Gå til innhold
Hundesonen.no

Min bursdagspresang til meg selv


simira
 Share

Recommended Posts

Må bare få fortelle, fordi jeg gleder meg sånn! :banana:

For 9 år siden bestilte jeg meg rideferie i Toscana, som jeg måtte avlyse på grunn av sykdom. Siden da har jeg spart og drømt, men det har ikke passet med enten tid eller penger før nå. Jeg ønsket meg penger til 30-årsdagen, men hadde bestemt meg for å dra uansett. Og nå er det på plass! I oktober skal jeg på en ukes rideferie like utenfor Firenze, der jeg (endelig) skal lære å ri western! Det er ridetimer på formiddagen og tur ut på den italienske landsbygda om ettermiddagen. Maten på stedet har fått mye skryt, og jeg gleder meg til å bare kose meg og ri i en hel uke!

Reiser med svenske Häst & Ridresor, samme som jeg bestilte hos den gang da, og gården kan man lese om her: http://www.vallebona.it/

Nå må jeg bare finne igjen det italienske språkkurset på dvd som jeg vet jeg har, men som ikke står i bokhylla... har en vag anelse om at jeg har lånt det bort, men til hvem i all verden da? :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes helt fantastisk ut, jeg håper vi får full rapport etterpå med masse bilder! :D Bare bittelitt misunnelig..

Edit:

Nå sitter jeg og blar på linken din, gjett om det ikke klør i fingrene!?

Endret av EllaogMaria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innser at jeg gir skikkelig dårlige bursdagspresanger til meg selv.Stort sett ingenting faktisk. Jeg tror jeg må ta opp med meg om jeg virkelig setter så mye pris på meg selv som jeg burde, blir litt fornærmet på meg selv kjenner jeg :aww:

Kos deg, det ser helt fantastisk ut!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innser at jeg gir skikkelig dårlige bursdagspresanger til meg selv.Stort sett ingenting faktisk. Jeg tror jeg må ta opp med meg om jeg virkelig setter så mye pris på meg selv som jeg burde, blir litt fornærmet på meg selv kjenner jeg :aww:

Kos deg, det ser helt fantastisk ut!

Må innrømme at det ikke er bare fra meg selv altså. Det var 30-års spleisepresang med foreldre og besteforeldre.

Jeg lover å kose meg og ta masse bilder! Som Maria sier, den katalogen til reiseselskapet kan få det til å klø i tøylene på hvem som helst, jeg håper bare at jeg har valgt den "riktige" ferien. Hvis ikke må jeg kanskje reise flere steder. Men det må jeg kanskje uansett. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Da er det vel på tide å fortelle litt! Jeg har skrevet en lang blogg på engelsk her, for de som er spesielt interesserte: http://simira.blogspot.com/2011/10/one-week-in-vallebona.html

Det var en herlig uke med mye riding og mye pasta! Gården ligger langt ute på den toscanske landsbygda, 6 km unna nærmeste sivilisasjon (med unntak av et hotell og et par restauranter i nærmeste veikryss!). Det var varm lunsj og middag såklart, og to typer pasta til forrett foran hvert måltid! Gjorde ikke meg noe, jeg er (fortsatt) glad i pasta, og det var mye god mat.

Jeg var jo litt spent på hvordan jeg skulle tåle ridinga siden jeg ikke har ridd regelmessig på 10 år, men hadde særdeles lite såre og ømme muskler i løpet av hele uka. Sengene var ikke de beste, og det var (valgfritt) tidlig opp om morningen, så jeg merket det mest på at jeg ble sliten i kroppen av for dårlig hvile i forhold til mye fysisk ute-aktivitet.

Man kunne ri opp til fire timer daglig, to timer morgen og to timer om ettermiddagen. Da enten en ridetime + kort tur, eller en lengre tur på to timer (man kunne ri enten bare en ridetime eller en times tur også, men det ble sjelden til). Jeg startet med to timer første dagen, tre timer den neste, og så fire. Det ble vel 15 timer i løpet av uka totalt, siden jeg hadde en fridag i Firenze og bare red én time en dag vi hadde regn og tordenvær.

Jeg ble tildelt en maremma-hest (Italiensk rase, veldig "normalt utseende") kalt Molly, blant de eksotiske navnene Ursala, Malvasia, Fulminae, Carambola m.fl. Første dagen lærte vi start, stopp og sving, før jeg ble sendt ut på tur med en guide, bare vi to, siden det var en barnefamilie som skulle ha litt mer basic rideinstruksjon. Siden vi var bare to fikk jeg litt guiding og et par gode galopper allerede på første turen. Jeg tenkte å ta det pent, så red bare to timer den dagen.

De neste fire dagene hadde jeg først en ridetime på morgenen (pluss tur et par av dagene) og langtur på ettermiddagene. Timene var kjempemorsomme, og vi jobbet mye med forskjellige typer vendinger i forskjellig tempo. Det var mye som å lære å ri på nytt, selv om mange av de samme prinsippene er like i klassisk og western (jeg har alltid slitt med å se opp og frem...). Turene gikk gjennom skoger, olivenlunder og vingårder, forbi en herregård eller to, og ingen tur uten en god galopp eller tre. Alle hestene var utrolig veltrente, lydhøre for uerfarne ryttere, veldig trygge, uten å ha den typisk sløve skolehest-holdninga. De bruker mye tid på å trene opp og vedlikeholde hestene der. Molly var veldig passe til meg, hun lyttet når jeg gjorde ting riktig, og gjorde det helt klart når jeg gjorde ting feil. :P

Noen bilder:

Meg og Molly in action

P1020400.JPG

Oliventre. Vi kunne plukke oliven fra hesteryggen på de fleste turene våre.

P1020430.JPG

P1020448.JPG

Denne fine vindmølla stod ikke langt unna gården:

P1020453.JPG

Tok en halv dag i Firenze også såklart, og hilste blant annet på denne karen, David:

P1020483.JPG

Og denne karen, som jeg ikke vet navnet på. Men han så ut som blanding av dachs og dp eller noe sånt:

P1020489.JPG

Ponte Vecchio, en gammel bro som er bebygget av smykkebutikker. Kjøpte ingenting, jeg fikk litt overload...

P1020487.JPG

Denne duden var å se flere stedet:

P1020499.JPG

Stallen var halvparten spiltau og halvparten bokser. Alle hestene med unntak av én var greie inne. Typisk dag var morgenstell og påsaling (samtidig med morgenfôringen! Jeg reagerte litt på det første dagen, men hestene var tydelig vant til det, og hadde ikke noe problem med å bli stelt mens de spiste. Så stod de med slakk sal mens vi spiste frokost før morgenøkta. Så stod de inne igjen fortsatt påsalet, mens vi spiste lunsj før ettermiddagsøkta.). Alle hestene gikk ute i store paddocker etter siste økta og til neste morgen, i grupper på 2-5 hester.

P1020532.JPG

Store fine bokser, som alle hadde vinduer ut, men de var lukket nå på høsten og vinteren:

P1020413.JPG

Moly klar for tur. Mye hjemmelagede grimer og martingaler her:

P1020557.JPG

Meg og Molly på et utkikkspunkt ved en gammel kirke:

P1020566.JPG

Den dagen jeg skulle dra var jeg nede ved stallen og så på at de andre red ut. Jeg var en av to eller tre som brukte hjelm (med unntak av barna, da var det påbudt). For min del føles det like rart å ri eller sykle uten hjelm som å kjøre uten sele. Man gjør det liksom bare ikke.

P1020575.JPG

Litt flere hester, Biagio og PrimaVera gikk sammen ute:

P1020542.JPG

Mere bilder for de som vil se her: http://www.simira.net/gallery/Reise/2011-10-22-Vallebona/index.html

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...