Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min hopper med forlabbene opp på stuebordet og da tar jeg henne ned, men da hopper hun opp og jeg tar henne ned. Tror hun synes det er gøy at jeg tar henne ned og tror det er lek. Fordi hun blir jo ivrigere og ivrigere for hver gang jeg tar henne ned. I tillegg så klarer hun å få tak i tallerken med mat på og forsyner seg av maten vår. Da sier vi nei og tar henne ned men hun hopper opp. Veldig slitsomt egentlig men jeg aner ikke hvordan hun ikke skal tro det er gøy og en lek når hun hopper opp og at hun får jo oppmerksomhet når hun gjør det. Hvordan gå fram nå? Vi spiser på stuebordet fordi har ikke kjøkkenbord og stuebordet er lavt så valpen klarer fint å hoppe med forlabbene oppå bordet og forsyne seg.

Også hopper henne med forlabbene på sofaen og jeg tar henne ned og sier nei og hun opp på sofaen osv. og hun elsker det fordi hun tar det som en lek. Veldig kjipt fordi hun får ikke hoppe opp på bordet eller sofaen eller på oss menneskene.

Når vi står så hopper henne også opp på oss og jeg dytter henne ned og hun opp igjen. Hun synes det er så kult ser det ut som her også. Vil ikke lære henne til å hoppe opp på folk eller noe av det over her.

Hva gjør jeg nå?

Skrevet

Hei.

Du lager veldig mange tråder om dagen om "helt normalt" valpeatferd. Har du vurdert å ta henne med på valpekurs? Det burde du gjøre. Da får du hjelp til å begynne med grunnleggende lydighet, og ikke minst svar på mange av de spørsmålene du stiller. I tillegg er det kjempefin sosialisering for frøkna. :)

Lykke til!

Skrevet

Helt ærlig? Vær litt streng og gi klar beskjed.. Det er det vi gjør her fordi vi ikke gidder tull rundt matbordet/stuebordat når vi skal spise osv. Vi sier nei og dytter henne vekk, når hun kommer med nesa si nærmere og nærmere.. Hun VET at hun ikke får lov, men når det lukter så godt er det vanskelig å motstå. Ikke vær for lekende, men rolig og bestemt..

Med sofaen så kan hun komme løpende å hoppe oppi som om det er en selvfølge at hun får lov til det. Her har vi vært litt slappe, men vi jager henne ned når hun ikke for lov og hindrer henne fra å komme oppi igjen etter det. Enkelt og greit.

Skrevet

Det kommer an på hvilken metode du foretrekker. Jeg selv tar hunden hardt hvis den tas på fersken. En gang, og det holder. Ellers kan lyd virke bra med at du feks slår et par kaserollelokk sammen og kommer trampende inn og sier HEY! FYY. Da får hunden litt sjokk, og vil føle det hele ubehagelig og ikke fristet til å gjøre det igjen. Du vet jo hvordan hunden din er med tanke på lydfølsomhet og følsomhet for kjeft, og gå ut ifra det. Det er jo ikke snakk om å gjøre hunden livredd for resten av livet, da har man godt for langt.

Noen hunder hjelper det ikke å verken straffe, skremme eller trene til å la vær å stjele. Da må man bare holde det ryddig og sette maten høyt opp slik at hunden ikke får tak i det. Du kan selvsagt gjøre dette med det sammen og ikke tenke mer på det, men personlig ønsker jeg å kunne forlate maten på bordet i 2 minutter uten at hunden skal komme å stjele med en gang.

Skrevet

Den ene hunden min vil jeg aldri kunne lære dette og har gitt opp. Her gjelder det bare å rydde vekk. ALLTID! Har jeg plassert mat på salongbordet kan jeg ikke gå inn på kjøkkenet for å hente glass. Hun trenger bare sekunder på å stjele fra bordet.

Men ellers så går det mye på å ta de på fersken slik Djervekvinne sier. Jeg har nok mest kapitulert på dette området og tar det som en selvfølge at om jeg har etterlatt noe på benk eller bord som kan spises, ja så blir det spist.

Skrevet

Vi har sørget for å holde bordet klart for mat og andre ting når vi ikke har kontroll på det, så lenge hunden ikke kan "nei".

"Nei" lærer vi da inn på den måten at vi legger/holder en godbit foran ham. Når han prøver å ta den holder vi igjen hunden og sier "nei", og venter til han ser på oss. Når han ser på oss får han belønning. Når han har skjønt det kan vi si "nei" for å avbryte adferd, og når han reagerer og ser på oss belønner vi med ros, klapp eller godbiter, en stund og gjennom de verste aldrene.

Når vi selv sitter ved bordet og spiser dytter vi bort hunden med et nei, evt. ber ham legge seg på gulvet. Fram til han evt. kan/respekterer det, er det enten å ha ham i et annet rom, binde ham, eller ha ham i bur mens vi spiser.

Skrevet

Det gjelder å være i forkant av hunden. Ser du at den er på vei til å hoppe opp på bordet, si nei, og evt. stopp den med en hånd. rekker den å hoppe opp på bordet, si nei og ta den bort, og vær klar til å si nei og stoppe valpen før den kommer opp på bordet igjen.

Dette krever tålmodighet, men jeg har hatt 2 slike hunder. Nå kan jeg til og med gå ifra maten min stående på bordet uten at de rører den ;)

Annen mulighet er å binde den i ett bånd du har festet ett sted i stuen. Hopper den opp på bordet, løft den vekk samtidig som du sier nei, og fest den i båndet. Når den slapper av slipper du den løs. Prøver den å gå på bordet igjen, gjenta ritualet. Til slutt vil den overgi seg :)

Skrevet

Siden det er en valp er det viktig å ta tak i dette NÅ.

Ene min er jo helt matvrak så jeg stoler IKKE på at maten min er på tallerken hvis jeg skal hente noe på kjk...Hun må ligge på gulvet når jeg spiser og sånn er det med den saken.

Jeg vet at noen setter hunden i bur når de spiser så de ikke får muligheten til å lære seg å tigge i det hele tatt.Det fungerer like bra med liggeplassen da. Jeg har litt tro på den varianten. At de ikke lærer seg å tigge/stjele. Selv om min tydeligvis stadig lever i håpet :)

Hun har aldri fått NOENTING ved bordet, men hun prøver å psyke fra meg en matbit hver gang jeg spiser. Ligger med bambiøyne der på gulvet.

Jeg lar aldri noe ligge på kjkbenken heller, så her er det å tenke i forkant som gjelder. Fordelen med det er jo å ha et ryddig hus haha..

Skrevet

Den ene hunden min vil jeg aldri kunne lære dette og har gitt opp. Her gjelder det bare å rydde vekk. ALLTID! Har jeg plassert mat på salongbordet kan jeg ikke gå inn på kjøkkenet for å hente glass. Hun trenger bare sekunder på å stjele fra bordet.

Samme her. Jeg tror rett og slett hun er for glad i mat..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Helt enig med SandyEyeCandy, jeg har faktisk akkurat kommet hjem fra valpekurs, og jeg synes jeg lærte veldig mye om hvordan du kan løse enkle hverdagsproblemer! I tillegg er det gøy og du får sosialisert hunden din med andre, og det er så gøy å se! I tillegg kan det jo være du blir kjent med noen som du kan fortsette å feks gå tur med :)

Anbefales! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...