Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ville du hedret hunden etter døden?


Recommended Posts

Skrevet

Ble litt inspirert av den avlivingstråden og kom til å tenke på måter å huske dyret sitt på i ettertid?

Ville du, hvis du hadde råd, laget en diamant av asken til dyret f.eks? Ville du utstoppet? Holder det med asken eller bare et bilde osv? Noen andre fine måter å huske dyret på som du ville ha gjort?

Selv tror jeg jeg ville ha hatt nok med minner og bilder, men det hadde også vært koselig å dratt ut på fjelltur og hatt med urne med aske i, for å begrave den ute i villmarken et sted.

Skrevet

Jeg vil ikke ha aske tilbake. Hundene graves enten ned eller sendes til felleskremering. Kunne også godt gitt dem til NVH til bruk for veterinærstudenter f.eks. Hadde aldri brukt penger på diamanter eller stoppet ut min kjære venn.

For meg holder det med bilder og gode minner. :)

Skrevet (endret)

Jeg ville ikke ha utstoppet hunden min eller gjort noe store greier ut av det...da vil jeg heller ha minner og bilder, tror jeg ville tatt vare på halsbandet eller no :)

Endret av KayKs
Skrevet

Når man er død, så er man død - da har man bare minnene igjen. Å samle på levningene i form av aske elns syns ikke jeg noe om - det er 'bare' aske. Holder med videoer og bilder, samt å gå samme turene osv og tenke tilbake på når h*n var med.

Guest Gråtass
Skrevet

Dødt er borte og ferdig. Jeg gjør ikke noe utav det. Ingen bilder, halsbånd, lys, blomster, begravelser, urner, aske eller annet.

Skrevet

Asken til ene hunden min er begravd under en stor bjørk i hagen. Også har jeg et bilde og bilburskiltet hennes + et bulldog lys i hylla i lillestua. Lyset tenner jeg på bursdagen hennes og den dagen hun døde + hvis noen andre nære hunder har dødd.

Skrevet

Fikk faktisk akkurat meldig av klinikken om at urnen til Cosmo har kommet dit og jeg skal dra å hente den nå.

Han skal være hos meg hele livet, og begraves sammen med meg når jeg dør.

Hva jeg skal med de andre vet jeg ikke, men cosmo var veldig spesiell for meg.

Har også tatt vare på tingene hans som nå ligger i en boks.

Skrevet

Her tar vi kun vare på bildene og minnene :)

Har begravd ene gutten vår i skogen et sted,men jeg er ikke klar for å besøke stedet ennå...blir kanskje aldri det.

Skrevet

Urnen med Rikkes aske er her oss meg og skal aldri forlate meg. Rikke var redd for folk og det båndet vi hadde var helt spesielt. Hun hadde det best hvis hun fikk være sammen med meg, så her skal hun bli.

Jeg har også tatt en tatovering til minne for henne. Det er en nattsvermer (Rikke var en phaléne, phaléne = nattsvermer) som flyr opp mot himmelen, på skuldra mi.

Hva som skjer med de andre hundene mine veit jeg ikke enda. Forhåpentligvis blir det mange år til. Men jeg syns det er tungt å skulle forlate dem på dyrlegekontoret. Så jeg kommer nok til å ta separat kremering, sånn at jeg på en måte får dem hjem til meg igjen :)

Skrevet (endret)

Mine hunder skal aldri bli til aske og aldri sendes til veterinærstudier, selv om jeg er kjempeglad for at mange gjør det. Jeg klarer ikke tanken på at hunden min skal brennes eller skjæres i av studenter, og jeg vet at andre ikke tenker på at hunden skal spises av nedbrytere i jorden. Min hund er begravet i hagen ved siden av alle de andre dyrene våre. Hver julaften når jeg er hjemme i Bergen legger jeg ut lys på gravplassen.

De andre hundene mine skal også begraves i hagen i Bergen.

Jeg har heller ikke kastet noe etter han. Har tatt vare på pelsdotter, halsbånd, kobbel og alt annet utstyr. Ingen andre hunder får lov til å bruke det heller :)

Edit: la til noe

Endret av labbis
Skrevet

Jeg har truet med å lage hansker av skinnet når Odin dør... nå er skinnet neppe brukbart hvis han dør av alderdom, da. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre noe mer ut av det enn andre dyr jeg har mistet, ta vare på bildene og minnene.

Skrevet

Jeg syns det er fint å få asken og kaste den utover et sted hunden likte seg :) Det er alltid noe jeg har syntes har virket vakkert. Så det vil jeg nok gjøre med Blondie også, slik jeg ser ting i dag. Da ville jeg sikkert kastet asken utover sauegården ved siden av huset vårt, for der elsker hun å løpe og gå tur :ahappy: Hun vil likevel alltid være med meg i hjertet mitt, så det tenker jeg ikke så mye på.

Annet enn det ville jeg bare beholdt bilder og slikt. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort med utstyret hennes. Kanskje tatt vare på ett halsbånd og gitt bort, solgt eller kastet resten.

Jeg vet vi fikk asken av Gipsy, men jeg vet ikke hva mamma har gjort med den enda.

Skrevet

Beholder halsbånd (brukes igjen av andre hunder), men kroppen er bare "kropp" - så den får være igjen hos veterinæren. Tror jeg har betalt ekstra for felleskremering, men har vel eg. aldri hatt noe valg å la være dèt, tror jeg.

Skjønner ikke men respekterer fullt ut andre som tar vare på tingene til hunden(e) sine. Vet om flere venner og valpekjøpere som har urner i stua, bånd og bildre rammet inn, etc. Helt greit, såklart, men ikke helt min greie fordet.

(f.eks. leiebåndet som min blå Mac har nå er arvet ned og har vært i bruk på to andre blå hannhunder i mitt eie - den første var født på begynnelsen av 80-tallet )

Susanne :icon_cry:

Skrevet

Når man er død, så er man død - da har man bare minnene igjen. Å samle på levningene i form av aske elns syns ikke jeg noe om - det er 'bare' aske. Holder med videoer og bilder, samt å gå samme turene osv og tenke tilbake på når h*n var med.

Enig.

Har tatt vare på halsbånd fra både Jonas og Rambo, mine gamle hunder.

Og massevis av bilder og film.

Det holder for meg...

Skrevet

Siste hunden som døde, la jeg asken inn i favorittbamsen hans, og kastet den på vannet der han elsket å være. :)

Det hørtes veldig fint ut og noe litt utenom det vanlige.. kjempefint <3

Skrevet

Jeg liker det at nye hunder kan bruke den forriges eiendeler. Det gjør meg litt godt når Lykke gr med Seiers halsbånd f.eks. Men jeg hedrer ikke de jeg har mistet på noen spesiell måte. Min første egne boxer ligger begravd i hagen hos eksen. Men det er kun fordi ungene gråt så fryktelig og ville så gjerne ha henne der.

De andre er blitt igjen hos veterinæren. Før om årene tror jeg de døde dyrene blr kjørt på fylilnga her i byen. Nå sendes de vel til et krematorium i Trøndelag der de felleskremeres. Har ikke ville hatt noe tilbake av de.

Episoder kan få minnene til å dukke opp. Å se på bilder av hundene også. Men når de er død er de død og jeg har aldri hatt noe behov for å ha de hjemme på peishylla.

Skrevet

Gråpus begravde jeg hjemme hos mamma i blomsterbeddet.

Når Chicka blir borte så syntes jeg hun er litt for stor å begrave i hagen til mamma, så hun skal til kremering, klarer ikke helt tanken på å sende hun helt fra meg, men respekterer andre som gjør det.

Har bare hatt Gråpus og Chicka i voksen alder, så vet ikke hva jeg kommer til å gjøre med neste hund, men føler på meg at jeg kommer til å sitte igjen med mange urner når jeg blir en gammel dame ;)

Skrevet

Jeg har halsbåndet hennes på hylla, og et par bilder av henne på veggen. Syns det er nok for min del. FIkk ikke med asken, tenkte ikke på det. Mulig jeg kunne ha tenkt meg det og så gravd den ned et sted, og hatt en blomst der eller noe. Vet ikke om jeg gjør det neste gang da. Får se den tid.

Skrevet

Jeg ville ikke bedt om noen aske. Død er død. Mine minner sitter uansett i hodet og hjertet er det jeg tenker, og jeg trenger hverken aske eller gjenstander for det.

Et bilde av hunden på bokhylla, gjerne et som er spesielt gode minner ved, over skrivebordet (der jeg tilbringer en del tid) ville vært hedersplass nok for min del :)

Og ikke ville jeg begynt å kaste masse hundegreier heller. For jeg ville etter all sannsynlighet ønske ny hund ganske raskt, om ikke akkurat dagen etter, og da kan utstyret brukes videre sannsynligvis.

Skrevet

Jeg kjørte han selv til krematoriet og hentet urnen noen dager senere. Planen er å gravlegge urnen i hagen den dagen jeg kjøper meg noe eget. Foreløbig står den på en hylle over matskåelene til de andre, sammen med hverdagshalsbåndet hans.. Alt annet utstyr er gjenbruk eller gitt bort. Bilder kan jeg ikke se på ennå, mindre ha på veggen :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...