Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke krav stiller du til oppdretter..


soelvd

Recommended Posts

Man skal ikke få et inntrykk av at oppdretteren er mest interessert i å bare selge valpene. Han skal ha meget god kontroll over sine egne hunder. Veldig positivt at oppdretter vil holde kontakt i tiden framover og kommer med gode råd. At valpene blir sosialisert mens de er hos oppdretter.

Det jeg kom på i farta, og mener er veldig viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig: kjent helsestatus, ikke for mange hunder, så langt det går: kjent mentalstatus.I et store og det hele - en oppdretter som har det samme synet som meg i hva som er viktig hos rasen.

Og så mitt nesten viktigste punkt: jeg kjøper ikke valper fra oppdrettere som har hatt flere kull og bare "bra" valper. De lyver. Og de har garantert de verste resultatene mentalt og helsemessig fordi de heller lyver om det, enn å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper kun valp fra oppdretter som:

- har kjent mental- og helsestatus på avlsdyrene sine

- er ærlig og følger opp hundene som selges

- avler på dyr med bruksmeritter (siden jeg har en bruksrase)

- som gir valpene det de trenger av sosial stimulans og gjør valpene rustet for et liv utenfor valpekassen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal være fokusert på god helse og godt gemytt, ha GOD kunnskap om rasen, ikke skryte for mye, men allikevel være dedikerte :)

Jeg liker IKKE at oppdretter henger over skulderen min hele tiden, greit med god kontakt, men syntes noen oppdrettere virker direkte masete og ikke helt klarer å stole på de nye eierene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde et søk, og fant et hav av slike tråder! Her er et utvalg:

http://hundesonen.no/forum/topic/57659-hvordan-finne-en-god-oppdretter/ Hvordan finne en god oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/51066-hva-boer-en-spoerre-oppdretter-om Hva bør en spørre oppdretter om

http://hundesonen.no/forum/topic/41899-hva-forventer-du-av-oppdretter Hva forventer du av oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/37863-valg-av-oppdretter Valg av oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/32248-hva-ser-du-etter-hos-en-oppdretter Hva ser du etter hos en oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/23393-hvordan-finne-rett-oppdretter Hvordan finne rett oppdretter

http://hundesonen.no/forum/topic/4404-valg-av-oppdretter-og-individ Valg av oppdretter og individ

For å gjenta noe av det jeg helt sikkert har sagt i flere av disse trådene:

Det er jo ulike ting som er viktig hos forskjellige raser. Jevnt over synes jeg det er viktig at oppdretter er ærlig rundt rasens styrker og svakheter, og sine egne hunders ståsted i forhold. Ingen hunder er perfekte! I tillegg synes jeg det er viktig at oppdretter gjør noe mer med hundene enn å trave i ring, uansett rase! Og hva oppdretter gjør med valpene mens de er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å gi et svar som passer for alle raser, synes jeg. Om en for eksempel kun skulle anse som seriøs de oppdrettere som har kjent mentalstatus på avlsdyr av min rase, ble det ikke mange igjen - det er vel maks en håndfull som ser ei testløype i løpet av et år. En kan selvfølgelig si at det er uheldig og at kjent mentalstatus alltid er et nyttig avlsverktøy - men en kan ikke sette det som premiss for å kjøpe valp i et rasemiljø hvor det er et ukjent fenomen, på samme måte som at en ikke kan kreve at en kun kjøper chihuahua fra HD-frie foreldre.

At jeg skulle sett flere dyr i min rase i ei testløype, er en annen diskusjon, og jeg gjør noe for å vise nytten av det gjennom mitt oppdretterarbeid.

Jeg ønsker å kjøpe valp fra en oppdretter som kan peke på gode og dårlige resultat i sitt arbeid, som kan se sine avlsdyrs feil og fortrinn, og som kan gi meg en begrunnelse og motivasjon for at nettopp den kombinasjonen ble gjort. Jeg ønsker å kjøpe valp fra avlsdyr som har bevist sine kvaliteter (det er ikke alltid en etterspør de samme kvalitetene, at en ønsker seg ulike ting ved ulike kjøp - for når jeg skal kjøpe hund, skal jeg også kjøpe en potensiell avlshund for mitt eget oppdrett, og da kan det variere hva jeg trenger til mine linjer akkurat da).

Jeg må ikke være bestevenn med oppdretter - det er hunden jeg er ute etter. Men jeg synes det er en styrke om en kan kommunisere og samarbeide, oppdretter vil tross alt mest sannsynlig kjenne valpens linjer og bakgrunn bedre enn meg, og det er en ressurs for mitt videre avlsarbeid, eller hundehold generelt.

Jeg er selvfølgelig opptatt av at valpen har hatt en god oppvekst og pregning i valpekassa, og står godt rustet til å møte verden.

Nå er det vanskelig å svare ut fra en førstegangskjøpers øyne, for jeg har vært engasjert i rasen i snart 30 år, og da kommer en med en del kunnskap og erfaring som gjør at en glemmer de basale kravene. Jeg kjenner rasen i Norge godt, jeg vet hvilke oppdrettere jeg overhode ikke ville kjøpt valp fra, jeg vet fra hvilke oppdrettere jeg kunne kjøpt valp henimot usett fordi jeg vet hva de står for og at jeg kan stole på dem, og ikke minst er jeg veldig veldig veldig klar over hva jeg faktisk vil ha - og det gjør det mye enklere å vite hvor en skal gå og hva en skal se etter.

Jeg har et valpekull nå, og det er interessant å se hvor lite folk spør, hvor få spørsmål jeg egentlig får om avlsdyrene, om kombinasjonen, om tiden i valpekassa, osv. Jeg formoder mange antar at det er grei skuring fordi kullet oppfyller klubbens retningslinjer for avl.

Ikke ha det som grunnregel - vær kritisk selv for kull som formidles av klubben, og ikke tro at et kull er dritt fordi det ikke formidles av klubben. Still spørsmål, still kontrollspørsmål, sjekk fakta på DogWeb, snakk med flest mulig, få et bredere perspektiv, lytt til magefølelsen, besøk valpene flere ganger for å se hvordan de har det, treff kullets mor, treff andre raserepresentanter for å sammenligne og finne ut hvordan de fleste er, også videre.

En seriøs oppdretter vil svare på spørsmålene, vil ha konsistente svar, vil ikke lyve, vil kunne forklare ting som skurrer for deg, vil la deg besøke flere ganger, vil ikke skjule tispa med udde forklaringer om at hun er så naken eller sover, og kommuniserer fint med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoler jeg på oppdretteren så er det ikke nødvendig med kjent mentalstatus faktisk. Det er ikke et absolutt krav hos meg. På kelpie er det blant annet mange som bruker australske hannhunder, og importerer sperm, og disse hundene er vanskelig å få mentaltestet. Da må jeg stole på at oppdretteren vet hva h*n driver med og kjenner linjene sine. Men er det norske/svenske hunder som brukes er det nok et krav fra min side.

Oppdretteren trenger så absolutt ikke å ha perfekte hunder, så lenge h*n er veldig åpen om foreldredyrene og foreldrenes linjer. Jeg må kunne spørre om en kombinasjons svakheter og få et ærlig svar, og jeg må rett og slett føle at jeg kan har god kjemi med oppdretteren og stole på det jeg hører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* Interesse for rasen og rasens beste

* En gjennomgående linje i oppdrettet

* Friske sunne hunder - både egne og solgte valper

* Gode hunder både fysisk og psykisk

* Ærlighet - om gode ting og defekter ved egne hunder, egenoppdrettede hunder og partnere til egne hunder.

Men som nevnt - ingen fasit, og ting kan variere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men synes det faktisk er litt "morsomt" når oppdrettere reklamerer med at de selger valper og opplyser om at de er opptatt av helse, bruksegenskaper og mentalitet - hvor INGEN av foreldredyrene er hverken mentaltestet eller har gjort noe annet enn å løpe venstresvinger og slite ut sofaen.... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men synes det faktisk er litt "morsomt" når oppdrettere reklamerer med at de selger valper og opplyser om at de er opptatt av helse, bruksegenskaper og mentalitet - hvor INGEN av foreldredyrene er hverken mentaltestet eller har gjort noe annet enn å løpe venstresvinger og slite ut sofaen.... :rolleyes2:

Og ikke minst at de setter bruksegenskapene veldig høyt, og at dette kommer til å bli et veldig driftig kull, og så selger hele bølingen som familiehunder og ingen hunder i deres eie eller fra deres oppdrett har en bruksmeritt..

Eller klassiskeren jeg oppdaget at mor var høyt premiert og var ikke stilt på en utstililing eller prøve engang.. haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en oppdretter som:

er ærlig med både gode og dårlige sider hos sine hunder, og dens slekt.

Som avler på sunne og mentale friske hunder

Som synes venstresvinger er bare en liten del av å være oppdretter

En som stoler på deg

Som ikke tror du aktivt går inn for å ødelegge hunden, og kjefte deg huden full hvis hunden blir syk.

Som ikke svartmaler deg hos andre oppdrettere fordi du får syk hund

En som er ærlig på alt av oppdrett

Som går den siste mila for å gjøre det beste for sitt oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en oppdretter som:

Er ærlig med både gode og dårlige sider hos sine hunder, og dens slekt.

Som avler på sunne og mentale friske hunder

Som synes venstresvinger er bare en liten del av å være oppdretter

En som stoler på deg

Som ikke tror du aktivt går inn for å ødelegge hunden, og kjefte deg huden full hvis hunden blir syk.

Som ikke svartmaler deg hos andre oppdrettere fordi du får syk hund

En som er ærlig på alt av oppdrett

Som går den siste mila for å gjøre det beste for sitt oppdrett.

Som om jeg skulle ha skrevet det selv ! :aww::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en oppdretter som:

er ærlig med både gode og dårlige sider hos sine hunder, og dens slekt.

Som avler på sunne og mentale friske hunder

Som synes venstresvinger er bare en liten del av å være oppdretter

En som stoler på deg

Som ikke tror du aktivt går inn for å ødelegge hunden, og kjefte deg huden full hvis hunden blir syk.

Som ikke svartmaler deg hos andre oppdrettere fordi du får syk hund

En som er ærlig på alt av oppdrett

Som går den siste mila for å gjøre det beste for sitt oppdrett.

Helt enig! :yes:

Og legger til: JEG føler en god kjemi med oppdretter. Man skal heller ikke kimse av magefølelsen. Den kan fortelle deg mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...