Agility - bare stress?

[SusanneL]

Hadde den tvilsomme gleden å sitte på stand og se rett inn i AG-ringen på Hundelivsmessa i helgen. Kjempemorsomt å se på, jeg har selv deltatt på nybegynnerkurs og det er en riktig gøyal sport for både hund og sier.

MEN... Noen av hundene (flinke sådanne - så ut som om de trente mye, kunne hinderne og gikk kjapt igjennom banen løse) var såååå hysterisk stresset. Skrek, bjeffet, hylte og de "landet" jo aldri, etter ferdig løp..

Er dette virkelig bra for hunden(e)?

Tenker man i det hele tatt på å unngå sånne stress-aper på treninger, konkurranser, etc?

Vet ikke hvor mange jeg snakket med som sa at "DET skal vi i hvertfall ALDRI starte med - seeee så stressa de hundene er, da!"

Og det synes jeg er synd, da AG er en super sport med utfordringer og moro om hverandre. Men har jaget etter fart tatt overhånd, så hysteri og stress blir så enkelt akseptert for å få best premiering?

Vet ikke om dette er et "hett" tema i AG eller ikke, bare lurer. For synet inn i en ag-ring var IKKE pent når "proffene" kom inn. (Men ustyrtelig koselig når alle nybegynnerne lekte seg, lå og dikket og lokket sine små håpefulle over hindere, inn i tuneller og over møner. )

Susanne

[Arielle]

Det er et "problem" i ag ja., Jeg har også en oppfattning av at mange agility hunder er stressete, bjeffer og styrer gjennom hele banen. Jeg trener agility selv og har trent i noen år, men ikke startet selv om hunden fullfører klasse 3 baner uten problemer. Min bjeffer når han står bundet å ser på at jeg hjelper andre, går baner ol. men det gjør han også når det gjelder lydighet, bruks +++. Han vil rett og slett være med men ikke noe særlig stress og legger seg fint ned og sover når han får klar beskjed om at det ikke er han sin tur nå. Når vi trener så er hunden 100% klar hele tiden(som han er innen alt annet også) men ingen bjeffing overhode før starte, gjennom banen eller noen ting. Han synes det er suuuuper kjekt. Vi har trent lydighet i noen år før vi startet på agility og vi trener mye annet også så jeg tror det hjelper på at han ikke blir stresset.

Som trener for agility gruppen i klubben hos oss så må jeg helt ærlig si at jeg ikke skjønner hvordan disse hundene blir så stresset for ingen av de som trener hos oss er sånn. Mange av de trener aktivit lydighet utenom, men mange er også "bare familie hunder" som trener og de blir heller ikke sånn, enda! De har ikke trent lenge siden vi er i oppstart med agility men jeg kan ikke se tendensene i hver fall. MEN de hundene som trener synes dette er SUPERT morsomt(de fleste i hvert fall) og eierne synes det også og da smitter det over på hunden. Vi har noen nå som gjør som min hund at den tar hinderene selv bare det blir sluppet ut på banen og det synes jeg er sååå kjekt å se at hunden springer pølse, tunneller +++ av seg selv uten at fører sier noen ting eller gjør noen ting, og det viser at hundene synes det er kjekt. Kanskje det at hunden synes det er kjekt og er giret går over til stress?

Men så er mitt spørsmål: Er det stress eller er det bare en meget giret hund som synes dette er supert?

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, men en ting vet jeg det er at den der bjeffingen heeeele tiden, før de kommer inn på banen, mens de venter på at fører gir klarsignal, gjennom hele banen og etter banen, DET er en ting jeg ikke kan fordra og er overlykkelig over at ingen av mine en gang har prøvt seg på noe sånt.

Agility er fart og spenning. Hunden skal fortest mulig gjennom banen og det feilfritt så mange tror jeg ikke bryr seg om "probleme" som oppstår. Jeg tror i hvert fall at for min del og mange andre i klubben så har det at vi trener lydighet aktivt og satser på konkurranse innen det, hjulpet oss veldig mye i agilityen og hundene vår blir ikke stresset uansett hvor mye vi girer de opp(ikke at vi egentlig trener det for vi har nåkk av fart).

[Carro92]

Jeg har også stussa på det. Men mange påstår det er fordi den er gira at den holder på sånn. Men vet ikke jeg. Taz bjeffer aldri på treninger og sånt, men han er likevel kjempe happy for å være med ut. Og jeg ser på han at når han blir stressa/gira så vet han ikke hvor han skal gjøre av seg og glemmer seg bort, da er det rett i "time out" syns det fungerer knall her, for han er mye mer rolig og avbalansert, men heller ikke treig.

Men alt kommer vel an på hund og eier, mange tenker jo bare på at det skal gå fort (sjøl skjønner jeg ikke engang at noen orker å ha bråkete hunder når de trener )

[Papillon]

Vel, min blir stressa av å se på at andre hunder går agility, på samme måte som han blir stressa av å se andre hunder løpe, fks på innkalling uten å kunne bli med selv. Når han trener er han "rolig" og konsentrert. Jeg tror ingen hunder har noe vondt av 5 min her og 5 min der 1-2 ganger i uka med intensiv trening hvor de er høye, så lenge det ikke påvirker dem resten av tiden. Samme gjelder jo alle andre sporter hvor hundene har mye forventning.

[Akita]

Eg tror rett og slett det er glede. Var slik for Akita, en rolig tispe som det ikke finnes lyd i normalt sett. Vi har aldri kokurrert men etterhvert som vi fikk det til på treningene, så steg lydnivået også. Ho blei vill i blikket samtidig som det var et stor smil der.

Når hoften til Akita er slik den skal igjen så blir det ag igjen =)

[Anette]

Eg tror rett og slett det er glede. Var slik for Akita, en rolig tispe som det ikke finnes lyd i normalt sett. Vi har aldri kokurrert men etterhvert som vi fikk det til på treningene, så steg lydnivået også. Ho blei vill i blikket samtidig som det var et stor smil der.

Når hoften til Akita er slik den skal igjen så blir det ag igjen =)

Glede er ordet ja.

Og for mange border collier en mani og en lykke. Jeg trente ag i noen år med Foxi og vi hadde flere hunder som satt og klapret av glede på startstreken og nærmest skrek av glede. Foxi er nå straks 8 år og når hun ser ag hindre så uuuuuuuuuler hun av glede. for hun ELSKER det. hun bare blir helt lykkelig når hun ser ag hindre, verden lyser opp.

Så ja min hund er kanskje til sjenanse ol, fordi hun skriker av lykke når hun ser hindrene. Men agility er mye stress. Lykke og stress.

Jeg sluttet jo pga det ble for mye stress for henne.

[Benedicte]

Om det er mange stressa hunder på agilitybanen er det ikke tvil om. Da tenker jeg på negativt stress som gjør at hunden har lett for å "koke" over og slite mye med konsentrasjonsevnen.

Jeg ser ikke det store problemet sålenge hunden er avbalansert til vanlig og lett roer seg ned. Det jeg har problemer med er at mange av rasene som brukes er typisk "lettstressede" hunder, og treninger som innebærer mye stress vil bare gjøre vondt værre. Det tror jeg ikke hundene har noe godt av, uansett hvor gøy de syns det er. Jeg har like mye problemer med belastningsskadene agility kan medføre. Jeg får helt vondt inni meg når jeg ser halvtunge raser med dårlig hoppteknikk i agility.

[SandyEyeCandy]

Dette har jeg også tenkt en del på, da jeg aldri i ville vesten ville valgt å gå agility med en allerede lett opphausa hund. Dersom jeg får meg en aussie på noe tidspunkt, kommer jeg aldri til å bruke den til agility uansett hvor festlig den måtte synes det er, fordi den 1) er en stor hund, og 2) høyst sannsynlig har en del stress liggende latent (om ikke oppe i dagen).

Jeg trener sporadisk agility med knertis, men hun ville aldri finne på å bjeffe eller gå helt bananas, til det er hun for kul i alle henseender, og ikke minst, så er hun jo en shiba.

Venninna mi går agility med sin shiba, og der koker det innimellom litt over, men da i form av halejaging og dusteløping, og aldri, aldri bjeffing eller hyling. Denne hunden er i tillegg den mest sedate shibaen jeg noen gang har møtt, så evt stress i forbindelse med agility her er er egentlig bare positivt for å få ræva hennes i gang, hehe.

Marianne med Marvin begynte på agility med han, men slutta fordi han blei så stressa og kavete at han bare løp rundt og brølebjeffa på banen. Jeg trur ikke det er spesielt sunt eller produktivt, til tross for at agilitytrenere blir glade da de får høre om bikkjer som bjeffer "av glede" under hele løpet eller som får raptus midt på banen på trening, for det er jo det de ønsker seg...

[pippin]

Ikka BARE stress, det er det ikke.. Men ofte - ja! Jeg får vondt inni meg jeg når jeg ser en hund som er helt gira, som bjeffer HELE tida, på banen og etter den er ferdig, som er så gira at den ikke klarer å konsentrerer seg. Var en del slike hunder på NKK Trondheim, som bare stressa seg igjennom.. Noen av grunnene til det tror jeg er at noen av de som trener bråker, brøler, roper eller er litt stressa selv når de holder på, og dette smitter kanskje over på hunden i all iveren. Pluss at det er en del lettstressa raser så klart..

[mokken]

Agility kan være bare stress ja, det kan og være lite stress.

Jeg tror det hele kommer an på hvordan fører håndterer energien til hunden sin. Jeg har sett flere gode ekvipasjer, med god driv og masse engasjement uten at det fører til kaos og idioti.

Akkurat sånn vil jeg selv ha det når jeg trener agility.

Ro fører til trening her, så jeg har jobbet mye med startprosedyren. Jeg vil ikke ha en hund som hyler, tripper og smyger seg frem for å tjuvstarte. Jeg vet at farten kommer etterhvert, når hunden blir sikker i det den gjør.

Fokuset hos oss har vært på lek, hinderinnlæring og tekniske ferdigheter både for meg og hunden.

Jeg har selv tidligere brutt en hund i konkurranse gjentatte ganger, fordi den har kokt over enten på start, løpt avgårde for å ta en tunell 8 meter unna, eller at den at stupt felter og glemt alt av feltkriterie. (Beklager min venn, nå er du ferdig. Gå i bilen, å tenk deg om!)

Stress kan hånteres, men man må ofte, ihvertfall med høyeksplosive raser og individer, begynne tidlig med å jobbe forebyggende.

som jeg liker veldig godt

Edit: feil med linken.

Endret 26. September 2011 av *mokken*

[SandyEyeCandy]

En ekvipasje jeg liker veldig godt

<iframe width="420" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/zQSJYrQbH2k" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Rett opp linken din, dama, jeg vil også se! (Lim inn hele url'en i kommentarfeltet).

Edit: Jeg klarte å kopiere det jeg skjønte var lenka på egenhånd...

Endret 26. September 2011 av SandyEyeCandy

[mokken]

Rett opp linken din, dama, jeg vil også se! (Lim inn hele url'en i kommentarfeltet).

Edit: Jeg klarte å kopiere det jeg skjønte var lenka på egenhånd...

Unnskyld!

Har ordnet

[Poter]

Jeg synes ikke det skal være for mye stress på agilitybanen. Da klarer ikke hunden å konsentrere seg skikkelig. Den skal hoppe bra, utføre hindrene selvstendig (og bra) og den skal følge handlingen. Da kan den ikke være for kokt i topplokket.

I vår klubb synes jeg vi greier å få det ganske godt til. Det er ikke så mye bjeffing og hyling som det kan være andre steder.

[HeleneFS]

Det var greit at jeg fant denne tråden nå, for dette er et tema som blir mer og mer aktuelt for min del.

Jeg har jo en Cairn terrier, hun har alltid vært av den rolige typen, ganske laidback og glad i å sove. Vi begynte å trene agility ca 1 gang annenhver uke i juni. Dette er grovt regnet da vi 1 mnd ikke trente i det hele tatt, mens en annen mnd trente nesten hver dag.

Jeg ser nye tendenser på henne, det har kommet gradvis når jeg tenker meg om, men slo meg plutselig en dag. Først og fremst ser jeg en positiv side: hun er mer "på" når vi trener, full i energi og iver, det har blitt en sann glede å trene med henne, skikkelig bra fokus. Dette gjelder alle treningsituasjoner, ikke bare agility.

Men så har jeg sett en veldig negativ side: hun blir "overivrig", tilbyr alt hun kan i hele verden samt bjeffer og hopper av utålmodighet dersom jeg ikke gir henne belønning med en gang. Dette kan jo selvfølgelig ha noe med klikkertrening å gjøre, men denne siden er litt ny for meg. Hun bjeffer ikke i banen på agility, men hun får mye "raptuser". Det kan egentlig virke som det "koker over" og hun bare løper for å få ut alt hun har av energi. Hun får oftere dette, myyye oftere enn da hun var liten valp (nå nærmer hun seg 13 måneder). Hun er ikke lenger like rolig hjemme, får "klikkebyger" der hun bare løper rundt i leiligheten, helt blokkert, gjerne med bjeffing...

Dette er ikke plagsomt for meg, men jeg lurer på om det kan være agilityen som kanskje gjør at hun begynner å få dette "stress"-nivået? Om det ER stress da? Hva tror dere? Jeg vil ikke fortsette med agility dersom det gjør at jeg får en umulig superstressa hund i hus.

[Carro92]

hva med å rett og slett avslutte treningsøkta(eller ta pause) når ho bjeffer og stresser sånn?

[jaroshund]

Jeg trener og konkurrerer selv med ett arbeidsjern av en bc. Hun har vist stress tendenser, men jeg tolererer ikke dette. Det korrigerer jeg. Like viktig er å trene ro i og ved agility banen. Det er noe jeg aldri kan slutte med.

[simira]

Jeg trener og konkurrerer selv med ett arbeidsjern av en bc. Hun har vist stress tendenser, men jeg tolererer ikke dette. Det korrigerer jeg. Like viktig er å trene ro i og ved agility banen. Det er noe jeg aldri kan slutte med.

Du korrigerer tegn på stress? Vil det si at du ikke tillater hunden å vise tegn på at "dette er for mye for meg å takle"? Hvordan korrigerer du?

[MegaMarie]

Agility kan være bare stress ja, det kan og være lite stress.

Jeg tror det hele kommer an på hvordan fører håndterer energien til hunden sin. Jeg har sett flere gode ekvipasjer, med god driv og masse engasjement uten at det fører til kaos og idioti.

Akkurat sånn vil jeg selv ha det når jeg trener agility.

Veldig enig med dette! Det har mye med hvordan føreren handler hunden. Masete handling på en allerede stresset hund gjør det verre, rolig og kontrollert handling på en stresset hund vil gjøre den roligere.

[Castella]

Interessant diskusjon... jeg har to hunder som er svært forskjellige.

Terrierblandingen stresser jeg opp før vi skal gå, vi har øvelser som er tilpasset å "stresse opp" det er bjeffing på kommando, spinning, rygging, hopping osv... Jeg trenger det "stresset" for å få nok gnist.... hvis alt skal være rolig og kontrollert får jeg ikke nok fart og ikke nok intensitet.

Så har jeg en sheltie, han slapper fint av hjemme, når vi trener triks, og vi bur ved siden av treningsbanen, men når vi kommer inn på banen, da hauser han seg skikkelig opp... Og det er for meg greit! jeg vil ha litt "stress" jeg liker at han sitter ved start og rister mens han venter på "ja" det får frem svært høy fart! Jeg tror ikke det er skadelig med et par minutter stress i uka så lenge hunden kan koble godt av etterpå og hunden er godt varmet opp osv...

I silva trkmans dvd om fart så anbefaler hun jo en hel del "opp hissings " øvelser som hun gjør rett før de går inn...rett og slett for å få hunden opp i stress.... hun sier også at hun vil heller ha en sykt kjapp hund som bjeffer enn å dempe dette og da evt også dempe farten.

[Wachita]

Nå har jeg ikke hund, og heller aldri hatt hund. Men tenker å begynne med agility når jeg får en.

Men jeg kan aldri tenke meg å ha en hund som stresser på banen. Da vil jeg heller prøve noe annet med hunden. Det er jo som om vi skal gå på jobb å stresse hver dag. Over lengre tid vil jo dette gi skader på oss også, så det å ha en hund som er stresset og stresse den opp, fordi VI ønsker fart på hunden er for meg helt feil. Jeg vil jo trene agility fordi det skal være gøy for både meg og hunden. Men jeg vil ha en konsentrert hund, som gjør dette for morroskyld.

Jeg så en del på Crufts sin Agility konkurranse, noen av de hundene der var jo overalt. Ja, greit nok at de gjorde det gjerne bra. Men så også på poengsummen at de hundene som var avbalanserte og ikke stresset like mye, gjorde det bedre på banen, da i form av mindre riv, gikk der de skulle gå osv. Og mange av førerene stresser jo hunden opp også, brøler, klapper, husjer og hoier hunden frem over. Det kan jo ikke være bra?

[Red Merle]

De gangene jeg har trent med hundeklubben her, har det slått meg litt at absolutt ALT er så posetivt, og det er alltid full fiesta uansett om bikkja tar 1 hinder eller 10. Og sier du nei til bikkja er den en drittsekk, for agility skal være gøy. Selvsagt er jeg for posetiv hundetrening, men jeg tror bikkjene har litt godt av å bli dempa også. Ikke la bikkja være idiot og belønn det med full fest, bare fordi agility skal være så sinnsykt festelig. Ikke rart at noen hunder blir fryktelig stresset, når alt er fest og morro, baller som fyker og bånd som den får bite i.

[simira]

Man kan vel være positiv uten å stresse opp hunden? Jeg trener og bruker både stemme, kropp og belønning på helt forskjellige måter avhengig av om jeg vil ha stressnivået på hunden opp eller ned. Om hunden er for giret når jeg vil ha ham rolig er det mange måter å gjøre det på utover å bruke straff på noen måte.

En god agilityhund bør vel kunne ha maksimalt stress i ringen og god evne til å stresse ned utenfor. Du som sammenlignet det med jobb over her, jeg vil heller si at det kan sammenlignes med idrettsutøvere. Og jeg skal love deg at de har ganske høyt stress i kroppen når de er i løypa/banen/whatever, men utenfor gjelder det å stresse ned, fokusere og hvile kroppen.

[Red Merle]

Nå nevnte ikke jeg noe som helst om å straffe hunden ? Men at noen kanskje blir litt for mye av det gode. Ikke alle er slik, men jeg har observert at de som ofte har stressa bikkjer, gjerne stresser dem mer. Det gjelder hva jeg har sett her, ikke andre plasser i Norge.

[Malamuten]

Stress er nå stress uansett hva man kaller det. Blir ikke kjempeimponert når det flyr hunder rundt og hyler gjennom hele banen selv om den gjør det fordi det er gøy. Hvorvidt det har noe og si kommer jo an på hvor ofte hunden blir utsatt for det og hvor lenge, men uavhengig av det hadde det vært mye mer imponerende og se balanserte gira hunder fulføre en bane uten konstant vræling. Gira og hysterisk er ikke det samme i min værden. Sistnevnte er en gira hund som har bekket over og fått negativt stress (selv om hunden selv synes det er gøy), mens bare gira er en hund som er på, som synes det er gøy, men som fortsatt har bakkekontakt. At det er mer stress oppover i nivå er jo logisk ettersom det blir mer krevende etter hvert. Men som med alt annet så kan det jo i stor grad styres av eier. Både i valg av rase og i trening.

[Guest 2ne]

Hva er egentlig forskjellen på "bare veldig glad", "gira" og "stressa"? Er ikke det bare varianter av samme greia?