Gå til innhold
Hundesonen.no

Latrudas Foenix From the Ashes


Recommended Posts

Skrevet

Herregud, det burde ikke vært mulig...

Putter du henne inn i bamseavdelingen i leketøysbutikken er det ingen som ser forskjell før hun beveger seg. Vakreste søteste levende kosebamsen :wub:

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siden kulltråden ikke lar seg oppdatere, legger jeg inn en siste nytt-sak her. I dag ble Hudson - Foenix' bror down under - australsk champion! Ganske så stolt av min første oppdrettede champion; det

Liten er i ferd med å bli stor! Begynner å få både bredde, dybde og voksenpels. Jeg er så stolt av den hjemmelagede galskapen min. Tusen takk til Yodel som var snill å ta bilder i helga.

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret? Ja, jeg tør påstå det. Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en

Skrevet

Nice!

Oj, en svipptur en lørdag ettermiddag liksom... Shit, er jeg like gal som deg da?

Du har ikke stilt (egen)hund på nesten ett år - klart du er!

Men det blir sent da, for jeg rekner med du har planer om å stille i BIS'en på lørdag.. :whistle:

Skrevet

Herregud, det burde ikke vært mulig...

Putter du henne inn i bamseavdelingen i leketøysbutikken er det ingen som ser forskjell før hun beveger seg. Vakreste søteste levende kosebamsen :wub:

Takk - og broren har nesten enda mer plysjfaktor, for han er for det første roligere, og har for det andre mye mer pels og litt mer bein. Å se de sitte tett ved siden av hverandre som tente lys mens jeg gjør i stand maten er helt surreal...

Du har ikke stilt (egen)hund på nesten ett år - klart du er!

Men det blir sent da, for jeg rekner med du har planer om å stille i BIS'en på lørdag.. :whistle:

Jaja, med både mor og datter, selvfølgelig.

Og du vet å trykke på abstinensene mine...

Skrevet

Takk - og broren har nesten enda mer plysjfaktor, for han er for det første roligere, og har for det andre mye mer pels og litt mer bein. Å se de sitte tett ved siden av hverandre som tente lys mens jeg gjør i stand maten er helt surreal...

Det er ikke rart alle ungene i gata henger på døra di :lol:

Skrevet

Jeg vet - hun veier sikkert 12 kilo nå, og det betyr at hun har doblet sin fødselsvekt cirka 25 ganger - på 11 uker! Jeg kan ikke fatte hvor stor hun har blitt, hvor liten hun har vært og hvor stor hun skal bli. Hun vokser foran øynene mine, men jeg får det ikke helt med meg. Shit, hvor blir hun av, lille valpen min???

Jeg syns, igjen, at det er helt sykt at en valp på 11 uker veier mer enn hva 9 mnd gamle IKKE veide :P

Hun er super søt :wub: Hun ser skikkelig frekk ut på det siste bildet!

Skrevet

Vakre, morsomme og kule pøbelungen som i personlighet er som snytt ut av nesa på sin mor - jeg GLEDER meg til følge henne og se hva dere får til sammen! :ahappy:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Emma, jeg satt og så gjennom kunst- og plakat-trykk på en stor nettside, og kom over dette og dette bildet. Det må være de perfekte bilder for deg! :- )

Oj, tusen takk for lenker, de var jo tøffe! Jeg er en sucker for sånt, jeg kjenner at dette må på ønskelista til jul :yes:

Bilder, damen, bilder! :wub:

Uff, jeg har vært ekkelt sløv med kamera i det siste, det sitter en i Australia og drømmer om nye bilder av Ringgi også... Jeg må få gjort noe med det.

  • 5 months later...
Skrevet

Liten valp har blitt stor slyngel, og valpetiden er over i den forstand at Foenix har avsluttet sin valpeshowkarriere.

Det ble 11 valpeshow på frøkna, pluss to hvor hun var påmeldt - men vi ble hjemme fordi jeg hadde kennelhoste i flokken på det tidspunktet.

Av de 11 valpeshowene har det blitt tre BIR, en BIM, to 2 BTK og flere gode plasseringer - for eksempel fikk hun hederspremie på MyDog i Göteborg.

Hun er en kommende junior som vil trenge mye tid på å bli ferdig - men det ligger til linjene og er ingen stor overraskelse. Hun har dog vokst veldig jevnt og fint hittil, uten noen utpreget Holmenkollenfase. Jeg håper det fortsetter slik nå som vi snart skal entre de seriøse, offisielle utstillingsringene. Jeg er veldig godt fornøyd med henne - hun er godt vinklet fram og bak, har flotte bevegelser for alderen, hun har et tørt og stramt hode (noe hennes mor ikke har, og som jeg ønsket å få bedre), hun er ultrafeminin, sassy og snerten - samtidig som hun har substans og den grove massen jeg liker på berner. Hun veide 35 kilo for noen uker siden, så jada, hun skal bli stor jente, tydeligvis.

Men hun har også et særdeles elskelig vesen - hun er snill som dagen er lang, hun er nysgjerrig og trygg, oversosial, tillitsfull, intenst kosete, kvikk og våken, lærenem og leken, og helt uimotståelig - jeg er så betatt av den valpen!

Jeg har ikke hatt et fnugg av lyst til å trene lydighet med henne (eller mora) siden sist oppdatering, så hun kan ingenting du vil finne i et regelverk - men hun lærer kjapt enhver ting jeg trenger for hverdagen og dagliglivet, og jeg vet at hun vil bli morsom å jobbe med når jeg får tilbake treningsiveren.

Her er noen bilder fra hun var 7.5 måned gammel, tatt av Siri her inne:

7mnd01.jpg

7mnd02.jpg

  • Like 3
  • 7 months later...
Skrevet

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret?

Ja, jeg tør påstå det.

Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en katteleke i tarmene som ville verken opp eller ned. Over førti i feber og en helt apatisk valp som krøllet seg sammen i en krok og pistret - to timer før var hun med meg på tur. Jeg har aldri vært så glad for å være hjemmeværende som jeg var da...

Men Foenix gjenoppsto From The Ashes nok en gang (hun var klasifisert som dødfødt, for de som husker da hun kom til verden, så hun er en liten fighter med veldig mye livsglede og livsvilje, den der).

I april debuterte hun i juniorklasse med CK, og har blitt stilt flere ganger i løpet av sommeren og høsten - med veldig mange gode kritikker og plasseringer i klassen, men hun er en slow riser som foreløpig mangler det lille ekstra - men hun har ikke så mye å pirke på heller, så jeg er knallfornøyd med utviklingen hennes. Hun har deltatt på alt fra småutstillinger til World Dog Show i Salzburg, og jeg koser meg med å vise henne - hun shower og elsker gamet, men må temmes litt for ikke å være altfor mye islandshest i ringen. Islandshest i ringen, sier du? Det betyr at hun er innom de fleste gangarter som finnes, både trav, galopp, kenguruhopp og høytsvevende sprang. Det er jo så gøy, men vi er i ferd med å lande og finne ut av ting med hverandre.

Så fort som mulig ble hun røntget fram og tilbake, og det var med stor lettelse vi kunne motta resultatene om at hun har A på alle fire beina.

Lettelsen og gleden var enda større da jeg mottok beskjeden om at bror Hudson i Australia fikk de samme resultatene. Han har også blitt stilt flere ganger, med gode resultat - blant annet klassevinner på en stor spesial med norsk spesialdommer, et par BIR og har begynt å samle poeng til championattittelen.

Den tredje broren i kullet er også fri bak, men har dessverre E på albuene. Vi håper det ikke vil plage Miko noen gang.

I september fullførte Miko og Foenix MH, og det var veldig spennende å se hvor like og ulike de var, og hvor mye som samsvarte med det jeg mente å se i valpekassa og som Gråtass her inne så på valpetesten.

foenix14mnd01.JPG

14 måneder gammel.

mikofoenix.jpg

Miko og Foenix i sommer, begge av den hårløse varianten...

Jeg er knallfornøyd med kullet så langt - Foenix har fått det beste fra begge foreldre, og jeg har fått forbedret detaljer i hodet til X'en jeg ikke ville ha videre, uten at hodene har blitt dårligere hos avkommene av den grunn.

Foenix er en energisk, kvikk, nysgjerrig, lærevillig, samarbeidsvillig, aiming to please-type hund. Hun er kvikkere enn jeg er vant til, og er mye hund å trene med på en helt annen måte enn mora hennes er mye hund å trene med, og jeg jobber enda med å omstille meg til Foenix, så vi har ikke kommet så langt i treningen. Hun har masse potensiale, men vi har ingen hast.

  • Like 10
Skrevet

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret?

Ja, jeg tør påstå det.

Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en katteleke i tarmene som ville verken opp eller ned. Over førti i feber og en helt apatisk valp som krøllet seg sammen i en krok og pistret - to timer før var hun med meg på tur. Jeg har aldri vært så glad for å være hjemmeværende som jeg var da...

Men Foenix gjenoppsto From The Ashes nok en gang (hun var klasifisert som dødfødt, for de som husker da hun kom til verden, så hun er en liten fighter med veldig mye livsglede og livsvilje, den der).

I april debuterte hun i juniorklasse med CK, og har blitt stilt flere ganger i løpet av sommeren og høsten - med veldig mange gode kritikker og plasseringer i klassen, men hun er en slow riser som foreløpig mangler det lille ekstra - men hun har ikke så mye å pirke på heller, så jeg er knallfornøyd med utviklingen hennes. Hun har deltatt på alt fra småutstillinger til World Dog Show i Salzburg, og jeg koser meg med å vise henne - hun shower og elsker gamet, men må temmes litt for ikke å være altfor mye islandshest i ringen. Islandshest i ringen, sier du? Det betyr at hun er innom de fleste gangarter som finnes, både trav, galopp, kenguruhopp og høytsvevende sprang. Det er jo så gøy, men vi er i ferd med å lande og finne ut av ting med hverandre.

Så fort som mulig ble hun røntget fram og tilbake, og det var med stor lettelse vi kunne motta resultatene om at hun har A på alle fire beina.

Lettelsen og gleden var enda større da jeg mottok beskjeden om at bror Hudson i Australia fikk de samme resultatene. Han har også blitt stilt flere ganger, med gode resultat - blant annet klassevinner på en stor spesial med norsk spesialdommer, et par BIR og har begynt å samle poeng til championattittelen.

Den tredje broren i kullet er også fri bak, men har dessverre E på albuene. Vi håper det ikke vil plage Miko noen gang.

I september fullførte Miko og Foenix MH, og det var veldig spennende å se hvor like og ulike de var, og hvor mye som samsvarte med det jeg mente å se i valpekassa og som Gråtass her inne så på valpetesten.

foenix14mnd01.JPG

14 måneder gammel.

mikofoenix.jpg

Miko og Foenix i sommer, begge av den hårløse varianten...

Jeg er knallfornøyd med kullet så langt - Foenix har fått det beste fra begge foreldre, og jeg har fått forbedret detaljer i hodet til X'en jeg ikke ville ha videre, uten at hodene har blitt dårligere hos avkommene av den grunn.

Foenix er en energisk, kvikk, nysgjerrig, lærevillig, samarbeidsvillig, aiming to please-type hund. Hun er kvikkere enn jeg er vant til, og er mye hund å trene med på en helt annen måte enn mora hennes er mye hund å trene med, og jeg jobber enda med å omstille meg til Foenix, så vi har ikke kommet så langt i treningen. Hun har masse potensiale, men vi har ingen hast.

Fineste Foenix! Håper jeg får hilse på henne i morgen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...