Gå til innhold
Hundesonen.no

Min bursdagspresang til meg selv


simira
 Share

Recommended Posts

Må bare få fortelle, fordi jeg gleder meg sånn! :banana:

For 9 år siden bestilte jeg meg rideferie i Toscana, som jeg måtte avlyse på grunn av sykdom. Siden da har jeg spart og drømt, men det har ikke passet med enten tid eller penger før nå. Jeg ønsket meg penger til 30-årsdagen, men hadde bestemt meg for å dra uansett. Og nå er det på plass! I oktober skal jeg på en ukes rideferie like utenfor Firenze, der jeg (endelig) skal lære å ri western! Det er ridetimer på formiddagen og tur ut på den italienske landsbygda om ettermiddagen. Maten på stedet har fått mye skryt, og jeg gleder meg til å bare kose meg og ri i en hel uke!

Reiser med svenske Häst & Ridresor, samme som jeg bestilte hos den gang da, og gården kan man lese om her: http://www.vallebona.it/

Nå må jeg bare finne igjen det italienske språkkurset på dvd som jeg vet jeg har, men som ikke står i bokhylla... har en vag anelse om at jeg har lånt det bort, men til hvem i all verden da? :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes helt fantastisk ut, jeg håper vi får full rapport etterpå med masse bilder! :D Bare bittelitt misunnelig..

Edit:

Nå sitter jeg og blar på linken din, gjett om det ikke klør i fingrene!?

Endret av EllaogMaria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innser at jeg gir skikkelig dårlige bursdagspresanger til meg selv.Stort sett ingenting faktisk. Jeg tror jeg må ta opp med meg om jeg virkelig setter så mye pris på meg selv som jeg burde, blir litt fornærmet på meg selv kjenner jeg :aww:

Kos deg, det ser helt fantastisk ut!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innser at jeg gir skikkelig dårlige bursdagspresanger til meg selv.Stort sett ingenting faktisk. Jeg tror jeg må ta opp med meg om jeg virkelig setter så mye pris på meg selv som jeg burde, blir litt fornærmet på meg selv kjenner jeg :aww:

Kos deg, det ser helt fantastisk ut!

Må innrømme at det ikke er bare fra meg selv altså. Det var 30-års spleisepresang med foreldre og besteforeldre.

Jeg lover å kose meg og ta masse bilder! Som Maria sier, den katalogen til reiseselskapet kan få det til å klø i tøylene på hvem som helst, jeg håper bare at jeg har valgt den "riktige" ferien. Hvis ikke må jeg kanskje reise flere steder. Men det må jeg kanskje uansett. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Da er det vel på tide å fortelle litt! Jeg har skrevet en lang blogg på engelsk her, for de som er spesielt interesserte: http://simira.blogspot.com/2011/10/one-week-in-vallebona.html

Det var en herlig uke med mye riding og mye pasta! Gården ligger langt ute på den toscanske landsbygda, 6 km unna nærmeste sivilisasjon (med unntak av et hotell og et par restauranter i nærmeste veikryss!). Det var varm lunsj og middag såklart, og to typer pasta til forrett foran hvert måltid! Gjorde ikke meg noe, jeg er (fortsatt) glad i pasta, og det var mye god mat.

Jeg var jo litt spent på hvordan jeg skulle tåle ridinga siden jeg ikke har ridd regelmessig på 10 år, men hadde særdeles lite såre og ømme muskler i løpet av hele uka. Sengene var ikke de beste, og det var (valgfritt) tidlig opp om morningen, så jeg merket det mest på at jeg ble sliten i kroppen av for dårlig hvile i forhold til mye fysisk ute-aktivitet.

Man kunne ri opp til fire timer daglig, to timer morgen og to timer om ettermiddagen. Da enten en ridetime + kort tur, eller en lengre tur på to timer (man kunne ri enten bare en ridetime eller en times tur også, men det ble sjelden til). Jeg startet med to timer første dagen, tre timer den neste, og så fire. Det ble vel 15 timer i løpet av uka totalt, siden jeg hadde en fridag i Firenze og bare red én time en dag vi hadde regn og tordenvær.

Jeg ble tildelt en maremma-hest (Italiensk rase, veldig "normalt utseende") kalt Molly, blant de eksotiske navnene Ursala, Malvasia, Fulminae, Carambola m.fl. Første dagen lærte vi start, stopp og sving, før jeg ble sendt ut på tur med en guide, bare vi to, siden det var en barnefamilie som skulle ha litt mer basic rideinstruksjon. Siden vi var bare to fikk jeg litt guiding og et par gode galopper allerede på første turen. Jeg tenkte å ta det pent, så red bare to timer den dagen.

De neste fire dagene hadde jeg først en ridetime på morgenen (pluss tur et par av dagene) og langtur på ettermiddagene. Timene var kjempemorsomme, og vi jobbet mye med forskjellige typer vendinger i forskjellig tempo. Det var mye som å lære å ri på nytt, selv om mange av de samme prinsippene er like i klassisk og western (jeg har alltid slitt med å se opp og frem...). Turene gikk gjennom skoger, olivenlunder og vingårder, forbi en herregård eller to, og ingen tur uten en god galopp eller tre. Alle hestene var utrolig veltrente, lydhøre for uerfarne ryttere, veldig trygge, uten å ha den typisk sløve skolehest-holdninga. De bruker mye tid på å trene opp og vedlikeholde hestene der. Molly var veldig passe til meg, hun lyttet når jeg gjorde ting riktig, og gjorde det helt klart når jeg gjorde ting feil. :P

Noen bilder:

Meg og Molly in action

P1020400.JPG

Oliventre. Vi kunne plukke oliven fra hesteryggen på de fleste turene våre.

P1020430.JPG

P1020448.JPG

Denne fine vindmølla stod ikke langt unna gården:

P1020453.JPG

Tok en halv dag i Firenze også såklart, og hilste blant annet på denne karen, David:

P1020483.JPG

Og denne karen, som jeg ikke vet navnet på. Men han så ut som blanding av dachs og dp eller noe sånt:

P1020489.JPG

Ponte Vecchio, en gammel bro som er bebygget av smykkebutikker. Kjøpte ingenting, jeg fikk litt overload...

P1020487.JPG

Denne duden var å se flere stedet:

P1020499.JPG

Stallen var halvparten spiltau og halvparten bokser. Alle hestene med unntak av én var greie inne. Typisk dag var morgenstell og påsaling (samtidig med morgenfôringen! Jeg reagerte litt på det første dagen, men hestene var tydelig vant til det, og hadde ikke noe problem med å bli stelt mens de spiste. Så stod de med slakk sal mens vi spiste frokost før morgenøkta. Så stod de inne igjen fortsatt påsalet, mens vi spiste lunsj før ettermiddagsøkta.). Alle hestene gikk ute i store paddocker etter siste økta og til neste morgen, i grupper på 2-5 hester.

P1020532.JPG

Store fine bokser, som alle hadde vinduer ut, men de var lukket nå på høsten og vinteren:

P1020413.JPG

Moly klar for tur. Mye hjemmelagede grimer og martingaler her:

P1020557.JPG

Meg og Molly på et utkikkspunkt ved en gammel kirke:

P1020566.JPG

Den dagen jeg skulle dra var jeg nede ved stallen og så på at de andre red ut. Jeg var en av to eller tre som brukte hjelm (med unntak av barna, da var det påbudt). For min del føles det like rart å ri eller sykle uten hjelm som å kjøre uten sele. Man gjør det liksom bare ikke.

P1020575.JPG

Litt flere hester, Biagio og PrimaVera gikk sammen ute:

P1020542.JPG

Mere bilder for de som vil se her: http://www.simira.net/gallery/Reise/2011-10-22-Vallebona/index.html

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...