Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare litt billedspam av Mattis (Skog Habben f. 09 - e. Heirums Blåtind u. Brumolilja). Han er så god, atte. Nå er han 2,5 år gammel. Får satse på å ta noen "ordentlige" bilder snart, men det er noe med at iPhonen er så veldig lett tilgjengelig, da...

6149474465_627522a6de.jpg

6150023570_b1be8f141c.jpg

6150023916_221e957264.jpg

6149472803_1daaab1eba.jpg

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Var det inntrykket av navnet jeg også har Blir nok hest(er) når jeg har fått skaffet meg drømme huset/småbruk!

Det er bare å komme og låne når gampen er ridbar!

Han ser litt ut som en sånn hest fra prinsesse bøker for små barn. Helt nydelig hest, altså.

Skrevet

Nydelig kar :-) Og guri sånn som fargen har forandret seg. Kom over dette bildet av han

(måtte google navnet for å se om han hadde to blå øyne). Hester er flotte dyr, men pysa meg er redd dem :huh:07_1747442809.jpg

Skrevet

gud så herlig en herremann :wub:

Kjenner jeg savner hestene jeg hadde.. Jeg hadde også blå døl :aww:

Hadde du? Så gøy! Etter hvem da?

Nydelig :) Har du tenkt deg til Stav med han til neste år?

Nei, for å være ærlig er jeg helt utenfor hestemiljøene (fordi jeg ikke kjenner så mange hestefolk, først og fremst). Dessuten vil han aldri kunne kåres pga glassøynene. Planlegger å kastrere nå i høst, men det har ikke vært noe hast i og med at han er snill som et lam.

Vakker! Dølahesten er bare en helt fantastisk rase!

Takk!

Blå og med glassøye også. Oj, det var en fin kar! :heart:

TO glassøyne! Heldigvis med svart pigment rundt, så han kommer til å se veldig spesiell ut til slutt, når han blir helt hvit som fattern.

Fining!

Skal du bruke han til noe spesielt? :)

Nei, bare kompis og hobbyhest. Snuser på akademisk - men først får jeg vel lære meg å ri igjen - har ikke ridd siden jeg var tenåring. For å være ærlig var det temmelig teit å kjøpe åringshingst når jeg ikke hadde drevet med hest på 10-15 år, men jeg klarte ikke motstå fristelsen. Hadde tenkt å kjøpe hest, men da en godt voksen vallak. Flaks for meg at han er så snill. Kommer til å trenge hjelp med innkjøring og bakkearbeid, for der er jeg helt blank.

Skrevet

Nydelig kar :-) Og guri sånn som fargen har forandret seg. Kom over dette bildet av han

(måtte google navnet for å se om han hadde to blå øyne). Hester er flotte dyr, men pysa meg er redd dem :huh:07_1747442809.jpg

Hihi! Det var bildet i salgsannonsen. Ser litt ut som en forskremt ku, men jeg så for meg hvordan han kom til å bli og klarte ikke glemme annonsen. En måned etter at jeg så den, ringte jeg for å se på ham og da ble plutselig både jeg og han solgt! Han har utviklet seg kjempefint og har kjempefine forbein og en godt ansatt hals. Bak er han litt trang, men det har kommet seg masse.

Skrevet

Nei, for å være ærlig er jeg helt utenfor hestemiljøene (fordi jeg ikke kjenner så mange hestefolk, først og fremst). Dessuten vil han aldri kunne kåres pga glassøynene. Planlegger å kastrere nå i høst, men det har ikke vært noe hast i og med at han er snill som et lam.

Nei, bare kompis og hobbyhest. Snuser på akademisk - men først får jeg vel lære meg å ri igjen - har ikke ridd siden jeg var tenåring. For å være ærlig var det temmelig teit å kjøpe åringshingst når jeg ikke hadde drevet med hest på 10-15 år, men jeg klarte ikke motstå fristelsen. Hadde tenkt å kjøpe hest, men da en godt voksen vallak. Flaks for meg at han er så snill. Kommer til å trenge hjelp med innkjøring og bakkearbeid, for der er jeg helt blank.

Tenkte ikke over at han hadde glassøyne i stad, ble litt blenda ;)

Dølahester er helt unike, jeg trur man ikke finner snillere hester. Jeg har ei svart dølahoppe på 4 år nå, har hatt henne siden hun var 1 år. Har holdt på med hest i mange år, men aldri trent og jobbet med en hest helt selv fra starten av. Hun har vært helt fantastisk, og tar ting som den største selvfølge. Jeg rir henne litt etter akademiske prinsipper :) Morfaren hennes er Hallingblåen, så hun har litt å slekte på med tanke på akademisk ridekunst der :P

Skrevet
Tenkte ikke over at han hadde glassøyne i stad, ble litt blenda ;) Dølahester er helt unike, jeg trur man ikke finner snillere hester. Jeg har ei svart dølahoppe på 4 år nå, har hatt henne siden hun var 1 år. Har holdt på med hest i mange år, men aldri trent og jobbet med en hest helt selv fra starten av. Hun har vært helt fantastisk, og tar ting som den største selvfølge. Jeg rir henne litt etter akademiske prinsipper :) Morfaren hennes er Hallingblåen, så hun har litt å slekte på med tanke på akademisk ridekunst der :P

Hallingblåen :wub: Det er en staselig kar, det. Har sett bildene av ham fra Sverige og det er jo sånn man håper på å kunne ri en gang.

IMG_9832.JPG

:wub: se på kjekken a

Jeg gjør det så ofte jeg kan! :whistle:

Jeg visste ikke at døler kunne være blå engang! Jeg hadde en blandingshoppe da jeg var yngre, som har noe av det samme uttrykket som din. Hun var halvt døl og halv lippizaner, helt nydelig. :wub:

Å, hun var sikkert vakker!

Skrevet

Så fin! Jeg er ingen hestefan, men denne var pen! Så prikkene på kroppen ramler av etterhvert som han blir eldre, også blir han helhvit? Jaggu! Og hva er glassøye? Fargen, eller? Jeg er som sagt ikke spesielt mye innom hesteverden, nemlig! :lol: Eller blir han blå, siden det står blå?

Også den hvite med så fagert, lyst hår, da! Tenk om jeg noengang hadde fått sånt hår ... :wub:

Skrevet

Gaaad! Jeg var på fesjå med ei av avlshoppene jeg trente i Ål i Hallingdal en gang, og der stilte de dølahester også. Der var det en sånn vannvittig nydelig blå dølahingst som tok fullstendig pusten fra meg. De er uvirkelig vakre! Heldig du! Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle ha en blå dølahest fsf, men dette er eeeh...12 år siden eller noe (kanskje mer) og jeg er lengre unna enn noensinne...*sukk*

Vakreste :wub:

Skrevet

Gaaad! Jeg var på fesjå med ei av avlshoppene jeg trente i Ål i Hallingdal en gang, og der stilte de dølahester også. Der var det en sånn vannvittig nydelig blå dølahingst som tok fullstendig pusten fra meg. De er uvirkelig vakre! Heldig du! Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle ha en blå dølahest fsf, men dette er eeeh...12 år siden eller noe (kanskje mer) og jeg er lengre unna enn noensinne...*sukk*

Vakreste :wub:

Det kan ha vært Hallingblåen det :) Han kommer fra Nesbyen, og ble født i 96 trur jeg det var.

Skrevet (endret)

Hadde du? Så gøy! Etter hvem da?

Jeg vet ikke foreldrene på den jeg hadde jeg :whistle: Men han var blå, eller borkete da, og hadde ett glassøye.. Verdens snilleste hest :) Men tiden strakk ikke til, så da fortjente han et sted der han ble brukt litt mer.. Men det var en fining ja..

Han het Haavemoens Frøy på stamtavle, hvis jeg ikke husker heeelt feil :P

Hadde også en blå døl, som jeg antok var lettdøl ell no, men han er vel registrert som kaldblods.. Aner egentlig ikke jeg :whistle: Men han var veldig snill da :P haha

Edit: Legger ved bilder av god gutene jeg =)

IMG_1092.jpg

Haavemoens Frøy :sleep:

IMG_1102.jpg

Kaldblodsdølen jeg hadde :whistle:

Endret av Krutsi

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...