Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunder! fordi de har et jevnt humør og blir ikke "ødelagt" av løpetid og påfølgende innbildt :twisted: (jada, fikk hele sporsessongen ødelagt pga det tullet og ei bikkje som ikke fungerer :angry: )

Skrevet

Tisper. De modnes mentalt mye raskere enn hannhunder. Hannhunder er litt treige i topplokket og har problemet med å gjøre flere ting på en gang... :lol:

Akkurat som mannfolka :lol:

Tispe er også favoritten her. Jeg opplever hannene litt mer sta og hører kun på 1 person. Tisper er litt mer med i familien og er ikke avhengi av bare en herre.

Skrevet

Hannhunder. Er noe spesielt med gutta synes jeg :wub: Liker og stort sett utseende på hannhundene mest og, bredere og kraftigere, med mer hode. Men kommer litt an på rasen og.

Enig. + at jeg føler hannhunder er mer lojale :lol: Tok mannen hele 2 minutter før Ivy var mer hans enn min... :P

Skrevet

Tispe, mindre styr med dem :lol: Men jeg synes ofte de blir litt vel feminin i utseende.

Jeg digger hannhunder også da, både utseende og at de er litt sånn "peace and love" hele tiden :wub:

Hmh, så begge egentlig da, på hver sine måter! Men blir nok aldri hannhund her igjen!

Skrevet

Tisper, utvilsomt :lol:

Scilos er en utrolig morsom hund. Men for å være ærlig, tror jeg ikke det er så veldig mye i hodet hans. Han er forresten mye mer feminin i utseende en tollertispa :lol:

Jeg personlig elsker et feminint utseende, jo nettere de er jo bedre. Så små, kloke jenter er det beste for meg. Og se hva jeg har :wub:

Skrevet

Hm... Vel, hanner er flottere å se på og er gjerne mer ukompliserte, men blir kanskje litt vel enkle... Tisper har ofte litt mer særpreg personlighetsmessig, men de kan også være desto mer egenrådige. Klarer ikke velge! Lener kanskje mot tispe.

Skrevet

Hannhunder, definitivt. Jeg vokste opp med flere hannhunder i hus, uten egentlig å reflektere stort over forskjeller på hannhunder og tisper. Det var hunder, liksom.

Da jeg skulle få min helt egne hund etter at jeg flytta hjemmefra, og gikk for en stor rase, fant jeg ut at tispe nok var det smarteste. Jeg tror ikke jeg tenkte så mye over at hun var tispe egentlig - drittbikkje var det åkke som. Så kom det en hannhund i hus - som var om mulig en enda større dritthund, og jeg fikk skikkelig skrekken for å skaffe hannhund igjen. Dermed ble de to neste hundene tisper, men da guttungen her kom i hus, følte jeg at NÅ - NÅ har bikkja kommet i hus. Det var DETTE jeg leita etter i mine tidligere hunder. En hund med stor personlighet, litt egenrådig, men veldig hengiven og "nær" på et vis. Tispene har på en måte vært litt mer distanserte og sære.

Joda, hannhunder har sine greier, men de er reale og relativt enkle i tankegangen, rett fram og herlige :).

Utseendemessig er jeg nok rimelig svak for et realt maskulint hannhundhode med godt snuteparti og bredde i skallen :).

Skrevet

Tisper tror jeg. Veit ikke helt hvorfor egentlig, trives godt med tispene. Men hannhunder er utrolig gode de også, litt mer "dum og deilig" :P

Har jo tisper selv, men skal ikke se bortifra at det blir en hannhund senere. Utseendemessig liker jeg helt klart hannhunder best. Kraftigere og oftest bredere i skallen :wub:

Skrevet

Hannhunder, definitivt. De er mye mer "ærlige" og mindre slu enn tispene. Mer rett frem og what you see is what you get. På ein måde. Også er de staselige da. :wub:

Skrevet

Hannhunder er favoritten her også enda jeg har hatt min del av utrivelige hannhundgreier. Enkle sjeler med masse sjarme. Jeg tror jeg har truffet for mange sære tispeskinn :P

Skrevet

Jeg har blitt mer og mer individ fokusert egentlig og ikke fullt så kjønnsfokusert etter å ha hatt 4 av hvert kjønn i hus. Ikke minst veldig rasebetinget. Enkelte raser kunne jeg ikke tenkt meg hannhund av og omvendt. Skulle jeg hatt Labbis igjen så hadde det blitt tispe og skulle jeg hatt Schäferhund så hadde jeg antagelivis endt med en hannhund.

Desverre er det vanskelig å ha kull på hannhund, så derfor har jeg tisper nå :P Ellers hadde det ikke spilt så stor rolle med den rasen jeg har nå.

Skrevet

Jeg foretrekker tisper!

Hanner er for opptatt av å lukte og smake på alt, tisser overalt, også på seg selv hvis man er uheldig. (som Nitro). Kan være grisete og ekkel rundt tisper. Generellt sett er de mer bøllete og skal vise seg. Litt for seksuellt opptatt syns jeg. Veldig stress ved løpetid. Mye lettere med tispeløpetid.

Syns dobber tisper er mye finere enn hannene. Men motsatt på greyhound hvor hannene er finere.

Men det blir nok tisper i fremtiden ja :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...