Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr sonen for deg?


ida

Recommended Posts

I et par tråder for ikke så lenge siden, har det kommet noen meldinger om at hundesonen har et "hurpe"rykte. Ikke vet jeg fra hvem eller hvor dette ryktet er kommet, jeg har heller aldri hørt det utenom i disse trådene. For å være ærlig, tror jeg ingen av de jeg kjenner som ikke selv er aktive på sonen, vet om dette nettsamfunnets eksistens.

Men jeg må innrømme at jeg blir litt lei meg, når folk slenger ut av seg sånt, uten egentlig å ha vært her lenge nok til å vite hva vi står for (både som individer og mer samlet).

For meg har sonen betydd mye både hundemessig og sosialt. Jeg har både ledd og banna, lært mye og kanskje bidratt til at andre har lært litt og ikke minst fått mange venner og bekjente både irl og her på nett (oppdaga i går at Nirm og jeg har 55 felles venner på facebook, men han har jeg da aldri møtt :icon_redface::D ).

I lange perioder har jeg slett ikke vært på sonen av ulike grunner, men når jeg dukker opp igjen, er det som jeg var her i går. Det er en liten verden i verden som jeg er veldig glad i.

Hvis Fibi vil, får vi nå også en sonenhund, noe vi aldri hadde vurdert, hvis det ikke var for sonentur til sonenfolk og sonenpress i vennlige former (eller massivt trøkk fra alle kanter, litt ettersom hvordan man ser det) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt noe om dette hurpete rykte egentlig, men jeg vanker ikke så mye på andre hundeforum heller (bortsett fra raseforumet)...

Ja hva betyr sonen tro... ganske mye egentlig, fordi jeg har lært så utrolig mye av å lese her inne, om raser, hundesport, trening, adferd etc etc. Og ikke minst er det så mange koselige, morsomme og interessante mennesker her inne, så hele pakken gjør hundesonen til det beste hundeforumet, etter min mening. Jeg har ikke møtt så mange i virkeligheten, men det er utrolig koselig på utstilling å se folk du "kjenner", og kan gå bort til, eller at noen stopper og spør om det er Casper jeg har der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen er gull verdt selv om det er mye her inne jeg irriterer meg over, også. :P Et godt eksempel er det siste året mitt her i Oslo, hvor jeg har savnet å ha hund og heller ikke hatt enorm omgangskrets fordi jeg ikke har tatt meg "bryet" med å bli kjent med mennesker jeg uansett ikke skal fortsette å studere med. I stedet har jeg blitt bedre kjent med mange soniser som jeg for ett år siden knapt hadde møtt engang. Ukentlige treninger og innimellom aktiviteter i helgene også. Kjempetrivelig er det! Og jeg setter veldig pris på å få være sammen med alle disse herlige hundene og menneskene som befinner seg blant nick på nettet. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen har betydd veldig mye for meg i perioder.

Da jeg ble medlem her var jeg... *telle tilbake*... 11? Noe slikt noe. På den tiden hadde jeg ikke så mye å stille opp med mot disse erfarne damene her inne. Egentlig var hele sonen-tingen litt skummel. Tenk om en av de skumle damene motsa meg? :P Nei, det var nok best å ikke si for mye. Men jeg lærte allikevel mye av å lese.

For å være ærlig vet jeg ikke hvem Fibi hadde vært i dag om det ikke var for sonen. Så mange som har støttet oss - og de som har kalt henne et håpløst prosjekt. Sistnevnte fikk oss til å jobbe desto hardere på veien mot et normalt hundeliv. Jeg elsker den hunden hun er i dag, så det må jeg få takke sonen-folket for! :flowers:

Vi har også fått noen gode venner her inne. En av våre nærmeste familievenner fant vi på sonen.

Som TS (min mor) nevnte, kan det nå se ut som om vi får oss en sonenhund, hvis Fibi er med på det. Om det blir slik, vil den jenta være det absolutt største sonen har gitt meg.

Så, kort sagt: Sonen har betydd veldig mye for meg de siste fem årene.

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at forumet blir beskrevet som en intern gjeng som for det meste babler om utstilling og som ikke tåler nye folk med andre meninger..! :lol: Folk på Canis er jo mot Sonen og konkurrerer nesten..

For meg har forumet vært veldig ålright! Først følte jeg meg utafor fordi det ER en gjeng her som er tett knyttet opp mot hverandre og den som nekter for noe annet er teit! :whistle: Men etterhvert føler jeg meg mer med uansett og jeg ser hvor greie og tette folk her er med hverandre :wub: Og da liker man jo forumet automatisk fordi det er så mange snille, forståelsesfulle, morsomme, flinke, erfarne folk! :D Og jeg er glad for at jeg ble medlem her jeg!

Her får man svar på ALT man spør om også! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg lurer litt på hva slike fora gjør med folk og med samfunnet. Vi finner mye her som vi tidligere måtte streve litt for å finne irl. Tappes familien og vennekretsen for funksjoner, eller får vi bare noe i tillegg til det man hadde før?

Sonen betyr i alle fall mye for meg, både hundefaglig og sosialt. Jeg har lært veldig mye, fått utallige gode råd, ledd veldig mye, kost meg veldig mye, felt en og annen tåre og vært forbanna en gang eller to. Jeg har vært kjempebekymret for folk og hunder jeg aldri har møtt, hoppende kjempeglad på andres vegne, fått viktige påminnelser, vært kjempeimponert og bittelitt sjalu, blitt helt fortjent irettesatt, blitt ufortjent misforstått, fått klemmer og oppmuntringer når jeg har trengt det, vært irritert og lei meg. Og fått venner irl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de siste som har klaget over at sonen er et hurpeforum kommer fra et forum som er mye "verre" enn sonen, så akkurat det tar jeg ikke spesielt tungt. :lol:

Glad i sonen jeg, har funnet noen av mine beste venner her inne, har to hunder fra sonenbrukere og den tredje fikk jeg hjelp til å velge oppdretter fra soniser. Klart, det er nok ikke enkelt å komme som nykommer på et forum hvor mange er såpass sammensveiset som mange her inne er, men vi viser jo gang på gang at selv om vi har mye i kjeften og kan være krasse som fy, så er det alltid noen som stiller opp og hjelper om noen trenger det. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har hørt at forumet blir beskrevet som en intern gjeng som for det meste babler om utstilling og som ikke tåler nye folk med andre meninger..! :lol: Folk på Canis er jo mot Sonen og konkurrerer nesten..

:lol:

Litt morsomt det der ettersom det er endel "hardbarka" LP og Brukshundfolk her *fniser*

Akkurat det med utstilling tror jeg faktisk er pga det er ett sted vi "alle" samles, uansett hva man driver med. Det er en sosial greie her inne å treffes og si hei på utstilling land og strand rundt.

Så hva betyr sonen for meg? Det er ett sted jeg kan bable i det uendelige om det som engasjerer meg mest i livet akkurat nå. Og det virker ikke som noen blir drittlei, eller de bare overser det og nikker og smiler over babelet. *flirer*

Det er ett sted man kan snakke fra levra, eller velge å ikke gjøre det. Jeg liker at folk snakker fra levra, kanskje ikke akkurat når det blir gjort, men sakte men sikkert siger det inn.

Det er ett sted man kan dele sine sorger og gleder over sitt hundehold, og iblandt også andre ting.

Jeg har mange veldig gode venner her inne, og noen av de husker jeg ikke om sonen kom først eller de kom før sonen :lol:

Man kan bli forbanna på folk, slå de med fisk, ha noe å irritere seg over, noe å glede seg over, dele sine gleder, gi råd, få råd osv

Helt ærlig, uansett så dumt det høres ut, så er faktisk sonen endel av mitt sosialeliv og hverdag, om det nå er her på nettsamfunnet eller IRL. Mange sorger og gleder har blitt delt på dette forumet. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonen er et samfun i miniatyr og det i langt større grad enn noe annet forum jeg har vært på. Det er litt spesielt med tanke på at det er et forum for hund og ikke en spesifikk rase eller gren synes jeg (det nærmeste jeg har sett noe komme var et raseforum, og det falt fra hverandre i konflikt).

Her er det folk som dekker et stort spekter med et utall forskjellige raser og interesser, og alle hører liksom like mye hjemme, denne leirdelingen mellom grenene finnes ikke her i særlig grad.

Klikker er det jo noe av, men det virker som om de utgjøres av folk som befinner seg i geografisk nærhet av hverandre og de er jo ikke lukket. Det kan nok virke for nye eller utenforstående som at dette er lukkede gjenger, men det har ikke jeg inntrykket av.

Det er bare det at vi har en tendens til å bli kjent med hverandre irl også, og jeg tror vi behandler hverandre på skjermen mer som mennesker og mindre som bokstaver på en skjerm (sammenliknet med andre fora), muligens nettopp av den grunn. Soniser er jo ikke vanskelige å komme inn på, da hadde det jo ikke vært så mange som kjente hverandre her - men det at vi gjør det kan jo virke skummelt fra utsiden, hehe.

Sonen er også det forumet med mest kunnskap, erfaring, forståelse, vilje og evne til å hjelpe andre jeg har vært borti. For meg er det mye verdt at folk er praktiske og rett-frem, sidelange diskusjoner om læringsteorier har begrenset verdi for meg. Til tross for at noen synes å mene noe annet er det også det forumet med best debatteknikk jeg har vært borti, totalt sett. Stort sett er folk veldig flinke til å diskutere sak fremfor person og det er lite "vissvass".

Jeg har lært mye av sonisene gjennom årene og det har blitt en del av mitt sosiale liv både på skjermen og utenfor og jeg har fått gode venner her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg betyr Sonen veldig, veldig mye. Her har jeg funnet mine beste venninner, om enn vi ikke har veldig tett kontakt akkurat per i dag, med forskjellig som skjer på hver våre kanter. Hunden jeg har i dag, Lundii, har jeg kun fordi Tøfflus her på Sonen tok meg med på valpebesøk. :whistle: Hadde ikke det skjedd, så hadde jeg nok ikke hatt Lundii i dag.

Jeg har lært veldig mye av å være her, innenfor både det ene og det andre emnet. Jeg har også kommet inn i litt hundemiljøer om ikke direkte gjennom Sonen, så har Sonen likevel ledet meg dit på et vis. Utstilling var ikke i mine tanker før jeg fant Sonen, og Lure Coursing hadde jeg vel ikke hørt om. Lydighet har jeg jo også lyst å prøve meg på. :ahappy:

Sonen er for meg på mange måter mitt sosiale nettverk per i dag, da jeg bor på et sted der det er vanskelig å bli kjent med folk fra "bygda", samt at jeg bor langt oppi en ås uten bil, og dermed med begrensede muligheter for å reise på diverse aktiviteter. Jeg sitter mest hjemme, jeg, egentlig. Når jeg ikke er ute med hunden, da. Eller jobber. Jeg treffer jo og snakker mye med folk gjennom jobben, men det er jo ikke som venner og gode hundediskusjoner. Jeg har fått flere venner gjennom Sonen enn gjennom "irl"-kontakt med fremmede folk i løpet av de siste 3 årene. :ahappy:

Ikke minst er det alltid morro å treffe en eller annen på utstilling, titte forsiktig bort, synes det er noe kjent med hund eller eier, spørre pent "Hei, er det der *hundens navn*?" evt. "Hei, er du *sonenbrukernavn*?", få bekreftende svar, for så å svare med: "Ja, hei, jeg er Nowisclee, fra Hundesonen altså!"! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sonen er et kjekt oppslagsverk syns jeg :)

sånn bortsett fra det så føler jeg meg en smule misslykka som hundeeier, kunnskapsløs og venneløs når jeg stikker innom her. Det er jo en ganske stor gjeng med veldig dyktige hundefolk her inne! Er her inne veldig mye faktisk, men nøyer meg med og lese hva alle andre skriver. Føler liksom ikke at jeg har noe smart og komme med i forhold til alle flinkingene her inne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sonen er et kjekt oppslagsverk syns jeg :)

sånn bortsett fra det så føler jeg meg en smule misslykka som hundeeier, kunnskapsløs og venneløs når jeg stikker innom her. Det er jo en ganske stor gjeng med veldig dyktige hundefolk her inne! Er her inne veldig mye faktisk, men nøyer meg med og lese hva alle andre skriver. Føler liksom ikke at jeg har noe smart og komme med i forhold til alle flinkingene her inne :icon_redface:

Jeg synes ikke sonen handler bare om å utveksle kunnskap. Sonen er også et sted der man deler erfaringer, tanker og ikke minst opplevelser med det å ha hund. Mine hundekunnskaper er ikke så mye å skryte av, men jeg føler da at jeg kan være med å skravle hund likevel. :)

Dessuten snakker vi ikke bare om hund, vi snakker igrunnen om det aller meste, det vi har til felles er at vi elsker hunder, det ligger liksom i bakgrunnen uansett hva vi skravler om).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...