Gå til innhold
Hundesonen.no

Nora problem


Ane
 Share

Recommended Posts

Først og fremmst. Slutt å tro at oppdretter ikke vil ha henne tilbake.

Ta kontakt med de og få det heller bekreftet eller avkreftet. :)

Jeg tror det fordi han selv selger ut 1-2åringer, fordi han har for mange hunder. Han beholdt selv en valp fra kullet. Og han vil neppe trene noe med det i det hele tatt. Han vil sikkert bare sitte henne vekk i en hundegård. Dit vil jeg ikke at hun skal. Etter jeg fikk henne har jeg bare fått negative tanker om dem.. Fått vite mye i ettertid som aldri ble fortalt før jeg kjøpte henne.

Han fortalte at moren var hundeaggressiv blandt annet. dette fikk jeg vite lenge etter jeg kjøpte henne, når jeg nevnte noen av problemene våres. Har nevnt det tidligere, men en god del sider siden.

Med unntak av Tulip (som allerede har sagt det dere svarer nå) syntes jeg svarene har blitt litt annerledes etter dette siste innlegget, og jeg prøver å sette fingeren på hva det er.

Er det det at hun gikk i en eldre hund?

Eller er det det at problemene eskalerer og det er liten bedring?

Eller er det noe annet?

Jeg tenker at det er viktig for Ane å vite hvorfor dere er mer negative til at hun kan lykkes med Nora nå enn det det virket som for noen sider siden. At det kan ha noe å si for hvilken avgjørelse hun bør ta?

Jeg har vært positiv til at hun skal prøve å jobbe med problemene, men det er fordi det har hjulpet med min hund. Samtidig virker Nora en god del verre enn Ellie noengang har vært.

Ane jeg tror du må stille deg spørsmålet om du tror det blir mest gleder eller sorger ved hundeholdet fremover... :hug:

Og har Nora det noe bra når hun er slik?

Jeg har det bra med hundeholdet når slike ting ikke skjer. Jeg må holde henne unna ukjente hunder, og mennesker, men det får gå. Dvs. jeg liker det ikke.

Nora har det nok ikke godt når hun gjør slike ting, men ellers er hun SÅ glad og fornøyd når hun er med meg, så det er så trist å da avlive henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 307
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Jeg ville tatt en tur til veterinæren, og tittet over henne, og det skal du jo i morgen. Hør gjerne hva de foreslår også.

Det jeg synes er vanskelig, er at hun er veldig ung, og hun er vel din første, egne hund. Du ville jo liksom mer enn å måtte passe på til enhver tid på hvilke folk som kan komme bort til dere, hvilke hunder som får være i nærheten, at det ikke kommer barn bort (der ville jeg faktisk utelukket henne _totalt_ og vekk). Det ER ikke sånn et hundeliv skal være. De skal ikke gå rundt og være redd hele tiden, og føle at de må forsvare seg selv for den minste ting, og biter ved første forsøk.

Du gjorde kanskje en brøler da du skaffet henne, uten å sjekke skikkelig opp i ting. Men det er ikke bare du, men også Nora som må lide for det, for du vet ikke hva du kan gjøre for å forbedre hundeholdet. Og da står dere der, da, og står rett mot veggen uten å komme noen vei, annet enn skritt tilbake (sånn som jeg har forstått og lest om henne). Det er ikke rettferdig for noen av dere.

Barn er hun faktisk veldig veldig glad i! Dvs. jeg lar henne aldri aldri treffe noen uten at jeg er der. Hun logrer mye, sitter seg ned og vil bare ha kos.. Det er barn hun er flinkest med.

Jeg snakket mye med oppdretter før jeg hentet henne. Det dumme er at han har unnlatt å fortelle mye. I følge han var foreldrene kjempe sosiale og trygge med andre mennesker og folk. Men senere har jeg fått vite at moren er hunde aggressiv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak av Tulip (som allerede har sagt det dere svarer nå) syntes jeg svarene har blitt litt annerledes etter dette siste innlegget, og jeg prøver å sette fingeren på hva det er.

Er det det at hun gikk i en eldre hund?

Eller er det det at problemene eskalerer og det er liten bedring?

Eller er det noe annet?

Jeg tenker at det er viktig for Ane å vite hvorfor dere er mer negative til at hun kan lykkes med Nora nå enn det det virket som for noen sider siden. At det kan ha noe å si for hvilken avgjørelse hun bør ta?

Jeg har vært positiv til at hun skal prøve å jobbe med problemene, men det er fordi det har hjulpet med min hund. Samtidig virker Nora en god del verre enn Ellie noengang har vært.

Jeg har tenkt det i retningen lenge, med tanke på at Ane ønsker en hund hun kan trene og konkurrere litt med, og da går det gjerne i den egoistiske tankegangen - hva med Ane oppi alt dette også? Nora ER veldig ung, og det er ikke normalt at en så ung hund skal oppføre seg sånn, spesielt over lenger tid (det har jo vært sånn hele veien, og det blir jo bare verre og verre?). Jeg tenker også at det kan være greit å se på bølgedalene - hvor mange ganger er det positive dager, kontra hvor mange negative? Hvor tenker Ane at det hele går? Hva vil HUN med hundeholdet sitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg fikk noen veldig gode ord i etterkant av å ha avlivet vår hund. "Det skal være hyggelig å ha hund, og det skal være hyggelig for en hund å leve". Vår hund hadde det ikke bra, vi hadde det ikke bra, og vi endte som sagt med å avlive. Likevel var tvilen stor, og jeg har hatt stikk av tvil også senere. Hver gang tenker jeg på disse ordene, og det både trøster meg og bekrefter at jeg valgte riktig. Har du det bra, og har hunden din det bra? Vår hund ville hatt det bra hvis han og jeg kunne levd alene langt inne i skogen, men det var ikke et valg jeg ville eller kunne ta. Tenker du det er sannsynlig at dere kommer til å få det bra? Alle hunder har øyeblikk hvor de har det bra, men er det mange nok øyeblikk? Dette er ting man bør vurdere tror jeg, det er en del av det ansvaret man påtar seg når man kjøper seg hund. De kan ikke velge selv, vi må være sterke nok til å velge for dem når tiden er inne. Uansett er det en veldig vanskelig avgjørelse å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være brutalt ærlig.

Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt jeg. Du har henne fortsatt gående uten bånd inne, selv i situasjoner du burde kunne klart å tenke deg til at det kunne oppstå problemer.

Og når problemet først oppsto lot du det gå altfor lang tid før du tok tegninga. Du burde skilt de ved første anledning, og var du redd for Nora, så burde du heller fjernet den eldre hunden til du fikk kontroll på Nora. Istedet fikk Nora flere erfaringer i å fly på den andre hunden. Hadde du lyttet til rådene du får så hadde du ikke hatt problemer med å få tak i Nora i første omgang vel og merke, da hadde hun hatt bånd på seg.

Ja, jeg tror hun er for mye for deg, rett og slett for det du ikke helt innser alvoret tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Ane får mye ufortjent pes her jeg. Hun er førstegangseier om jeg har forstått det riktig? Og hun har en BC valp på knappe 6mnd som hele tiden har hatt mentale brister de fleste av oss synes er merkelige og nokså heftige for en så ung valp. Det er da ikke så enkelt å vite i en hver situasjon hvordan man best bør håndtere ting der og da, og man er ofte veldig etterpåklok med sånne hunder dersom man ikke har erfaring med det.

Også vil man så gjerne at ting som alltid har fungert skal fortsette å fungere, særlig når så mye annet går på tverke og da er det ikke så lett når det også begynner å skli ut (forholdet til den eldre hunden).

Jada, hun burde kanskje vært veldig på hugget og forutsett at dette kunne skje, men igjen så går det litt på erfarenhet. Jeg er enig med Jeanette og tror at hun har fått for mye hund eller en hund som rett og slett ikke er riktig skrudd sammen, kanskje begge deler. Det hun bør gjøre nå er å tenke ut hva hun vil gjøre fremover og om dette er et hundehold som vil fungere for henne, for det er heller usannsynlig at Nora noen gang vil bli en helt trygg og stødig hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt at det skal bli sånn, særlig med din første hund.. Men det finnes vell veldig mye rart innen bc? my gjeting, mye rar mentalitet mm. ?

Jeg tror du har vært veldig uheldig med og kjøpe valp fra helt feil linjer, og en slik valp krever vell noe du ikke helt kan tilby enda. Og en "dårlig" valp + deg kræsja vell litt? Jeg tror dere bryter ned hverandre litt er litt.. Du skulle hatt en slik "go all happy" labbis du! :D

Milla var jo en problemhund med atferdsproblemer, men hun var ingen problemhund for meg, hun var perfekt i mine øyne. Kanskje Nora er en problemhund for deg, men kanskje ikke for noen andre...?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal også være helt ærlig og jeg synes det høres ut som om Nora har en mental brist... Det er jo ikke normalt å være sånn.. Det er trist for jeg synes dere høres så flotte ut sammen, men når hun ikke fungerer ellers så vet jeg ikke helt. Hadde jeg vært i din situasjon tror jeg ikke at jeg ville ha fortsatt, altså avlivet henne, fordi det hadde tatt så utrolig mye tid og krefter for å prøve å fikse det. Og det hadde ikke blitt et så hyggelig hundehold jeg egentlig ville ha hatt. Og det er ikke sikkert jeg hadde mislyktes i å få henne "normal"..

Skjønner godt at det er trist for deg og se henne slik, og ikke ane noe om du får fikset henne. Ja du har kanskje tabbet deg ut innimellom, men jeg synes det ligger mer bak hele situasjonen enn bare det.. Og det er jo slitsomt å ha en hund man aldri kan være avslappet rundt fordi man er redd for at et eller annet skal skje. Jeg synes ihvertfall at du skal tenke nøye igjennom hva som er best for deg og henne. Klarer du å fortsette med henne? Virkelig? Eller er det bare håpet som gjør at du fortsetter og ikke troen på at du faktisk får det til? Er det godt for henne å være så intens hele tiden, bortsett fra når hun er med deg? Det er jo ikke trivelig å ha en hund man må stenge inne på et rom i frykt..

Hvis du velger å fortsette må du ihvertfall være ekstremt tålmodig og ikke blingse en eneste gang noensinne, for å unngå at hun blir værre eller får tilbakefall.

Får du ikke til å filme noe av det hun gjør eller noe? Holdningen hennes ellers, både alene med deg og ellers i huset?

Uff, klem til deg! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tanker, uten å ha sett hunden, eier eller samspillet, men etter å ha fulgt med på tråden;

Jeg tror ikke Nora er en "enkel" BC, hun har helt klart sine brister (var blant annet usikker på folk og hunder fra hun var liten), men slik det har blitt nå tror jeg ikke det bare er Nora sin feil. Gjeterhunder er både og, begynner en å trampe rundt i salaten er det fort at en klarer å gjøre ting mye værre, selv om en handler i god tro. Nora har vel ikke helt fulgt opp til forventningene fra starten av, mye gjeterinstinkt, usikkerhet m.m., og Ane har prøvd fortvilet å følge alle råd på veien og kanskje tatt tak i "problemer" som for mange andre gjeterhundeiere ikke er problemer i det hele tatt, men mer naturlig atferd som en bare begrenser. Jeg tviler sterkt på at du, Ane, har gjort noe feil med vilje, eller ønsker dette, det virker på meg som at du handler etter det du føler blir rett og etter gode råd, det har bare blitt feil. Noe som har endt med at du er redd for din egen valp, og din valp er veldig usikker i hele verden. For meg virker det ikke som at Nora er det minste trygg i sitt hjem, og når du, Ane, i tillegg er usikker på valpen, så er det en utrolig vanskelig karusell å snu. Jeg tror ikke at du er noe dårlig hundeeier, jeg tror heller ikke Nora er en dritthund, jeg tror bare ikke dette forholdet mellom deg og Nora er noe å bygge videre på. Rett og slett, det er kjempevanskelig å bygge opp forhold som har gått så mye i veggen. Det er kun en som kan endre seg i det her forholdet, og det er du. Du må begynne å like Nora for det hun er, og se på alle hennes svakheter som søtt og sjarmerende. Så må du vurdere, om du klarer det, eller om det kanskje er bedre om dere "går til hver deres kant". Det er ikke sånn at du gir opp om du gir henne tilbake/bort, det er ikke et nederlag, det er bare sånn det er og da er det bedre at en er ærlig med seg selv snarest mulig enn å dra det ut så det blir værre for dere begge.

Jeg ville kontaktet oppdretter (eller andre rundt om som driver med gjeting) og hørt om de vil overta henne snarest. Jeg tror dere begge vil få det bedre sånn. Så får du vurdere om du kanskje heller skal finne deg en "happy-go-lucky" hund som du faktisk kan ha det morro med, en hund hvor dere kan kjøre karusellen andre vei slik at forholdet bare blir bedre og bedre for hver dag som går.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ane; ja, vi skal være på Knappskog neste gang :)

Border Collie ER ingen enkel førstegangshund! Ja, de lærer fort, men de lærer uvaner minst like fort som gode vaner...

Jeg tror dette er et to-delt problem; du har gjort feil med henne, men samtidig; en hund med god mental helse ville ikke blitt så ille av at eieren gjorde noen småfeil...

Ene nabohunden her ble skuddredd etter at noen andre naboer sendte opp fyrverkeri midt på sommeren for 10.000 kroner uten å gi nabovarsel (og hunden sto 50 meter unna da det smalt, han var 5-6 mnd gammel). Eieren fikk panikk fordi hunden gjorde det, og han har siden måtte dopes hver nyttårsaften, om det er veiarbeid eller andre ting som lager mye lyder..

På nyttårsaften i fjor skulle jeg passe ham, og da de første rakettene begynte tidlig på kvelden, begynte han å trav rundt, pese og ville ikke spise... Jeg satt rolig i en stol, og sa med like rolig stemme "gå og legg deg", uten å se på ham... 5 minutter etterpå spiste han maten sin, og sovnet...og sov seg faktisk gjennom hele kvelden (ørlite urolig rundt klokken 12).

Det VIL oppstå problemer med en valp/unghund og hvordan episoden skal prege hunden i ettertid går mye på hvordan vi som eiere takler det. Om du f.eks. er nervøs for at hunden skal bite, da kan du være ganske sikker på at den gjør det...

Jeg tror at hunden din gjør deg usikker, og når du blir det, blir hun enda mer usikker...så veien for å jobbe Nora frem til å bli en sterkere hund enn det hun er i dag, er å jobbe med selvtilliten din! Når DU er trygg på hvordan du skal håndtere situasjoner, så blir hunden din også mye tryggere. Vær konsekvent, ha faste rutiner og lær deg til å virke selvsikker (selv når du ikke er det) - dette er ting som er viktige for Nora; hun må kunne forutsi dagene sine og hva som skjer i de forskjellige situasjonene...

Jeg har sagt det før; jeg tror du kan få henne til, men det vil kreve MYE av deg som eier, spesielt siden det ikke er ETT problem å jobbe med, men mange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Har jeg virkelig gjort så mye feil med Nora, som det kommer frem her? Synes det er litt dumt at jeg får kommentarer som at en "alltid glad" labrador hadde vært noe for deg. Ikke at jeg har noe imot rasen, er en rase jeg liker veldig godt! Men det er en hund som "alle" klarer, og jeg tolker det som at det er "da noe du må klare, for alt annet er for vanskelig for deg".

Stemmer at jeg aldri har hatt en egen hund, men jeg har hatt veldig mye med hund å gjøre i og med at min far har fem, og jeg bodde sammen med dem mange år. Det er problematferd jeg ikke har erfaring med, dermed er jeg usikker på hva jeg skal gjøre ol.

Tar meg en pause fra tråden til imorgen! Kjenner dette tar på, har spydd noen ganger og er bare utslitt. Vi har vært en tur ute, og Nora fikk løpe løs. Da koste hun seg godt :)

(Bedre ble det forresten ikke av at pappa mente det var min feil at dette var blitt slik. Fordi jeg ikke trener henne på "fuglehundmåten" med riving i nakkeskinn, skriking osv. Og i følge han skulle jeg bare la dem gå sammen, siden Ani tok jo igjen... Takk for forståelsen.) :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff nei jeg klandrer deg ikke i det hele tatt ihvertfall,for jeg mener dette er mye hund, eller mye BC med eventuelle brister og det er ikke bare bare.. Jeg tror godt at du kunne håndtert mange hunder som førstegangshund, og sier ikke at BC er feil for deg, men akkurat DENNE tror jeg er en mismatch. Det kan godt hende det hadde gått supert med en annen bc. Jeg tror det er Nora som er problemet, og ikke deg.. For jeg tror det ligger noe mentalt bak i følge alt du har delt her.

Jeg synes synd på deg og unner deg ikke å gå igjennom alt det arbeidet som ligger foran deg, og hadde ikke orket det selv. Men hvis du vil så er jo det kjempebra gjort av deg! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NÅ tipper jeg dere har vært brutalt ærlige nok mot Ane!

Og du frøken, slutter å være så hard mot deg selv. Du har en hund som er skrudd sammen litt feil, og det er ikke så mye du får gjort galt her. Det du kan gjøre er å vite hva slags hund du har, og ta forhåndsregler der. Ikke bruk deng og sleng med henne, hun slår meg som en vek liten sak og de trenger ikke å få deng for å få bekreftet at verden er skummel.

Har ikke så mye si egentlig, men jeg har hatt en hund som var nokså lik din og jeg vet hvordan du har det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Har jeg virkelig gjort så mye feil med Nora, som det kommer frem her? Synes det er litt dumt at jeg får kommentarer som at en "alltid glad" labrador hadde vært noe for deg. Ikke at jeg har noe imot rasen, er en rase jeg liker veldig godt! Men det er en hund som "alle" klarer, og jeg tolker det som at det er "da noe du må klare, for alt annet er for vanskelig for deg".

Stemmer at jeg aldri har hatt en egen hund, men jeg har hatt veldig mye med hund å gjøre i og med at min far har fem, og jeg bodde sammen med dem mange år. Det er problematferd jeg ikke har erfaring med, dermed er jeg usikker på hva jeg skal gjøre ol.

Tar meg en pause fra tråden til imorgen! Kjenner dette tar på, har spydd noen ganger og er bare utslitt. Vi har vært en tur ute, og Nora fikk løpe løs. Da koste hun seg godt :)

(Bedre ble det forresten ikke av at pappa mente det var min feil at dette var blitt slik. Fordi jeg ikke trener henne på "fuglehundmåten" med riving i nakkeskinn, skriking osv. Og i følge han skulle jeg bare la dem gå sammen, siden Ani tok jo igjen... Takk for forståelsen.) :icon_cry:

Jeg må bare spørre. Har jeg virkelig gjort så mye feil med Nora, som det kommer frem her? Synes det er litt dumt at jeg får kommentarer som at en "alltid glad" labrador hadde vært noe for deg. Ikke at jeg har noe imot rasen, er en rase jeg liker veldig godt! Men det er en hund som "alle" klarer, og jeg tolker det som at det er "da noe du må klare, for alt annet er for vanskelig for deg".

Stemmer at jeg aldri har hatt en egen hund, men jeg har hatt veldig mye med hund å gjøre i og med at min far har fem, og jeg bodde sammen med dem mange år. Det er problematferd jeg ikke har erfaring med, dermed er jeg usikker på hva jeg skal gjøre ol.

Tar meg en pause fra tråden til imorgen! Kjenner dette tar på, har spydd noen ganger og er bare utslitt. Vi har vært en tur ute, og Nora fikk løpe løs. Da koste hun seg godt :)

(Bedre ble det forresten ikke av at pappa mente det var min feil at dette var blitt slik. Fordi jeg ikke trener henne på "fuglehundmåten" med riving i nakkeskinn, skriking osv. Og i følge han skulle jeg bare la dem gå sammen, siden Ani tok jo igjen... Takk for forståelsen.) :icon_cry:

Jeg tror ikke du har gjordt mye feil, men du fikk ikke den vanlig/"enkle" borderen, etter hva du beskriver har du fått en som krever litt ekstra, Nora virker det som har lastet ned masse dårlige apps. (ordspill, hva..?) Jeg ønsker meg ikke en border collie likevel om de har vært på listen over vill-ha nettopp pga av slike hendelser, der man kan risikere og havne i den uheldige situasjonen du er i nå. (særlig som førstegangseier) Ha heller en hund som er litt enklere, enn litt vanskeligere, enn du kan klare? Var det ikke sånn egentlig labrador du skulle ha? :)

Jeg har også en slik far som er på den gamle metoden. (han er jeger med jakthunden sin liksom..) Han og mente ting og tang Milla gjorde var min feil siden jeg helle tiden skulle være "så snill med henne" (altså trene positivt). Milla er veldig sart og hun mister totalt respekt for deg om du fysisk straffer eller roper høyt. Og nå er han med på det, og respekterer treningsmetoden min, for han ser det funker mye bedre på Milla. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke spark deg selv av den grunn Ane.

Du er ikke den første og ikke den siste som får seg en slik hund. Mitt første innlegg var ikke ment som ett sleiv spark for å få deg til å falle på tryne (selv om noen hang seg på). Det var mer ment som hvordan jeg oppfattet din presentasjon av situasjonen.

Det er kun du som kan avgjøre om du klarer håndtere det eller ikke. Men det er jo faktisk noe du må vurdere.

Edit:

Snakke med noen som faktisk kan BC, som kan se dere og gi råd der. Folk som faktisk KAN atferd på gjeterhunder. Kanskje de klarer å finne punktene og får ting til å fungere, evt kan hjelpe deg med omplassering om hun viser seg å være en genial gjeterhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle hunder og eiere som passer sammen. Dessverre.

Og etter det jeg har lest av hva du har skrevet om deg og Nora, både i denne tråden og i AN tråden så virker dere å være et slikt par.

Enkelte eiere og hunder har litt startproblemer men vokser sammen, men dere virker å ha vokst fra hverandre og har kommet så langt at ingen av dere stoler på den andre. Du er redd Nora skal bite og Nora virker ikke å stole på at du vet hva du gjør i enkelte situasjoner og føler seg dermed presset.

Jeg tror at det skal enormt mye til for at dere skal klare å bygge opp noe som helst tillitsforhold imellom dere to.

Om Nora har noen mentale brister eller om du har driti på draget er ett fett. Forholdet mellom dere to fungerer ikke.

Flere her inne har anbefalt deg å ta kontakt med oppdretter og levere henne tilbake. Jeg anbefaler det samme.

Jeg ser at du har skrevet at du er redd for at hun da bli stående i en hundegård, men kanskje det er noe som passer Nora bedre.

Enkelte hunder trives faktisk bedre i hundegård enn i et hus med alle dets regler og krav.

Å ha hund skal være koselig, i alle fall mesteparten av tiden.

Jeg tror hverken du eller Nora har det så koselig det meste av tiden.

Så som tidligere nevnt: Ta en telefon til oppdretter og fortell ALT om hvordan du og Nora har det og hør om h*n kan hjelpe. Aller helst med å ta Nora tilbake. Og så kan du tenke på å starte på nytt med helt ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Har jeg virkelig gjort så mye feil med Nora, som det kommer frem her? Synes det er litt dumt at jeg får kommentarer som at en "alltid glad" labrador hadde vært noe for deg. Ikke at jeg har noe imot rasen, er en rase jeg liker veldig godt! Men det er en hund som "alle" klarer, og jeg tolker det som at det er "da noe du må klare, for alt annet er for vanskelig for deg".

Stemmer at jeg aldri har hatt en egen hund, men jeg har hatt veldig mye med hund å gjøre i og med at min far har fem, og jeg bodde sammen med dem mange år. Det er problematferd jeg ikke har erfaring med, dermed er jeg usikker på hva jeg skal gjøre ol.

Tar meg en pause fra tråden til imorgen! Kjenner dette tar på, har spydd noen ganger og er bare utslitt. Vi har vært en tur ute, og Nora fikk løpe løs. Da koste hun seg godt :)

(Bedre ble det forresten ikke av at pappa mente det var min feil at dette var blitt slik. Fordi jeg ikke trener henne på "fuglehundmåten" med riving i nakkeskinn, skriking osv. Og i følge han skulle jeg bare la dem gå sammen, siden Ani tok jo igjen... Takk for forståelsen.) :icon_cry:

Nei, jeg tror ikke at du har gjort MYE feil, men jeg tror Nora er en hund som tåler lite "feil" fra eieren - en hund med sterk mentalitet hadde taklet det mye bedre!

Jeg gjør feil med min egen hund hver dag, og jeg hatt hund i mer enn 30 år! Det er feilene vi lærer av!

Det som gjør tråden lite nyansert, er at det kommer side opp og side ned med problemer, mens de gode sidene hennes nærmest bare blir nevnt i en bisetning - for hun HAR gode sider!

Kjempefint at dere har kost dere på tur i dag - ta vare på sånne øyeblikk, og plukk frem roen du fikk i dag, når ting er vanskelige ;)

Sender deg en klem, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig for folk som ikke kjenner deg og hunden å si hva som har gått galt hvor. Men jeg tror ingen er i tvil om at den hunden hadde et dårlig utgangspunkt mentalt sett!

Nei, det er nok ikke lett. Vi får ta et Nora treff. Så får alle se oss i aksjon! :P

Uff nei jeg klandrer deg ikke i det hele tatt ihvertfall,for jeg mener dette er mye hund, eller mye BC med eventuelle brister og det er ikke bare bare.. Jeg tror godt at du kunne håndtert mange hunder som førstegangshund, og sier ikke at BC er feil for deg, men akkurat DENNE tror jeg er en mismatch. Det kan godt hende det hadde gått supert med en annen bc. Jeg tror det er Nora som er problemet, og ikke deg.. For jeg tror det ligger noe mentalt bak i følge alt du har delt her.

Jeg synes synd på deg og unner deg ikke å gå igjennom alt det arbeidet som ligger foran deg, og hadde ikke orket det selv. Men hvis du vil så er jo det kjempebra gjort av deg! :console:

Takk for støtte! :heart: Det er nå man kjenner man trenger det..

NÅ tipper jeg dere har vært brutalt ærlige nok mot Ane!

Og du frøken, slutter å være så hard mot deg selv. Du har en hund som er skrudd sammen litt feil, og det er ikke så mye du får gjort galt her. Det du kan gjøre er å vite hva slags hund du har, og ta forhåndsregler der. Ikke bruk deng og sleng med henne, hun slår meg som en vek liten sak og de trenger ikke å få deng for å få bekreftet at verden er skummel.

Har ikke så mye si egentlig, men jeg har hatt en hund som var nokså lik din og jeg vet hvordan du har det.

Nei, jeg driver ikke deng og sleng. Og det kunne jeg aldri gjort heller. Det er pappas veldig "kloke" ide om hva som hadde fikset "alt". Og det er faktisk derfor hun har blitt slik også.. I følge han. Fordi jeg ikke tidlig har lært henne at jeg er sjefen, og om du bøller med noen legger jeg deg i bakken..

Jeg tror ikke du har gjordt mye feil, men du fikk ikke den vanlig/"enkle" borderen, etter hva du beskriver har du fått en som krever litt ekstra, Nora virker det som har lastet ned masse dårlige apps. (ordspill, hva..?) Jeg ønsker meg ikke en border collie likevel om de har vært på listen over vill-ha nettopp pga av slike hendelser, der man kan risikere og havne i den uheldige situasjonen du er i nå. (særlig som førstegangseier) Ha heller en hund som er litt enklere, enn litt vanskeligere, enn du kan klare? Var det ikke sånn egentlig labrador du skulle ha? :)

Jeg har også en slik far som er på den gamle metoden. (han er jeger med jakthunden sin liksom..) Han og mente ting og tang Milla gjorde var min feil siden jeg helle tiden skulle være "så snill med henne" (altså trene positivt). Milla er veldig sart og hun mister totalt respekt for deg om du fysisk straffer eller roper høyt. Og nå er han med på det, og respekterer treningsmetoden min, for han ser det funker mye bedre på Milla. :)

Ja, akkurat! Men pappa skjønner ikke :P "Da får du bare forsette med ditt du da, så får du se hvor det ender"..

Ikke spark deg selv av den grunn Ane.

Du er ikke den første og ikke den siste som får seg en slik hund. Mitt første innlegg var ikke ment som ett sleiv spark for å få deg til å falle på tryne (selv om noen hang seg på). Det var mer ment som hvordan jeg oppfattet din presentasjon av situasjonen.

Det er kun du som kan avgjøre om du klarer håndtere det eller ikke. Men det er jo faktisk noe du må vurdere.

Edit:

Snakke med noen som faktisk kan BC, som kan se dere og gi råd der. Folk som faktisk KAN atferd på gjeterhunder. Kanskje de klarer å finne punktene og får ting til å fungere, evt kan hjelpe deg med omplassering om hun viser seg å være en genial gjeterhund :)

Om jeg klarer vet jeg ikke, men jeg vil prøve! Og jeg vet jeg trenger profesjonell hjelp. Så får jeg bare se hva jeg får fatt i!

Det er ikke alle hunder og eiere som passer sammen. Dessverre.

Og etter det jeg har lest av hva du har skrevet om deg og Nora, både i denne tråden og i AN tråden så virker dere å være et slikt par.

Enkelte eiere og hunder har litt startproblemer men vokser sammen, men dere virker å ha vokst fra hverandre og har kommet så langt at ingen av dere stoler på den andre. Du er redd Nora skal bite og Nora virker ikke å stole på at du vet hva du gjør i enkelte situasjoner og føler seg dermed presset.

Jeg tror at det skal enormt mye til for at dere skal klare å bygge opp noe som helst tillitsforhold imellom dere to.

Om Nora har noen mentale brister eller om du har driti på draget er ett fett. Forholdet mellom dere to fungerer ikke.

Flere her inne har anbefalt deg å ta kontakt med oppdretter og levere henne tilbake. Jeg anbefaler det samme.

Jeg ser at du har skrevet at du er redd for at hun da bli stående i en hundegård, men kanskje det er noe som passer Nora bedre.

Enkelte hunder trives faktisk bedre i hundegård enn i et hus med alle dets regler og krav.

Å ha hund skal være koselig, i alle fall mesteparten av tiden.

Jeg tror hverken du eller Nora har det så koselig det meste av tiden.

Så som tidligere nevnt: Ta en telefon til oppdretter og fortell ALT om hvordan du og Nora har det og hør om h*n kan hjelpe. Aller helst med å ta Nora tilbake. Og så kan du tenke på å starte på nytt med helt ny hund.

Passer sammen som i hvordan? At jeg ikke klarer henne? For ellers passer vi veldig godt sammen! Synes jeg da. Nå vet jeg ikke hvordan sammen du mente.

Jeg elsker henne som hund når vi trener, går turer sammen ol. Ting og steder vi driver uten at det er ørten andre hunder der. Mennesker er greie på avstand, og jeg får henne i sitt når vi passerer folk, og det går fint. Det er vist noen vil hilse på, hun kan knurre på mennesker. Og da er jeg der og kan enten fortelle at de ikke skal hilse, eller forklare dem hvordan de kan hilse, dvs. de sitter seg med siden til og Nora får gå bort om HUN vil. Vi koser oss faktisk ganske mye! Jeg koser meg mer med henne, enn jeg er sur eller skuffa. Selv om det ikke kommer frem i denne tråden. Tråden handler om problemene, og det er de jeg trenger hjelp med, ikke gledene :P

Der fikk gjerne alle noe positivt å lese! Vi koser oss faktisk ganske mye. Men når det først skjer noe, som her, som faktisk er ganske alvorlig, hvor Nora kom ut i fra det med to bittsår i fjeset, så blir det mye. Og det er problemene jeg skriver om her, ikke gledene. Gleder har vi hver dag, mange av. Kanskje jeg skulle laget Nora glede tråd også? :P

Nei, jeg tror ikke at du har gjort MYE feil, men jeg tror Nora er en hund som tåler lite "feil" fra eieren - en hund med sterk mentalitet hadde taklet det mye bedre!

Jeg gjør feil med min egen hund hver dag, og jeg hatt hund i mer enn 30 år! Det er feilene vi lærer av!

Det som gjør tråden lite nyansert, er at det kommer side opp og side ned med problemer, mens de gode sidene hennes nærmest bare blir nevnt i en bisetning - for hun HAR gode sider!

Kjempefint at dere har kost dere på tur i dag - ta vare på sånne øyeblikk, og plukk frem roen du fikk i dag, når ting er vanskelige ;)

Sender deg en klem, jeg :)

Ja, takk! Jeg tror også det første du sier der er riktig. Noen feil har jeg gjort, men jeg mente/trodde ikke jeg hadde gjort så tusenvis av feil at jeg hadde ødelagt en helt mentalt frisk hund. Ja, hun har veldig mange gode sider(står over), og vi koser oss veldig ofte! Derfor jeg synes det er så synd om jeg "må" avlive henne. Fordi vi koser oss sammen bare vi to, veldig ofte! Også elsker hun kjæresten min, som jeg blir samboer med til våren. Ser for meg at det blir litt enklere da, når jeg ikke bor hjemme, og har eget sted osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at du er noe dårlig hundeeier, jeg tror heller ikke Nora er en dritthund, jeg tror bare ikke dette forholdet mellom deg og Nora er noe å bygge videre på. Rett og slett, det er kjempevanskelig å bygge opp forhold som har gått så mye i veggen. Det er kun en som kan endre seg i det her forholdet, og det er du. Du må begynne å like Nora for det hun er, og se på alle hennes svakheter som søtt og sjarmerende. Så må du vurdere, om du klarer det, eller om det kanskje er bedre om dere "går til hver deres kant". Det er ikke sånn at du gir opp om du gir henne tilbake/bort, det er ikke et nederlag, det er bare sånn det er og da er det bedre at en er ærlig med seg selv snarest mulig enn å dra det ut så det blir værre for dere begge.

Må bare svar på dette innlegget! Hvem sier at jeg ikke liker Nora for det hun er? Jeg elsker henne, og har ikke lyst å avlive henne. Jeg synes hun er topp, men med problemer. At hun biter andre hunder synes ikke jeg(neppe du heller) at er søtt eller sjarmerende. For det endte faktisk opp med at hun fikk to bittsår i fjeset.. Forsatt ikke søtt eller sjarmerende. Vi koser oss faktisk kjempe mye sammen, og jeg er veldig glad for at hun er min, selv om hun/vi har mange problemer. Og jeg føler jeg skylder henne å jobbe med dette så mye jeg kan, med hjelp uten ifra, på stedene hvor jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden, men har fått er ganske klart inntrykk. Og det jeg tenker er:

Uansett hvor mye "galt" man gjør med en valp, så skal det ikke være slik. JEG tror Nora er en "dritthund" (som det blir skrevet i noen innlegg over her). Hun virker kul i treningssammenheng (og da ser man at DU vet hvordan du kan trene henne!), men den hunden hadde jeg ikke giddet å legge så mye mer tid i, siden hun har så mye nerveproblemer. Du kan jo se om noen andre takler henne bedre... Men jeg tviler på at den hunden har noen lysende fremtid. Dønn ærlig.

Du fortjener et bedre utgangspunkt enn det du får i denne hunden. Det må være veldig tungt og trist, men om du får en stabil og god hund er det verdt den tunge avgjørelsen ved gi henne til noen andre/"kvitte" deg med henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått to navn av Maren. Skal kontakte dem imorgen. Om dem kan så bruker jeg mine fire dager neste uke(som egentlig var for besøk til HundeHeidi og sonenmesterskapet) til å møte dem/den som eventuelt kan, og får se om de har noe luddig(lurt) å komme med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ane: om du er på østlandet neste uke så kan jeg se på Nora og deg. Da kan vi evt se om hun gjeter og om det er noe hun heller burde drive med. Jeg kan sikkert hjelpe deg, men jeg klikkertrener ikke og jeg forventer at du følger mitt opplegg ellers kaster vi begge bort masse tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ane: om du er på østlandet neste uke så kan jeg se på Nora og deg. Da kan vi evt se om hun gjeter og om det er noe hun heller burde drive med. Jeg kan sikkert hjelpe deg, men jeg klikkertrener ikke og jeg forventer at du følger mitt opplegg ellers kaster vi begge bort masse tid.

Jeg kan sende deg en PM imorgen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...