Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase liker du best? :)


KayKs

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Jeg kan gå forbi mange schâfere og border collier på gata, men klarer aldri å passere en Irsk ulvehund uten å måtte stoppe og kline litt.. Så det sier vel sitt :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk Kelpie ligger helt klart øverst på listen, men jeg har ett godt øye for jaktlabbisen som jeg opplever har mange likhetstrekk tiltross for at det ikke er en gjeterhund.

Så måtte jeg valgt en annen rase pr.d.d så hadde jeg nok hatt det.

Og skulle jeg hatt en hund som jeg ikke skulle ha til det bruket jeg har nå så hadde jeg vel hatt en Shelti eller Mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke allverdens med erfaring med rasen enda, men sheltien ser ut til å passe meg ypperlig hittil hvert fall :P Våken, kvikk, aktiv, leken, vakre og med en herlig pels!

Whippeten er jeg også veldig glad i. Rolige, elegante, muskuløse, rare og vennlige vesener som er helt fantastiske å se på når de løper avgårde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxerpersonligheten er den jeg faller mest for. Bare så synd den har og kan ha så alt for mange uduglige sider ved seg... :rolleyes2:

Liker også Basenji veldig godt, mens jeg synest at Greyhound og andre store og "nakne" mynder er de aller, aller peneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror den soleklare favoritt er nok BC.

Det er hunden jeg er oppvokst med og som jeg virkelig elsker.

Men tid og sånn gjør at jeg ikke har den rasen nå ;)

Men japanske spisshunder er også selvfølgelig en rase som jeg liker veldig, naturlig nok siden jeg har 2 :lol:

Utover det så er jeg veldig fasinert av saluki, den er jo bare vakker. Berner sennen er heller ikke dum.

Såeh konklusjon er at det ikke er lett og plukke bare 1.

Men plukker jeg to blir d BC og japansk spisshund. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund er absolutt på førsteplass til meg! Allsidige, hengivne, arbeidsvillige, finfin str, og ikke minst at de er utrolig flotte å se på.

Shetland sheepdog har andreplassen, tett opp mot førsteplassen. De har ganske mye av det samme jeg ser etter som lapphunden, men den første treffer mer blink størrelsesmessig.

Ellers er jeg utrolig fascinert av basenjien! Border collien er også en rase jeg er meget nysgjerrig på.

Men "min rase" er finsk lapphund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nummer en er boxer og collie langhår, en av disse hundene blir det garantert i løpet av vårt hundehold, om ikke begge :aww:

Og finsk lapphund er jo sabla pen utseendemessig, har ikke satt meg inn i hva de krever osv, så det blir bare sikling sånn sett :wub:

Så har vi jo engelsk setteren som så langt fungerer kjempe godt, enda det bare er valpen. Men vi har så klart møtt mange settere før valget falt på det, og skaffet oss masse kunnskaper og slikt om rasen. Og samboeren har tenkt å bruke den til jakt, så da får jo hunden gjøre det den er avlet for også :) Samt at de fungerer godt inn i familien, noe som er viktig med småbarn her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange har nevnt så er greyhounden en stor favoritt hos meg, den kommer nok ikke før den dagen jeg flytter på landet, og har masse plass for den å løpe *drømme*, men det er nok ikke rasen som jeg kommer til å skaffe meg med det første. Jeg er egentlig mest fascinert av stoore hunder, og en sjokoladebrun nuffe som er børstet og ikke lukter er også et nydelig syn :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaff kort og godt. Hadde en som "klatret" 3 meter opp en vegg etter tyggeleka, hang 45 minutter i et bildekk, dro noen 100 kg på vogna OG fungerte som hodepute for ungene. Men, siden vi bor i fabelaktige Norge...Dogo Canario siden 2004

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten ikke si annet enn min egen rase, Portugisisk vannhund. Det er klart det er andre raser jeg liker godt, men jeg føler jeg klaffer sånn med portisen. Den er en super allarounder med masse humor og masse tillitt. Rasen er veldig kjærlig mot familien og går stort sett overens med det meste. Men jeg skal ikke lyve og si at det ikke finnes ting ved rasen jeg ikke liker. Men det ville vært kjedelig, da?!

Utseendet på rasen er også midt i blinken for meg. Jeg liker masse pels, funksjonell kroppsbygning, kraftfulle steg og de dype, mandelformede øynene som har så utrolig mye sjel <3

Jeg har nok funnet rasen "min", men liker også afghaneren utrolig godt, da mest utseendemessig. Det samme med dobermann. Papillon og puddelrasene er og raser jeg liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid vært veldig, veldig glad i Tolleren. De er så morsomme å jobbe med, kloke og lærevillige. Også er de jo veldig pene, da! Dessverre har jeg ikke de beste erfaringene gemyttmessig, men jeg er jo ikke så veldig sosial selv, så det går fint :rolleyes2:

Jeg fikk øynene opp for Papillon/Phalene for lenge siden, rent utseendemessig, og etter å ha fått jobbe med en de siste ukene, må jeg nok liste dem opp som en soleklar favoritt. Alt jeg ser etter og mer, og veldig fin størrelse.

Av hundene jeg antageligvis aldri kommer til å eie, er jeg veldig glad i Border Collie og Polarhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i Aussie og Toller, men Bichon Frisé er og veldig høyt oppe. :)

Det jeg liker med hundene er at de er så lettlærte, vennlige hunder, med store personligheter. De krever sitt, uansett hvor lettlærte de er, og det er noe som tiltrekker meg. I tillegg er jo utseende alltids et pluss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren har tatt meg med storm. Vakre, fartfylte, oppfinnsomme, lettlærte og med en utrolig hendig størrelse.

Engelsk Springer Spaniel vil alltid stå hjertet mitt nær, men er ikke helt den type hund som passer meg her og nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien har tatt meg med storm (for å herme etter det uttrykket - men det passet så godt.) :heart:

Welsh springer spaniel er også en veldig morsom hund som passer både til aktivt bruk og i familien. Jeg syntes begge rasene er vakre på hver sin måte - og de har begge stor personlighet.

Fra før er jeg veldig glad i Berner. Jeg blir varm i hjertet av den rasen rett og slett, de er bare så gode! Bearded collie er og en rase jeg setter stor pris på - en herlig glad klovn. :ahappy:

Men jo fler raser jeg blir godt kjent med, jo mer faller jeg for de og. Småhunder med 'flatt ansikt' foreksempel er definitivt ikke meg, men etter å ha blitt kjent med en liten griffon falt jeg jo helt for han også. :wub:

Så all ære til arten hund! :ahappy::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien virker omtrent perfekt til meg i mine øyne nå. Den virker til å ha alt jeg ønsker i en hund. Arbeidslysten, utholdenheten, lekelyst, kamplyst, det sosiale, vakkert utseende, lite pelsstell, trygg og god mentalitet, bra helse. :wub: Rett og slett perfekt! (sånn bortsett fra at de kan vokte og varsle, men hysj! :whistle: )

Ellers har alltid Basenjien tiltalt meg utseendemessig og er en stor og uslått nummer en på maskothund ønskelisten min :wub: Men det er ikke akkurat den enkleste rasen å få truffet på individer av, så om personligheten dens passer med meg er jeg enda litt usikker på. Om det ikke blir en Basenji, så ligger mange av myndene mitt hjerte nært også som maskothunder :wub:

Det er mange meget vakre hunder der ute i verden, men om fornuften får komme til sin rett, så faller mange av de bort av ulike grunner

Edit: Glemte jo helt å si at jeg elsker gemyttet på papillonen. Synd de har en upraktisk pels :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...