Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav fra oppdretter


insolita

Recommended Posts

I min leting på en ny hund, kom jeg innom en del oppdrettere som hadde mange krav til valpekjøperne sine. Hvilke krav synes du er rimelig å ha, og hva synes du er urimelig? Jeg har blant annet kommet over krav til at hunden friseres etter rasestandard, krav til at hunden aldri skal gå i flexibånd og nekting av kastrasjon (på en ikke-utstilt hund). Merk at jeg snakker om hunder som selges til fullpris, ikke reduserte priser eller fôravtaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 173
  • Created
  • Siste svar

I realiteten har oppdretter veldig lite han skulle sagt når hunden er solgt, så lenge kjøper følger dyrevernsloven. Klausuler som at oppdretter skal informeres ved omplassering/videresalg og sånt synes jeg er helt rimelig. Føring på type utstyr og oppfølging av helse blir kanskje litt i drøyeste laget. Jeg forstår at de gjerne vil ha kontroll på det, men det kan man faktisk ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke giddi kjøpt valp av oppdretter som skal bestemme valg av for, utstyr, forsikringsselskap, hvilke hudeskoler jeg kan gå på kurs hos og slike ting.

Rett og slett fordi jeg selv ønsker å styre mitt hundehold.

Ene oppdrettern min gav klar beskjed om at han helst så at hunden skulle sove i bur, noe jeg sa tydeig ifra om at ikke kom på tale.

Da var det visst ikke så viktig likevel... :lol:

Jeg vil gjerne ha råd og tips fra oppdretter, men det stopper der for mitt vedkommende.

Og det er vel også hovedgrunnen til at foravtale for meg er uaktuelt, for da har plutselig oppdretter en større medbestemmelsesrett føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når den tid kommer at noen skal kjøpe valper hos meg så ønsker jeg ikke å selge til følgende:



  • Folk som ser for seg at bur i hjemmet er en god ide
  • De som tenker å barbere bort skjegg og bryn (hvis den ikke skal se ut som en snuser finnes det andre raser å velge i)
  • De som tenker å rutinemessig kastrere/sterilisere, uten at det er en medisinsk årsak

Sånn fort og gæli..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, en ting er å legge det frem og si at man ønsker å selge til noen som ikke har et sånn og sånn hundehold, men hvilken rett har de egentlig. Tenker da mer juridisk. Jeg vil jo heller ikke selge hesten min til noen jeg mener har et ufornuftig hestehold, men jeg kan jo ikke nekte de noe når jeg har solgt den! Ei heller har jeg kontroll på hva som skjer videre med den dersom den evt. blir solgt. Jeg har også hørt om noen oppdrettere som krever hunden tilbake gratis eller praktisk talt gratis dersom kjøper ikke kan ha de lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretter og du skriver under en kontrakt der klausulene står, så er du jo faktisk pålagt å følge de.. Du har jo gått inn i kontrakten frivillig.. Men kontrakten skal jo ikke være dårligere enn loven tilsier da..

Jeg personlig synes det er helt greit at oppdretter setter visse krav.. F.eks. at hunden skal sjekkes for HD, AA, evt andre helseundersøkelser, samt på et par utstillinger til forskjellige dommere bare for at oppdretteren kan få se hvordan kullet ble =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er helt greit at oppdretter setter visse krav.. F.eks. at hunden skal sjekkes for HD, AA, evt andre helseundersøkelser, samt på et par utstillinger til forskjellige dommere bare for at oppdretteren kan få se hvordan kullet ble =)

Denne er jeg enig i.

For det går på helse og resultat av avelen.

Og disse tingene er jeg også interessert i å gjøre med alle mine 4 hunder.

Men jeg kjenner oppdrettere som bestemmer for, hvilke veterinær man får bruke, hvem man får trene hos og slike ting.

Og det er for meg helt bak mål..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøper en hund så skal det være min hund. Jeg og ingen andre bestemmer over den hunden. Men jeg kjøper selvsagt hund fra en oppdretter jeg føler at jeg kan samarbeide med. Og en slik oppdretter er interessert i avkommet sitt, vil gjerne ha dem testet for HD, ser gjerne at de prøver seg i utstillingsringen og kanskje i andre aktiviteter, gir kanskje til og med råd om treningsmetoder og gode veterinærer. Men det er jeg som bestemmer. Og akkurat slik er heldigvis begge mine oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretter og du skriver under en kontrakt der klausulene står, så er du jo faktisk pålagt å følge de.. Du har jo gått inn i kontrakten frivillig.. Men kontrakten skal jo ikke være dårligere enn loven tilsier da..

Hva sier loven egentlig da? Jeg for min del synes heller at løsninger ala at man får tilbakebetalt en viss sum dersom hunden HD-røntges etc er en bedre måte å gjøre det på. Jeg tror gulrot fungerer bedre enn pisk. Kanskje må (i hvertfall noen) raser øke prisene sine noe, men samtidig er de tror jeg sikrere på å få HD-status på avkommene. Hva gjelder utstilling så må jeg si at jeg aldri hadde kjøpt hund av oppdretter som krever at jeg stiller ut. Det skyldes at jeg vil ha familiehund, ikke utstillingshund, og akter ikke å bruke tid på hverken trening til utstilling eller utstilling. At noen velger å ikke selge til sånne som meg har jeg dog forståelse for, men direkte krav i en kontrakt synes jeg er problematisk.

Det eksisterer visstnok en klausul/begrensning på min nåværende hund, men det tar jeg med stoisk ro. Jeg anser den som juridisk helt borti staur og vegg da valpen er kjøpt for fullpris i sin tid. Solgt er solgt i min verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper ikke hund av folk som har avtaler jeg ikke liker. Derfor er det heller ikke aktuelt å være forvert lenger, been there, done that. Selvsagt kan jeg kjøpe en hund og skrive under på en avtale jeg har alle intensjoner om å overholde, og så kan ting skje. For eksempel med tilbakesalg av hund, det kan dukke opp ting med hund/oppretter/tidligere eier om gjør at å sende hunden tilbake dit ikke er aktuelt, men i utgangspunktet så syns jeg man skal holde seg til den avtlaen man har skrevet under på.

Når det er sagt så kjøper jeg heller ikke hunder hvor det er et KRAV at jeg skal stille dem. Jeg har sagt på gutta mine at oppdretterne kan stille dem, og jeg kan prøve å møte opp og sånt med dem på de utstillingene det lar seg gjøre med, men å ha med som et krav at jeg, personlig, MÅ stille de så og så mange ganger er ikke aktuelt. Men slike ting informerer jeg om før jeg kjøper valp, så oppdretter kan velge selv hvilken valp om skal til meg, eventuelt prioritere andre valpekjøpere med utstillingsinteressen i orden, foran meg. (Nå overser vi glatt at jeg ble dyttet ut i valperingen med lukisen selv, det var en glipp! :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men f.eks krav til at hunden ikke skal kastreres med mindre det er gode medisinske årsaker til det da... Hvem definerer hva som er "god" årsak? Det må bli opp til den enkelte hundeeier i samråd med veterinær å ta den vurderingen. Den tiden oppdretter blir kjent med individet er altfor kort til å kunne vurdere om den kan ha sine edlere deler i behold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT.

Det er ikke krav om medisinsk grunn for å kastrere hund.

"§ 13 første ledd nr. 1 skal lyde:

Det er forbode å kastrera reinsbukk, gris, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk, gris og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette."

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/nl-20020419-011.html

Om denne gjelder lenger er jeg usikker på, da loven om dyrevern ble opphevet i 2009 og erstattet med loven om dyrevern.

I loven om dyrevelferd er ikke hund spesifikt nevnt men det står :

"§ 9. Medisinsk og kirurgisk behandling

Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. "

/OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min leting på en ny hund, kom jeg innom en del oppdrettere som hadde mange krav til valpekjøperne sine. Hvilke krav synes du er rimelig å ha, og hva synes du er urimelig? Jeg har blant annet kommet over krav til at hunden friseres etter rasestandard, krav til at hunden aldri skal gå i flexibånd og nekting av kastrasjon (på en ikke-utstilt hund). Merk at jeg snakker om hunder som selges til fullpris, ikke reduserte priser eller fôravtaler.

Å ikke selge til folk som rutinemessig kastrerer hundene sine er helt kurant.

Det er nemlig ikke lov å gjøre dette etter gjeldende lovverk i Norge.

Krav om å ikke bruke flexi, frisere riktig osv er derimot urimelig og er en heftelse ved kjøpet.

Oppdretter er jo i sin fulle rett til å selge til hvem de vil, og ikke selge til dem de vil. Men er hunden først solgt har de ingen rettigheter på valpen lenger.

Neida, dette er faktisk ganske så feil.

Man kan ikke nekte å selge til noen på grunnlag av alder, kjønn, etnisitet, seksuell legning osv..

Hvis oppdretter og du skriver under en kontrakt der klausulene står, så er du jo faktisk pålagt å følge de.. Du har jo gått inn i kontrakten frivillig.. Men kontrakten skal jo ikke være dårligere enn loven tilsier da..

Dersom kontrakten medfører redusert kontroll over den eiendelen man kjøper er en klausul som skal gi noe tilbake, da gjerne i form av redusert pris.. I motsatt fall er det ikke en gyldig klausul, og man kan som kjøper ignorere den elegant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Husket ikke helt ordlyden i farta, men det åpner i alle fall ikke for kastrering bare fordi det er mest praktisk for eier :)

Neida, dette er faktisk ganske så feil.

Man kan ikke nekte å selge til noen på grunnlag av alder, kjønn, etnisitet, seksuell legning osv..

Jeg selger til hvem jeg vil - shoot me :)

Det stemmer jo i teorien, men i praksis så fungerer det ikke slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, dette er faktisk ganske så feil.

Man kan ikke nekte å selge til noen på grunnlag av alder, kjønn, etnisitet, seksuell legning osv..

Jeg antar du tenker på diskrimineringslover når du skriver dette? Det er ikke noen lov som påbyr deg å selge til hvem som helst interessert, ergo kan man sette kriterier for hvem man selger til. Oppdrett regnes som en hobbyvirksomhet (det er bl.a. derfor man ikke skattelegges for inntekter ved oppdrett), det er ikke en næringsdrift på lik linje med 7-11, liksom.

Dessuten, hvordan skal man kunne kontrollere hvorfor enkelte interessenter ikke får kjøpe varen man har? Det er så enkelt som å si at man ikke har valp som passer til vedkommende og deres bruk, hvordan skal man motbevise det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ikke selge til folk som rutinemessig kastrerer hundene sine er helt kurant.

Det er nemlig ikke lov å gjøre dette etter gjeldende lovverk i Norge.

Krav om å ikke bruke flexi, frisere riktig osv er derimot urimelig og er en heftelse ved kjøpet.

Nå har jeg en stund hatt en mistanke om at TS er "folk som rutinemessig kastrerer hundene sine", og at tråden her ble startet fordi det er et problem at oppdretter/selger legger seg opp i akkurat det :innocent:

Jeg er for kastrering jeg, OM det medfører at hunden får det bedre. Å gjøre det bare "fordi", stiller i samme klasse som den nå forbudte øre- og halekuperingspraksisen, i boka mi :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som prinsipp at hanndyr som ikke skal formere seg eller har en fordel av å ha testiklene sine, skal kastreres. Baller er en kjempefordel helt til det ikke er noen fordel lengre, og da er det en stor ulempe slik jeg ser det. Jeg driver også med hest, og har eid alle kjønn. Jeg har en hingst nå, og han er hingst fordi han har en konkurransemessig fordel av det, er potensielt avlsmateriale men aller viktigst; jeg har mulighet til å la han være det flokkdyret han er selv med baller. En hund med testikler er i mitt eie mer begrenset. Jeg merker det allerede nå den korte tiden jeg har en med baller; flere folk jeg møter på tur vil ikke la hundene hilse når de får vite at han ikke er kastrert. Og nei, det løser ikke alle problemer å skaffe seg tispe. De kan også formere seg ved uhell, de kan ha innbilt svangerskap osv.

Så hva er forsvarlig grunn etter lovverket? Dette er et tolkningsspørsmål. For meg vil en familiehund i mitt eie ha fordeler av å være kastrert, så da kastrerer jeg. Jeg skaffer meg da heller ikke en avlsbikkje. Min erfaring med kastrater er utelukkende positivt. Selv dalmisen min som ble tatt som femåring endret seg til det bedre og ble mer tilfreds.

Ja, jeg har faktisk også kastrert et marsvin jeg, fordi jeg ønsket at marsvinjenta jeg hadde skulle få en venn (marsvinjente + marsvinjente som ikke er kullsøsken eller mor og datter er ofte problematisk).

Nå har jeg en stund hatt en mistanke om at TS er "folk som rutinemessig kastrerer hundene sine", og at tråden her ble startet fordi det er et problem at oppdretter/selger legger seg opp i akkurat det :innocent:

Jeg er for kastrering jeg, OM det medfører at hunden får det bedre. Å gjøre det bare "fordi", stiller i samme klasse som den nå forbudte øre- og halekuperingspraksisen, i boka mi :whistle:

Har absolutt ikke noe problem med noen oppdretter jeg altså (aner ikke engang hvem det er), jeg bare kom over en god del oppdrettere med pussige klausuler i kontraktene sine, herunder kastrasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som prinsipp at hanndyr som ikke skal formere seg eller har en fordel av å ha testiklene sine, skal kastreres. Baller er en kjempefordel helt til det ikke er noen fordel lengre, og da er det en stor ulempe slik jeg ser det. Jeg driver også med hest, og har eid alle kjønn. Jeg har en hingst nå, og han er hingst fordi han har en konkurransemessig fordel av det, er potensielt avlsmateriale men aller viktigst; jeg har mulighet til å la han være det flokkdyret han er selv med baller. En hund med testikler er i mitt eie mer begrenset. Jeg merker det allerede nå den korte tiden jeg har en med baller; flere folk jeg møter på tur vil ikke la hundene hilse når de får vite at han ikke er kastrert. Og nei, det løser ikke alle problemer å skaffe seg tispe. De kan også formere seg ved uhell, de kan ha innbilt svangerskap osv.

Så hva er forsvarlig grunn etter lovverket? Dette er et tolkningsspørsmål. For meg vil en familiehund i mitt eie ha fordeler av å være kastrert, så da kastrerer jeg. Jeg skaffer meg da heller ikke en avlsbikkje. Min erfaring med kastrater er utelukkende positivt. Selv dalmisen min som ble tatt som femåring endret seg til det bedre og ble mer tilfreds.

Ja, jeg har faktisk også kastrert et marsvin jeg, fordi jeg ønsket at marsvinjenta jeg hadde skulle få en venn (marsvinjente + marsvinjente som ikke er kullsøsken eller mor og datter er ofte problematisk).

Hvorfor det? For at hunden skal få hilse på alle på tur? Hundene mine får ikke hilse på hvemsomhelst de - rase, kjønn og formeringsmulighet er ikke av kriteriene mine når jeg bestemmer hvem det er. Jeg ser rett og slett ingen grunn til at de skal hilse på alt som går på fire bein og bjeffer.

At man skal ha hunden som familiehund er ikke god nok grunn etter lovverket nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker det allerede nå den korte tiden jeg har en med baller; flere folk jeg møter på tur vil ikke la hundene hilse når de får vite at han ikke er kastrert.

OT, men really? Det er et problem at hunden din ikke får hilse på alle fremmede hunder? Jeg gidder ikke ta kastreringsdiskusjonen, men dette "problemet" forsvinner ikke med ballene. Det finnes flere folk som meg der ute som ikke lar hundene våre hilse på hunder de ikke kjenner uansett reproduksjonsstatus. Og det er en ganske kjent greie at mange hunder ikke tåler kastrater, de kan fort bli litt mobbeoffer stakkar. Så du vil fortsatt øre folk på tur som ikke vil at hundene skal hilse av forskjellige årsaker. At hunder skal hilse på alt og alle handler jo uansett oftest om våre behov, ikke hundenes. Jeg tror de fleste hunder trives best med hundevenner de møter jevnlig, enn med en masse flyktige rumpesniff på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om en person som ønsker å kjøpe en valp av meg sier de skal begå ett lovbrudd uten at det fines en grunn til det overhode, så vil de ikke få en hund av meg.

Rutinemessig kastrasjon er ett lovbrudd med det lovverket man har i dag.

Forøvrig så opplever jeg heller at flere har problemer med hannhundene sine etter kastrasjon enn før. Også når det gjelder andre hunder og redsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som er i mot rutinemessig kastrering av hund jeg - og jeg uttaler meg om hund, fordi det er det jeg har greie på og interesse av. Hvorvidt det kan overføres til hest eller marsvin er meg revnende likegyldig, det er ikke dyr jeg eier eller kan så mye om.

Det er for det første ikke noe som tyder på at hunder har det bedre uten kjønnsdrifter enn de har med, fordi at pr i dag så har NORMALE hunder stort sett ikke problemer med for mye kjønnshormoner. Jada, det finnes en og annen overhormonell hund (akkurat som det finnes ett og annet overhormonelt menneske), men det er ikke normalen! Det er dog en del rapporter som tilsier at atferdsproblemer blir verre av kastrering, fryktaggresjon f.eks har det med å bli verre av kastrering (artikler om dette på manimal.no, "Skal, skal ikke kastrere" og "Hormonell påvirkning av atferd - Kastrering av hund").

For det andre, og det henger sammen med første punktet - jeg som hundeeier, potensiell oppdretter og i overkant interessert i atferd, vil ikke at hormonell problematferd skal bli normalen, og om man rutinemessig kastrerer alt som ikke skal gå i avl, hvordan kan man da vite hvordan hannene ville oppført seg om de var intakte? Hvis alle intakte hanner bor hos folk som er mer enn gjennomsnittelig interessert i hund, atferd og avl, hvordan veit man da at man ikke avler seg inn i et hormon-problem?

For det tredje, ett av problemene med rasehundavl pr i dag er snevre avlsbaser, fordi at de samme hannene/hanner fra samme kombinasjoner blir brukt av mange. Om man rutinemessig kastrerer alt som i utgangspunktet ikke er tiltenkt avl, vil utvalget av potensielle avlshanner bli snevrere enn hva det er i dag. Om man mot all formodning skulle komme over en "ukjent" hannhund som både er brukbar mentalt og passe pen, så hadde det vært kjipt om den var kastrert bare fordi at eieren ikke syns at hanndyr behøver baller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sier loven egentlig da? Jeg for min del synes heller at løsninger ala at man får tilbakebetalt en viss sum dersom hunden HD-røntges etc er en bedre måte å gjøre det på. Jeg tror gulrot fungerer bedre enn pisk. Kanskje må (i hvertfall noen) raser øke prisene sine noe, men samtidig er de tror jeg sikrere på å få HD-status på avkommene. Hva gjelder utstilling så må jeg si at jeg aldri hadde kjøpt hund av oppdretter som krever at jeg stiller ut. Det skyldes at jeg vil ha familiehund, ikke utstillingshund, og akter ikke å bruke tid på hverken trening til utstilling eller utstilling. At noen velger å ikke selge til sånne som meg har jeg dog forståelse for, men direkte krav i en kontrakt synes jeg er problematisk.

Det eksisterer visstnok en klausul/begrensning på min nåværende hund, men det tar jeg med stoisk ro. Jeg anser den som juridisk helt borti staur og vegg da valpen er kjøpt for fullpris i sin tid. Solgt er solgt i min verden.

Loven sier at en kontrakt som gir deg dårligere vilkår enn loven selv er ugyldig, men utenom det er kontrakt en kontrakt og er bindende.. Det er jo en avtale mellom deg og oppdretteren, du var jo enig når du skrev under. Så er du uenig me punktene i kontrakten, så lar du være å kjøpe valp der..

For meg bryr jeg meg ikke om jeg får tilbake penger eller ikke ved evt hd-undersøkelse og slikt.. fordi for meg er det viktig å vite at hunden er frisk pga bruken.. og mentaltesten og utstillingsresultater er også viktig for å kunne utvikle rasen til det bedre, så å stille opp på et par utstillinger for oppdretteren er null stress for meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...