Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor valgte du din rase?


:)Kine
 Share

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg vil si at belger er min rase selv om jeg ikke har en nå og neste hund ikke blir belger. Hadde verden vært anderledes hadde det alltid vært en belger i mitt hus, og forhåpentligvis kommer det en be

Flat coated retriever: Jeg ville ha mer hund enn golden (som jeg hadde tidligere), og det var ikke like lett å oppdrive en aktiv golden, og jeg var ikke like lysten på jaktgolden heller (selvom tanken

Har hatt lyst på hund siden jeg var liten, men har alltid bare vært "hund" og ikke noen spesiell rase.. det endret seg etter min første tur til Japan i 2008 (eller var det 2007...?), der var det mange

Min neste hund kommer til å være mer konkurannsevennlig (hovedsaklig innenfor LP). Whippeten er litt for...mild? Ser for meg at jeg alltid kommer til å ha en mynde, og en "annen". Aldri mer to whippets - selvom jeg ikke bytter ut de jeg har nå.

Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til at du aldri mer vil ha to whippeter? :)

Lurte også litt på dette, men det ligger vel kanskje litt i det du skriver (at du vil ha en mer førervennlig hund)? Syns du det er noe negativt med å ha to whippet? Selv opplever jeg det, som eier av en og for tiden passer av en, som verdens enkleste sak -- er jo nesten ikke forskjell på å ha en whippet og å ha to whippet, de er jo fullstendig synkrone i alt de gjør! :)

Skal helt klart ha en mynde til. Om det blir en whippet vet jeg ikke. Snuser på saluki, men whippet er helt klart også aktuelt. Skal uten tvil ha whippet igjen, enten mens Hermes fortsatt lever, eller når han er gått bort (men det er jo leeeeenge til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurte også litt på dette, men det ligger vel kanskje litt i det du skriver (at du vil ha en mer førervennlig hund)? Syns du det er noe negativt med å ha to whippet? Selv opplever jeg det, som eier av en og for tiden passer av en, som verdens enkleste sak -- er jo nesten ikke forskjell på å ha en whippet og å ha to whippet, de er jo fullstendig synkrone i alt de gjør! :)

Skal helt klart ha en mynde til. Om det blir en whippet vet jeg ikke. Snuser på saluki, men whippet er helt klart også aktuelt. Skal uten tvil ha whippet igjen, enten mens Hermes fortsatt lever, eller når han er gått bort (men det er jo leeeeenge til).

Litt dårlig formulert kanskje..men to whippets sammen er bare koselig, ikke noe negativt med det sånn sett. Mente mer at om jeg skulle valgt om igjen ville jeg hatt èn whippet og èn mer førerorientert type. Tispa jeg har er veldig "myndete" ift hanhunden. Han er ganske førerorientert og syns lydighet er gøy, tispa kunne ikke brydd seg minde. Mye mer selvstendig. Det er kanskje litt derfor jeg føler at en mynde er nok til mitt "bruk".

Tre hunder er for mye for meg nå:-) Når det er sagt - om en av dem er borte så merker jeg nesten ikke at jeg har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt dårlig formulert kanskje..men to whippets sammen er bare koselig, ikke noe negativt med det sånn sett. Mente mer at om jeg skulle valgt om igjen ville jeg hatt èn whippet og èn mer førerorientert type. Tispa jeg har er veldig "myndete" ift hanhunden. Han er ganske førerorientert og syns lydighet er gøy, tispa kunne ikke brydd seg minde. Mye mer selvstendig. Det er kanskje litt derfor jeg føler at en mynde er nok til mitt "bruk".

Tre hunder er for mye for meg nå:-) Når det er sagt - om en av dem er borte så merker jeg nesten ikke at jeg har hund.

Takk for at du svarte. :) Ble bare nysgjerrig på om du opplevde det trøblete å ha to whippeter sammen eller noe, har jo en skapfascinasjon for mynder. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, så jeg bilde av en nydelig hund i en hundebok. Det var en tervueren, og en sånn skulle jeg ha når jeg ble stor. Tiden gikk, og jeg fikk dvergschnauzer, og da han ble gammel og grå, var det riesenschnauzer og doberman jeg kikket på. Jeg ville ha en stor hund, slik at jeg følte meg litt tryggere når jeg jogget rundt om kvelden i Bergen, en som ikke stakk av, slik dvergschnauzeren pleide å gjøre, en hund som var lettlært og som kunne bli en lydighetshund.

Men en dag møtte jeg noen nye venner av mine foreldre, og de hadde en vakker tispe... :wub: En terv. Verdens herligste jente, redd fluer og kraftig regn mot taket, men hun hadde verdens beste personlighet. Og hun var så lydig. Hun viste at i en terv ville jeg få akkurat det jeg ønsket. Nå gjorde tilfeldigheter at jeg endte opp med en groenendael isteden, og jeg har fått akkruat det jeg ønsker. En hund som alltid er ved min side, som får meg til å smile hver dag, som er klok og godmodig, som er med meg i alt jeg finner på, og som ligger ved beina mine eller i sofaen ved siden av meg når jeg har en slapp dag, og som egner seg supert til lydighet. Her er det jeg som setter begrensningene for hvor langt vi kan nå. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvorfor du valgte akkurat din rase? Var det flere raser det stod i mellom? Og har du funnet "din" rase? Eller kommer du til å velge noe annet neste gang?

De som var:

Mix (labrador/tervuren); en super hund til tiltenkt bruk som var tur og litt lp + ag trening. Dessverre hadde han endel uheldig bagasje med seg på veien når han kom til oss 13 mnd gml.

Labrador; hun kom på besøk, og her ble hun. Ingenting gjonnomtenkt overhodet.... :P

En fantastisk deilig og ukomplisert hun, kanskje det blir en labrador igjen i fremtiden.

Pyreneisk Gjeterhund; en rase som sjarmerte meg i senk, et fantastisk energinivå kombinert med sjarmerende klovnestreker og tidvis dårlig impulskontroll.

Etter Birk var det umulig å skaffe ny pyrre uten å bli skuffet, han var litt "feilvare" når det kom til det sosiale.

Veldig utadvent istedenfor reservert.

Pyrre igjen? Kanskje? Om jeg klarer å finne noe like bra :)

Nåtid:

Australsk kelpie; valget sto mellom langhårsbelger og ak.

Jeg likte godt det sosiale på ak, samt at jeg synes det var lettere å finneforeldredyr med god arbeidsvilje.

Konstruksjon og helse er og et pluss :) Fare for at det blir flere kelpier i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tok en rasetest på nettet og fikk 99% på toller, så da måtte jeg jo sjekke det ut. Leste meg masse opp på rasen og kom i kontakt med flere oppdrettere. Fant også ut at naboen til "svigermor" hadde ei fin lita tollertispe, nydelig frøken. Tolleren var alt jeg ønsket i en hund, så da sitter jeg her med verdens herligste frøken. Angrer ikke så langt ihvertfall!

Blir nok toller igjen, men har også lyst til å ha andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at vi leverte vår golden retriever tilbake til hundeskolen for å bli førerhund, var det på tide å sjekke ut litt forskjellige raser. Vi så etter en middels/stor hund, som trenger middels mosjon, og gjerne langhåret men uten mye pelsstell.

Jeg har lenge siklet etter samojed av utseende, men la dette litt på hylla da jeg visste jeg ikke fikk tid til å gi den alt den trengte. Da var det å gå inn på canis rasevelger, og vi gikk igjennom lista. Eurasieren hadde jeg da aldri hørt om eller sett, men falt i første omgang helt for utseende, sammen med finsk lapphund. Etter mye søking på nett, likte jeg det jeg leste, men vi ville møte en eurasier live før vi bestemte oss. Da vi besøkte oppdretter var vi solgt, og vi skjønte at vesle Leo var den som skulle bli med oss hjem - og det har vi ikke angret et sekund på. Vi ønsket en familiehund til tur, men etter hvert fant jeg ut at man kan gjøre så mye mer enn bare å gå turer, så nå prøver vi oss på aility, kløving, utstilling og enkel lydighet. :) Blir nok flere eurasiere i fremtiden, men om jeg vil satse mer på lydighet blir det nok en sheltie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg var det aldri noen annen rase enn boxer. Mine besteforeldre hadde boxer da jeg var lita. Hun ble født året etter meg og levde til jeg var tretten år. Jeg føler vi vokste opp sammen selv om jeg ikke bodde hos besteforeldrene mine. Da jeg lærte å lese var hundebøker og ei bok om boxeren det jeg leste aller først. Tror jammen ikke jeg var gamle jenta før jeg var sikker på at jeg skulle ha boxer når jeg ble voksen. Broren min var allergisk så jeg fikk aldri hund da jeg bodde hjemme.

SIden jeg ble tyve har det vært boxer i mitt hus nå i snart 23 år tror jeg det blir. Salukien var ikke et impulskjøp egentlig. Jeg har alltid beundret mynder. Leste om afganere og salukier i alle bøker jeg kom over. Ble vel enig med meg selv i at de ble for spesielle. Men da jeg mistet den forrige hanhunden min begynte jeg seriøst å tenke saluki. Og da gikk det egentlig rimelig raskt. Halvannen måned etter at han døde så var hun i hus. Føler meg noen ganger "rar" som har to så ulike raser hjemme. Men det er lærerikt og jeg angrer ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg var det aldri noen annen rase enn boxer. Mine besteforeldre hadde boxer da jeg var lita. Hun ble født året etter meg og levde til jeg var tretten år. Jeg føler vi vokste opp sammen selv om jeg ikke bodde hos besteforeldrene mine. Da jeg lærte å lese var hundebøker og ei bok om boxeren det jeg leste aller først. Tror jammen ikke jeg var gamle jenta før jeg var sikker på at jeg skulle ha boxer når jeg ble voksen. Broren min var allergisk så jeg fikk aldri hund da jeg bodde hjemme.

SIden jeg ble tyve har det vært boxer i mitt hus nå i snart 23 år tror jeg det blir. Salukien var ikke et impulskjøp egentlig. Jeg har alltid beundret mynder. Leste om afganere og salukier i alle bøker jeg kom over. Ble vel enig med meg selv i at de ble for spesielle. Men da jeg mistet den forrige hanhunden min begynte jeg seriøst å tenke saluki. Og da gikk det egentlig rimelig raskt. Halvannen måned etter at han døde så var hun i hus. Føler meg noen ganger "rar" som har to så ulike raser hjemme. Men det er lærerikt og jeg angrer ikke!

Jeg kommer nok alltid til å ha flere hunder av forskjellig rase i hus, hvert sitt bruksområde! :) Må ikke føle deg rar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ganske klare rammer, da jeg valgte rase. Hunden skulle

  • ikke kreve mer enn det jeg var 100 % sikker på at jeg kom til å tilby den
  • være enkel i forhold til andre hunder og mennesker, kontaktsøktende og omgjengelig
  • sterk nok til å trekke meg på skiturer alene, og bære kløv med alt sitt over lange distanser
  • rask nok til å være med på skiturer, treig nok til å like å jogge med meg :P
  • liten nok til å bo på hybel en stund
  • tåle uteliv godt
  • ha gode sjanser for å ha god helse som voksen, funksjonell og sterk kropp

Jeg likte faktisk ikke utseendet på samojeden før jeg kjøpte Nansen, i alle fall ikke de jeg så på utstillinger og som reklameplakater på raseklubbens hjemmesider og oppdretternes hjemmesider. Schvære, klumpete pelsbomber, urk! Kom over bilder av Frost til Fannhvít her inne, og lette etter kull hvor foreldrene så litt mer sånn ut - og fikk en nydelig liten mann :D

Neste hund har jeg noe av det samme utgangspunktet; den skal ikke trenge mer enn jeg er sikker på at jeg vil gi, livet ut, den skal være omgjengelig og enkel rundt andre hunder (om enn på en litt annen måte), ha en praktisk størrelse og kunne være med på joggeturer og skiturer. God helse er fortsatt veldig viktig for meg, men jeg har heldigvis blitt mer i stand til å velge linjer og kombinasjoner hvor helsa er god, og er ikke like avhengig av rasens helsebilde. Utover det har det blitt noen endringer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barndomsdrømmen var egentlig schäfer, men jeg hoppet ned på andre plass når jeg senere fant ut at hverken utstillingsvarianten eller bruksen var det jeg var ute etter. Så da ble det belger. Jeg skulle egentlig ha en svarting, men Grim kom i feil farge - og da ble det bare sånn. Ville ha en førerorientert, morsom hund som jeg kunne bruke til litt av hvert. Og det fikk jeg.

Dum og deilig. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med Schäfere, så den rasen ligger vel nærmest hjertet mitt.

når vi nå skulle kjøpe oss hund, ønsket vi en aktiv og livlig krabat som kan brukes til litt av hvert.

Da endte vi opp med Alaska Husky, og har ikke angret et sekund på det. :)

Føler vi fikk verdens beste lille valp, som nå vokser opp til å bli en flott dame.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valgte belgisk fårehund fordi dette var en rase jeg er oppvokst med.. Vi hadde en Tervueren hjemme og min onkel hadde en Malinois. Vi er en familie som alle elsker hunder og min tante hadde opptil flere ulike raser opp igjennom barndommen min, og til den dag i dag faktisk, men ingen av disse rasene bandt seg til mitt hjerte. Hvorfor det ble den sorte var helt tilfeldig.

Jeg fikk aldri lov til å ha egen hund så lenge jeg bodde hjemme, så håpet startet så fort jeg flyttet for meg selv, men pga ulike huseiere ble det ikke realitet før jeg flyttet inn i et "banklån-bolig", hvor jeg da kunne bestemme heeeeeelt selv :P

Letingen startet da i 2008. Eneste jeg hadde i hodet da var at jeg skulle ha en langhåret belger med bra motor, for han (skulle selvsagt ha en hannhund) skulle bli både det ene og det andre når han ble stor! :P Jeg ville ha en hund jeg både kunne brukes til alt og som var glad i jobbe samt likte det! ;) Jeg fant etterhvert en oppdretter i Østfold (det var jo ikke så langt unna heller! :P) med "arbeidende Groenendaeler". Jeg var egentlig på utkikk etter den røde varianten, men hadde hørt mye bra om den sorte også! :D Valgte å ta kontakt med denne oppdretteren for en prat og det ble opp til flere også + noen besøk til Østfold og en hannhund av den sorte varianten ble med meg hjem i August 2008!

I dag bor det 4 stk Groenendaeler i huset vårt og jeg kan aldri tenke meg en fremtid uten denne rasen i livet mitt <3 Så lenge helsen er i behold så vil jeg alltid ha en eller flere sorte fårehunder å både jobbe sammen med og kose meg med <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han het Arak ;) Min mor var medlem av Grenland Hundeklubb og dro litt rundt og trente med han og stilte han litt ut ;)

Ok, jeg studerte i Kragerø på begynnelsen av 90 tallet og hadde en terv fra Porsgrunn boende hos meg, og gikk i klassen med ei som hadde en Terv hanne som het Dennis skjønner du. Begynte å lure på om vi hadde felles kjente ev var gamle kjente *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg studerte i Kragerø på begynnelsen av 90 tallet og hadde en terv fra Porsgrunn boende hos meg, og gikk i klassen med ei som hadde en Terv hanne som het Dennis skjønner du. Begynte å lure på om vi hadde felles kjente ev var gamle kjente *ler*

Hehe, jeg skjønner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og samboeren valgte Engelsik Springer Spaniel fordi

  • Dette er vår første hund, selv om begge har vokst opp med hunder (mange år siden)
  • Ønsket en rase som er aktiv
  • En av de lettere rasene å trene har jeg blitt fortalt
  • Vi ønsket en som tåler litt. Vil gjerne at den skal tåle lengere turer med hesten min,
  • Vi begge liker utseende på ESS
  • Vi bor i leilighet og ønsket derfor ikke en stor hund.

Vi er kjempe happy over valget vi har tatt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat coated retriever: Jeg ville ha mer hund enn golden (som jeg hadde tidligere), og det var ikke like lett å oppdrive en aktiv golden, og jeg var ikke like lysten på jaktgolden heller (selvom tanken streifet meg maaange ganger). Spurte rundt og snakket med forskjellige bekjente om flatten, og de mente at en flat passer godt til mitt behov. Primært skulle jo Pøbel bli lydighetshund, men vi klaffer ikke helt der enda - sammen i hvert fall. Jakt var også noe som fanget interessen min med goldenen jeg hadde før - og der kommer alt så naturlig for Pøbel, så der er nok storsatsingen vår, tror jeg.

Basenji: Tja! Jeg husker jeg så noen rare hunder med grisehale, med elegansen til en gaselle for mange år siden - men jeg har liksom følt at det ikke er en hund for meg som "alenehund". Jeg synes to hunder ikke er noe problem, men jeg ville ikke ha en hund som krevde like mye som han jeg har, og jeg ville at hund nummer to ikke skulle være så innmari stor heller. Jeg så jo også hvor godt Pøbel trivdes med en ekstra hund i hus (passet en Rottweiler titt og ofte), og det samme gjorde vi. Også kommer Yodel og poster finfine ting og bilder om Kamar sitt kull, og jeg ble egentlig solgt. Også fikk vi til en sånn fin avtale, så alt i alt klaffet det fint sammen. Også har vi selvsagt lest de sjarmerende historiene om TonjeMs lille basenji.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg endte opp på en irsk ulvehund. Vi ønsket oss en bedagelig hund som passet til småbarnslivet. Og han er absolutt en jackpot i denne sammenheng. Tålmodig, hyggelig og forsiktig i sin fremferd innendørs er gull verdt. Samt han er ganske så fornøyd å være en del av familien.

Vi kommer ikke til å kjøpe irsk ulvehund neste gang. Min kone vil ha en mindre hund, jeg vil ha en større atlet som har brukspotensial. Men når vi blir pensjonister, barna er store og vi har for mye tid. Da har jeg lyst på en eller to som kan rusle i hagen sammens med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...