Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr sonen for deg?


ida

Recommended Posts

I et par tråder for ikke så lenge siden, har det kommet noen meldinger om at hundesonen har et "hurpe"rykte. Ikke vet jeg fra hvem eller hvor dette ryktet er kommet, jeg har heller aldri hørt det utenom i disse trådene. For å være ærlig, tror jeg ingen av de jeg kjenner som ikke selv er aktive på sonen, vet om dette nettsamfunnets eksistens.

Men jeg må innrømme at jeg blir litt lei meg, når folk slenger ut av seg sånt, uten egentlig å ha vært her lenge nok til å vite hva vi står for (både som individer og mer samlet).

For meg har sonen betydd mye både hundemessig og sosialt. Jeg har både ledd og banna, lært mye og kanskje bidratt til at andre har lært litt og ikke minst fått mange venner og bekjente både irl og her på nett (oppdaga i går at Nirm og jeg har 55 felles venner på facebook, men han har jeg da aldri møtt :icon_redface::D ).

I lange perioder har jeg slett ikke vært på sonen av ulike grunner, men når jeg dukker opp igjen, er det som jeg var her i går. Det er en liten verden i verden som jeg er veldig glad i.

Hvis Fibi vil, får vi nå også en sonenhund, noe vi aldri hadde vurdert, hvis det ikke var for sonentur til sonenfolk og sonenpress i vennlige former (eller massivt trøkk fra alle kanter, litt ettersom hvordan man ser det) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt noe om dette hurpete rykte egentlig, men jeg vanker ikke så mye på andre hundeforum heller (bortsett fra raseforumet)...

Ja hva betyr sonen tro... ganske mye egentlig, fordi jeg har lært så utrolig mye av å lese her inne, om raser, hundesport, trening, adferd etc etc. Og ikke minst er det så mange koselige, morsomme og interessante mennesker her inne, så hele pakken gjør hundesonen til det beste hundeforumet, etter min mening. Jeg har ikke møtt så mange i virkeligheten, men det er utrolig koselig på utstilling å se folk du "kjenner", og kan gå bort til, eller at noen stopper og spør om det er Casper jeg har der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen er gull verdt selv om det er mye her inne jeg irriterer meg over, også. :P Et godt eksempel er det siste året mitt her i Oslo, hvor jeg har savnet å ha hund og heller ikke hatt enorm omgangskrets fordi jeg ikke har tatt meg "bryet" med å bli kjent med mennesker jeg uansett ikke skal fortsette å studere med. I stedet har jeg blitt bedre kjent med mange soniser som jeg for ett år siden knapt hadde møtt engang. Ukentlige treninger og innimellom aktiviteter i helgene også. Kjempetrivelig er det! Og jeg setter veldig pris på å få være sammen med alle disse herlige hundene og menneskene som befinner seg blant nick på nettet. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen har betydd veldig mye for meg i perioder.

Da jeg ble medlem her var jeg... *telle tilbake*... 11? Noe slikt noe. På den tiden hadde jeg ikke så mye å stille opp med mot disse erfarne damene her inne. Egentlig var hele sonen-tingen litt skummel. Tenk om en av de skumle damene motsa meg? :P Nei, det var nok best å ikke si for mye. Men jeg lærte allikevel mye av å lese.

For å være ærlig vet jeg ikke hvem Fibi hadde vært i dag om det ikke var for sonen. Så mange som har støttet oss - og de som har kalt henne et håpløst prosjekt. Sistnevnte fikk oss til å jobbe desto hardere på veien mot et normalt hundeliv. Jeg elsker den hunden hun er i dag, så det må jeg få takke sonen-folket for! :flowers:

Vi har også fått noen gode venner her inne. En av våre nærmeste familievenner fant vi på sonen.

Som TS (min mor) nevnte, kan det nå se ut som om vi får oss en sonenhund, hvis Fibi er med på det. Om det blir slik, vil den jenta være det absolutt største sonen har gitt meg.

Så, kort sagt: Sonen har betydd veldig mye for meg de siste fem årene.

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at forumet blir beskrevet som en intern gjeng som for det meste babler om utstilling og som ikke tåler nye folk med andre meninger..! :lol: Folk på Canis er jo mot Sonen og konkurrerer nesten..

For meg har forumet vært veldig ålright! Først følte jeg meg utafor fordi det ER en gjeng her som er tett knyttet opp mot hverandre og den som nekter for noe annet er teit! :whistle: Men etterhvert føler jeg meg mer med uansett og jeg ser hvor greie og tette folk her er med hverandre :wub: Og da liker man jo forumet automatisk fordi det er så mange snille, forståelsesfulle, morsomme, flinke, erfarne folk! :D Og jeg er glad for at jeg ble medlem her jeg!

Her får man svar på ALT man spør om også! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg lurer litt på hva slike fora gjør med folk og med samfunnet. Vi finner mye her som vi tidligere måtte streve litt for å finne irl. Tappes familien og vennekretsen for funksjoner, eller får vi bare noe i tillegg til det man hadde før?

Sonen betyr i alle fall mye for meg, både hundefaglig og sosialt. Jeg har lært veldig mye, fått utallige gode råd, ledd veldig mye, kost meg veldig mye, felt en og annen tåre og vært forbanna en gang eller to. Jeg har vært kjempebekymret for folk og hunder jeg aldri har møtt, hoppende kjempeglad på andres vegne, fått viktige påminnelser, vært kjempeimponert og bittelitt sjalu, blitt helt fortjent irettesatt, blitt ufortjent misforstått, fått klemmer og oppmuntringer når jeg har trengt det, vært irritert og lei meg. Og fått venner irl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de siste som har klaget over at sonen er et hurpeforum kommer fra et forum som er mye "verre" enn sonen, så akkurat det tar jeg ikke spesielt tungt. :lol:

Glad i sonen jeg, har funnet noen av mine beste venner her inne, har to hunder fra sonenbrukere og den tredje fikk jeg hjelp til å velge oppdretter fra soniser. Klart, det er nok ikke enkelt å komme som nykommer på et forum hvor mange er såpass sammensveiset som mange her inne er, men vi viser jo gang på gang at selv om vi har mye i kjeften og kan være krasse som fy, så er det alltid noen som stiller opp og hjelper om noen trenger det. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har hørt at forumet blir beskrevet som en intern gjeng som for det meste babler om utstilling og som ikke tåler nye folk med andre meninger..! :lol: Folk på Canis er jo mot Sonen og konkurrerer nesten..

:lol:

Litt morsomt det der ettersom det er endel "hardbarka" LP og Brukshundfolk her *fniser*

Akkurat det med utstilling tror jeg faktisk er pga det er ett sted vi "alle" samles, uansett hva man driver med. Det er en sosial greie her inne å treffes og si hei på utstilling land og strand rundt.

Så hva betyr sonen for meg? Det er ett sted jeg kan bable i det uendelige om det som engasjerer meg mest i livet akkurat nå. Og det virker ikke som noen blir drittlei, eller de bare overser det og nikker og smiler over babelet. *flirer*

Det er ett sted man kan snakke fra levra, eller velge å ikke gjøre det. Jeg liker at folk snakker fra levra, kanskje ikke akkurat når det blir gjort, men sakte men sikkert siger det inn.

Det er ett sted man kan dele sine sorger og gleder over sitt hundehold, og iblandt også andre ting.

Jeg har mange veldig gode venner her inne, og noen av de husker jeg ikke om sonen kom først eller de kom før sonen :lol:

Man kan bli forbanna på folk, slå de med fisk, ha noe å irritere seg over, noe å glede seg over, dele sine gleder, gi råd, få råd osv

Helt ærlig, uansett så dumt det høres ut, så er faktisk sonen endel av mitt sosialeliv og hverdag, om det nå er her på nettsamfunnet eller IRL. Mange sorger og gleder har blitt delt på dette forumet. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen er et samfun i miniatyr og det i langt større grad enn noe annet forum jeg har vært på. Det er litt spesielt med tanke på at det er et forum for hund og ikke en spesifikk rase eller gren synes jeg (det nærmeste jeg har sett noe komme var et raseforum, og det falt fra hverandre i konflikt).

Her er det folk som dekker et stort spekter med et utall forskjellige raser og interesser, og alle hører liksom like mye hjemme, denne leirdelingen mellom grenene finnes ikke her i særlig grad.

Klikker er det jo noe av, men det virker som om de utgjøres av folk som befinner seg i geografisk nærhet av hverandre og de er jo ikke lukket. Det kan nok virke for nye eller utenforstående som at dette er lukkede gjenger, men det har ikke jeg inntrykket av.

Det er bare det at vi har en tendens til å bli kjent med hverandre irl også, og jeg tror vi behandler hverandre på skjermen mer som mennesker og mindre som bokstaver på en skjerm (sammenliknet med andre fora), muligens nettopp av den grunn. Soniser er jo ikke vanskelige å komme inn på, da hadde det jo ikke vært så mange som kjente hverandre her - men det at vi gjør det kan jo virke skummelt fra utsiden, hehe.

Sonen er også det forumet med mest kunnskap, erfaring, forståelse, vilje og evne til å hjelpe andre jeg har vært borti. For meg er det mye verdt at folk er praktiske og rett-frem, sidelange diskusjoner om læringsteorier har begrenset verdi for meg. Til tross for at noen synes å mene noe annet er det også det forumet med best debatteknikk jeg har vært borti, totalt sett. Stort sett er folk veldig flinke til å diskutere sak fremfor person og det er lite "vissvass".

Jeg har lært mye av sonisene gjennom årene og det har blitt en del av mitt sosiale liv både på skjermen og utenfor og jeg har fått gode venner her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg betyr Sonen veldig, veldig mye. Her har jeg funnet mine beste venninner, om enn vi ikke har veldig tett kontakt akkurat per i dag, med forskjellig som skjer på hver våre kanter. Hunden jeg har i dag, Lundii, har jeg kun fordi Tøfflus her på Sonen tok meg med på valpebesøk. :whistle: Hadde ikke det skjedd, så hadde jeg nok ikke hatt Lundii i dag.

Jeg har lært veldig mye av å være her, innenfor både det ene og det andre emnet. Jeg har også kommet inn i litt hundemiljøer om ikke direkte gjennom Sonen, så har Sonen likevel ledet meg dit på et vis. Utstilling var ikke i mine tanker før jeg fant Sonen, og Lure Coursing hadde jeg vel ikke hørt om. Lydighet har jeg jo også lyst å prøve meg på. :ahappy:

Sonen er for meg på mange måter mitt sosiale nettverk per i dag, da jeg bor på et sted der det er vanskelig å bli kjent med folk fra "bygda", samt at jeg bor langt oppi en ås uten bil, og dermed med begrensede muligheter for å reise på diverse aktiviteter. Jeg sitter mest hjemme, jeg, egentlig. Når jeg ikke er ute med hunden, da. Eller jobber. Jeg treffer jo og snakker mye med folk gjennom jobben, men det er jo ikke som venner og gode hundediskusjoner. Jeg har fått flere venner gjennom Sonen enn gjennom "irl"-kontakt med fremmede folk i løpet av de siste 3 årene. :ahappy:

Ikke minst er det alltid morro å treffe en eller annen på utstilling, titte forsiktig bort, synes det er noe kjent med hund eller eier, spørre pent "Hei, er det der *hundens navn*?" evt. "Hei, er du *sonenbrukernavn*?", få bekreftende svar, for så å svare med: "Ja, hei, jeg er Nowisclee, fra Hundesonen altså!"! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sonen er et kjekt oppslagsverk syns jeg :)

sånn bortsett fra det så føler jeg meg en smule misslykka som hundeeier, kunnskapsløs og venneløs når jeg stikker innom her. Det er jo en ganske stor gjeng med veldig dyktige hundefolk her inne! Er her inne veldig mye faktisk, men nøyer meg med og lese hva alle andre skriver. Føler liksom ikke at jeg har noe smart og komme med i forhold til alle flinkingene her inne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sonen er et kjekt oppslagsverk syns jeg :)

sånn bortsett fra det så føler jeg meg en smule misslykka som hundeeier, kunnskapsløs og venneløs når jeg stikker innom her. Det er jo en ganske stor gjeng med veldig dyktige hundefolk her inne! Er her inne veldig mye faktisk, men nøyer meg med og lese hva alle andre skriver. Føler liksom ikke at jeg har noe smart og komme med i forhold til alle flinkingene her inne :icon_redface:

Jeg synes ikke sonen handler bare om å utveksle kunnskap. Sonen er også et sted der man deler erfaringer, tanker og ikke minst opplevelser med det å ha hund. Mine hundekunnskaper er ikke så mye å skryte av, men jeg føler da at jeg kan være med å skravle hund likevel. :)

Dessuten snakker vi ikke bare om hund, vi snakker igrunnen om det aller meste, det vi har til felles er at vi elsker hunder, det ligger liksom i bakgrunnen uansett hva vi skravler om).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...