Gå til innhold
Hundesonen.no

Malamut/husky/grønnlandshund


Dyrejente

Recommended Posts

Hei :)

Min samboer og jeg vurderer nå og få oss hund.

Vi har falt for en miks, hvor far er grønnlandshund med noe malamut(ca 40 kg) mens mor er alaska husky/alaskan malamut( ca 25 kg).

Vi vet jo at denne miksen gir en arbeidshund, men er det noen som har erfaring med denne miksen? Valpen vi har sett på er en hann, og det hadde vært kjekt å visst ca hvor stor vi kan regne med at han blir:)

Sier takk til alle innspill rundt denne miksen:)

post-10155-0-29954900-1313451173_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har sikkert satt deg inn i de ulike rasene, så du er forberedt på hva du kan få.

Det blir en bra arbeidshund- sats på god sosialisering med andre hunder fra tidlig alder.

størrelse: 30-40 kg, noe rundt der (siden det er en hanhund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det blir sagt over her har du sannsynligvis satt deg inn i de forskjellige rasenes egenskaper. Og når det er sagt regner eg med at du forstår at vi her snakker om en kraftig arbeidshund som tiltider gjerne kan være sta og svært egenrådig.

Nå vet eg ikkje hvilken kjennskap du har til hund og da gjerne hundehold generelt. Men en hund av dette kaliberet er på en måte kanskje ikkje noe eg ville anbefale dersom mann overhode ikkje har kjennskap til hund.

Du må og gjerne sjå litt i sammenheng med kva du ønsker og bruke krapylbarnet til. Om du ønsker en liten søt hund som du kan kaste ball med i hagen eller som skal få løpe fritt innover skogsvegen en varm sommerdag. DA har du valgt FEIL

Skal du derimot ha en med muskler, attitude, eleganse og styrke? Som gjerne trekker deg over fjellet og tilbake? DA har du sannsynligvis valgt RETT.

På liklinje som overnemte sier..

Sats på sosialisering i ung alder. OG rikelig med båndtrening, innkalling og kontakt. Vist ikkje er eg redd toget fort kan forlate deg på stasjonen.

Størrelsesmessig ville eg tippet vekten ville ligge på en 30-35 kg for en hannhund. Og en høyde på 60 cm. +/- 3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill :)

Vi har lest mye om de forskjellige rasene ja. Og har forstått at alle disse rasene er krevende(i form av mosjon og egenrådighet). Men med det sagt vil vi gjerne ha en hund vi kan jobbe med og "ikke bare kaste ball i hagen".

Vi har også møtt mor:) Kjempe fin og rolig tipse, og det gir jo gode muligheter.

Men vi har en voksen katt fra før. Har skjønt at at alle rasene har mye jaktinstinkt i seg, så vi er litt bekymret for det. Men det har vel med hvordan vi trener hunden også?

Har sett en valp fra samme tispe, men med ulik far. Veldig fin hund, hvor eieren hadde katt fra før. Det har gått veldig bra, så det er vel mulig å få til?

Mange som skriver så negativt om malamuter og alaskan huskyer, b.l.a at man aldri kan slippe dem løs(noensinne). Men både han som har valpekullet, og ei som har fått en valp(nå voksen) har jo det:) Mange er så negative, men noe er det vel med alle raser/mikser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel går det fint å venne polarhunder til katt fra de er valper, men stol aldri på dem og la ikke katten og hunden være alene i samme rom. Det kan nemlig plutselig gå galt, selv etter mange år... (det har jeg nemlig hørt flere historier om...)

Når det gjelder jaktinstinktet er det individuelt. Selv slipper jeg så og si aldri mine, om jeg gjør det er det på inngerdede områder uten husdyr eller vilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Hund og Katt så nemner *Meg* essensen i dette her over. Dersom du venner hund og katt til kvarandre går det somregel bra. Men ALDRI stol på hunden. Og når det gjelder blandingen du skriver til over her er det ikkje malamut/husky delen som skremmer meg. Det er grønnlandshund prosenten.

Eg kan som *Meg* også skriver her finne på og sleppe min hund dersom eg har kontroll på omgivelsene. Men han blir ALDRI slept uten langline..

Har en kompis som i fjor måtte erstatte 3 sauer for ein bonde da hunden kom seg løs og var alene i 5 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/16/2011 at 10:56 AM, Dyrejente skrev:

Mange som skriver så negativt om malamuter og alaskan huskyer, b.l.a at man aldri kan slippe dem løs(noensinne). Men både han som har valpekullet, og ei som har fått en valp(nå voksen) har jo det:) Mange er så negative, men noe er det vel med alle raser/mikser.

Noen raser/blandinger har mye sterkere driv/jakt enn andre, og da er det vel ingen vits å ta sjanser, når man er klar over det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg glemte å si en ting. I den blandingen er det raser som har høyere forekomst av HD og AA enn de andre. Er faren HD-røntga? og hva med øynene? er de undersøkt? dette trenger du ikke svar meg på- men jeg ville bare nevne det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/15/2011 at 11:33 PM, Dyrejente skrev:

Sier takk til alle innspill rundt denne miksen:)

Med den miksen, så håper jeg dere er veldig glade i friluftsliv :) Hvis ikke, må dere bli det. Disse rasene valpen er miks av, kan gå i timesvis uten å bli sliten. Og løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er klar over at denne miksen gir en arbeidshund, som da vil være veldig glad i mosjon;) Er noe av grunnene til at vi vil ha den.

Men han som har dem, har avlet dem som brukshunder men også familiehunder med mykt gemytt. Da med tanke på at både mor og far er rolige og snille.

Vi kjenner også vedkommende som selger dem, og vet at han er seriøs.

Vi vil jo bruke hunden til friluft, men også som en familiehund vi kan ha inne:)

Valpene er vant til katt. Men jeg er mest bekymret for katten, hun er ikke så særlig glad i hund fra før. Men dette er jo en tilvenningssak, vil sikkert ta tid men:)

Om far er testet for HD-røntgen og AA vet jeg ikke. Er ikke noe vi har blitt opplyst om. Men det er informasjon vi vil ta med oss videre:)

  På 8/16/2011 at 12:08 PM, MiO skrev:

Med den miksen, så håper jeg dere er veldig glade i friluftsliv :) Hvis ikke, må dere bli det. Disse rasene valpen er miks av, kan gå i timesvis uten å bli sliten. Og løpe.

Dette vet vi :)

  På 8/16/2011 at 11:41 AM, anebanana skrev:

Noen raser/blandinger har mye sterkere driv/jakt enn andre, og da er det vel ingen vits å ta sjanser, når man er klar over det?

Nei det mener jeg ikke heller:) jeg sier bare at det er jo mulig å trene en hund til dette. Og jeg vet om flere som har alaskan huskyes som aldri har hatt noe problem med sauer og hunden. Kan ikke feie alle under en kam:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere vil prøve å ha hunden løs etterhvert så begynn tidlig å trene på innkalling. Helt fra starten av og belønn kjempemasse når valpen kommer til dere. Dette er veldig viktig for å få sikker innkalling. Er dere usikre på om hunden kommer eller ikke så bruk langline for sikkerhetskyld. Jeg vet også av noen som har huskyene sine løse. Det er veldig individuelt på rasen om de har mye eller moderat/lite jaktinstinkt. Dette vil dere jo se an ettehvert som valpen vokser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det hjelper ikke om man har sikker innkalling. med en husky/polarhund har man potensielt høyt jaktinstinkt. Og selv om hunden i 3 år har vært lite intr i vilt, kan den en dag våkne. Da er det for dumt å si at , jammen- den er jo lydig (jmf hendelsen i fjor der to huskyer "som alltid brukte å få løpe fra bilen til hytta" stakk avgårde og drepte 15 sau).

Det handler om å respektere det man har av instinkter i dyret. Og ikke tro at man har "så god kontroll" at det går bra. Jeg fikk meg personlig en lærepenge på nettopp dette nå i sommer. gamlemor, som bare er snill og grei, fikk plutselig midlertidig døvhet. Heldigvis ingen dyr skadet. Hun var borte i fem minutter, og ble funnet i naboens komposthaug. Men jeg har lært! Eller, fått skjerpet inn litt igjen.

Jaktinstinktet våkner som regel først ved 7-9 mnds alder. Hos noen virker det å være mindre fremtredende, men så lenge det er snakk om en polarhundmix så tar man ingen sjanser!

PS- dette er ikke for å svartmale, men for å understreke. Kjøper man polarhund eller polarhundmix, får man mest sannsynlig jaktinstinkt på kjøpet og båndhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/17/2011 at 8:28 AM, Meg skrev:

det hjelper ikke om man har sikker innkalling. med en husky/polarhund har man potensielt høyt jaktinstinkt. Og selv om hunden i 3 år har vært lite intr i vilt, kan den en dag våkne. Da er det for dumt å si at , jammen- den er jo lydig (jmf hendelsen i fjor der to huskyer "som alltid brukte å få løpe fra bilen til hytta" stakk avgårde og drepte 15 sau).

Det handler om å respektere det man har av instinkter i dyret. Og ikke tro at man har "så god kontroll" at det går bra. Jeg fikk meg personlig en lærepenge på nettopp dette nå i sommer. gamlemor, som bare er snill og grei, fikk plutselig midlertidig døvhet. Heldigvis ingen dyr skadet. Hun var borte i fem minutter, og ble funnet i naboens komposthaug. Men jeg har lært! Eller, fått skjerpet inn litt igjen.

Jaktinstinktet våkner som regel først ved 7-9 mnds alder. Hos noen virker det å være mindre fremtredende, men så lenge det er snakk om en polarhundmix så tar man ingen sjanser!

PS- dette er ikke for å svartmale, men for å understreke. Kjøper man polarhund eller polarhundmix, får man mest sannsynlig jaktinstinkt på kjøpet og båndhund.

Såklart! Helt enig her..! Jeg påpekte bare at HVIS de ville prøve så måtte de begynne tidlig med innkalling. Og fungerer det ikke, men de vil gi hunden litt frihet så kan de bruke langline. De har lest om rasene og vet vel at de har jaktinnstinkt på kjøpet. Å ha en husky løs er alltid en risk, og det er viktig å ha dette i bakhodet, BESTANDIG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en utrolig god innkalling på min polarhund. Du ville ikke trudd det om du så det, han reagerer øyeblikkelig, og galloperer mot meg for full guffe (før han dundrer inn i låret mitt :rolleyes2:). Men. Hvis han på veien inn til meg passerer et tre med et ekorn i (eller en flygende fugl, eller et musehull, eller en beitende sau, eller en elg, eller noe annet mulig spisbart) så ser jeg ikke ham igjen på en stund, hvis jeg idet hele tatt ser ham igjen, da. Aldri stol på en polarhund. Alltid bruk langline, eller slipp i innhengning.

Ellers syns jeg miksen høres ganske grei ut, men ikke forvent at det blir en lydig hund som er flink til å gå pent i bånd og gidder å høre på hva du sier. Det er snille, rolige og omgjengelige raser, som elsker deg herfra til evigheten, men som ikke trenger deg. De klarer seg fint selv, for tenk. Det blir helt sikkert en strålende turhund, og du kan gjerne prøvde med blodspor eller menneskespor hvis du har lyst til å finne på noe mer.

Vær klar over at en del malamutehanner utvikler samkjønnsaggresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/18/2011 at 2:28 PM, Klondrian skrev:

Jeg har en utrolig god innkalling på min polarhund. Du ville ikke trudd det om du så det, han reagerer øyeblikkelig, og galloperer mot meg for full guffe (før han dundrer inn i låret mitt :rolleyes2:). Men. Hvis han på veien inn til meg passerer et tre med et ekorn i (eller en flygende fugl, eller et musehull, eller en beitende sau, eller en elg, eller noe annet mulig spisbart) så ser jeg ikke ham igjen på en stund, hvis jeg idet hele tatt ser ham igjen, da. Aldri stol på en polarhund. Alltid bruk langline, eller slipp i innhengning.

Ellers syns jeg miksen høres ganske grei ut, men ikke forvent at det blir en lydig hund som er flink til å gå pent i bånd og gidder å høre på hva du sier. Det er snille, rolige og omgjengelige raser, som elsker deg herfra til evigheten, men som ikke trenger deg. De klarer seg fint selv, for tenk. Det blir helt sikkert en strålende turhund, og du kan gjerne prøvde med blodspor eller menneskespor hvis du har lyst til å finne på noe mer.

Vær klar over at en del malamutehanner utvikler samkjønnsaggresjon.

AMEN!

Grønnlandshunder er vell også godt kjent for dette :)

Konklusjon? Kjøp Katt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet syns jeg dette høres ut som en fin hund for friluftsfolk som vil ha en god turkamerat og en vennlig hund. Men samtidig tenker jeg at denne miksen inneholder veldig krevende raser. Malamuten er som noen har nevnt tidligere kjent for samkjønnsaggresjon. Rasen har utvilket seg mot det bedre de siste årene, men det er femdeles endel linjer som sliter med dette. Malamuten er en menneskekjær og flott hund, men den har som andre polarhunder mye jaktinstingt (dog ofte minde enn huskyene). Grønlandshunden er den meste krevende av rasene i blandingen. Dette er en mer primitiv hund enn de andre to, og har derfor også instingter som gir de best mulighet til å overleve i harde miljøer. Dette gjelder også malamuten, men grønnlandshunden er kjent for å være hakket verre. Dette gjelder f.eks. mataggresjon, samkjønnsaggresjon og selvstendighet.

Alaskan huskyen er den av disse rasene jeg ser på som den enkleste, men her finnes det mye forskjellig.

Om jeg selv skulle vudert en slik blanding hadde jeg prøvd å finne ut så mye som mulig om linjene bakover i alle de tre rasene. Malamuten og grønlandshunden kan bli veldig vanskelige og ikke mist bli veldig store. Her er det viktig at dere vet mest mulig om hva dere går til. Aggresjon ligger ofte i linjene, så her må dere være veldig oppmerksomme.

Ang. jaktinsting hadde jeg, som flere andre her, ikke stolt på denne blandingen overhodet!

  På 8/16/2011 at 10:12 PM, Dyrejente skrev:

Nei det mener jeg ikke heller:) jeg sier bare at det er jo mulig å trene en hund til dette. Og jeg vet om flere som har alaskan huskyes som aldri har hatt noe problem med sauer og hunden. Kan ikke feie alle under en kam:)

Jeg trener og bor selv med en alaskan husky som går med sauer, høns, katter og kuer. Jeg kjenner også til flere malamuter som har mye mindre jaktlyst enn min golden retriever (nå skal det sies at hun har MYE), men jeg stoler overhodet ikke på dem. Det er riktig at enkelte individer har mindre jaktlyst enn andre, men ikke regn med det. Jaktlysten utvilkes også ofte i ettårsalderen, så en valp og unghund kan virke fantastisk og lydig, men en dag kan dere stå der og se deres polarhund forsvinne etter sau, ekkorn, rådyr eller hva det skal være.

Selv bruker jeg ofte ekstra sikring på bikkjene når jeg går i områder jeg veit det er sau, mye rådyr osv. og det selv om den ene huskyen aldri har vist tegn til jaktlyst (hun er 16 mnd, så jeg går å venter på at villdyret kan våkne :P).

Sosialiser masse med andre hunder, og ikke la valpen komme opp i leie situasjoner. Legg så mye dere kan til rette for at han skal få mest mulig positive assosiasjoner til andre hunder. Oppsøk heller ikke dyr dere vet vil løpe fra valpen, dette kan trigge jaktinstingtet mer enn nødvendig.

Uansett hva dere velger får dere ha lykke til! Om dere liker linjene, og er forbredt på å måtte holde hunden i bånd uansett trening, tror jeg dere kan få en flott hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenger meg på advarselen om jaktinnstinktet jeg - og det er hovedgrunnen til at jeg ikke klarer å bestemme meg om jeg vil ha husky igjen. Fantastisk rase, men det er ikke morro for noen parter når du plutselig må betale erstatning på ei simle... :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/18/2011 at 5:23 PM, Aymee skrev:

Jeg slenger meg på advarselen om jaktinnstinktet jeg - og det er hovedgrunnen til at jeg ikke klarer å bestemme meg om jeg vil ha husky igjen. Fantastisk rase, men det er ikke morro for noen parter når du plutselig må betale erstatning på ei simle... :getlost:

Men det slipper du jo hvis du bruker bånd/langline osv :D Er jo definitivt verdt å ha husky, hvis man kan leve med at den mest sannsynligvis blir en båndhund.. Bedre hunder finnes ikke for tenk! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/18/2011 at 5:44 PM, pippin skrev:

Men det slipper du jo hvis du bruker bånd/langline osv :D Er jo definitivt verdt å ha husky, hvis man kan leve med at den mest sannsynligvis blir en båndhund.. Bedre hunder finnes ikke for tenk! :whistle:

Hah! Jeg må si meg enig i det da, men jeg vet ikke om jeg orker å ha en ren båndhund med det første...med mindre jeg får ett helt hundespann! :whistle: (Og mannfolket påstår at han kun er med på det om vi flytter til Østerdalen. Hørt sånt tull. Sør for polarsirkelen, liksom. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/16/2011 at 10:56 AM, Dyrejente skrev:

Mange som skriver så negativt om malamuter og alaskan huskyer, b.l.a at man aldri kan slippe dem løs(noensinne). Men både han som har valpekullet, og ei som har fått en valp(nå voksen) har jo det:) Mange er så negative, men noe er det vel med alle raser/mikser.

Hundekjørerne har jo hele hundespannet sitt løs uten problem (iallefall hun jeg kjenner gjør det).

Faren til den ene Alaska Huskyen min var Malamute og de som eide han sa at han pleide å gå løs i nabolaget uten problem. Han var snill som et lam :innocent:

Man kan ikke ta alle under en kam...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/19/2011 at 4:23 PM, KayKs skrev:

Hundekjørerne har jo hele hundespannet sitt løs uten problem (iallefall hun jeg kjenner gjør det).

Faren til den ene Alaska Huskyen min var Malamute og de som eide han sa at han pleide å gå løs i nabolaget uten problem. Han var snill som et lam :innocent:

Man kan ikke ta alle under en kam...

Det finnes selvfølgelig unntak. Oppdretteren min trener ofte hundene med alle malamutene løse. Hun stoler derimot ikke på sine siberians ettersom de stikker med det samme de slippes. Flere AH-kjørere jeg kjenner til kan også slippe hele spann, men det betyr da ikke at en alltid kan stole på polarhunder?

En person som skal ha polarhund, uansett rase og blanding må være klar over og respektere at hunden KAN få sterkt jaktinstingt, og en bør aldri stole på at det går bra. Det er en grunn til at en ikke får godkjent sauerenhetsbevis hos de polare rasene.

Om en ikke skjønner hva som kan bo i en polarhund syns jeg en skal se etter en annen type hund. En kan være heldig, og en kan være fryktlig uheldig. Regn med å måtte ha hunden i bånd, alt annet er og blir en bonus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, dette blir litt som å si at man KAN få en liten GD. Alle vet at GD er giganter. Alle vet de er shcvæære. Alle vet at de er hester, kalver, ulver *hva enn nå folk må finne på å kalle de* Det at det finnes små GD (under minimumstr) betyr likevel at de er GIGANTER, selv om noen kjenner en som vet om en som er for liten. Og ja, de finnes, kjenner selv to stk.

En polarhund er en potensiell jaktbombe, og man kan aldri være 100% trygg på den løs. Selv om noen har kunnet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kan man aldri være 100% uansett hunderase som er løs. Polarhundene er mindre sikre, ja, men dette gjelder ikke bare disse da. Alle hunder KAN finne på å jage eller gjøre annet tull når de er løse. Synes det er litt hysteri med polarhunder VS andre raser. Sier ikke at man skal ta ting for god fisk, men man må SE an sin egen hund og eventulet ta ansvar for konsekvensene som kan skje om man velger å ta den sjansen.

Jeg bryr meg ikke så hardt om Mana ikke kan være løs når hun blir større, jeg liker henne for det jeg ja :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin: såklart er man aldri 100% sikker på noen hund, men poenget er at når det gjelder polarhunder finnes det ingen aversiver sterke nok til å få de til å IKKE jage. Vanlige hunder kan man strømme med opp mot 99% sikkerhet, polarhunder nytter det ikke å prøve på engang... Du kan strømme de så hardt at de kastes rundt av støtet, men likefullt går de fortsatt mot sauen. Fortell meg en eneste annen hundetype som gjør dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...