Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som eier små hunder, er dere bekymret for dem?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Dere som har små hunder, er dere ofte redd for hunden deres? Redd for at den skal bli angrepet av andre hunder? De tåler jo så lite og man vet aldri med andre hunder..

Man leser om at små hunder blir drept ved jevne mellomrom, har selv sett det med egne øyne og hørt om flere som har opplevd dette eller fått småhundene skadet. Jeg har selv opplevd å treffe på løshunder som har kommet, eller at bånd har slitt seg. Noen ganger har hundene mine blitt angrepet, bitt, men aldri hardt skadet helddigvis. Men jeg har jo så store hunder at de skal endel til før de blir skadet. Blir de andrepet og bitt, kan de kanskje få sår, i værste fall sys, men hadde det vært en liten hund, kunne de blitt tatt i munnen og ristet eller blitt alvorlig skadet /drept.

Jeg er redd for Nitro, at han skal bli angrepet (han er et offer pga underdanigheten), og han er større enn de fleste hunder her i området. Tenk da med en liten hund, tro om jeg hadde turt å hatt en liten hund? ? Jeg hadde vel gått rundt som et nervevrak :P

Hva mener dere andre om dette? Føles det trygt å ha en liten hund. Opplever dere omverden som noen slags trussel? tenker dere på at det kan komme løse hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ot,men Hege (Alveseters) hadde jo Ami (papillon) og 5-6 portiser og 2 hjortehunder sammen og det gikk helt fint det Edit: Hvis hun vokter mat og leker så må du aldri la mat og leker stå fremme! Gi

Nå har ikke jeg så små hunder som papilloner og sånt, men min erfaring er at med mindre den store hunden er helt idiot (tenåring eller fullstendig uten "sosiale antenner") går det overraskende bra å l

Akkurat det samme opplevde jeg! (Noen husker kanskje min bekymringstråd "Når ei trollbolle blir storesøster" ). Aiko er et elskelig vesen med sin lillesøster, og er nok veldig ansvarlig for at lille

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gå rundt å være redd for slike ting. Skal ikke min hund få være hund for at den er liten?

Jeg lar ikke valpene leke med valper av store raser, utover det begrenser jeg ingenting. Å grunnen til at mine valper ikke får leke med valper som er større, er at valper ofte har problemer med å styre seg, å dermed kan det fort ende i skade. De voksne klarer seg selv.

Edit: Jeg orker ikke gå å være redd for noe som KAN skje. Jeg ser selvfølgelig ann situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker at jeg følger litt ekstra med på større hunder som er løse og kommer i mot oss,Zara er selv litt forsiktig hvis de er veldig store. Men jeg går ikke rundt og er redd.

Eneste rasen jeg er litt redd for er staffen. Men det har ikke med størrelsen å gjøre.

Jeg passet nettopp på en chihuahua på rett over 1kg,han var jeg redd for,for han tror han er like stor som en GD og en hissig fyr,så han holdt jeg tett inntil meg så det ikke skulle bli bråk med noen store hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en terrier da, og hun fungerer faktisk best med større hunder, hunder som er midre enn seg feks chihuahua er hun alt for voldsom med. Så vi er overhode ikke overbeskyttende når det kommer til større hunder. Men raser som feks staffer holder vi oss unna, for de overkjører henne som oftest.

Eneste rasen jeg er litt redd for er staffen. Men det har ikke med størrelsen å gjøre.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mer redd for at hun skal bli stjelt, enn at hun skal bli skadet. Siden jeg ikke kjenner noen her i området med små hunder, har hun bare store lekekamerater. De bruker å leke og herje som bare det. Av og til kan det bli litt voldsomt, men har aldri vært redd for skader.

Edit: Treffer sjeldent på store løshunder, men gjør jeg det, og de kommer løpende mot oss, så stiller jeg meg bare foran Bella og blokkerer den andre hunden. Har jeg Bella løs og en stor hund kommer løpende fra ingensteder, så kommer Bella løpende til meg uansett.

Har forresten opplevd at Bella har blitt løpt ned av stor hund, men det gikk heldigvis bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gå rundt å være redd for slike ting. Skal ikke min hund få være hund for at den er liten?

Jeg lar ikke valpene leke med valper av store raser, utover det begrenser jeg ingenting. Å grunnen til at mine valper ikke får leke med valper som er større, er at valper ofte har problemer med å styre seg, å dermed kan det fort ende i skade. De voksne klarer seg selv.

Edit: Jeg orker ikke gå å være redd for noe som KAN skje. Jeg ser selvfølgelig ann situasjonen.

Selvfølgelig bør man ikke gå rundt å være redd. Men har du opplevd småhund angrep på nært hold? For min del har jeg opplevd noen ubehagelige hendelser som gjør at man får seg et støkk. Det går så innmari raskt, og det er så skummelt.

Det har gått litt innpå meg de angrepene som har skjedd på Nitro, og han ble ikke skadet engang. (kun bitehull/sår) og han er jo i tilegg stor. Hva hvis jeg hadde hatt en liten hund? *huff*

Kanskje jeg bekymrer meg generellt sett mer enn folk flest, så kanskje like greit at man holder seg til store hunder.. Tror kanskje jeg hadde blitt for overbeskyttende hvis jeg hadde hatt en liten. Og det er jo ikke sunt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde en gang en malle om låste kjeven på en langhåra dachs, det var grusomt, men jeg ble allikevel ikke noe mer redd for slike ting. Den gangen vi møtte en aggressiv hund som prøvde å ta et jafs av Thia hadde eieren såpass mye kontroll at han fikk tatt hunden sin vekk fra situasjonen (eieren var også klar over at det kunne skje, så han var forberedt).

Jeg tror nok generelt jeg har mye tillit til både hunder og eiere. Møter faktisk ikke så mange "drittbikkjer" til tross for at jeg går steder som er kjempepopulære hundetursteder.

Jeg må nevne en bekjent av meg som har to chihuahua, HUN er redd for slike ting og løfter opp chihuahuaene hver gang de treffer en stor hund (og har gjort det siden hun fikk de som små valper). Dere kan vel tenke dere hvordan de chihuahuaene utviklet seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har selv en meget underdanig gedigen hund, og hun viker når "små rotter" gneller og styrer og har utfall mot henne. Hun har aldri blitt angrepet, hverken av stor eller liten hund, til tross for et meget ydmyk språk i møte med fremmede hunder.

Angrep kommer ikke ut av det blå, signalene er det selv om man ikke ser/gjenkjenner dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senest i dag ble min 6 kilos ufrivillig "jaktleken" til en boxerhanne som manglet innkalling og syntes det var festlig med en mini på flukt. For min hund var dette ramme alvor. Jeg er oppvokst med større hunder, og det er klart det er noen andre bilder som farer gjennom hodet i en slik situasjon når størrelsesforskjellen er stor. Å blåse av hvor mye mer alvorlig slike situasjoner kan ende når størrelsesforskjellen er stor, synes jeg i beste fall er utrolig naivt.

Jeg går ikke rundt og er redd for slike situasjoner til daglig, men klart det ligger i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg blir ikke noe mer redd fordi jeg har liten hund. Jeg lar aldri hundene mine hilse på helt fremmede hunder uansett. Jeg er vel egentlig mer redd for å møte på en fremmed aggressiv hund med størstemann, for i verste fall, så kan jeg bare plukke opp hun lille og bære hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går vel ikke akkurat rundt å er bekymret, men er åpen for at småen kan komme til å bli drept av en større hund. For akkurat en uke siden holdt det også på å gå nettopp slik. Han gikk til angrep på en større hund, denne hadde ikke plass å komme seg unna og tok igjen. Resultatet var punktert lunge. (to hull i lungen) Han overlevde med et nødskrik, ja det tok faktisk hele natten før veterinæren i det hele turte å antyde et håp om at han kanskje kom til å klare seg. Ser ut til at det går bra nå, men det er klart at man får en liten "vekker" om hva som kan skje, og hvor fort det kan gå. Ikke var det noe særlig for lommeboka heller, men det blir jo lite viktig i forhold til å skulle miste det lille krapylet.

En opplagt konsekvens av dette blir jo at så snart han er frisk, skal han trenes til å slutte å angripe større hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser an individene og ikke rasene. Om møtende hund virker lite trivelig spiller det ingen rolle om det er en papillon eller en rottis egentlig.

Jeg er enig,men Zara ble bitt av en staffe da hun var 12uker gammel,og knakk kinnbeinet. Hunden som beit var bare 1år,og det er ikke normalt å ta en liten valp på 3måneder så hardt,uten å vise noe tegn til agressjon på forrhånd.(Hun viste dempende signaler da hun kom i mot,hilste pent og så bare bet hun tak i tryne til Zara) Og jeg har truffet mange bråkete og ustabile staffer,så da tenker man det liksom litt automatisk.

Når det gjelder alle andre hunder vi møter så ser jeg an individene. Ofte er de største hundene de som er roligst og behagelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Ja, jeg er det. Simple as that.

Vi har en nabotispe som har flydd på Fibi noen ganger. Helt umotivert (fra et menneskes synspunkt, naturligvis) og rett på sak. Fibi forsvarer seg, og jeg klarer alltid å handle raskt nok i panikken til at det går bra å skille dem. Men jeg skal innrømme at det har streifet meg at det kunne vært Tinka som plutselig lå på bunnen. Det bildene vil jeg helst ikke ha i hodet mitt.

Jeg unngår også helst å la henne hilse på hunder jeg ikke kjenner. Hunder jeg kjenner, jaa... det vil si sonenhunder, det, stort sett :rolleyes2:

Plutselig ble jeg glad for at hunden min er voksen og ferdig sosialisert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En opplagt konsekvens av dette blir jo at så snart han er frisk, skal han trenes til å slutte å angripe større hunder.

Altså, jeg mener ikke å le, men du er så herlig pragmatisk her! :lol:

Ja. Ja, jeg er det. Simple as that.

Vi har en nabotispe som har flydd på Fibi noen ganger. Helt umotivert (fra et menneskes synspunkt, naturligvis) og rett på sak. Fibi forsvarer seg, og jeg klarer alltid å handle raskt nok i panikken til at det går bra å skille dem. Men jeg skal innrømme at det har streifet meg at det kunne vært Tinka som plutselig lå på bunnen. Det bildene vil jeg helst ikke ha i hodet mitt.

Hun sparker ganske godt i fra, hun derre Tinka, bare så det er sagt... :whistle:

Jeg er ikke redd for at mine skal angripes. De har et ekstremt velutvikla språk, og er også veldig tøffe. Her er det heller jeg som skåner andre for dem. Men det må sies, etter at Aiko som liten og defensiv valp faktisk sklei på ryggen bortetter bakken for å være flink og underkaste seg i møtet med andre, og hun likevel blei tatt av staffer, hilser vi ikke lenger på den type hunder, verken hannhunder eller tisper. De passer nok best til å leke med hverandre, mens mine passer beste til å leke med større hunder. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt lettere å se an hunder på forhånd når man skal møte folk eller når man har faste lekevenner. Det jeg tenker mest på, er hunder som kommer løse plutselig på. Eller at noen hunder sliter båndet enten på treninger, passering på tur, gå forbi en hage osv. Helt uventet ut av det blå skjer det. Ofte da det blir slike situasjoner man frykter.

Jeg gikk tur med min forrige hund og jeg så en dame med en enorm rottweiler som bjeffet mot oss og dama strevde med å holde den igjen. Plutselig røk hele halsbåndet av og den kom løpende bort til oss. Det var en hannhund, og jeg hadde tispe, så det gikk bra heldigvis! (han gikk fra attac modus, til flørtemodus da han fant ut at det var en dame) Tenk hvis det hadde vært en hann jeg hadde gått tur med. Eller en liten hund.

Tanta min sin store hund filleristet en fremmed liten hund som kom løpende bort løs. Heldigvis ingen skader.

Nitro ble bitt av en hund som slet av seg båndet. (selv om han underkastet seg og hylte) Og en liten hund på trening ble drept av en hund som slet av båndet.(rent jaktinnstinkt) Det er litt slike situasjoner jeg frykter.. Mange tilfeller av drap av hunder i media, er pga løse fremmede hunder.

En liten hund kan man jo løfte opp. Men det er jo ikke det beste, men i visse situasjoner kan det være lurt. Kanskje ikke så dumt å ha de små i vesker alikevel? ? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, at store, "slemme" hunder skal komme og ta mine, tenker jeg aldri på, til tross for at Aiko blei tatt av nettopp en sånn en som valp. Nå trur jeg egentlig at det hadde gått vel så ille ut over angriperen som Aiko, mens knertis hadde nok slitt mer. (Jeg sier ikke dette for å tøffe meg fordi Aiko er så barsk liksom, altså, men fordi shibaer riktignok bare veier rundt 10 kg, men virkelig kan holde fortet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før hadde jeg en Dachs som ikke tålte store hannhunder. Proffen som han het angrep alle store hannhunder...det endte ikke bra...da kan man mildt si at jeg var redd for at det skulle gå galt. En gang rant han på en diger Alaska Hysky det var så vidt han ble drept :( Han var en stor hund i en liten kropp...han var en kraftig Dachs, vi trente han sammen med AHene og ga han ekstrem fôr, hadde det ikke vært for dette tror jeg han hadde vært død og begravd for lenge siden..

Men i dette tilfellet var det jo han som var høy på pæra og rant på de store hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg var litt bekymra når det kom løse hunder da jeg hadde Knøttis. 3kg hund har ikke så mye sjanse mot noe som helst om det går galt. Jeg er betraktelig mer avslappa om det kommer løshunder når jeg går med Snusern, enn da jeg kun hadde knøttis. Er ikke så ekkelt å gå med kun basenjien, 10 kg tåler mer enn 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke redd, men jeg passer på med haukeøyer! Dette pga dårlige erfaringer med store løshunder (av alle slags raser). Tror ikke jeg har dårlige erfaringer med noen små... Det som er praktisk med Shensi er at så snart en annen hund bjeffer mot henne, eller gjør utfall så går hun inn i ignoreringsmodus! Hun overser hunden totalt rett og slett.. Shensi utagerer selv da, med mindre jeg er føre var og avleder. Dette pga dårlige opplevelser.

Men ja, dette er noe jeg tenker på når det kommer løse hunder mot oss, for mine veier tross alt bare 5 og 6 kg, det er en lett match mot en 30-40 kg hund. Mine hunder skal slippe å få juling, bli skremt av "dritt"hunder, dermed er jeg på vakt ute. Jeg hadde vært like mye på vakt med en stor hund også liksom. Det er mitt ansvar å passe på vofsene mine!

Og om en hund angriper mine for å skade, ja da kommer jeg til å bruke alle metoder for å få bort den angripende, om det er å løfte opp mine, eller fysisk gå til angrep på den, det spiller ikke så mye rolle, så lenge jeg sørger for sikkerhet for mine! Jeg har sparket unna sværing tidligere, og den tok hintet, faktisk! Og da sparket jeg ikke hardt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga har jo alt uprovosert blitt bitt av en veldig stor goldengreie som la hele sjela si i å bite over henne (5ish mnd) hvor jeg i adrenalin rush dro han av og lot amiga løpe vekk for jeg så jo at hun ikke prøvde å ta igjen. Så hun var ikke unge greia før hun hadde 3 hull i nakke og rygg. Men det er fortsatt ikke noe jeg går å bekymrer meg over, men jeg er obs på det. Jeg leser mine godt og jeg ser ann møtende hunder, er de store og labbete så vet jeg at de kan slå og ødelegge ryggen hennes. Hun får leke med berneren til venninna mi og mine hunder og andre i middels størrelse. Bernern har aldri slått hun, eller slått mot ryggen med labbene og har alltid vært veldig flink. Mine andre hunder leker fint, og de fleste sonen hunder jeg har møtt er snille mot hun. Men jeg er kjapp til å plukke hun opp når jeg ser hun synes det er for mye, jeg ser hun gir signal på signal til motparten at ikke gjør det, vil ikke, liker ikke og den fortsetter tar jeg enten tak i den hunden eller tar Amiga opp for å få stoppet det.

Jeg er ikke blitt noe mer redd egentlig, men jeg ser ann Amiga og hunden vi møter. Amiga er jo ikke den som lar seg pille på nesa og er jo en tøff liten hund, men jeg ser når hun får et slag mot ryggen ol av labber at hun får vondt og jeg bryter det så fort jeg ser hun ikke trives. Som regel er hun en liten djevel og spinner fortere og bedre rundt at de andre aldri får tak i hun :whistle:

Jeg har jo hatt mer opplevelser med min border at ting har flydd i, på kurs og på gata, men som sagt, jeg følger alltid med. jeg går ikke med musikk på øra og jeg er våken og med på hva som skjer, og jeg ser ann møtende hunder, og hunder som er løse ol.

Samme om det er issi,amiga eller foxi gjør jeg det samme og jeg har tatt henda oppi endel ekle hendelser og hittil ingen hull i meg :P

jeg er også såpass frekk at hvis noen spør om de kan få leke ol og jeg ser den hunden allerede stirrer mine i senk sier jeg at det får de ikek lov til for jeg tror din vil sloss, da har noen stått med kjeven på brystet og stusset, samme hunden sloss med en annen hund dagen etterpå :whistle:

så nei, redd er jeg ikke, men jeg slipper ikke hundene mine bort til andre jeg tror det kan bli bråk/ekkelhet med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker liksom ikke på Jonas som liten så det har jeg aldri vært redd for med han.

Men jeg har vært redd Loke skulle skade mindre hunder under lek, spesielt fordi eiere av små hunder ofte har et helt merkelig syn på hva bikkja deres tåler.

Nei, en italiensk mynde tåler ikke lek med en vilter belger, og man bør ikke slippe en 12 uker gammel kinesisk nakenhund inn i hundegården når det løper en løs diger belger der. Fint at småhundeiere vil sosialisere småhundene med store svarte hunder, men finn en som har en brøkdel av selvbeherskelse og ikke leker med å slenge labber her og der.

Jeg måtte faktisk bli litt streng med en dame( jente) i fengselsparken som lot chien sin løpe bort til Loke. Hun regnet med Loke var snill fordi han gikk med en liten hund (altså Jonas/JRT), hun skjønte ikke at det er forskjell på en JRT og en Chi i fysikken og begynte å krangle med meg når jeg sa (pent) at den store hunden min kunne komme til å skade den lille uten å mene det. " De er ikke så pinglete som de ser ut, altså!" Neivel, kanskje ikke, men jeg tar ikke dyrlegeregninga :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sparker ganske godt i fra, hun derre Tinka, bare så det er sagt... :whistle:

Veldig sant det :aww: Hun er for det meste veldig snill og god, men hun kan jammen bli sur den dama der også :lol:

Kan ikke huske at jeg noen gang var bekymra da jeg hadde Rikke på 3 kg. Men hun ville aldri ha noe med andre hunder å gjøre uansett da, så det var liksom ikke et stort problem. Jeg var mye mer redd for hva som skulle skje om hun hadde forvillet seg ut på veien husker jeg. Fikk nesten angst av tanken på Rikke vs. bil :wacko: Hadde aldri noen opplevelser med det, men det var bare en tanke som stadig slo meg da vi gikk langs veien *grøss* Kan jo nevnes at jeg er litt redd for lastebiler/brøytebiler/søppelbiler og den slags da. Knyter seg i magen når de kommer mot meg og jeg vil helst gå så langt unna som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...