Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor valgte du din rase?


:)Kine
 Share

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg vil si at belger er min rase selv om jeg ikke har en nå og neste hund ikke blir belger. Hadde verden vært anderledes hadde det alltid vært en belger i mitt hus, og forhåpentligvis kommer det en be

Flat coated retriever: Jeg ville ha mer hund enn golden (som jeg hadde tidligere), og det var ikke like lett å oppdrive en aktiv golden, og jeg var ikke like lysten på jaktgolden heller (selvom tanken

Har hatt lyst på hund siden jeg var liten, men har alltid bare vært "hund" og ikke noen spesiell rase.. det endret seg etter min første tur til Japan i 2008 (eller var det 2007...?), der var det mange

Min neste hund kommer til å være mer konkurannsevennlig (hovedsaklig innenfor LP). Whippeten er litt for...mild? Ser for meg at jeg alltid kommer til å ha en mynde, og en "annen". Aldri mer to whippets - selvom jeg ikke bytter ut de jeg har nå.

Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til at du aldri mer vil ha to whippeter? :)

Lurte også litt på dette, men det ligger vel kanskje litt i det du skriver (at du vil ha en mer førervennlig hund)? Syns du det er noe negativt med å ha to whippet? Selv opplever jeg det, som eier av en og for tiden passer av en, som verdens enkleste sak -- er jo nesten ikke forskjell på å ha en whippet og å ha to whippet, de er jo fullstendig synkrone i alt de gjør! :)

Skal helt klart ha en mynde til. Om det blir en whippet vet jeg ikke. Snuser på saluki, men whippet er helt klart også aktuelt. Skal uten tvil ha whippet igjen, enten mens Hermes fortsatt lever, eller når han er gått bort (men det er jo leeeeenge til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurte også litt på dette, men det ligger vel kanskje litt i det du skriver (at du vil ha en mer førervennlig hund)? Syns du det er noe negativt med å ha to whippet? Selv opplever jeg det, som eier av en og for tiden passer av en, som verdens enkleste sak -- er jo nesten ikke forskjell på å ha en whippet og å ha to whippet, de er jo fullstendig synkrone i alt de gjør! :)

Skal helt klart ha en mynde til. Om det blir en whippet vet jeg ikke. Snuser på saluki, men whippet er helt klart også aktuelt. Skal uten tvil ha whippet igjen, enten mens Hermes fortsatt lever, eller når han er gått bort (men det er jo leeeeenge til).

Litt dårlig formulert kanskje..men to whippets sammen er bare koselig, ikke noe negativt med det sånn sett. Mente mer at om jeg skulle valgt om igjen ville jeg hatt èn whippet og èn mer førerorientert type. Tispa jeg har er veldig "myndete" ift hanhunden. Han er ganske førerorientert og syns lydighet er gøy, tispa kunne ikke brydd seg minde. Mye mer selvstendig. Det er kanskje litt derfor jeg føler at en mynde er nok til mitt "bruk".

Tre hunder er for mye for meg nå:-) Når det er sagt - om en av dem er borte så merker jeg nesten ikke at jeg har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt dårlig formulert kanskje..men to whippets sammen er bare koselig, ikke noe negativt med det sånn sett. Mente mer at om jeg skulle valgt om igjen ville jeg hatt èn whippet og èn mer førerorientert type. Tispa jeg har er veldig "myndete" ift hanhunden. Han er ganske førerorientert og syns lydighet er gøy, tispa kunne ikke brydd seg minde. Mye mer selvstendig. Det er kanskje litt derfor jeg føler at en mynde er nok til mitt "bruk".

Tre hunder er for mye for meg nå:-) Når det er sagt - om en av dem er borte så merker jeg nesten ikke at jeg har hund.

Takk for at du svarte. :) Ble bare nysgjerrig på om du opplevde det trøblete å ha to whippeter sammen eller noe, har jo en skapfascinasjon for mynder. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, så jeg bilde av en nydelig hund i en hundebok. Det var en tervueren, og en sånn skulle jeg ha når jeg ble stor. Tiden gikk, og jeg fikk dvergschnauzer, og da han ble gammel og grå, var det riesenschnauzer og doberman jeg kikket på. Jeg ville ha en stor hund, slik at jeg følte meg litt tryggere når jeg jogget rundt om kvelden i Bergen, en som ikke stakk av, slik dvergschnauzeren pleide å gjøre, en hund som var lettlært og som kunne bli en lydighetshund.

Men en dag møtte jeg noen nye venner av mine foreldre, og de hadde en vakker tispe... :wub: En terv. Verdens herligste jente, redd fluer og kraftig regn mot taket, men hun hadde verdens beste personlighet. Og hun var så lydig. Hun viste at i en terv ville jeg få akkurat det jeg ønsket. Nå gjorde tilfeldigheter at jeg endte opp med en groenendael isteden, og jeg har fått akkruat det jeg ønsker. En hund som alltid er ved min side, som får meg til å smile hver dag, som er klok og godmodig, som er med meg i alt jeg finner på, og som ligger ved beina mine eller i sofaen ved siden av meg når jeg har en slapp dag, og som egner seg supert til lydighet. Her er det jeg som setter begrensningene for hvor langt vi kan nå. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvorfor du valgte akkurat din rase? Var det flere raser det stod i mellom? Og har du funnet "din" rase? Eller kommer du til å velge noe annet neste gang?

De som var:

Mix (labrador/tervuren); en super hund til tiltenkt bruk som var tur og litt lp + ag trening. Dessverre hadde han endel uheldig bagasje med seg på veien når han kom til oss 13 mnd gml.

Labrador; hun kom på besøk, og her ble hun. Ingenting gjonnomtenkt overhodet.... :P

En fantastisk deilig og ukomplisert hun, kanskje det blir en labrador igjen i fremtiden.

Pyreneisk Gjeterhund; en rase som sjarmerte meg i senk, et fantastisk energinivå kombinert med sjarmerende klovnestreker og tidvis dårlig impulskontroll.

Etter Birk var det umulig å skaffe ny pyrre uten å bli skuffet, han var litt "feilvare" når det kom til det sosiale.

Veldig utadvent istedenfor reservert.

Pyrre igjen? Kanskje? Om jeg klarer å finne noe like bra :)

Nåtid:

Australsk kelpie; valget sto mellom langhårsbelger og ak.

Jeg likte godt det sosiale på ak, samt at jeg synes det var lettere å finneforeldredyr med god arbeidsvilje.

Konstruksjon og helse er og et pluss :) Fare for at det blir flere kelpier i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tok en rasetest på nettet og fikk 99% på toller, så da måtte jeg jo sjekke det ut. Leste meg masse opp på rasen og kom i kontakt med flere oppdrettere. Fant også ut at naboen til "svigermor" hadde ei fin lita tollertispe, nydelig frøken. Tolleren var alt jeg ønsket i en hund, så da sitter jeg her med verdens herligste frøken. Angrer ikke så langt ihvertfall!

Blir nok toller igjen, men har også lyst til å ha andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at vi leverte vår golden retriever tilbake til hundeskolen for å bli førerhund, var det på tide å sjekke ut litt forskjellige raser. Vi så etter en middels/stor hund, som trenger middels mosjon, og gjerne langhåret men uten mye pelsstell.

Jeg har lenge siklet etter samojed av utseende, men la dette litt på hylla da jeg visste jeg ikke fikk tid til å gi den alt den trengte. Da var det å gå inn på canis rasevelger, og vi gikk igjennom lista. Eurasieren hadde jeg da aldri hørt om eller sett, men falt i første omgang helt for utseende, sammen med finsk lapphund. Etter mye søking på nett, likte jeg det jeg leste, men vi ville møte en eurasier live før vi bestemte oss. Da vi besøkte oppdretter var vi solgt, og vi skjønte at vesle Leo var den som skulle bli med oss hjem - og det har vi ikke angret et sekund på. Vi ønsket en familiehund til tur, men etter hvert fant jeg ut at man kan gjøre så mye mer enn bare å gå turer, så nå prøver vi oss på aility, kløving, utstilling og enkel lydighet. :) Blir nok flere eurasiere i fremtiden, men om jeg vil satse mer på lydighet blir det nok en sheltie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg var det aldri noen annen rase enn boxer. Mine besteforeldre hadde boxer da jeg var lita. Hun ble født året etter meg og levde til jeg var tretten år. Jeg føler vi vokste opp sammen selv om jeg ikke bodde hos besteforeldrene mine. Da jeg lærte å lese var hundebøker og ei bok om boxeren det jeg leste aller først. Tror jammen ikke jeg var gamle jenta før jeg var sikker på at jeg skulle ha boxer når jeg ble voksen. Broren min var allergisk så jeg fikk aldri hund da jeg bodde hjemme.

SIden jeg ble tyve har det vært boxer i mitt hus nå i snart 23 år tror jeg det blir. Salukien var ikke et impulskjøp egentlig. Jeg har alltid beundret mynder. Leste om afganere og salukier i alle bøker jeg kom over. Ble vel enig med meg selv i at de ble for spesielle. Men da jeg mistet den forrige hanhunden min begynte jeg seriøst å tenke saluki. Og da gikk det egentlig rimelig raskt. Halvannen måned etter at han døde så var hun i hus. Føler meg noen ganger "rar" som har to så ulike raser hjemme. Men det er lærerikt og jeg angrer ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg var det aldri noen annen rase enn boxer. Mine besteforeldre hadde boxer da jeg var lita. Hun ble født året etter meg og levde til jeg var tretten år. Jeg føler vi vokste opp sammen selv om jeg ikke bodde hos besteforeldrene mine. Da jeg lærte å lese var hundebøker og ei bok om boxeren det jeg leste aller først. Tror jammen ikke jeg var gamle jenta før jeg var sikker på at jeg skulle ha boxer når jeg ble voksen. Broren min var allergisk så jeg fikk aldri hund da jeg bodde hjemme.

SIden jeg ble tyve har det vært boxer i mitt hus nå i snart 23 år tror jeg det blir. Salukien var ikke et impulskjøp egentlig. Jeg har alltid beundret mynder. Leste om afganere og salukier i alle bøker jeg kom over. Ble vel enig med meg selv i at de ble for spesielle. Men da jeg mistet den forrige hanhunden min begynte jeg seriøst å tenke saluki. Og da gikk det egentlig rimelig raskt. Halvannen måned etter at han døde så var hun i hus. Føler meg noen ganger "rar" som har to så ulike raser hjemme. Men det er lærerikt og jeg angrer ikke!

Jeg kommer nok alltid til å ha flere hunder av forskjellig rase i hus, hvert sitt bruksområde! :) Må ikke føle deg rar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ganske klare rammer, da jeg valgte rase. Hunden skulle

  • ikke kreve mer enn det jeg var 100 % sikker på at jeg kom til å tilby den
  • være enkel i forhold til andre hunder og mennesker, kontaktsøktende og omgjengelig
  • sterk nok til å trekke meg på skiturer alene, og bære kløv med alt sitt over lange distanser
  • rask nok til å være med på skiturer, treig nok til å like å jogge med meg :P
  • liten nok til å bo på hybel en stund
  • tåle uteliv godt
  • ha gode sjanser for å ha god helse som voksen, funksjonell og sterk kropp

Jeg likte faktisk ikke utseendet på samojeden før jeg kjøpte Nansen, i alle fall ikke de jeg så på utstillinger og som reklameplakater på raseklubbens hjemmesider og oppdretternes hjemmesider. Schvære, klumpete pelsbomber, urk! Kom over bilder av Frost til Fannhvít her inne, og lette etter kull hvor foreldrene så litt mer sånn ut - og fikk en nydelig liten mann :D

Neste hund har jeg noe av det samme utgangspunktet; den skal ikke trenge mer enn jeg er sikker på at jeg vil gi, livet ut, den skal være omgjengelig og enkel rundt andre hunder (om enn på en litt annen måte), ha en praktisk størrelse og kunne være med på joggeturer og skiturer. God helse er fortsatt veldig viktig for meg, men jeg har heldigvis blitt mer i stand til å velge linjer og kombinasjoner hvor helsa er god, og er ikke like avhengig av rasens helsebilde. Utover det har det blitt noen endringer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barndomsdrømmen var egentlig schäfer, men jeg hoppet ned på andre plass når jeg senere fant ut at hverken utstillingsvarianten eller bruksen var det jeg var ute etter. Så da ble det belger. Jeg skulle egentlig ha en svarting, men Grim kom i feil farge - og da ble det bare sånn. Ville ha en førerorientert, morsom hund som jeg kunne bruke til litt av hvert. Og det fikk jeg.

Dum og deilig. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med Schäfere, så den rasen ligger vel nærmest hjertet mitt.

når vi nå skulle kjøpe oss hund, ønsket vi en aktiv og livlig krabat som kan brukes til litt av hvert.

Da endte vi opp med Alaska Husky, og har ikke angret et sekund på det. :)

Føler vi fikk verdens beste lille valp, som nå vokser opp til å bli en flott dame.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valgte belgisk fårehund fordi dette var en rase jeg er oppvokst med.. Vi hadde en Tervueren hjemme og min onkel hadde en Malinois. Vi er en familie som alle elsker hunder og min tante hadde opptil flere ulike raser opp igjennom barndommen min, og til den dag i dag faktisk, men ingen av disse rasene bandt seg til mitt hjerte. Hvorfor det ble den sorte var helt tilfeldig.

Jeg fikk aldri lov til å ha egen hund så lenge jeg bodde hjemme, så håpet startet så fort jeg flyttet for meg selv, men pga ulike huseiere ble det ikke realitet før jeg flyttet inn i et "banklån-bolig", hvor jeg da kunne bestemme heeeeeelt selv :P

Letingen startet da i 2008. Eneste jeg hadde i hodet da var at jeg skulle ha en langhåret belger med bra motor, for han (skulle selvsagt ha en hannhund) skulle bli både det ene og det andre når han ble stor! :P Jeg ville ha en hund jeg både kunne brukes til alt og som var glad i jobbe samt likte det! ;) Jeg fant etterhvert en oppdretter i Østfold (det var jo ikke så langt unna heller! :P) med "arbeidende Groenendaeler". Jeg var egentlig på utkikk etter den røde varianten, men hadde hørt mye bra om den sorte også! :D Valgte å ta kontakt med denne oppdretteren for en prat og det ble opp til flere også + noen besøk til Østfold og en hannhund av den sorte varianten ble med meg hjem i August 2008!

I dag bor det 4 stk Groenendaeler i huset vårt og jeg kan aldri tenke meg en fremtid uten denne rasen i livet mitt <3 Så lenge helsen er i behold så vil jeg alltid ha en eller flere sorte fårehunder å både jobbe sammen med og kose meg med <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han het Arak ;) Min mor var medlem av Grenland Hundeklubb og dro litt rundt og trente med han og stilte han litt ut ;)

Ok, jeg studerte i Kragerø på begynnelsen av 90 tallet og hadde en terv fra Porsgrunn boende hos meg, og gikk i klassen med ei som hadde en Terv hanne som het Dennis skjønner du. Begynte å lure på om vi hadde felles kjente ev var gamle kjente *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg studerte i Kragerø på begynnelsen av 90 tallet og hadde en terv fra Porsgrunn boende hos meg, og gikk i klassen med ei som hadde en Terv hanne som het Dennis skjønner du. Begynte å lure på om vi hadde felles kjente ev var gamle kjente *ler*

Hehe, jeg skjønner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og samboeren valgte Engelsik Springer Spaniel fordi

  • Dette er vår første hund, selv om begge har vokst opp med hunder (mange år siden)
  • Ønsket en rase som er aktiv
  • En av de lettere rasene å trene har jeg blitt fortalt
  • Vi ønsket en som tåler litt. Vil gjerne at den skal tåle lengere turer med hesten min,
  • Vi begge liker utseende på ESS
  • Vi bor i leilighet og ønsket derfor ikke en stor hund.

Vi er kjempe happy over valget vi har tatt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat coated retriever: Jeg ville ha mer hund enn golden (som jeg hadde tidligere), og det var ikke like lett å oppdrive en aktiv golden, og jeg var ikke like lysten på jaktgolden heller (selvom tanken streifet meg maaange ganger). Spurte rundt og snakket med forskjellige bekjente om flatten, og de mente at en flat passer godt til mitt behov. Primært skulle jo Pøbel bli lydighetshund, men vi klaffer ikke helt der enda - sammen i hvert fall. Jakt var også noe som fanget interessen min med goldenen jeg hadde før - og der kommer alt så naturlig for Pøbel, så der er nok storsatsingen vår, tror jeg.

Basenji: Tja! Jeg husker jeg så noen rare hunder med grisehale, med elegansen til en gaselle for mange år siden - men jeg har liksom følt at det ikke er en hund for meg som "alenehund". Jeg synes to hunder ikke er noe problem, men jeg ville ikke ha en hund som krevde like mye som han jeg har, og jeg ville at hund nummer to ikke skulle være så innmari stor heller. Jeg så jo også hvor godt Pøbel trivdes med en ekstra hund i hus (passet en Rottweiler titt og ofte), og det samme gjorde vi. Også kommer Yodel og poster finfine ting og bilder om Kamar sitt kull, og jeg ble egentlig solgt. Også fikk vi til en sånn fin avtale, så alt i alt klaffet det fint sammen. Også har vi selvsagt lest de sjarmerende historiene om TonjeMs lille basenji.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg endte opp på en irsk ulvehund. Vi ønsket oss en bedagelig hund som passet til småbarnslivet. Og han er absolutt en jackpot i denne sammenheng. Tålmodig, hyggelig og forsiktig i sin fremferd innendørs er gull verdt. Samt han er ganske så fornøyd å være en del av familien.

Vi kommer ikke til å kjøpe irsk ulvehund neste gang. Min kone vil ha en mindre hund, jeg vil ha en større atlet som har brukspotensial. Men når vi blir pensjonister, barna er store og vi har for mye tid. Da har jeg lyst på en eller to som kan rusle i hagen sammens med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...