enn den forrige og ikke egentlig blir skremt i en slik situasjon. Men siden jeg blir litt nervøs allikevel, så merker jo hunden det og blir litt usikker allikevel, og så merker jeg at hunden reagerer og spenner meg enda mer, og så har vi det gående.

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

  • Like 1
Skrevet

Det 2ne skriver her er viktig å huske, tror jeg. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så viktig HVA du gjør, men det er veldig viktig hva slags sinnstemning du er i når du gjør det.

Jeg har selv hatt et par hunder med diverse greier (ikke matforsvar, men andre like ubehagelige ting), og jeg merker godt at det sitter igjen hos meg, selv lenge etter at de hundene er borte og jeg har fått nye i hus som ikke ville drømme om å gjøre det de gamle gjorde. Enda kan jeg merke hvordan jeg spenner meg inni meg om jeg kommer i en situasjon hvor den forrige hunden ville ha reagert, selv om jeg rasjonelt sett vet at den nye hunden har langt bedre mentalitet enn den forrige og ikke egentlig blir skremt i en slik situasjon. Men siden jeg blir litt nervøs allikevel, så merker jo hunden det og blir litt usikker allikevel, og så merker jeg at hunden reagerer og spenner meg enda mer, og så har vi det gående.

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

Har ikke stort mer å si enn at jeg tror du har helt rett. Vi trekker oss heller litt unna eller har noe å fokusere på i begynnelsen. Så er det lov til å håpe at det kommer av seg selv etterhvert. Takk for godt svar :)

Skrevet

Her har jeg fra starten av krevd sitt og vær så god før maten. Fungerer knall, og nå setter hun seg uten at jeg trenger å si noe og venter på klarsignal. Jeg har aldri trent på å ta fra henne maten, men jeg har f.eks. bare gitt ett klapp på sida mens jeg gikk, eller når jeg tilfeldigvis går forbi når jeg skal noe annet. Ellersfår hun være helt i fred. Hun er trygg rundt matfatet og tror ikke jeg skal ta ifra henne maten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...