Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring.


bikkjene

Recommended Posts

Jeg har Gjensidige på begge mine, men har måttet sette livssummen til laveste, som er 1,500kr for å få det ned til 1,200-1,300 i året, istedenfor nesten 2000kr.

Yaris er jo da forsikret som jakthund, noe som er litt dyrere.

Hva er vitsen med å betale for livsforssikring når utbetalingen er så lav? Om du fjerner den helt vil du tjene på det i forhold til hva du betaler nå for å få tilbake så lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig dette med forsikring... Har drevet og sett på de ulike selskapene, og hittil vil Gjensidige ha ca 3100, mens Agria ligger rundt 1900-2300 avhengig av dekning. Mitt problem er at jeg får valpen min i Canada (kun Gjensidige dekker hund verden over, Agria bare i Norge og kortere besøk i Europa), og at han ikke kommer til Norge og blir registrert i NKK før han er rundt året gammel. Ser jo gjerne at jeg bør tegne forsikring tidlig for å slippe en del av unntakene, men samtidig bør han jo være dekket første leveåret også. Urk :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med Agria. Har 4 beardiser og 3 løwchen forsikret og betaler ca. 7 000 kroner i året. Min eldste er 12,5 år og i fjor, da hun var 11,5 fikk hun livmorbetennelse og ble operert, det kostet ca. 11600 og fikk igjen 8750. I Agria kan man forsikre dem hele livet uansett alder. Har ikke livsforsikring på den eldste (dem mister man antagelig ved 10 år alder, men beholder veterinærforsikringen) da og betaler i underkant av 600 for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig dette med forsikring... Har drevet og sett på de ulike selskapene, og hittil vil Gjensidige ha ca 3100, mens Agria ligger rundt 1900-2300 avhengig av dekning. Mitt problem er at jeg får valpen min i Canada (kun Gjensidige dekker hund verden over, Agria bare i Norge og kortere besøk i Europa), og at han ikke kommer til Norge og blir registrert i NKK før han er rundt året gammel. Ser jo gjerne at jeg bør tegne forsikring tidlig for å slippe en del av unntakene, men samtidig bør han jo være dekket første leveåret også. Urk :icon_confused:

Kan den ikke forsikres der den er, altså ikke i Norge? Hvilke sykdommer mister du evn dekning for hos agria om du forsikrer hunden etter fylte 1.år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan den ikke forsikres der den er, altså ikke i Norge? Hvilke sykdommer mister du evn dekning for hos agria om du forsikrer hunden etter fylte 1.år?

Har i grunnen nordamerikanske selskap litt opp i halsen, for de er så flinke til å ikke fortelle ting i forkant, og det er vanskelig å finne ut hva de faktisk "selger" (tenker å dette tilfelle på pris, dekning, unntak, fradrag, betingelser osv.). Men jeg har sett litt nærmere på det nå, og troooor jeg har funnet noen som kan være ok. Må inrømme jeg er litt usikker på hva Agria eventuelt ikke ville dekket. Kanskje noe liknende som i Canada, at de ikke dekker eksisterende problemer? Må nok sjekke litt mer, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begge mine forsikret i agria. Whippeten betaler jeg ca en tusenlapp for i året og for sheltien ble det ca 1500. Har heldigvis ikke hatt behov for å bruke den enda, men trygt å ha det i bakhånd hvis/når ulykken er ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke klage på at jeg har dyr forskiring, pr. dags dato har de ikke tjent mye på meg.. Turen til veterinæren i dag førte til at de har dekt mer i år enn jeg har betalt inn, og med langvarig skade ser det ikke ut til at det stopper her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har agria på to hunder og to katter. Tilsammen er det nesten 4000,- hvis jeg ikke husker feil. Har ikke papirene for hånden, men tror det er ca sånn:

Til hundene (bichon frise og lundehund) er det vel bortimot likt som Pippin&Symra, vi betaler ca 1200 i året per hund.

Kattene (sibirkatter) er det vel ca 600 per katt.

Synes overhodet ikke det er ille jeg :) Bamse har de ikke tjent noe som helst på faktisk, det har vært horrible dyrlegeutgifter på den hunden, men takket være forsikringa, så har det ikke kostet oss skjorta og alt. Men nå lurer jeg på om de ikke kommer til å betale ut mer hvis det er noe mer med øynene :icon_confused:

Ikke jeg som snakket med dem om akkurat det, så jeg skal ta å ringe dem en dag for å høre hva dette er.

Shensi har vi ikke hatt bruk for forsikringen på enda, takk og pris. Men det er veldig betryggende å ha!

Kattene har heller ikke hatt bruk for forsikringa enda, men plutselig en dag...

summa summarum, jeg er fornøyd med Agria! Og synes ikke prisene er ille i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begge mine forsikret i agria. Whippeten betaler jeg ca en tusenlapp for i året og for sheltien ble det ca 1500. Har heldigvis ikke hatt behov for å bruke den enda, men trygt å ha det i bakhånd hvis/når ulykken er ute.

Hva slags forsikring har du valgt? (egenandel, livsforsikring osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er store forskjeller på rasene hos Agria i alle fall, og det var grunnen til at jeg byttet fra Agria til Gjensidige for noen år siden. Ja, det er dyrt, men jeg kan vel trygt si at Gjensidige ikke har tjent noe på meg som kunde med fire store utbetalinger over 3 år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags forsikring har du valgt? (egenandel, livsforsikring osv)

På whippeten har jeg ingenting ekstra, ikke livsforsikring heller. Sheltien har livsforsikring. Egenandelen husker jeg ikke helt, men tror den er på 1400kr på sheltien og 2000kr på whippeten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...