Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De fleste av mine hundevenner er heldigvis oppegående og "tar" hundene sine selv, ved behov, men jeg kommer fort på endel situasjoner hvor jeg har korrigert andres hunder kraftig, selv med eier til stede:

1) En liten hund som drev og klatret på min - dengang - 1 år gamle datter, uten at eier korrigerte hunden. Jentungen hadde blodige striper etter klørne på magen og ryggen...

2) 2 store hunder som klorte opp siden på min splitter nye bil, uten at eier sa noe...

3) Leieboerens hund "voldtok" min da 8 uker gamle valp...

4) Svogeren min sin valp demonterte ungenes klær (mens de hadde dem på seg), og ene datteren min måtte ha legebehandling etter ivrige valpetenner etterpå...

Det er mye jeg kan se gjennom fingrene med, men endel ting korrigeres der og da...så får heller folk bli sure...

Korrigere? Skal du oppdra bikkja, eller skal du forlange at eieren gjør jobben bedre selv? Jeg hadde satsa på det siste. Hunder som kjeftes og smelles på av gud og hvermann får sannsynligvis mere negativt enn positivt ut av det, og man risikerer å gi den flere problemer enn løsninger.

1. Fjern hunden fra ungen. Der er sikkert et halsbånd eller noe. Lei bikkja bort til eieren, og be eieren se til ******* å holde bikkja vekk fra ungen. Her er det bare å lekse opp, mennesket forstår menneskespråket. Hunden gjør ikke det. Hundeeieren har ansvaret for sin hund, og sin hunds handlinger. Gjør dennes hund noe med deg som du ikke liker har du både rett og plikt til å si fra. Men ikke til å straffe bikkja.

2. Se over. Bytt ut ungen med bilen.

3. Bryt inn, skill hundene. Fysisk ja, men ikke voldelig. Forøvrig samme prosedyre som over.

4. Trenger jeg gjenta meg selv? Legg til erstatningskrav for klær og utlegg til legebehandling.

  • Svar 218
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke å vri hodet mitt til å forstå at bruk av negativ straff kan sies å være "100 % positivt". Det er virkelig ingenting min hund syns er verre enn ignorering og utestengelse, for ham er de

Jeg bare MÅ fortelle; for en uke siden, sånn ca, var jeg ute på sosialiseringstur med valpen...på veien passerer jeg et busstopp, og der står en eldre dame med krykker, ved siden av en dame med (la os

Det er ganske interessant å se hvor mange her som lager sin egen definisjon av hva straff er for noe. Å dytte ned hunden når den hopper, si nei hvis den prøver å stjele o.l. ER straff. Det ser ut til

Skrevet

Jeg kaller ikke det å dytte unna en hoppete hund som mine egne som korrigering eller straff jeg. Kommunikasjon er det for meg: "Jeg vil ikke ha deg oppå meg nå. Gå vekk.." Om 2ne eller noen andre jeg trener LP med innimellom dytter vekk bikkja på en vanlig måte så oppfatter ikke jeg det som straff.

Når det gjelder hvem som skal få korrigere mine hunder så setter jeg stor pris på at det er noen jeg kjenner godt som jeg vet hvordan håndtere hunder. To av mine søte "små" de trenger korreksjon. Valpene etter eldste hunden min trengte en dose korreksjon da de var ca 12 uker. Da var det veldig godt å ha en dreven oppdretter som la passe mye kraft og myndighet bak korreksjonen. Slik at det ble med den ene gangen.

Om mr/miss ukjent skulle kommet og tatt for seg mine bikkjer hadde jeg nok blitt rasende og fortalt i store ord hva jeg mente med det.

Skrevet

Den var å dra det litt langt, synes jeg ;) Jeg straffer både hunden, ungene, hestene og til og med gubben...men det betyr ikke at jeg grisebanker dem :D

Da tipper jeg du har ett annet syn på hva straff er enn meg hvertfall.

Jeg straffer aldri barna mine.

De kan oppleve og få konsekvenser på ting de gjør som de ikke har lov til, men jeg vil ikke kalle det straff.

Straff er for MIN del ubehagelig. Og det er ikke noe jeg utsetter hverken, hunder, kaniner, unger eller gubbe for.

Skrevet

Da tipper jeg du har ett annet syn på hva straff er enn meg hvertfall.

Jeg straffer aldri barna mine.

De kan oppleve og få konsekvenser på ting de gjør som de ikke har lov til, men jeg vil ikke kalle det straff.

Straff er for MIN del ubehagelig. Og det er ikke noe jeg utsetter hverken, hunder, kaniner, unger eller gubbe for.

Definisjonen av straff, er påføring av et ubehag eller fjerning av et gode...så jeg tipper at du benytter straff, som de fleste andre :whistle:

Skrevet

Jeg har liten tispe, og hun er veldig tiltrekkende et par perioder i året.... det er overraskende få hannhundeiere som forstår at de kan drite i å rope inn hunden sin når den allerede har satt snuta i rumpa på Stella. Eierne fortsetter vanligvis å gå, ropende, videre og venter at hunden skal kome av seg selv... Slike gir jeg korrigering, det skal jeg love deg, da det er min jobb å beskytte MIN hund mot ubehag.

Det samme om vi er i parken og slipper hunder sammen og hanner blir vel innpåslitne på Stella. Når Stella viser at det blir for mye, og eier av hannhunden ikke gjør noe med det selv, korrigerer jeg. Selvsagt gjør jeg det! Og, ja, korrigeringen er fysisk ubehag.

Vil du ikke at noen korrigerer hunden din så får du påse at ikke hunden din er til plage, forstyrrelse eller på annet vis er ufine mot andre folk og dyr da!

Skrevet

Vil du ikke at noen korrigerer hunden din så får du påse at ikke hunden din er til plage, forstyrrelse eller på annet vis er ufine mot andre folk og dyr da!

Men selvfølgelig. Hver og en er ansvarlig for å ha kontroll på sin hund.

Men jeg håper du er bevisst på hva du gjør, og at du blant annet risikerer å lære Stella å være ufyselig mot hannhunder. Det skulle ikke være nødvendig. (Nå med sterke forbehold, jeg vet jo ikke nøyaktig hva du faktisk foretar deg med disse innpåslitne gutta).

Skrevet

Men selvfølgelig. Hver og en er ansvarlig for å ha kontroll på sin hund.

Men jeg håper du er bevisst på hva du gjør, og at du blant annet risikerer å lære Stella å være ufyselig mot hannhunder. Det skulle ikke være nødvendig. (Nå med sterke forbehold, jeg vet jo ikke nøyaktig hva du faktisk foretar deg med disse innpåslitne gutta).

Det skal sies at Stella er 4.5kg og sier ifra med både lyd og bilde. Men når hun gir sterke tegn til at hun ikke vil ha oppmerksomheten, og hannene bare fortsetter (mange synes faktisk bare hun er enda mer fristende når hun stritter imot...), så er det klart at jeg hjelper henne. Hun er ikke det minste ufyselig mot hannhunder, og er bare glad og vennlig så lenge de lar være å forsøke å voldta henne... Hun får ikke være ufyselig mot noen, og får klar beskjed om hun hadde forsøkt (hun kan være litt ufin mot visse tisper i blant, men stoppes kjapt av meg).

Skrevet

Stort sett VIL jeg at andre straffer hundene mine for uønsket atferd. Og alt som er greit for meg, er ikke greit for andre. Hvis andre passer hunden min får de lov til å gjøre som de vil med hundene (innen rimelige grenser selvfølgelig). Opplever alikevel nesten aldri at hundene mine får straff av andre, da de har ganske god hverdagslydighet.

F.eks hopping på folk: jeg vil gjerne at de som blir hoppet på sier NEI strenge og evt dytter hunden bestemt/hard ned igjen. Deretter ber jeg de gjerne om å be hunden sitte for så å rose hunden. Hvis stort sett alle hunden møter på gjør dette, er det mye lettere å bli kvitt problemet.

Om noen hadde rykket i båndet når hunden min drar hadde jeg blitt glad for det så lenge de gjennomfører det de har begynt på. Napping når hunden drar er ikke noe jeg driver med, men så lenge jeg overlater "ansvaret" over hunden til andre noen minutter eller uker, så synes jeg det er ufint å legge seg for mye opp i hvordan de vil kontollere hundene. Flok som bare napper uten mål og mening får en liten leksjon ;) De fleste jeg kjenner velger uansett å lokke med en godbit fremfor å straffe.

Bare for å gjøre det klart: Når jeg sier straff mener jeg normal straff/korreksjon/si nei o.l., ikke vold eller noen form for mishandling.

Skrevet

Men selvfølgelig. Hver og en er ansvarlig for å ha kontroll på sin hund.

Men jeg håper du er bevisst på hva du gjør, og at du blant annet risikerer å lære Stella å være ufyselig mot hannhunder. Det skulle ikke være nødvendig. (Nå med sterke forbehold, jeg vet jo ikke nøyaktig hva du faktisk foretar deg med disse innpåslitne gutta).

Det syntes jeg ikke hun gjør!

Man lærer tisper å bli ufyselig mot hannhunder dersom de alltid må forsvare seg selv / bare lar dem bli utsatt for 'overgrep'.

Skulle tro noen ikke har sett hvor ufyselige enkelte hannhunder faktisk kan bli om de får holde på som de vil.

Skrevet

Det syntes jeg ikke hun gjør!

Man lærer tisper å bli ufyselig mot hannhunder dersom de alltid må forsvare seg selv / bare lar dem bli utsatt for 'overgrep'.

Skulle tro noen ikke har sett hvor ufyselige enkelte hannhunder faktisk kan bli om de får holde på som de vil.

Som jeg sa - med forbehold.

Om en remjer og skriker og lapper til alle hannhunder som kommer borti tispa under løpetid, risikerer man faktisk å lære den til å være aggressiv mot hannhunder. Selvfølgelig er det ingen garanti, men det er en risiko. Jeg har sett dette skje ved flere tilfeller.

Og selvfølgelig skal man ikke la dem holde på som dem vil heller, det er jo ikke det jeg sier. Bare at man skal være litt bevisst på hvordan man gjør dette. Forøvrig virker det som Stella har rimelig kål på hva hun driver med ;)

Skrevet

Må si meg enig med bcamira, jeg vil også at hundene mine også får høre fra andre hva som ikke er lov, slik som hopping opp, da vil jeg at de dytter ned hunden og sier nei. Dette forklarer jeg også folk, og alle respekterer det.

Jeg har faktisk nettopp hatt en erfaring der jeg korrigerte en annens hund. Jeg var og trente lp med Stratos da jeg langt unna så at en dame slapp labradoren sin. Hun hadde god tid til å ta inn hunden sin om hun ikke hadde kontroll da hun gikk forbi meg som trente ca 20 m unna. Hunden hennes setter opp farta og styrter mot stratos. jeg går imellom og sier nei, gå bort.. Eieren svarer meg med at det skjønner ikke hunden for den er valp...kremt... det var ikke en valp, kanskje en unghund... Her syntes jeg at det er greit for meg å gå imellom ettersom eier velger å slippe hunden sin løs og at den kommer til meg. Hadde hun hatt noe imot dette burde hun ha hatt hunden i bånd mens hun gikk forbi. Hadde det vært meg og stratos hadde løpt bort til noen som trente hadde jeg vært glad om de hadde sagt nei og ikke belønnet adferdens hans med å hilse... Eieren gjorde ingen forsøk på å stoppe hunden sin, ikke før hun hadde kommet ganske langt fra meg, hørte hunden på innkallingen hennes...

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det blir som med barna mine,jeg håper at noen korrigerer dem når de gjør noe som ikke er lov når jeg ikke er der eller ikke får med meg hva som skjer. Man har ikke mulighet til å ha total kontroll hele tiden og mine venner korrigerer både hunder og unger :P

Men "straffer" du bikkja eller unga mine så får du jaggu høre det og, for er det er min oppgave.

Og nei da snakker vi ikke om mishandling.

Skrevet

For meg er det helt topp om folk hjelper meg med å sette grenser for hunden, i den forstand at de ikke lar henne gjøre ting som er ubehagelig (hopping etc.) eller bare ikke lov (ligge i sofaen og sånne ting). Hopper hun blir jeg veldig glad om folk overser henne eller snur seg vekk, går hun i sofaen vil jeg at folk skal få ta henne ned. Men det går en grense her, som det ikke er greit å krysse. Det er stor forskjell på grensesetting i form av beskjeder til hunden og kommunikasjon og på å straffe en annen sin hund fysisk. Det er aldri greit at en annen straffer min hund fysisk (drar i øret, klapser til, rykker hardt i båndet osv.), og det må man bare respektere.

Og igjen er det en forskjell på situasjoner der hverdagslige ting er det viktige og på situasjoner som viker fra det normale. Ved en slosskamp eller liknende der straff av bikkja ikke står i fokus, men å redde en situasjon er det viktige.

Kan jo nevne en situasjon jeg personlig opplevde som ubehagelig.

Jeg var på lydighetskurs i SHK, og merket allerede under første teorimøte at instruktøren og jeg ikke var helt enige om hvordan man skal gå frem for å lære hunden ting. Og at alle har forskjellige metoder respekterer jeg. Men det som skjedde her var at min hund er en hoppeloppe. Den gangen var hun bare litt over et år og hoppet mye mer enn nå. Mens vi trente ble hun ivrig og hoppet på meg et par ganger. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere dette selv og har aldri sett på det som noe problem. Men ut fra det blå kommer instruktøren og rykker bikkja i øret i det hun er i ferd med å hoppe, så bikkja klynker og blir helt forvirret og legger seg ned på bakken. Hele bikkja endret sinnsstemning. Jeg straffer ikke fysisk, men det skulle f**n meg han gjøre! For meg er ikke det greit at en instruktør på et nybegynnerkurs bryter inn slik. Jeg dro derfra i ren protest og kom aldri tilbake.

Skrevet

For meg er det helt topp om folk hjelper meg med å sette grenser for hunden, i den forstand at de ikke lar henne gjøre ting som er ubehagelig (hopping etc.) eller bare ikke lov (ligge i sofaen og sånne ting). Hopper hun blir jeg veldig glad om folk overser henne eller snur seg vekk, går hun i sofaen vil jeg at folk skal få ta henne ned. Men det går en grense her, som det ikke er greit å krysse. Det er stor forskjell på grensesetting i form av beskjeder til hunden og kommunikasjon og på å straffe en annen sin hund fysisk. Det er aldri greit at en annen straffer min hund fysisk (drar i øret, klapser til, rykker hardt i båndet osv.), og det må man bare respektere.

Og igjen er det en forskjell på situasjoner der hverdagslige ting er det viktige og på situasjoner som viker fra det normale. Ved en slosskamp eller liknende der straff av bikkja ikke står i fokus, men å redde en situasjon er det viktige.

Kan jo nevne en situasjon jeg personlig opplevde som ubehagelig.

Jeg var på lydighetskurs i SHK, og merket allerede under første teorimøte at instruktøren og jeg ikke var helt enige om hvordan man skal gå frem for å lære hunden ting. Og at alle har forskjellige metoder respekterer jeg. Men det som skjedde her var at min hund er en hoppeloppe. Den gangen var hun bare litt over et år og hoppet mye mer enn nå. Mens vi trente ble hun ivrig og hoppet på meg et par ganger. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere dette selv og har aldri sett på det som noe problem. Men ut fra det blå kommer instruktøren og rykker bikkja i øret i det hun er i ferd med å hoppe, så bikkja klynker og blir helt forvirret og legger seg ned på bakken. Hele bikkja endret sinnsstemning. Jeg straffer ikke fysisk, men det skulle f**n meg han gjøre! For meg er ikke det greit at en instruktør på et nybegynnerkurs bryter inn slik. Jeg dro derfra i ren protest og kom aldri tilbake.

Jeg må si at jeg både er overrasket - og skuffet - over at en instruktør kan få seg til å gjøre noe sånt på et grunnkurs.... For det første er ørene til hunden "hellig" og for det andre har man som instruktør ingen rett til å straffe andres hunder fysisk :(

Eneste gangene jeg som instruktør er "hard" med andres hunder, er om de slåss og man må fysisk gå inn og skille dem..

  • Like 1
Skrevet

Trulte70: Jeg er enig med deg! For meg vitner slik behandling av andres dyr bare om useriøsitet hos instruktør. Jeg er en som alltid sier fra og ikke er redd for å fortelle folk hva jeg mener. Men alle er ikke slik. Jeg kan bare se for meg hvor mange ganger tidligere han har gjort tilsvarende mens hundeeieren, som stoler på instruktøren, bare lar ham gjøre det selv om det føles feil...

Hvis det korrigeres på en mild måte, syns jeg det er greit. En hund skal da kunne høre på flere enn eieren sin?

Det er nettopp den balansegangen det kan være vanskelig å se. Korreksjon i form av fysisk avstraffelse av andres hunder er jo ikke det samme som disiplinering i form av bestemt stemme, dytte vekk etc. De fleste er vel enige om at det er kjekt at hunden hører på fler enn sin egen eier?

Skrevet

Altså, jeg mener ikke "korrigering" som å dytte hunden ned når den hopper, si bestemt nei, ta hunden ned fra bordet, snu seg vekk osv men korrigering som i å skremme hunden eller påføre den noe fysisk, som kan være brøle, skrike så du ser hunden krymper seg, rykke til i båndet, ta kneet i buken til hunden eller klapse til den.. Det synes jeg er respektløst både ovenfor hunden og eieren. Det er en balansegang der og jeg vet værtfal veldig godt hvor grensa mi går!

Skrevet

Mine venner får si ifra til min hund om det er noe, å om jeg møter på hunder som hopper på meg osv så dytter jeg dem bort...jeg bestemmer selv om jeg lar meg hoppe på så...om eier blir sur så er det hennes eller hans problem, for jeg lar ikke hunder hoppe å sleike på meg, å kommer folk med hund på besøk, å den f.eks hopper opp i MIN sofa, så ber jeg den gå ned derrifra.

Men om noen hadde begynt å ta fysiske straffemetoder på min hund så hadde jeg nok sakt ifra...

Skrevet

Jeg går på steder jeg ikke møter andre når jeg går med de sammen ettersom mange er redd for rasen og det kan bli litt voldsomt/skremmende med to dobbere i fullt firsprang. De løper fort og lager mye lyd når de leker sammen. Dessuten vil jeg IKKE at de skal få seg et spark av en eller annen skremt person. Så 100% innkaling med begge to...nei skal ikke skryte på meg det. Langline på tispen på tur med begge.

På tur med 1og 1 så har jeg kontroll. De får faktisk ikke muligheten til å hoppe opp på folk. Da har jeg innkallingen i orden. Rart med det å gå med to som drar opp hverandre og en som ELSKER folk. Hun er utrolig GLAD og tillitsfull. Da henger nok han andre med. Derfor...ta hensyn

Når jeg får besøk av en eller anen "tante" så har vi blitt enig om at de får si fra selv. Det er greit. Ingen av de TAR hundene for hopping, men sier NEI og dytter de ned.

Ukjente på besøk...da er det selvsagt min jobb å roe ned kenguruene :)

Men utover det så får INGEN korrigere mine hunder. Fordi jeg har vært med på det 1 gang og da var det en som klasket til hunden min i hodet ut av det blå. Hunden bli kjemperedd, sto og skalv og idioten sa at "han skulle bare se hvordan han reagerte. Om han svarte tilbake eller trakk seg" Jeg ble så sjokkert at jeg ble stum, men etterpå kom reaksjonen. Gud så forbanna jeg ble!

Skrevet

Folk kan få lov til å korrigere mine hunder muntlig og med kroppspråk, hvis de hopper opp f.eks. Det er helt iorden for meg, men ikke fysisk avstraffelse annet enn en dult/dytte ned!

Om valpen hopper i lufta og småbjeffer av glede, og begynner å hoppe opp på vedkommende før jeg rekker å gripe inn selv, så holder det å reise seg med et bestemt "nei", evnt dytte han ned hvis han hopper opp en gang til. Og det får folk lov til å gjøre.

Det folk ikke får gjøre på mine hunder, er å gå beint mot valpen, ta et ordentlig tak i nakkeskinnet å slenge han hardt i bakken, samtidig som man brøler "FY!" og klasker til han over snuten med stor kraft, det er ikke lov!

Ja, begge tilfeller har skjedd valpen. Person #2 skulle opprinnelig ikke hilse på han, men bestemte seg for å overta oppdragelsen av min valp der og da siden han ville hilse. Vedkommende fikk en kraftig beskjed om at det ikke var tillatt, med mindre han faktisk angrep noen. H*n syns det var horribelt at hunden fikk være glad rundt mennesker, og at h*n kom til å gjøre det samme flere ganger, om valpen bejffa/hoppa i lufta når vedkommende var i nærheten! :blink:

  • Like 1
Skrevet

Ute blant folk får den ikke lov til å hoppe under hilsing osv, så de har ingen anledning til å korrigere den.

Har bare opplevd det med svigers, der et kne ble satt i kassa på den når den hoppet opp. Ikke hardt elns, men ga klar beskjed om at dette ikke skal gjentas. Så ingen har lov til å gjøre slikt på vår hund.

Det at hunden også skal kunne høre etter andre har ingenting med straff fra andre å gjøre syns jeg. Hunden hører etter uten fysisk straff fra oss og det gjør den også fra andre.

Skrevet

Når andre folk straffer DIN hund, hvordan reagerer du da?

Jeg har fått utviklet noen veldig gode føre-var-reflekser ;) Jeg er også veldig informerende til f eks besøkende i forhold til hunden. Jeg har lært på den harde måten, så ja, jeg har opplevd at andre korrigerer hunder de ikke kjenner som om det er alle menneskers oppgave å blande seg inn på den måten. Jeg synes det er langt over grensen frekt å ta seg slike friheter på min hund, og jeg reagerer med mitt temperament under sterk selvbeherskelse :sint_01: hehe!

Skrevet

Ingen andre enn meg sjølv (og mamma sidan eg enda bur heime) får straffe min hund. Det går ei grense, og når det kjem til at andre klør i fingra etter å straffe det lille udyret mitt, så har eg nulltoleranse for det. Det er min hund, min "eigendom" og mitt ansvar, INGEN andre sitt!

Korleis eg ville reagert hadde vel komt an på situasjonen. Vantru, sjokk og sinne? Personen hadde i vert fatt fått høyre det så øyra flaksa :)

Skrevet

Ingen andre enn meg sjølv (og mamma sidan eg enda bur heime) får straffe min hund. Det går ei grense, og når det kjem til at andre klør i fingra etter å straffe det lille udyret mitt, så har eg nulltoleranse for det. Det er min hund, min "eigendom" og mitt ansvar, INGEN andre sitt!

Da er det også ditt ansvar og sørge for at din hund ikke oppfører seg på en slik måte at andre føler behov for å korrigere den..

Det virker som mange glemmer i denne diskusjonen. Hvor mange har egentlig opplevd at hunden har blitt korrigert "ut av det blå". De aller fleste situasjoner, så blir en hund korrigert fordi eier ikke følger med, er det da den som korrigerer som har gjort noe galt eller er det hundeeieren?

Skrevet

Jeg er alltid tydelig på dette at folk skal få korrigere mine hunder, så lenge det skjer slik som jeg har sagt og/eller på en fornuftig måte.

Sånn sett så vil jeg at folk skal korrigere dem ved uønsket adferd. Hvis Shensi fikk lov å bjeffe mens vi er borte og noen er her hjemme feks, så vil det eskalere. Om de hopper opp og folk ikke liker det så håper jeg at de dytter hundene ned osv osv. Altså, alt som andre mennesker ikke liker skal de få slippe med mine hunder, og jeg prøver å følge med på dem så godt jeg kan, men av og til er jeg ikke der akkurat når det skjer.

Det jeg derimot ikke godtar er en setting som dette feks:

Jeg sier til personen at hvis du roper på Shensi så er det en sjanse for at hun hopper opp, det er også en sjanse for at hun blir veldig leken og energisk om du duller og kosesnakker med henne. Personen er advart! Personen sier kanskje til og med at det er greit!

Så roper da denne personen på Shensi, hun kommer bort og hopper ikke opp. Flink med andre ord. Personen begynner å hvine og hause opp Shensi, for så å "sparke" henne unna når hun da blir leken og hopper?!

Da blir jeg forbanna! Ikke gjør sånt når du er advart, om du ikke liker det som kommer :huh: Shensi er en hund som ikke bryr seg om personer så lenge hun blir ignorert, men viser man sin iver til henne så får man hele pakken.

Men jeg har opplevd korrigering ut av det blå også... Og det tåler jeg dårlig!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...