Nora problem

[mokken]

Ja, hun leker godt! Men vet ikke om hun hadde lekt med andre^

Begynn med avstandslek, bruk en lang fille/kampleke, ball med tau el.lignende sånn at hun ikke "må" være helt tett på den hun leker med

[pippin]

Mana var veldig skeptisk til fremmede, og er det litt enda, men det har blitt SÅ mye bedre! Jeg har bare ignorert fremmede vi møter på tur, i begynnelsen ihvertfall. Nå kan hun hilse på enkelte, og blir ikke redd. Hun løper også litt etter fremmede, men det er bare for å lukte etter at de har passert. Sånn type løpe der de har gått og snuse i deres retning. Jeg tenker at Nora bare har en periode der ting er litt skummelt. Og siden det begynte da du fikk henne må du bare ta det i hennes tempo og vise henne at fremmede er helt ok. Ignorere de og bare få henne med forbi osv. Ros når hun går frivillig forbi uten å stoppe opp osv. Mana stoppet også opp og sto å studerte alle som kom forbi. Gjerne med litt fnysing ala du er litt skummel, best å fnyse litt for å vise at jeg er utilpass osv Nå gjør hun det bare til voldsomme hunder..

Men fint å høre om helgen som gikk bra da! Godt fpr sjela når man ser at hundene forandrer seg litt til det bedre og viser en annen side av seg selv.

[Anette]

Ja, hun leker godt! Men vet ikke om hun hadde lekt med andre^

Det er vel noe en får prøve! Takk! Var Foxi redd fremmede også?

japp, hun satt og skalv og var redd alt og alle. Når vi fikk henne skrek hun om jeg satte henne ned, hun slappet bare av om hun var hos meg og helst i fanget. Vi jobbet masse med at alle kunne leke med henne og gi godbiter. Og begynte agility når hun var voksen nok og gått mange lp kurs. Hun er ikke redd nå lengre men første året var ganske shaky. Nå stoler hun på det aller meste.

[Heidihj]

JA! Jeg tror hun er veldig avhengig av meg.. Følger etter meg ganske mye hjemme, selv om andre er hjemme. Tidligere har hun gått å lagt seg ved ytterdøren når jeg har gått, og hun er hjemme med mamma og min søster. Hun liker dem veldig godt også.

Hva gjør jeg for å få henne mer glad i andre? Hun liker mamma godt^

Enkelt! Send hu på hundeferie til Ås! Her er det bikkjer, folk og fe!

[Guest lijenta]

Maja skulle ha sønnenn min hu og han falt pladask. Men Maja hu var san egentlig redd for menn hu. Så det han gjorde i starten var å gå tur rundt kjøpesenteret, mange mennesker og mange menn. Sitte på benken forran kjøpesenteret og oppleve at verden besto selv om det kom og gikk mennesker. Startet vel i parken forran kommunehuset for der var det litt lengere avstand. Etter det så møtte hu flere hyggelige menn som hadde leke eller godbit. Nå er ikke Maja redd menn i det heletatt.

[Benedicte]

Hva gjør jeg for å få henne mer glad i andre? Hun liker mamma godt^

Som *Mokken* sier, få folk til å leke med henne. Begynn med at de kaster ball vekk fra seg eller har drakamp med en lang leke.

Lån henne bort til folk hun kjenner godt. Når mine hunder har vært valper har jeg alltid fått venner til å passe de, gå turer med de, gi de mat eller bare ha de på fanget. Når jeg hadde med Ikke på forelesing var det sjeldent jeg hadde henne på mitt eget fang, men lånte henne bort til overlykkelige medstudenter som fikk holde henne i 45 minutter av gangen. Tror vi har hatt veldig stort utbytte av det!

.... (husk at mamma stiller som hundepasser når det måtte være, men det er ikke sikkert du får Nora tilbake da )

[Arielle]

Jeg skal til bergen noen langhelger fremover og kan veldig gjerne hjelpe deg i treningen, altså vær med og hjelpe deg med hva en det måtte være. Jeg kan ikke si deg hva du må gjøre eller hva som er rett og galt men jeg kan hjelpe deg med en del og bare være der og leke med/ikke leke med, gå forbi og ikke hilse/hilse ja jeg kan i hvert fall være behjelpelig hvis du trenger det.

[Aymee]

Støtter forslagene om å få andre til å leke med henne. Har funket fint for de hundene vi har hatt som var mer skeptiske til folk - skjønt noen var vanskeligere enn andre da de ikke ville leke "nært" nye folk. Ball/frisbee etc ble redninga der. (I ett tilfelle begynte jeg å leke med henne mens det var venner som "tilfeldigvis" sto i nærheten. Når hun var trygg på at det kunne funke med leking nært disse skumle menneskene ble de sakte men sikkert mer involvert i lekinga. )

Håper det løser seg for dere!

[Ane]

Takk takk for stadig nye forslag og gode ideer!

Arielle: Du får gi en lyd når du er her, så kan vi nok møtes Nora trenger møte trening med fremmede på tur, og alt mulig med fremmede i grunn

[Ane]

.... (husk at mamma stiller som hundepasser når det måtte være, men det er ikke sikkert du får Nora tilbake da )

Hvis ikke Nora hadde spist henne opp først...

[Ane]

Oppdatering!

Fikk tips av noen her inne å skrive ned alle gode opplevelser, og negative opplevelser, for å kunne se om vi har fremgang, eller tilbakegang. Det skal jeg prøve å gjøre!

Vi begynte på valpekurs i går. Og det gikk, hva skal jeg si? Hun er som sagt forsiktig med fremmede voksne mennesker(bedre med barn). Når vi hadde "hilse på mennesker" så trakk hun seg, og de måtte være veldig rolig og forsiktig med henne. Instruktøren var flink og fortalte de andre hvordan de skulle nærme seg henne. Ikke øyekontakt, ikke trenge seg på, rolig frem. Hun var flinkere og flinkere etter hvert, og kom inntil og tok godbit.

Vi skulle gå en liten tur i nærheten. Instruktøren hadde med seg sin schæfer hannhund. Nora ville tydelig ikke være i nærheten av han og viste hele tanngaren. Instruktøren måtte igjen si til alle på gruppen min at om hun viste at hun ikke ville være med deres hund, skulle dem ta den vekk. Det fordi Nora ikke skulle måtte backe ut igjen og igjen, og føle at de aldri skjønte hva hun ville, og at det kunne ende med at hun til slutt angrep når hun var lei..

Nora snappet etter flere av valpene som kom bort til henne. Jeg tok henne vekk, fordi jeg vil jo ikke at hun skal bite en liten papillonvalp..

Etter kurset var ferdig skulle jeg nok spurt instruktøren om hva jeg burde gjort med henne, men jeg følte meg bare kjempe mislykket og lei, og ville bare vekk, hjem og aldri komme tilbake.

Når vi kom hjem, så la jeg henne i gangen, og jeg og kjæresten min dro ut en tur. Når vi kom hjem fortalte mamma at hun skulle ta en tur ut i hagen med Nora. Nora lå under en stol i gangen som hun pleier å ligge under, og sove. Mamma hadde ropt på henne, og gått bort for å få henne ut. Da hadde vist Nora bitt etter henne i følge mamma. Hun hadde ikke bitt, men bitt i luften etter henne, etter hva jeg skjønner. Mamma sa at det satt litt støkk i henne og at hun ble litt redd..

Hva i alle dager gjør jeg med dette her? Jeg føler meg så mislykket! Hun er en valp på 5,5 mnd og hun biter etter mennesker og hunder... Jeg ser bare for meg at hun må avlives om x antall mnd eller år fordi hun har bitt en hund eller et menneske!

[Bananen]

Men kan hun ha vondt et sted? For en valp/hund som er riktig skrudd sammen, skal ikke gjøre sånt ...

[Ane]

Men kan hun ha vondt et sted? For en valp/hund som er riktig skrudd sammen, skal ikke gjøre sånt ...

Ikke som jeg vet. Sist vi var hos vet. var når hun var 3 mnd. Da var det hvert fall ingenting. Vi skal på 6 måneders kontroll nå snart, så kan vi se. Men jeg tror ikke hun har det, dessverre..

Jeg kan jo legge til at hun liker noen hunder. Hun går helt fint sammen med våres 5 vorstehhunder, Maries papillon Blondie, en venninnes cavalier, og en venninnes groenendael valp på 6,5 mnd.

[Benedicte]

Kjære deg, jeg syns du er utrolig fornuftig og tålmodig. Det er absolutt ikke din feil at hun er slik!

Å skrive her i tråden syns jeg er fornuftig. Det er ikke alltid at man legger merke til fremgang man kanskje har. Hun går frem og tar godbiter, ikkesant? Det kunne hun vel ikke for noen mnd siden?

Hvordan er hun midt i byen? Noen hunder reagerer lettere når det kommer ett og ett menneske i ny og ne enn dersom det er mange.

Det er så vanskelig å si hvordan du skal gå frem, men selv ville jeg ikke ha latt noen mase på henne. Ha samtaler med andre og ikke styr med verken godbiter eller "forsiktig tilnærming". Såklart, blir hun redd så må dere være forsiktige, men det virker som at hun føler et visst press på at hun MÅ forholde seg til mennesker dere stopper og snakker med. Jeg forstår at folk gjerne vil hjelpe og lokke henne med godbiter, men det virker ikke til å ha noe effekt? Jeg vil tro at det gjør at hun føler seg mer presset. Jeg ville ikke ha latt noen fremmede hilse på henne fremover. Snakk med mennesker og dere må overse henne fullstendig som at hun ikke er der. Snuser hun på den fremmede så fortsetter dere å overse henne. Når samtalen er ferdig går dere videre. Da legger dere ikke noe press på henne overhodet.

Mange ønsker at hunden på død og liv skal frem og ta en godbit for å forstå at "dette er greit", men jeg tror at i hennes situasjon kan det like gjerne forsterke redselen og får henne til å tro at hun til slutt må inntil alle mennesker hun møter.

Og det er viktig å være konsekvent med det. Når hun etterhvert ikke føler presset lenger kan hun få godbiter av de mennesken hun oppsøker UTEN at de har lokket på henne først.

Mange sosialt usikre hunder blir nesten mer redd når fremmede setter seg ned på huk, oppfører seg unaturlig rolige og strekker frem hånden og ser bort og oppfører seg annerledes enn de menneskene dere passerer på gaten.

[SandyEyeCandy]

For det første må du slutte med denne sutringa over hvor mislykka du er. For det andre må du slutte å skamme deg og bekymre deg over valpen, og bestemme deg for hvordan hund du vil ha, og jobbe mot det. Ikke heng deg så mye opp i HVORFOR Nora gjør som hun gjør, men fokuser på hva du kan gjøre for å vise henne en annen, mer ønska atferd. Bruk de ressursene du har. IKKE røm hjem etter valpekurs, men benytt deg av kunnskapen som instruktørene der kan dele med deg.

Når det gjelder det med at Nora beit etter moren din som kom for å ta henne ut fra under stolen hvor hun lå og sov, så synes jeg ikke det var noe rart i det hele tatt, men det er mulig jeg er miljøskada av å ha meningssterke shibaer. (Som riktignok er av den typen som aldri har bitt etter mennesker i affekt). La Nora ligge i fred når hun sover, så slipper dere at hun prøver å bite idet dere skal dra henne ut. Jeg leser situasjonen ut i fra hva du beskriver som at hun enten ikke er helt trygg på moren din enda, og dermed synes det er hyggeligere å sove i fred enn å være sammen med henne, eller at Nora er ganske frekk og fæl. Vis henne hvordan du ønsker at hun skal oppføre seg under berøring, ved at all fysisk kontakt med mennesker er et gode. Massasje, stryking, sussing og kosing mens du snakker lavt og trygt inni nakken hennes, panne mot panne og sampusting og ro.

I tillegg trur jeg at sosialisering, sosialisering, sosialisering er greia her. Ha henne med deg overalt og oppfør deg som normalt. Jeg ville ikke tenkt at jeg skal ut og "trene" på at valpen skal oppføre seg, men avleda og gjort alle tilfeldige møter med andre helt ordinære. Forvent at hun skal oppføre seg, heller enn det motsatte.

[tulip]

Helt ærlig? Av det jeg har lest, så er hun genetisk en usikker og redd hund, og det vil kreve innmari med jobb for å få henne nogenlunde trygg i hverdagen. Det er helt opp til deg om du kan og vil jobbe med dette, men vil være utrolig mye jobb!

Hadde jeg vært deg ville jeg skjermet henne 100%, altså ikke latt henne ha noe som helst med folk og hunder å gjøre, slik at hun kan få full tillit til deg først, samt slippe å forholde seg til det som skremmer henne. Deretter begynne på nytt med tilvenning av folk og hunder, på så lang avstand som hun krever for å være trygg.

Helt ærlig? Jeg hadde valgt å avslutte det. Jeg har levd med livredd hund, og han var voksen før det slo ut.. Never again, det krever for mye.

[Ane]

Kjære deg, jeg syns du er utrolig fornuftig og tålmodig. Det er absolutt ikke din feil at hun er slik!

Å skrive her i tråden syns jeg er fornuftig. Det er ikke alltid at man legger merke til fremgang man kanskje har. Hun går frem og tar godbiter, ikkesant? Det kunne hun vel ikke for noen mnd siden?

Nei, det gjorde hun ikke.. Men vi var på et fast sted, og da er hun flink. Hadde vi gått på tur nå og møtt et menneske vet jeg ikke om hun hadde tatt godbiten.

Hvordan er hun midt i byen? Noen hunder reagerer lettere når det kommer ett og ett menneske i ny og ne enn dersom det er mange.

Hun er mulig litt flinkere rundt mennesker da.

Det er så vanskelig å si hvordan du skal gå frem, men selv ville jeg ikke ha latt noen mase på henne. Ha samtaler med andre og ikke styr med verken godbiter eller "forsiktig tilnærming". Såklart, blir hun redd så må dere være forsiktige, men det virker som at hun føler et visst press på at hun MÅ forholde seg til mennesker dere stopper og snakker med. Jeg forstår at folk gjerne vil hjelpe og lokke henne med godbiter, men det virker ikke til å ha noe effekt? Jeg vil tro at det gjør at hun føler seg mer presset. Jeg ville ikke ha latt noen fremmede hilse på henne fremover. Snakk med mennesker og dere må overse henne fullstendig som at hun ikke er der. Snuser hun på den fremmede så fortsetter dere å overse henne. Når samtalen er ferdig går dere videre. Da legger dere ikke noe press på henne overhodet.

Mange ønsker at hunden på død og liv skal frem og ta en godbit for å forstå at "dette er greit", men jeg tror at i hennes situasjon kan det like gjerne forsterke redselen og får henne til å tro at hun til slutt må inntil alle mennesker hun møter.

Og det er viktig å være konsekvent med det. Når hun etterhvert ikke føler presset lenger kan hun få godbiter av de mennesken hun oppsøker UTEN at de har lokket på henne først.

Mange sosialt usikre hunder blir nesten mer redd når fremmede setter seg ned på huk, oppfører seg unaturlig rolige og strekker frem hånden og ser bort og oppfører seg annerledes enn de menneskene dere passerer på gaten.

Når vi går på tur hilser hun ikke på noen. Jeg snakker med noen, og hun bare er der, og er flink da. Sitter seg som oftest ved min side og venter. Tirsdag gikk vi tur i Alvøskogen med en venninne og hennes cavalier. Vi passerte en dame og en mann med en spaniel. Spaniellen hilste litt på cavalieren og mannen og damen stoppet opp med oss. Mannen stod litt nærme Nora og hun knurret på han.. Jeg gikk vekk med henne. Han vendte seg ikke til henne ut ifra hva jeg så..

Men nå på kurset, som har 5 eller 6 dager igjen så jobber vi jo med dette.. Hva skal jeg da gjøre? Si at jeg ikke vil at hun skal hilses på? Instruktøren mente jo at det var bra for henne og slikt.. Og hun var jo egentlig flink da. Igjen, fordi vi er på et fast sted. Når vi er på treff/stevner ol. så er hun forsiktig med første person, deretter er alle "ok", men hun er ikke en ivrig hilser. På tur er alle "førstemann" og alle må rolig tilnærmes og det går som oftest ikke, da folk ikke står med oss i en time .. Her er problemet. Dvs. det hadde ikke vært noe problem om det bare var så at hun ikke ville hilse, men hun oppfører seg truende på noen folk. Og ikke minst hunder..

[Papillon]

Så utrolig trist at hun er sånn Spesielt når hun er så ung på en måte *klem*

[Ane]

For det første må du slutte med denne sutringa over hvor mislykka du er. For det andre må du slutte å skamme deg og bekymre deg over valpen, og bestemme deg for hvordan hund du vil ha, og jobbe mot det. Ikke heng deg så mye opp i HVORFOR Nora gjør som hun gjør, men fokuser på hva du kan gjøre for å vise henne en annen, mer ønska atferd. Bruk de ressursene du har. IKKE røm hjem etter valpekurs, men benytt deg av kunnskapen som instruktørene der kan dele med deg.

Når det gjelder det med at Nora beit etter moren din som kom for å ta henne ut fra under stolen hvor hun lå og sov, så synes jeg ikke det var noe rart i det hele tatt, men det er mulig jeg er miljøskada av å ha meningssterke shibaer. (Som riktignok er av den typen som aldri har bitt etter mennesker i affekt). La Nora ligge i fred når hun sover, så slipper dere at hun prøver å bite idet dere skal dra henne ut. Jeg leser situasjonen ut i fra hva du beskriver som at hun enten ikke er helt trygg på moren din enda, og dermed synes det er hyggeligere å sove i fred enn å være sammen med henne, eller at Nora er ganske frekk og fæl. Vis henne hvordan du ønsker at hun skal oppføre seg under berøring, ved at all fysisk kontakt med mennesker er et gode. Massasje, stryking, sussing og kosing mens du snakker lavt og trygt inni nakken hennes, panne mot panne og sampusting og ro.

I tillegg trur jeg at sosialisering, sosialisering, sosialisering er greia her. Ha henne med deg overalt og oppfør deg som normalt. Jeg ville ikke tenkt at jeg skal ut og "trene" på at valpen skal oppføre seg, men avleda og gjort alle tilfeldige møter med andre helt ordinære. Forvent at hun skal oppføre seg, heller enn det motsatte.

Først, takk for svar!

Ja, jeg vet jeg burde heller fokusert over hva jeg vil, og hva vi kan osv., men det er så lett å bare se på det negative..

Nora sov vist ikke når mamma kom, men lå enda og hvilte. Mamma lurte på om det kunne være fordi hun hadde stresset slik på kurset, fordi hun har aldri vært slik med mamma før.. Min søster har hun "null respekt(eller hva jeg skal kalle det)" for. Om min søster flytter henne ol., så kan hun protesterer skikkelig og biter etter henne. Min søster synes jo dette er ekkelt, men jeg har bedt henne om å ikke trekke seg og heller "gå hele veien",- få henne vekk, så Nora ikke "vinner" med bitingen. Det hjelper ikke at jeg "fikser opp", fordi meg tuller hun ikke med uansett.

Jeg skal forsette med å ha henne med over alt, og ikke stresse med at folk skal hilse på henne.

Helt ærlig? Av det jeg har lest, så er hun genetisk en usikker og redd hund, og det vil kreve innmari med jobb for å få henne nogenlunde trygg i hverdagen. Det er helt opp til deg om du kan og vil jobbe med dette, men vil være utrolig mye jobb!

Hadde jeg vært deg ville jeg skjermet henne 100%, altså ikke latt henne ha noe som helst med folk og hunder å gjøre, slik at hun kan få full tillit til deg først, samt slippe å forholde seg til det som skremmer henne. Deretter begynne på nytt med tilvenning av folk og hunder, på så lang avstand som hun krever for å være trygg.

Helt ærlig? Jeg hadde valgt å avslutte det. Jeg har levd med livredd hund, og han var voksen før det slo ut.. Never again, det krever for mye.

Takk for forferdelig, men ærlig svar! Ja, jeg skjønner at du(og sikkert flere) hadde avlivet henne. Det har utrolig nok slått meg også.. Men jeg tenker, er det ikke "for tidelig" å avlive en valp som er 5,5 mnd.? Ville dere ikke gitt henne en sjanse? Hva om det går over? Det kan jo være, vel? Samtidig er hun jo en drøm sammen med meg! Kanskje jeg og hun skulle flytte til en hytte langt inne i skogen, langt fra folk og fe? Der hadde vi kunnet levd lykkelig Nå i disse dager når jeg har hatt det tungt, har hun hoppet opp på fanget og bare vært kosete og snill. Sitter å ser meg inn i øynene lenge.. Hun er jo min første EGNE hund. Og det er forferdelig å tenke på å avlive henne nå.

Så utrolig trist at hun er sånn Spesielt når hun er så ung på en måte *klem*

Enig Takk!

[simira]

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Tulip. Uansett hvor mye du jobber og hvor bra hun blir, så har du mye arbeid foran deg i lang lang tid, og må kanskje alltid tilrettelegge for henne.

Hvordan er søsken og foreldre? Har du noe mulighet for å finne ut det?

Ville også fått noen som er gode på adferd til å se på henne og hjelpe med et treningsopplegg, og kanskje tatt en tilrettelagt mentaltest.

[Anette]

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Tulip. Uansett hvor mye du jobber og hvor bra hun blir, så har du mye arbeid foran deg i lang lang tid, og må kanskje alltid tilrettelegge for henne.

Hvordan er søsken og foreldre? Har du noe mulighet for å finne ut det?

Ville også fått noen som er gode på adferd til å se på henne og hjelpe med et treningsopplegg, og kanskje tatt en tilrettelagt mentaltest.

+ at, målet ditt og ønskene var vel å konkurer i lp og lignende? Selvom om noen år hun kanskje blir fin så kan det hende alle drømmer må legge på hold og vent og kanskje ikke kan åpnåes. Bare tenker høyt, er greit å få input fra alle mulige vinkler her tenker jeg

[Ane]

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Tulip. Uansett hvor mye du jobber og hvor bra hun blir, så har du mye arbeid foran deg i lang lang tid, og må kanskje alltid tilrettelegge for henne.

Hvordan er søsken og foreldre? Har du noe mulighet for å finne ut det?

Ville også fått noen som er gode på adferd til å se på henne og hjelpe med et treningsopplegg, og kanskje tatt en tilrettelagt mentaltest.

Jeg har nylig fått vite at moren til Nora vist "likte å sloss", men at han "lett plukket det av henne". Dette ble selvfølgelig aldri nevnt, og da jeg spurte om foreldrene var svaret at de gikk fint sammen med andre hunder, og mennesker. Pappa bor i nærheten av den ene tispevalpen, og det eneste jeg vet om den er at den ligger seg på rygg for alle hunder og mennesker den møter.

+ at, målet ditt og ønskene var vel å konkurer i lp og lignende? Selvom om noen år hun kanskje blir fin så kan det hende alle drømmer må legge på hold og vent og kanskje ikke kan åpnåes. Bare tenker høyt, er greit å få input fra alle mulige vinkler her tenker jeg

Ja, det var det..

Jeg tror jeg skal spørre pappa om jeg kan ha en av hundene en periode(midt i jakttiden?), og se om hun er bedre om hun er med en annen hund når vi møter mennesker og hunder.. Jeg mener jeg husker at hun var litt roligere da.

[:)Kine]

Uff.. Så kjedelig dette må være for deg. Jeg har jo selv ei jente på samme alder, så jeg kan bare tenke meg hvor ubehagelig det her må være.

Det at hun beit moren din når hun hentet hun ut synes ikke jeg nødvendigvis er noe stort problem. Hun er bare en valp. Den eldste hunden her i huset knurret flere ganger da vi forsøkte å hente han ut fra under senga da han var valp. Vi begynte heller å alltid kalle han til oss.

Jeg vet du har et annet utgangspunkt, men jeg sier allikevel erfaringen jeg har. Jeg har jo selv ei som har vært litt skeptisk når vi møter folk. Ved å overse folkene, og jobbe ekstremt mye med kontakten, så har vi blitt kvitt det. Fremmedfolk skal man ikke trenge å forholde seg til.

Prøv å ikke bli skuffet eller trist. Det her er ikke din skyld. Skjer det en feil, så kom deg over det med en gang og prøv på nytt. Jeg hadde noen vanskelige perioder med min første hund, og det viktigste jeg lærte var at jeg bare måtte akseptere at noen ganger går det dritt. Han merket jo at jeg ble skuffet/sur/lei/ble stresset og det gjorde ikke ting noe bedre. Vær rolig og hold deg positiv!

[Artemis]

Jeg sier som de andre her: slutt å tenke at du har gjort store feil med Nora. Du har jo såvidt jeg har sett sagt fra dag én at hun har vært usikker, så her har du nok dessverre hatt et dårlig utgangspunkt. En normal valp takler litt prøving og feiling uten å bli ødelagt. Vil uansett bare ønske deg lykke til videre!

[Ane]

Uff.. Så kjedelig dette må være for deg. Jeg har jo selv ei jente på samme alder, så jeg kan bare tenke meg hvor ubehagelig det her må være.

Det at hun beit moren din når hun hentet hun ut synes ikke jeg nødvendigvis er noe stort problem. Hun er bare en valp. Den eldste hunden her i huset knurret flere ganger da vi forsøkte å hente han ut fra under senga da han var valp. Vi begynte heller å alltid kalle han til oss.

Jeg vet du har et annet utgangspunkt, men jeg sier allikevel erfaringen jeg har. Jeg har jo selv ei som har vært litt skeptisk når vi møter folk. Ved å overse folkene, og jobbe ekstremt mye med kontakten, så har vi blitt kvitt det. Fremmedfolk skal man ikke trenge å forholde seg til.

Prøv å ikke bli skuffet eller trist. Det her er ikke din skyld. Skjer det en feil, så kom deg over det med en gang og prøv på nytt. Jeg hadde noen vanskelige perioder med min første hund, og det viktigste jeg lærte var at jeg bare måtte akseptere at noen ganger går det dritt. Han merket jo at jeg ble skuffet/sur/lei/ble stresset og det gjorde ikke ting noe bedre. Vær rolig og hold deg positiv!

Takk for svar!

Ja, det er veldig kjedelig! Jeg er jo så ubeskrivelig glad i henne, og hun er jo helt topp når hun er med meg. Problemet er jo at det vil aldri bare være meg og henne. Hun må forholde seg til mange mennesker og hunder.

Jeg sier som de andre her: slutt å tenke at du har gjort store feil med Nora. Du har jo såvidt jeg har sett sagt fra dag én at hun har vært usikker, så her har du nok dessverre hatt et dårlig utgangspunkt. En normal valp takler litt prøving og feiling uten å bli ødelagt. Vil uansett bare ønske deg lykke til videre!

Takk! Ja, hun har vært usikker fra dag en, men ja..