Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere som skriver "vi" på hjemmesiden når det burde vært "jeg". Hvorfor?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Har lurt litt på dette, så here it goes :P

Jeg har lagt merke til at mange oppdrettere på hjemmesiden sin skriver "vi" istedenfor "jeg", selv om de driver oppdrettet/kennelen alene. F.eks "Vi tar sikte på friske og rasetypiske individer", når det egentlig burde stått "jeg tar sikte på"? Hvorfor er det slik? Jeg synes det blir litt feil egentlig, når jeg vet at personene er single, står oppført alene, og i det hele tatt. Mye man kan lure på! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Store deler av hjemmesiden min ble skrevet i "vi", da jeg begynnte lage den når "vi" faktisk var 2 stk.

Siden begynnte jeg lese igjennom det og lurte på om jeg egentlig var litt splittet i personlighet :P

Men samtidig så har jeg ett par personer som ikke vil være oppdrettere selv, men er "silence partner" til det jeg driver med så i teorien er "jeg" ett "vi" når det kommer til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres mer seriøst ut, og du kan skjule deg bak en andre-person på en måte. Er også en måte å unngå å bli personlig på.

Meningene er ikke lengre bare "dine", men høres ut som flere mener det samme.

Jeg bruker det mye når jeg sender mailer via jobb, der det ikke er mine personlige meninger som ligger bak, men de retningslinjer og prosedyrer som er nedfelt i bedriften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, her driver vi ikke noe oppdrett, mer en uforutsigbar formeringsprossess uten forplanting. Fibi er oppdretter sin, for vi (jeg) ville ikke eie henne. I prasis gjør det ingen forskjell. Huner min helt til det kommer noe ekkelt og da er hun Ia sin til vi har passert, sånn hvis hun er med, da. Solo er Ane og min sin sammen, men i praksis Ane sin, Scilos står som min og er vel en skikkelig mammadalt, så den er grei, Tinka står på Ia og det er jo hun som har hovedansvar for omsorg, trening og alt det daglige, men hn bor jo her, eller det gjør de jo begge, så da går jeg jo turer når Ia er på Bårdar og på kino (ikke så ofte) og morgenturer (ofte). Armkroken og fanget er jo like mye hennes som de andres, så her tror jeg både jeg og vi sier jeg og vi litt i hytt og pine, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så viktig om oppdretter er single eller feirer sølvbryllup da?

"Vi" er en mer formell måte å skrive på, mens "jeg" virker både mer uprofesjonelt, intimt, personlig og nærgående. "Vi" er en måte å skape litt distanse (det er forskjell på en blogg om hverdagen og en hjemmeside som promoterer oppdrettet, altså vil en ikke være bestis med alle som er innom hjemmesiden), og det er en mer høytidelig formulering.

Jeg bruker mye "vi" på hjemmesiden, og selv om det har vært et samlivsbrudd etter at hjemmesiden ble lansert, mener jeg at det er greit å opprettholde "vi". Selv om det kun er mitt navn som står som oppdretter på stamtavla, og selv om det er jeg som tar ansvar for det jeg gjør, er en likevel som oppdretter sjelden alene om det en gjør. En har nettverk en lærer av, diskuterer med, utveksler erfaringer, lufter ideer og får innspill fra. En kan ikke drive et godt oppdrett isolert fra alle andre, det må skje gjennom kollektivt samarbeid.

I mitt tilfelle har jeg for eksempel overtatt kennelnavnet etter mine foreldre, og selv om de ikke lenger er aktive i rasemiljøet, er de viktige aktører for meg - både som heiagjeng for mine drømmer, som kompetanse- og erfaringsbank gjennom de kullene de selv har hatt, som praktisk hjelp til hundepass, som sparringspartner når en trenger innspill fra noen som ikke kjenner rasen i dag og dermed er helt objektive, også videre. Jeg har en oppdretter jeg lærer av. Jeg har venner i rasen jeg diskuterer med og kaster tankeball med. Jeg har venner i andre raser som gir andre innfallsvinkler for meg. Jeg har venner uten hund som stiller de naive og tabula rasa-pregede spørsmålene en trenger for å komme ned på jorda igjen. Også videre.

Jeg kunne laget en lang "takkeliste" om det var en Oscarutdeling for hundeoppdrett, og derfor føles det mest riktig å si "vi" og ikke jeg. Jeg kan ikke ta all æren for det jeg har fått til og det jeg gjør. Men jeg må få understreke at når alt kommer til alt, så er det jeg som tar siste ord og må tå ansvar for det jeg gjør og ikke gjør.

Så, jeg bruker "vi" fordi jeg ønsker å ha litt privatdistanse til alle som er innom, det gir det språket jeg ønsker å ha på hjemmesiden, og fordi det føles feil å si at dette er meg og mitt og utelukkende meg og mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Veldig enig i det du sier. Jeg bruker nok også en del "vi" (eller "we") på min hjemmeside og jeg har vært singel hele veien. For meg handler det i stor grad om språket - "jeg" høres uprofesjonelt ut i mine ører. Det var også vært naturlig (og forventet) å bruke flertallsformen da jeg var artistmanager i Storbritannia og presenterte mitt selskap, selv om det var et enkeltpersonforetak.

For meg er også "vi-formen" en måte å innkludere sine mentorer og øvrige innflytelser i kennelens filosofi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

I så fall burde mange flere med flere innehavere i kennelnavnet skrevet "jeg". Hvor ofte ser man ikke at det er kona som faktisk driver kennelen og tar avgjørelsene, mens mannen er passiv innehaver? Blir det ikke like galt å skrive "vi" da?

Jeg ser poenget ditt, men ved å skrive "vi" ønsker man ikke nødvendigvis å skjule seg bak fleres identitet. Det er rett og slett en språklig tradisjon i situasjoner der man ikke syntes at aktiviteten skal ha for mye fokus på enkeltperson. Et enkeltpersonsforetak som selger varer omtales som regel med "vi". Er det imidlertid tjenester som har en personlig faktor, som f.eks. coaching, advokat etc, så faller det seg mer naturlig å bruke "jeg".

I et oppdrett syntes jeg ikke at det er mennesket som står i fokus, men hundene. Jeg vil ikke ha for mye oppmerksomhet rundt min person - hvis en hund av mitt oppdrett oppnår noe, så ønsker jeg at oppmerksomheten er rettet mot hunden og dens familie, ikke meg som person og hva jeg som oppdretter har oppnådd.

Jeg vil ha fokus på opptrettet og ikke oppdretteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er naturlig å legge an en mer "proff" tone ved å skrive "vi" istedetfor "jeg" på oppdrettersider. Det faller helt naturlig syns jeg. Jeg ser jo hvem som står bak, og vet om det er en eller flere personer som driver kennelen. Jeg forstår automatisk at "vi" er et uttrykk for den "proffe" tonen og ikke noe utsagn om hvor mange enkeltpersoner som står bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

Det er jo ingen fasit, og jeg tror det viktigste er at en skriver på en måte en selv føler seg komfortabel med - det er for eksempel mange som burde droppet engelsk versjon av hjemmesiden, fordi de overhode ikke klarer å formulere seg på noe høyere nivå enn fjerdeklasseengelsk, og det virker i hvert fall mer umodent og useriøst enn noe annet...

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster. Det er bedre å si "Vi ser her at Platon dermed introduserte en alternativ verdensanskuelse som ikke bare påvirket samtiden, men som også har hatt betydning for senere vestlig tankegang" enn at "Jeg påstår derfor at Platon totalt endret hvordan jeg fatter verden".

Men som sagt, smak og behag - jeg reagerer ikke når noen skriver "jeg", men jeg kan reagere på hjemmesider som er pepret med andre forfatteres tekster, hvor kennelinnehaveren virker usynlig eller uten egne meninger. Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster.

Glem ikke "man" og "en"! :whistle:

Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

For meg betyr språket ganske mye når jeg skal forholde meg til hvordan folk presenterer seg og sitt. Det må jo til en viss grad reflektere hvordan de tenker og hva slags holdninger de har.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

:wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg får slengje meg inn i god brannfakkeltrådstil og seie meg einig med dei store, populære. "Vi" er heilt klart ein mykje betre og meir korrekt måte å formulere seg på når ein skal vere seriøs og formell. Det er det ganske klare normar på. Som dei siste talarane har skrive, så er det fyfy å skrive "eg" og "meg" i formelle tekstar. Ein heimeside er i prinsippet eit formelt "skriv" på veigne av den "verksemda" oppdrettar, anten denne er ein eller fleire, driv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...