Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere som skriver "vi" på hjemmesiden når det burde vært "jeg". Hvorfor?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Har lurt litt på dette, så here it goes :P

Jeg har lagt merke til at mange oppdrettere på hjemmesiden sin skriver "vi" istedenfor "jeg", selv om de driver oppdrettet/kennelen alene. F.eks "Vi tar sikte på friske og rasetypiske individer", når det egentlig burde stått "jeg tar sikte på"? Hvorfor er det slik? Jeg synes det blir litt feil egentlig, når jeg vet at personene er single, står oppført alene, og i det hele tatt. Mye man kan lure på! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Store deler av hjemmesiden min ble skrevet i "vi", da jeg begynnte lage den når "vi" faktisk var 2 stk.

Siden begynnte jeg lese igjennom det og lurte på om jeg egentlig var litt splittet i personlighet :P

Men samtidig så har jeg ett par personer som ikke vil være oppdrettere selv, men er "silence partner" til det jeg driver med så i teorien er "jeg" ett "vi" når det kommer til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres mer seriøst ut, og du kan skjule deg bak en andre-person på en måte. Er også en måte å unngå å bli personlig på.

Meningene er ikke lengre bare "dine", men høres ut som flere mener det samme.

Jeg bruker det mye når jeg sender mailer via jobb, der det ikke er mine personlige meninger som ligger bak, men de retningslinjer og prosedyrer som er nedfelt i bedriften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, her driver vi ikke noe oppdrett, mer en uforutsigbar formeringsprossess uten forplanting. Fibi er oppdretter sin, for vi (jeg) ville ikke eie henne. I prasis gjør det ingen forskjell. Huner min helt til det kommer noe ekkelt og da er hun Ia sin til vi har passert, sånn hvis hun er med, da. Solo er Ane og min sin sammen, men i praksis Ane sin, Scilos står som min og er vel en skikkelig mammadalt, så den er grei, Tinka står på Ia og det er jo hun som har hovedansvar for omsorg, trening og alt det daglige, men hn bor jo her, eller det gjør de jo begge, så da går jeg jo turer når Ia er på Bårdar og på kino (ikke så ofte) og morgenturer (ofte). Armkroken og fanget er jo like mye hennes som de andres, så her tror jeg både jeg og vi sier jeg og vi litt i hytt og pine, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så viktig om oppdretter er single eller feirer sølvbryllup da?

"Vi" er en mer formell måte å skrive på, mens "jeg" virker både mer uprofesjonelt, intimt, personlig og nærgående. "Vi" er en måte å skape litt distanse (det er forskjell på en blogg om hverdagen og en hjemmeside som promoterer oppdrettet, altså vil en ikke være bestis med alle som er innom hjemmesiden), og det er en mer høytidelig formulering.

Jeg bruker mye "vi" på hjemmesiden, og selv om det har vært et samlivsbrudd etter at hjemmesiden ble lansert, mener jeg at det er greit å opprettholde "vi". Selv om det kun er mitt navn som står som oppdretter på stamtavla, og selv om det er jeg som tar ansvar for det jeg gjør, er en likevel som oppdretter sjelden alene om det en gjør. En har nettverk en lærer av, diskuterer med, utveksler erfaringer, lufter ideer og får innspill fra. En kan ikke drive et godt oppdrett isolert fra alle andre, det må skje gjennom kollektivt samarbeid.

I mitt tilfelle har jeg for eksempel overtatt kennelnavnet etter mine foreldre, og selv om de ikke lenger er aktive i rasemiljøet, er de viktige aktører for meg - både som heiagjeng for mine drømmer, som kompetanse- og erfaringsbank gjennom de kullene de selv har hatt, som praktisk hjelp til hundepass, som sparringspartner når en trenger innspill fra noen som ikke kjenner rasen i dag og dermed er helt objektive, også videre. Jeg har en oppdretter jeg lærer av. Jeg har venner i rasen jeg diskuterer med og kaster tankeball med. Jeg har venner i andre raser som gir andre innfallsvinkler for meg. Jeg har venner uten hund som stiller de naive og tabula rasa-pregede spørsmålene en trenger for å komme ned på jorda igjen. Også videre.

Jeg kunne laget en lang "takkeliste" om det var en Oscarutdeling for hundeoppdrett, og derfor føles det mest riktig å si "vi" og ikke jeg. Jeg kan ikke ta all æren for det jeg har fått til og det jeg gjør. Men jeg må få understreke at når alt kommer til alt, så er det jeg som tar siste ord og må tå ansvar for det jeg gjør og ikke gjør.

Så, jeg bruker "vi" fordi jeg ønsker å ha litt privatdistanse til alle som er innom, det gir det språket jeg ønsker å ha på hjemmesiden, og fordi det føles feil å si at dette er meg og mitt og utelukkende meg og mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Veldig enig i det du sier. Jeg bruker nok også en del "vi" (eller "we") på min hjemmeside og jeg har vært singel hele veien. For meg handler det i stor grad om språket - "jeg" høres uprofesjonelt ut i mine ører. Det var også vært naturlig (og forventet) å bruke flertallsformen da jeg var artistmanager i Storbritannia og presenterte mitt selskap, selv om det var et enkeltpersonforetak.

For meg er også "vi-formen" en måte å innkludere sine mentorer og øvrige innflytelser i kennelens filosofi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

I så fall burde mange flere med flere innehavere i kennelnavnet skrevet "jeg". Hvor ofte ser man ikke at det er kona som faktisk driver kennelen og tar avgjørelsene, mens mannen er passiv innehaver? Blir det ikke like galt å skrive "vi" da?

Jeg ser poenget ditt, men ved å skrive "vi" ønsker man ikke nødvendigvis å skjule seg bak fleres identitet. Det er rett og slett en språklig tradisjon i situasjoner der man ikke syntes at aktiviteten skal ha for mye fokus på enkeltperson. Et enkeltpersonsforetak som selger varer omtales som regel med "vi". Er det imidlertid tjenester som har en personlig faktor, som f.eks. coaching, advokat etc, så faller det seg mer naturlig å bruke "jeg".

I et oppdrett syntes jeg ikke at det er mennesket som står i fokus, men hundene. Jeg vil ikke ha for mye oppmerksomhet rundt min person - hvis en hund av mitt oppdrett oppnår noe, så ønsker jeg at oppmerksomheten er rettet mot hunden og dens familie, ikke meg som person og hva jeg som oppdretter har oppnådd.

Jeg vil ha fokus på opptrettet og ikke oppdretteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er naturlig å legge an en mer "proff" tone ved å skrive "vi" istedetfor "jeg" på oppdrettersider. Det faller helt naturlig syns jeg. Jeg ser jo hvem som står bak, og vet om det er en eller flere personer som driver kennelen. Jeg forstår automatisk at "vi" er et uttrykk for den "proffe" tonen og ikke noe utsagn om hvor mange enkeltpersoner som står bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

Det er jo ingen fasit, og jeg tror det viktigste er at en skriver på en måte en selv føler seg komfortabel med - det er for eksempel mange som burde droppet engelsk versjon av hjemmesiden, fordi de overhode ikke klarer å formulere seg på noe høyere nivå enn fjerdeklasseengelsk, og det virker i hvert fall mer umodent og useriøst enn noe annet...

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster. Det er bedre å si "Vi ser her at Platon dermed introduserte en alternativ verdensanskuelse som ikke bare påvirket samtiden, men som også har hatt betydning for senere vestlig tankegang" enn at "Jeg påstår derfor at Platon totalt endret hvordan jeg fatter verden".

Men som sagt, smak og behag - jeg reagerer ikke når noen skriver "jeg", men jeg kan reagere på hjemmesider som er pepret med andre forfatteres tekster, hvor kennelinnehaveren virker usynlig eller uten egne meninger. Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster.

Glem ikke "man" og "en"! :whistle:

Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

For meg betyr språket ganske mye når jeg skal forholde meg til hvordan folk presenterer seg og sitt. Det må jo til en viss grad reflektere hvordan de tenker og hva slags holdninger de har.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

:wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg får slengje meg inn i god brannfakkeltrådstil og seie meg einig med dei store, populære. "Vi" er heilt klart ein mykje betre og meir korrekt måte å formulere seg på når ein skal vere seriøs og formell. Det er det ganske klare normar på. Som dei siste talarane har skrive, så er det fyfy å skrive "eg" og "meg" i formelle tekstar. Ein heimeside er i prinsippet eit formelt "skriv" på veigne av den "verksemda" oppdrettar, anten denne er ein eller fleire, driv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...