Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunder! fordi de har et jevnt humør og blir ikke "ødelagt" av løpetid og påfølgende innbildt :twisted: (jada, fikk hele sporsessongen ødelagt pga det tullet og ei bikkje som ikke fungerer :angry: )

Skrevet

Tisper. De modnes mentalt mye raskere enn hannhunder. Hannhunder er litt treige i topplokket og har problemet med å gjøre flere ting på en gang... :lol:

Akkurat som mannfolka :lol:

Tispe er også favoritten her. Jeg opplever hannene litt mer sta og hører kun på 1 person. Tisper er litt mer med i familien og er ikke avhengi av bare en herre.

Skrevet

Hannhunder. Er noe spesielt med gutta synes jeg :wub: Liker og stort sett utseende på hannhundene mest og, bredere og kraftigere, med mer hode. Men kommer litt an på rasen og.

Enig. + at jeg føler hannhunder er mer lojale :lol: Tok mannen hele 2 minutter før Ivy var mer hans enn min... :P

Skrevet

Tispe, mindre styr med dem :lol: Men jeg synes ofte de blir litt vel feminin i utseende.

Jeg digger hannhunder også da, både utseende og at de er litt sånn "peace and love" hele tiden :wub:

Hmh, så begge egentlig da, på hver sine måter! Men blir nok aldri hannhund her igjen!

Skrevet

Tisper, utvilsomt :lol:

Scilos er en utrolig morsom hund. Men for å være ærlig, tror jeg ikke det er så veldig mye i hodet hans. Han er forresten mye mer feminin i utseende en tollertispa :lol:

Jeg personlig elsker et feminint utseende, jo nettere de er jo bedre. Så små, kloke jenter er det beste for meg. Og se hva jeg har :wub:

Skrevet

Hm... Vel, hanner er flottere å se på og er gjerne mer ukompliserte, men blir kanskje litt vel enkle... Tisper har ofte litt mer særpreg personlighetsmessig, men de kan også være desto mer egenrådige. Klarer ikke velge! Lener kanskje mot tispe.

Skrevet

Hannhunder, definitivt. Jeg vokste opp med flere hannhunder i hus, uten egentlig å reflektere stort over forskjeller på hannhunder og tisper. Det var hunder, liksom.

Da jeg skulle få min helt egne hund etter at jeg flytta hjemmefra, og gikk for en stor rase, fant jeg ut at tispe nok var det smarteste. Jeg tror ikke jeg tenkte så mye over at hun var tispe egentlig - drittbikkje var det åkke som. Så kom det en hannhund i hus - som var om mulig en enda større dritthund, og jeg fikk skikkelig skrekken for å skaffe hannhund igjen. Dermed ble de to neste hundene tisper, men da guttungen her kom i hus, følte jeg at NÅ - NÅ har bikkja kommet i hus. Det var DETTE jeg leita etter i mine tidligere hunder. En hund med stor personlighet, litt egenrådig, men veldig hengiven og "nær" på et vis. Tispene har på en måte vært litt mer distanserte og sære.

Joda, hannhunder har sine greier, men de er reale og relativt enkle i tankegangen, rett fram og herlige :).

Utseendemessig er jeg nok rimelig svak for et realt maskulint hannhundhode med godt snuteparti og bredde i skallen :).

Skrevet

Tisper tror jeg. Veit ikke helt hvorfor egentlig, trives godt med tispene. Men hannhunder er utrolig gode de også, litt mer "dum og deilig" :P

Har jo tisper selv, men skal ikke se bortifra at det blir en hannhund senere. Utseendemessig liker jeg helt klart hannhunder best. Kraftigere og oftest bredere i skallen :wub:

Skrevet

Hannhunder, definitivt. De er mye mer "ærlige" og mindre slu enn tispene. Mer rett frem og what you see is what you get. På ein måde. Også er de staselige da. :wub:

Skrevet

Hannhunder er favoritten her også enda jeg har hatt min del av utrivelige hannhundgreier. Enkle sjeler med masse sjarme. Jeg tror jeg har truffet for mange sære tispeskinn :P

Skrevet

Jeg har blitt mer og mer individ fokusert egentlig og ikke fullt så kjønnsfokusert etter å ha hatt 4 av hvert kjønn i hus. Ikke minst veldig rasebetinget. Enkelte raser kunne jeg ikke tenkt meg hannhund av og omvendt. Skulle jeg hatt Labbis igjen så hadde det blitt tispe og skulle jeg hatt Schäferhund så hadde jeg antagelivis endt med en hannhund.

Desverre er det vanskelig å ha kull på hannhund, så derfor har jeg tisper nå :P Ellers hadde det ikke spilt så stor rolle med den rasen jeg har nå.

Skrevet

Jeg foretrekker tisper!

Hanner er for opptatt av å lukte og smake på alt, tisser overalt, også på seg selv hvis man er uheldig. (som Nitro). Kan være grisete og ekkel rundt tisper. Generellt sett er de mer bøllete og skal vise seg. Litt for seksuellt opptatt syns jeg. Veldig stress ved løpetid. Mye lettere med tispeløpetid.

Syns dobber tisper er mye finere enn hannene. Men motsatt på greyhound hvor hannene er finere.

Men det blir nok tisper i fremtiden ja :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...