Krav fra oppdretter

[MiO]

Jeg har alltid lurt på hvorfor hunder er unntatt fra å kunne fritt kastreres. Hvorfor er hund nevnt særskilt i teksten? De fleste andre dyr vi mennesker har, kastreres og steriliseres i hytt og vær uten at noen leer på et øyenbryn. Men så fort det er snakk om Fido, blir det galt å gjøre det.

Hvorfor???

Personlig mener jeg det burde vært ren plankekjøring og fullt lovlig og tillatt for hundeeiere å kastrere/sterilisere hunder, uten "andre særlige grunner" som lovteksten sier. For hva er særlige? Hvem bestemmer det? Det er vel tilstrekkelig da, at jeg som eier syns hannhunden min blir særlig vanskelig å ha med og gjøre når nabolags-tispene har løpetiden sin, og det gir meg lovlig rett til å få han kastrert?

(ps! jeg har tispe-hund, det var bare et teoretisk illustrerende eksempel nevnt ovenfor)

[Guest 2ne]

Ah, men da skjønner du sikkert hvorfor jeg ikke gidder å legge ut for- og mot- listen min for kastrasjon av min hund her inne og da?

Nei. Det har vært snakk om rutinemessige kastreringer av hanndyr som ikke skal gå i avl, hvilket pr i dag strider i mot norsk lov, hvilket det må være lov til å påpeke uten å bli beskyldt for å være en fanatisk abortmotstander.

Jeg burde kanskje forklart abort-linken litt bedre... Abortmotstandere mener at man ikke skal få bestemme over sin egen kropp og at livet er hellig. Kastrasjonsmotstandere mener at man ikke skal få bestemme over sin egen hund og at ballene er hellige. Hva situasjonen til barnbærer/hundeeier er er igrunn helt irrelevant for saken, for da burde de ikke hatt sex/skaffet seg hund. Her må man kun ta hensyn til barnet/hunden, og alt annet er uviktig. Når det hele i tillegg får et noe "religiøst preg", så får jeg assosiasjoner til det ja. Never judge people until you have walked a mile in their shoes, alternativt kjenner bikkja deres

Vel, right back at ya.. Du kjenner ikke meg eller mine hunder, du har ikke engang gidda å tatt deg bryet å lese de artiklene jeg linket til, har du vel?

Men siden vi begynner å nærme oss noe som ligner en saklig diskusjon, så nei - jeg har ikke noe fanatisk forhold til hunders baller. Jeg har ikke noe fanatisk forhold til hunders hale heller, jeg er allikevel mot halekupering. Nå er jeg så gammel at jeg faktisk har vært med på å kupere haler, og det er et langt mindre inngrep enn hva kastrering er, og hunder lever helt fint uten halene sine også (og før noen maser om halen og hundens språk, så klarte kuperte hunder helt fint, akkurat som at hunder med stomphale klarer seg helt fint). Jeg er forøvrig for selvbestemt abort, men jeg mener allikevel at det IKKE er et prevensjonsmiddel.

Av 4 hanner i mitt eie, har 2 blitt kastrert. Den ene ble kastrert 9 år gammel pga prostata, han levde helt fint med sine baller før operasjonen, og han overlevde helt fint uten sine baller etter operasjonen. Kastrat nr 2 ble kastrert pga atferdsproblemer, som en siste utvei. Som artiklene på manimal forteller, opplevde jeg at kastrering ikke hadde noen positiv virkning på hans atferdsproblemer, snarere tvert i mot - han ble verre. I ettertid har jeg lært om flere hunder som har blitt verre av å bli kastrert, noe også de før nevnte artiklene hos manimal forteller - kastrering hjelper ikke mot noe annet enn atferd som er direkte påvirket av testosteron.

Som sagt, jeg var med på halekupering den gangen jeg var ung, og jeg var en av de som skreiv under for et forbud mot halekupering, til tross for at jeg ikke anser selve halekuperingen - altså dette med å kutte av halen på hunden - som noen stor og belastende operasjon. Valpene var 2-3 dager gamle, vi bandt en hyssingstump rundt halen så blodtilførselen ble stoppet, tok en skarp saks, klipte, smurte på blodstillende middel og det var det. Valpene pep i kanskje 10 sekunder, mor ble sluppet inn, valpene fikk melk, traumet var over.

I dag er stort sett alle enige om at halekupering er unødvendig, ikke sant? Det betraktes som uetisk å fjerne friske kroppsdeler fra en hund bare fordi det ser mer estetisk ut. Merkelig nok så gjelder det bare ører og hale, for å fjerne ulveklør og å kastrere er fortsatt svært utberedt, til tross for at det også er å fjerne friske kroppsdeler uten noen særlig god grunn til det. At noen KAN bli et problem for et mindretallet, er ikke en særlig god grunn.

Jeg har vært hannhundeier i til sammen 14 år. Jeg har fra jeg var 12 år jobbet i forskjellige jobber hvor jeg har håndtert andres hunder. Jeg har gått ymse kurs om hund. På de 25 årene jeg har vært mer enn gjennomsnittelig interessert i hund, så har jeg kjent KANSKJE en håndfull hannhunder som har vært overhormonelle. Allikevel blir kastrering mer og mer vanlig. Det er et symptom på at noe har forandret seg, og jeg tror ikke at det er mest det at hunder ER mer hormonelle i dag enn de var før, jeg tror at det er mer det at vi ikke tolererer så mye hundeoppførsel i dag som vi gjorde før.

For - og dette føles så klisjeaktig - da jeg var ung, så visste man at hunder kunne bite - og man hadde respekt for sure hunder. Man visste at hannhunder kunne være bråkete med andre hannhunder. Man visste at hannhunder kunne finne på å syte og ule når tisper i nabolaget hadde løpetid. Man visste at valper spiste på ting og tissa inne. Dette var stort sett ting man var forberedt på når man fikk seg hund. Nå i dag så er vi ikke så interessert i det, hunder skal ikke bite, de skal være venner med alle andre hunder, vi putter de i bur sånn at de ikke skal spise eller tisse på tingene våre, og vi kastrerer de når de oppfører seg som bikkjer..

[Guest Jonna]

Bare fikk lyst å nevne noe da du har satt ordet "rutinemessig" i kursiv for å fremheve det.

Er det ikke slik at veterinærer kaller kastreringer for nettopp rutinemessige operasjoner? De er så vanlige at det blir rutinemessig.

Tror du skal se litt på hele setningen jeg og ikke ordet.

Rutine er noe man har gjort flere ganger som er "lett" å utføre. Å trekke tenner på en hund for en veterinær er rutinemessig/rutineinngrep. Å fjerne jur/jursvulser på en hund er også ett rutineinngrep for mange veterinære.

Enkelte veterinærer som er spesialister på feks patella operasjoner/korsbåndsoperasjoner annser det som rutine å utføre ett slikt inngrep.

Det er rutinemessige inngrep, men det betyr ikke at det er rutine å fjerne jur på tisper pga det kan være den får jursvulser i voksen alder.

Den dagen man begynner med det så er det ett rutinenmessig inngrep.

Men er det mange her som hadde fjernet hele jurlisten på tispen sin uten at det fantes verken svuls eller annen helsemessig årsak til å gjøre det inngrepet?

[Trulte70]

Da jeg vokste opp -og det er lenge siden, for jeg er "gammel" - hadde naboen vår blindehunder...jeg vet ikke om det fremdeles praktiseres, men dengang ble alle blindehunder rutinemessig kastrert/sterilisert før de kom i puberteten, og jeg har aldri sett gladere og mer sosiale hunder enn de han hadde! De elsket alle mennesker, og gikk flott overens med alt av andre hunder; både hannhunder og tisper...

Jeg VET at kastrering ikke er en quick fix for adferdsproblemer, og at mange hundeeiere fint takler sine hannhunder...men når jeg holder unghundkurs, så ser jeg vanligvis uerfarne hundeeiere, og jeg er villig til å vedde på at 90 % av hannhundene på hvert kurs hadde fått et bedre liv som kastrater (fortrinnsvis FØR de kommer i puberteten)... I stedet for ser jeg frustrerte hunder, frustrerte eiere og hunder som i mange tilfeller omplasseres/avlives i alderen 8-24 mnd...DET er trist det...

[Margrete]

Da jeg vokste opp -og det er lenge siden, for jeg er "gammel" - hadde naboen vår blindehunder...jeg vet ikke om det fremdeles praktiseres, men dengang ble alle blindehunder rutinemessig kastrert/sterilisert før de kom i puberteten, og jeg har aldri sett gladere og mer sosiale hunder enn de han hadde! De elsket alle mennesker, og gikk flott overens med alt

De kastreres Nå trener og er jeg sosial med folk som jobber med førerhunder (om du lurer, kan jeg avsløre på bakrommet). De kan fortelle om de mislykkede forsøkene der. F.eks har de en inne nå, som ingen vil ha, og den står mutt putt alene på kennel. Den ble kastrert og utviklet ting som en blind ikke kan ha nytte av og den blir for mye rett og slett. Hun fortalte også om en schäfer som utviklet nerver og det som verre var. Så det er ikke bare velstand der heller. Vi ser de tilfellene som er velykket

[julnil]

Tror du skal se litt på hele setningen jeg og ikke ordet.

Rutine er noe man har gjort flere ganger som er "lett" å utføre. Å trekke tenner på en hund for en veterinær er rutinemessig/rutineinngrep. Å fjerne jur/jursvulser på en hund er også ett rutineinngrep for mange veterinære.

Enkelte veterinærer som er spesialister på feks patella operasjoner/korsbåndsoperasjoner annser det som rutine å utføre ett slikt inngrep.

Det er rutinemessige inngrep, men det betyr ikke at det er rutine å fjerne jur på tisper pga det kan være den får jursvulser i voksen alder.

Den dagen man begynner med det så er det ett rutinenmessig inngrep.

Men er det mange her som hadde fjernet hele jurlisten på tispen sin uten at det fantes verken svuls eller annen helsemessig årsak til å gjøre det inngrepet?

Er ikke det som definerer om noe er rutinemessig eller ikke nei.

[Guest Gråtass]

Nok en kjempespennende diskusjon om oppdretteres rolle og valpekjøpers forpliktelser som ender opp i en svart/hvit pro-con diskusjon om noe så uintressant som kastrering.. Baaah!

[Guest Belgerpia]

Jeg lurer virkelig på hvor insolita bor, siden det er så mange eiesyke hunder der med baller ...

Hun bor der hvor alle andre folk med gærne naboer og villsinte hundeeiere med like gale hunder som utøver blind vold over en lav sko osv. - Der man ikke kan gå ut av døra uten at en eller annen illsint kjøter er løs og flyr på og lager *******.

Det må være ett sånt sted i Norge, for det er ikke første gang noen nevner "galskap i omgivelsene" liksom... Og siden jeg har klart å ha hund i over 20 år, og kjenner andre som har klart det samme på forskjellige steder i Norge UTEN å møte tullinger hver dag og flere ganger daglig så har jeg konkludert med at disse etter all sannsynlighet bor på samme sted - og skal jeg gjette så er det der Insolita bor også

Ad. kastering av blindehunder - jeg skjønner ikke hvorfor det dras inn her - blindehunder kommer innunder definisjonen "særlige bruksgrunner" og er da unntatt loven liksom. Men når det er nevnt så kjenner jeg opptil flere som har fått beholde sine forvertshunder som skulle vært blindehunder fordi hundene etter kastrering har utviklet adferd som ikke gjør det forenelig med jobben de var tiltenkt å gjøre.

[Raksha]

Førerhund, folkens, førerhund! Ikke bikkja som er blind.

[MiO]

Nok en kjempespennende diskusjon om oppdretteres rolle og valpekjøpers forpliktelser som ender opp i en svart/hvit pro-con diskusjon om noe så uintressant som kastrering.. Baaah!

Men det er jo spesielt emnet krav om kastrering fra evt oppdretteres side som ble nevnt av trådstarter. Det er jo da en naturlig utvikling at tråden svinger inn på "lovligheten" av å kunne kreve noe sånt.

Hadde en oppdretter krevet noe slikt av meg og min hund, hadde jeg vært sterkt fristet til å le vedkommende opp i trynet. Pardon my french...

Jeg hadde enten droppet hele oppdretteren, eller, kjenner jeg meg selv rett, satt i gang en real diskusjon om det for bare tanken på at oppdretter tror han/hun har rett til å bestemme det, irriterer meg. Ingen oppdretter skal komme og fortelle meg hvilke operasjoner jeg SKAL ta på MIN hund! Anbefalte operasjoner fra veterinær er noe annet. Men pekefingeren kan oppdretter holde for seg selv. Solgt er solgt. Hunden er ikke lenger i oppdretters eie etter et salg, og råderetten har de dermed frasagt seg.

Jeg ville overhodet ikke brydd meg om hva oppdretters smak gjaldt f.eks. ang. valg av fôr og lignende, eller f.eks. hvilken retning hundeoppdragelsen burde gå, med mindre de tilfeldigvis sammenfalt med mine egne oppfatninger. Det er JEG som skal leve med hunden, ikke oppdretter! Det er MIN familie hunden skal bo i.

Jeg byttet fôr dagen etter at jeg hentet valpen på hunden min. Grunnen var at oppdretter brukte et billig, ukjent søplemerke jeg aldri har hørt om engang, og jeg visste utmerket godt hvilke fôr jeg ville bruke på min hund. Skiftet derfor tvert dagen etter henting, og det gikk helt fint. Ikke det minste tegn til magetrøbbel, faktisk:) Ikke så rart kanskje, da valpen ikke hadde rukket å spise oppdretters fôr mer enn noen få uker. Hun ga dem forøvrig tørre tørrfôr-kuler fra første måltid de fikk. Ikke noe oppbløtt grøtaktig velling e.l.fôr der nei... :rolleyes2:

[Guest Gråtass]

Men det er jo spesielt emnet krav om kastrering fra evt oppdretteres side som ble nevnt av trådstarter. Det er jo da en naturlig utvikling at tråden svinger inn på "lovligheten" av å kunne kreve noe sånt.

Hadde en oppdretter krevet noe slikt av meg og min hund, hadde jeg vært sterkt fristet til å le vedkommende opp i trynet. Pardon my french...

Jeg hadde enten droppet hele oppdretteren, eller, kjenner jeg meg selv rett, satt i gang en real diskusjon om det for bare tanken på at oppdretter tror han/hun har rett til å bestemme det, irriterer meg. Ingen oppdretter skal komme og fortelle meg hvilke operasjoner jeg SKAL ta på MIN hund! Anbefalte operasjoner fra veterinær er noe annet. Men pekefingeren kan oppdretter holde for seg selv. Solgt er solgt. Hunden er ikke lenger i oppdretters eie etter et salg, og råderetten har de dermed frasagt seg.

Jeg ville overhodet ikke brydd meg om hva oppdretters smak gjaldt f.eks. ang. valg av fôr og lignende, eller f.eks. hvilken retning hundeoppdragelsen burde gå, med mindre de tilfeldigvis sammenfalt med mine egne oppfatninger. Det er JEG som skal leve med hunden, ikke oppdretter! Det er MIN familie hunden skal bo i.

Jeg byttet fôr dagen etter at jeg hentet valpen på hunden min. Grunnen var at oppdretter brukte et billig, ukjent søplemerke jeg aldri har hørt om engang, og jeg visste utmerket godt hvilke fôr jeg ville bruke på min hund. Skiftet derfor tvert dagen etter henting, og det gikk helt fint. Ikke det minste tegn til magetrøbbel, faktisk:) Ikke så rart kanskje, da valpen ikke hadde rukket å spise oppdretters fôr mer enn noen få uker. Hun ga dem forøvrig tørre tørrfôr-kuler fra første måltid de fikk. Ikke noe oppbløtt grøtaktig velling e.l.fôr der nei... :rolleyes2:

Lovligheten av det er jo definert i kjøpsloven og der er det ganske greit at oppdretter har ikke anledning til å legge slike føringer for valpekjøper så lenge varen er solgt til antatt "normalpris". Det jeg syns er litt intressant er hvor langt er valpekjøpere villige til å gå for å få akkurat DEN hunden, selv om de ikke er enige i oppdretters vilkår.

Om jeg nå hadde en kjøpeavtale som sa at hunden skal prøves på sau min 5 ganger før den er to år(hvilket ikke er urimelig jmf utstillingskrav) og valpekjøper har ingen intensjon med å overholde kontrakten ved kjøp. Det er en mye mer intressant problemstilling enn å diskutere hvorvidt veterinærer kastrerer ulovlig eller ei. Hvorvidt hundeeier er kompetent til å vurdere hundens behov for kastrering eller ei, på spesifikke saker. Det er for meg revnende likegyldig. Sammenligning med andre dyr er for meg knekkende likegyldig. Sammenligning med mennesker er helt uintressant. Men nå har ikke jeg noen sterke følelser i kastreringssaken, hverken for eller imot.

[Guest 2ne]

Solgt er solgt. Hunden er ikke lenger i oppdretters eie etter et salg, og råderetten har de dermed frasagt seg.

Javel, så er solgt solgt for deg. Personlig vil jeg ha en oppdretter som bryr seg om hva h*n har solgt, som følger opp, som vil vite hvordan det går med hunden også etter at jeg har henta den, og som kan - om nødvendig - hjelpe meg med evt atferdsproblemer, eller i verste fall omplassering. JEG ville ikke kjøpt valp av en oppdretter som ga blanke i hva h*n har produsert etter salget, for meg er IKKE det en seriøs oppdretter.

[insolita]

Jeg har alltid lurt på hvorfor hunder er unntatt fra å kunne fritt kastreres. Hvorfor er hund nevnt særskilt i teksten? De fleste andre dyr vi mennesker har, kastreres og steriliseres i hytt og vær uten at noen leer på et øyenbryn. Men så fort det er snakk om Fido, blir det galt å gjøre det.

Hvorfor???

Lov om dyrevelferd av 2009 skiller ikke mellom de ulike dyreartene, og det er jo interessant.

Nei. Det har vært snakk om rutinemessige kastreringer av hanndyr som ikke skal gå i avl, hvilket pr i dag strider i mot norsk lov, hvilket det må være lov til å påpeke uten å bli beskyldt for å være en fanatisk abortmotstander.

Nå må vi holde tunga rett i munnen synes jeg. Jeg har aldri beskyldt noen for å være fanatisk abortmotstander. Jeg sa at debatten gir meg assosiasjoner til abortmotstandere.

Vel, right back at ya.. Du kjenner ikke meg eller mine hunder, du har ikke engang gidda å tatt deg bryet å lese de artiklene jeg linket til, har du vel?

Jo, jeg har skummet den ene og lest den andre. Føler meg forøvrig ikke truffet i det hele tatt av den. Jeg har ikke hund med fryktagressjon og kastrerer ikke fordi bikkja er ulydig eller andre fiffige årsaker. I følge min veterinær hadde jeg et veldig realistisk syn på det når jeg diskuterte det med henne i dag. Hun kastrerer hunder så lenge hundeeier ikke har urealistiske forventninger eller har hunder med fryktagressjon. Da bør man bruke lengre tid på å finne ut om kastrasjon er riktig. Jeg har ikke sagt til deg at du MÅ kastrere hunden din, men her er det jo flere som sier at jeg ikke skal kastrere min hund. Det synes jeg er imponerende da ingen har møtt hunden. Hva du gjør med din hund er din sak, og det har jeg ikke lagt meg opp i.

Forøvrig gidder jeg ikke å informere om alle for- og motargumenter for min hun, rett og slett fordi det ikke har noe å si (nøttene er allerede borte), fordi jeg og min veterinær mener det er i tråd med loven og fordi det er noen her inne som leser det som skrives som fanden leser bibelen. Helt ærlig er jeg litt lite interessert i at politiet skal bruke ressurser på noe slikt som dette også (jfr. Pans trussel om anmeldelse av meg og min veterinær).

Men siden vi begynner å nærme oss noe som ligner en saklig diskusjon, så nei - jeg har ikke noe fanatisk forhold til hunders baller. Jeg har ikke noe fanatisk forhold til hunders hale heller, jeg er allikevel mot halekupering. Nå er jeg så gammel at jeg faktisk har vært med på å kupere haler, og det er et langt mindre inngrep enn hva kastrering er, og hunder lever helt fint uten halene sine også (og før noen maser om halen og hundens språk, så klarte kuperte hunder helt fint, akkurat som at hunder med stomphale klarer seg helt fint). Jeg er forøvrig for selvbestemt abort, men jeg mener allikevel at det IKKE er et prevensjonsmiddel.

Jeg er i mot halekupering. Det har ingen annen hensikt enn å "bedre" utseendet på en hund. Hunden bruker halen sin, det er ikke som å stusse pelsen. Jeg synes ikke halekupering kan sammenlignes med kastrasjon, fordi halekupering ikke kan ha positive effekter slik jeg ser det.

Allikevel blir kastrering mer og mer vanlig. Det er et symptom på at noe har forandret seg, og jeg tror ikke at det er mest det at hunder ER mer hormonelle i dag enn de var før, jeg tror at det er mer det at vi ikke tolererer så mye hundeoppførsel i dag som vi gjorde før.

Hvis man ser historisk på det, så var det vel færre sofahunder tidligere. Jeg vil tro at et større antall hunder stod ute hele eller deler av døgnet. Langt flere var nok også "i arbeid" enn det det er pr. i dag. Før var det nyttedyr, nå er det kosedyr. Det er klart at kravene til dyrene da også endres. Det ser man jo også på hvilke raser som er populære nå kontra tidligere. Jeg føler liksom ikke helt for å si at denne endringen er negativ all den tid jeg har hund av pur egoistiske årsaker selv og alldeles ikke har den som nyttehund.

Nok en kjempespennende diskusjon om oppdretteres rolle og valpekjøpers forpliktelser som ender opp i en svart/hvit pro-con diskusjon om noe så uintressant som kastrering.. Baaah!

Kan moderator skille ut en debatt fra denne debatten?

Hun bor der hvor alle andre folk med gærne naboer og villsinte hundeeiere med like gale hunder som utøver blind vold over en lav sko osv. - Der man ikke kan gå ut av døra uten at en eller annen illsint kjøter er løs og flyr på og lager *******.

Det må være ett sånt sted i Norge, for det er ikke første gang noen nevner "galskap i omgivelsene" liksom... Og siden jeg har klart å ha hund i over 20 år, og kjenner andre som har klart det samme på forskjellige steder i Norge UTEN å møte tullinger hver dag og flere ganger daglig så har jeg konkludert med at disse etter all sannsynlighet bor på samme sted - og skal jeg gjette så er det der Insolita bor også

Kan du vennligst slutte å legge ord i munnen på meg?

[Raksha]

Jeg har ikke sagt til deg at du MÅ kastrere hunden din, men her er det jo flere som sier at jeg ikke skal kastrere min hund. Det synes jeg er imponerende da ingen har møtt hunden.

Hvem er det som sier at du ikke kan kastrere hunden din? Eneste som er påpekt er at man i følge manges syn ikke skal kastrere "bare fordi", og loven heller ikke tillater kastrering "bare fordi". Har du tungtveiende grunner for å kastrere hunden din, så flott, kastrer i vei, da er det jo ikke noe problem? Er vel ingen her som sier at man på død og liv skal la bikkja beholde ballene?

Men at du prinsippielt syns man skal kastrere alle handyr som ikke skal i avl eller ellers har bruk for ballene sine er det endel som er uenig i. Og når du da fremstilte det i starten som at grunnen til at du kastrerer din nåværende hund var kjipe nabohunder som han ikke fikk leke med med baller, at det var mest praktisk fordi din tidligere hund var kastrert, og han rir på senga si og barnas kosedyr - det får du ta på egen kappe. Vi kan ikke annet enn å forholde oss til det du faktisk sier. Du har somsagt i ettertid sagt at dette er bare noen av mange grunner. Hvem er det da som krangler på kastrering av din hund?

[Guest Jonna]

Jeg bare fikk en tanke på dette med oppdretter og krav, og hva en valpekjøper krever tilbake.

Når deres sier "kjøpt er kjøpt" "oppdretter har ikke annledning til å stille krav" osv.

Vil dere annse oppdretteren som seriøst når de sier "solgt er solgt" når du ringer og sier at du vil ha råd om feks hvordan få den til så slutte bjeffe i hagen? Hva du kan gjøre for at de ikke skal hoppe på folk de hilser på?

Det er jo ikke noe som handler om at varen er defekt, men at valpekjøperen trenger veiledning og råd. Hva hadde dere svart om oppdretteren da sa "Neeei, solgt er solgt. Du får klare deg selv."

[Kutta-kio]

Og hvem er det som kastrerer hjorten, rådyra, reinsdyra og elgen i skogen?? Eller lammene som fødes hvert år i vårt langstrakte land? Fiskene i havet?

og til alle dere "kjøtt-spisere"....

skulle bare visst dere hvor mye med "baller" dere egentlig har spist

(og da added man en ny diskusjon - til diskusjonene i diskusjonen )

[insolita]

Hvem er det som sier at du ikke kan kastrere hunden din? Eneste som er påpekt er at man i følge manges syn ikke skal kastrere "bare fordi", og loven heller ikke tillater kastrering "bare fordi". Har du tungtveiende grunner for å kastrere hunden din, så flott, kastrer i vei, da er det jo ikke noe problem? Er vel ingen her som sier at man på død og liv skal la bikkja beholde ballene?

Men at du prinsippielt syns man skal kastrere alle handyr som ikke skal i avl eller ellers har bruk for ballene sine er det endel som er uenig i. Og når du da fremstilte det i starten som at grunnen til at du kastrerer din nåværende hund var kjipe nabohunder som han ikke fikk leke med med baller, at det var mest praktisk fordi din tidligere hund var kastrert, og han rir på senga si og barnas kosedyr - det får du ta på egen kappe. Vi kan ikke annet enn å forholde oss til det du faktisk sier. Du har somsagt i ettertid sagt at dette er bare noen av mange grunner. Hvem er det da som krangler på kastrering av din hund?

Blant annet Pan, som ønsker å politianmelde meg. Problemet her er jo at det jeg anser som gode nok grunner ikke er gode nok for andre, og at disse andre mener å sitte på fastiten til lovtolkning. Jeg har aldri skrevet alle årsakene til at han er kastrert, eller alle motargumentene (dog er de få). Han rir ikke på barns kosedyr, da jeg hverken har barn eller kosedyr. Jeg må kunne bruke eksempler på ting uten at det nødvendigvis gjelder min hund vel? Jeg burde kanskje spesifisert at jeg hadde også de "vanlige" årsakene til å kastrere, men det tok jeg liksom som en selvfølge at lå i kortene. At jeg dro frem nabohunder var for å legge til ytterligere årsaker til kastrasjon.

Prinsippielt synes jeg at langt flere hunder kunne vært kastrert ja. Det hadde lettet for hund og eier i mange situasjoner. Tidligere i tråden er det også en som driver med kursing som mener dette, så helt alene er jeg ikke om saken. Med tanke på at et økende antall av veterinærene også kastrerer uten at man trenger å sende søknad i ørten eksemplarer og vente på saksbehandling, så vil jeg jo tro at disse mener at fordeler oppveier for ulempene. Men så har jeg jo også sagt at baller er en kjempefordel helt til de ikke er en fordel lengre og da er de en stor ulempe. Det innebærer jo at jeg faktisk liker dyr med testikler. Hvis dette fungerer for hund og eier (og omgivelsene, en må ta visse hensyn til de også) er jeg da ikke for lovpålagt kastrering av hannhunder. Min erfaring med dyr er imidlertid at folk har ofte problemer med dyrene sine, og at det ikke alltid er mulig å løse alt med litt terapi. Min mening er at mange kunne hatt nytte av kastrasjon, og at terskelen har vært for høy. Jeg ser at veterinærene har senket terskelen og håper faktisk at folk følger etter. Det er min mening, jeg krever ingen kastrert med mindre de skal bo i mitt hus. Da krever jeg det hvis det er det jeg mener er best for familien (hunden er en del av familien).

Jeg bare fikk en tanke på dette med oppdretter og krav, og hva en valpekjøper krever tilbake.

Når deres sier "kjøpt er kjøpt" "oppdretter har ikke annledning til å stille krav" osv.

Vil dere annse oppdretteren som seriøst når de sier "solgt er solgt" når du ringer og sier at du vil ha råd om feks hvordan få den til så slutte bjeffe i hagen? Hva du kan gjøre for at de ikke skal hoppe på folk de hilser på?

Det er jo ikke noe som handler om at varen er defekt, men at valpekjøperen trenger veiledning og råd. Hva hadde dere svart om oppdretteren da sa "Neeei, solgt er solgt. Du får klare deg selv."

Synes det kommer litt an på jeg. Det er jo kjekt å kunne ringe oppdretter om det er noe man lurer på, men jeg hadde ikke forventet at jeg kunne bruke de som rådgivere, instruktører og kennel liksom. Synes det blir litt forskjell på om man skal stille ut hunden eller om man har en ren familiehund. Utstilling "gagner" jo oppdretter, og så lenge det er noe oppdretter har lagt ønske om så hadde jeg forventet å kunne ringe og kanskje møtes for hjelp. Jeg ser heller ikke akkurat for meg fjorten års "forhold" til oppdretteren. Bjeffing i hagen tviler jeg på at jeg hadde ringt oppdretter om igrunn. Jeg tror ikke oppdrettere har fått et så personlig forhold til hunden på den korte tiden at den er bedre skikket enn andre hundefolk/instruktører til å komme med råd.

[Kutta-kio]

Nå er både "Grynte-Guri" sterilisert og "Nerve-Nils" kastrert.

Hvorfor ?? Fordi JEG ville det !

Ville ikke ha tispe med løpetider eller en hanne som stakk gatelangs etter dem...

Hvorfor skulle jeg spørre en av oppdretterne om lov til det ?? Jeg har betalt full pris for bikkjene, og jeg anser dem alle som mine!

Jeg har nå fått en ny valp - "Koma-Kari" som etterhvert vil overta Grynte-Guri's arbeid - som er å løpe i skogen å leite opp middagen min. Og gjett hva....

[Anette]

Jeg er typen som kommer til å ha fjorten års forhold til min oppdretter, så koselig dame som bryr seg så mye. Kjøpt er ikke kjøpt i min verden, hun f.ex spurte meg om å gjøre en undersøkelse i forbindelse med at Amiga har vært syk og det var jo greit, jeg forstod jo hvorfor hun ønsket å finne ut hvorfor flere i sitt oppdrett ble syke, for min del var det likegyldig å gjøre den, men for henne som har støttet oss masse på tlf mail og de få gangene vi møter henne så er jo det en tjeneste tilbake jeg gladelig gjorde, så mye hun bryr seg om Amiga

[SFX]

Synes det kommer litt an på jeg. Det er jo kjekt å kunne ringe oppdretter om det er noe man lurer på, men jeg hadde ikke forventet at jeg kunne bruke de som rådgivere, instruktører og kennel liksom. Synes det blir litt forskjell på om man skal stille ut hunden eller om man har en ren familiehund. Utstilling "gagner" jo oppdretter, og så lenge det er noe oppdretter har lagt ønske om så hadde jeg forventet å kunne ringe og kanskje møtes for hjelp. Jeg ser heller ikke akkurat for meg fjorten års "forhold" til oppdretteren. Bjeffing i hagen tviler jeg på at jeg hadde ringt oppdretter om igrunn. Jeg tror ikke oppdrettere har fått et så personlig forhold til hunden på den korte tiden at den er bedre skikket enn andre hundefolk/instruktører til å komme med råd.

Bare et lite innspill fra en som sitter med sitt første helt egne valpekull her:

For meg er det viktig å vite hvordan samtlige valper i kullet utvikler seg, for å kunne foreta en evaluering av tispa som avlstispe og vurdere om hun skal ha flere kull hos meg. Det samme gjelder for hannhundeier, som også ønsker å vite hva hannhunden gir for å kunne avgjøre hvilke og hvor mange tisper som skal slippe til hos ham.

Eksteriørresultat er en ting - en annen ting er hverdagen. Har de noen redsler og fobier, har de noen gemyttissues, har de allergier og andre helseplager som ikke synes på røntgenbilde, er de aktive eller sedate, også videre.

For meg er det der ingen forskjell på om hunden skal brukes til utstilling eller ei. Helheten i kullet avgjør videre avlsarbeid for meg - ikke om den ene i kullet som ble stilt fikk seg en CK.

Jeg håper jeg klarer å velge valpekjøpere som vil ha kontakt med meg resten av hundens liv, som vil holde meg oppdatert om oppturer og nedturer, som vil bruke meg som en ressurs, som jeg kan få kontakte for å høre hvordan hunden har det - som jeg har god kommunikasjon med, som er ærlige og ikke redd for å si fra om noe går galt. Min store frykt er å finne igjen valpekjøperne her eller på canis, med lange problemstillinger som har fått utvikle seg for lenge som de trenger hjelp til fra fremmede, fordi de ikke har tenkt på å bruke meg som hjelp. Da har jeg sviktet som oppdretter.

Så er det selvfølgelig forskjell på en førstegangskjøper som ikke vet hvordan de skal lære hunden å gå pent i bånd, og de som har sin åttende hund og ikke har behov for å fortelle meg entusiastisk at valpen har skjønt hva den heter. Men evalueringsbehovet mitt for å vurdere om kullets mor og valpen jeg selv beholder skal videre i avl er der uansett.

[julnil]

Jeg er typen som kommer til å ha fjorten års forhold til min oppdretter, så koselig dame som bryr seg så mye. Kjøpt er ikke kjøpt i min verden, hun f.ex spurte meg om å gjøre en undersøkelse i forbindelse med at Amiga har vært syk og det var jo greit, jeg forstod jo hvorfor hun ønsket å finne ut hvorfor flere i sitt oppdrett ble syke, for min del var det likegyldig å gjøre den, men for henne som har støttet oss masse på tlf mail og de få gangene vi møter henne så er jo det en tjeneste tilbake jeg gladelig gjorde, så mye hun bryr seg om Amiga

Jeg gidder ikke å gifte meg med oppdretter/selgere av dyr jeg kjøper, verken hund eller hest. Noen har jeg kontakt med, andre ikke. Det må komme naturlig.

Insolita: du er ikke den eneste som har vært i denne diskusjonen angående kastrering..

Da jeg valgte å kastrere min dalmishanne, så var det samme opphostet som her, intet nytt med andre ord på 1,5 år..

Gråtass: ja her falt vi alle ut av det egentlig temaet, du har rett i det

Når det kommer til at selger skal bestemme over en dyr de selger, så er min mening at de heller da bare må beholde dyret selv. Man får gi slipp på det man selger, ellers kalles det vel heller at man låner ut?

Om noe slikt er juridisk korrekt, er vel aldri prøvd for retten vil jeg tro?

I hesteverden er det ofte det står ordet "forkjøpsrett" i kontakten, noe som i mange tilfeller ikke overholdes. Hva skjer da? Nada.

Er også noe med at en kontrakt må tinglyses for å være gyldig med spesifikke punkter som forkjøpsrett etc.

Loven sier også noe om råderetten over en ting man har kjøpt, og ingen egendefinert kontrakt kan overprøve kjøpsloven.

[ipadda]

Når det kommer til at selger skal bestemme over en dyr de selger, så er min mening at de heller da bare må beholde dyret selv. Man får gi slipp på det man selger, ellers kalles det vel heller at man låner ut?

Når du kjøpte deg hund, hva så du etter da?

For med den tankegangen der, så vil det som jeg skrev lenger her oppi, være umulig for oppdretter å få et helhetsbilde av hva enn har avlet helsemessig. Hvis oppdretter beholder valp, så blir den mest sannsynlig røntget å sjekket for det som er vanlig i rasen, men om ingen andre i kullet er sjekket, så er den helsesjekken på hunden tilnærmet verdiløs, fordi den godt kan ha søsken med sykdommer. Det er ikke alle grader av sykdommer syns på selve dyret, men det betyr ikke at det ikke er noe som skal tas hensyn til.

Er det bare jeg som ser dobbelmoralen her?

Alle ønsker å kjøpe hunder fra linjer som er helsesjekket, men ingen vil helsesjekke hundene sine fordi det anses som galt at oppdretter prøver å gjøre en god jobb ved å få flest mulig hunder i et kull helsesjekket ved å sette det som et krav i kjøpskontrakten. . Hvis det er tankegangen til folk, så kan vi likså godt la vær å sjekke hundene, å heller gamble på at "den sikkert er frisk", helt til vi får hunder uten hoftekulet å hunder uten noenting.

[julnil]

Når du kjøpte deg hund, hva så du etter da?

For med den tankegangen der, så vil det som jeg skrev lenger her oppi, være umulig for oppdretter å få et helhetsbilde av hva enn har avlet helsemessig. Hvis oppdretter beholder valp, så blir den mest sannsynlig røntget å sjekket for det som er vanlig i rasen, men om ingen andre i kullet er sjekket, så er den helsesjekken på hunden tilnærmet verdiløs, fordi den godt kan ha søsken med sykdommer. Det er ikke alle grader av sykdommer syns på selve dyret, men det betyr ikke at det ikke er noe som skal tas hensyn til.

Er det bare jeg som ser dobbelmoralen her?

Alle ønsker å kjøpe hunder fra linjer som er helsesjekket, men ingen vil helsesjekke hundene sine fordi det anses som galt at oppdretter prøver å gjøre en god jobb ved å få flest mulig hunder i et kull helsesjekket ved å sette det som et krav i kjøpskontrakten. . Hvis det er tankegangen til folk, så kan vi likså godt la vær å sjekke hundene, å heller gamble på at "den sikkert er frisk", helt til vi får hunder uten hoftekulet å hunder uten noenting.

Jeg snakker ikke om helsesjekker her, men kjøpsloven (eller forbrukerkjøpsloven i noen tilfeller)

En selger kan ikke pålegge noen å gjøre noe som koster penger, da må selger isåfall selv dekke kostnadene.

Krav om utstilling, krav ved avlivning og kastering, er ting som ikke går overens med kjøpsloven.

[Gullulven]

Bare et lite innspill fra en som sitter med sitt første helt egne valpekull her:

For meg er det viktig å vite hvordan samtlige valper i kullet utvikler seg, for å kunne foreta en evaluering av tispa som avlstispe og vurdere om hun skal ha flere kull hos meg. Det samme gjelder for hannhundeier, som også ønsker å vite hva hannhunden gir for å kunne avgjøre hvilke og hvor mange tisper som skal slippe til hos ham.

Eksteriørresultat er en ting - en annen ting er hverdagen. Har de noen redsler og fobier, har de noen gemyttissues, har de allergier og andre helseplager som ikke synes på røntgenbilde, er de aktive eller sedate, også videre.

For meg er det der ingen forskjell på om hunden skal brukes til utstilling eller ei. Helheten i kullet avgjør videre avlsarbeid for meg - ikke om den ene i kullet som ble stilt fikk seg en CK.

Jeg håper jeg klarer å velge valpekjøpere som vil ha kontakt med meg resten av hundens liv, som vil holde meg oppdatert om oppturer og nedturer, som vil bruke meg som en ressurs, som jeg kan få kontakte for å høre hvordan hunden har det - som jeg har god kommunikasjon med, som er ærlige og ikke redd for å si fra om noe går galt. Min store frykt er å finne igjen valpekjøperne her eller på canis, med lange problemstillinger som har fått utvikle seg for lenge som de trenger hjelp til fra fremmede, fordi de ikke har tenkt på å bruke meg som hjelp. Da har jeg sviktet som oppdretter.

Så er det selvfølgelig forskjell på en førstegangskjøper som ikke vet hvordan de skal lære hunden å gå pent i bånd, og de som har sin åttende hund og ikke har behov for å fortelle meg entusiastisk at valpen har skjønt hva den heter. Men evalueringsbehovet mitt for å vurdere om kullets mor og valpen jeg selv beholder skal videre i avl er der uansett.

Når du kjøpte deg hund, hva så du etter da?

For med den tankegangen der, så vil det som jeg skrev lenger her oppi, være umulig for oppdretter å få et helhetsbilde av hva enn har avlet helsemessig. Hvis oppdretter beholder valp, så blir den mest sannsynlig røntget å sjekket for det som er vanlig i rasen, men om ingen andre i kullet er sjekket, så er den helsesjekken på hunden tilnærmet verdiløs, fordi den godt kan ha søsken med sykdommer. Det er ikke alle grader av sykdommer syns på selve dyret, men det betyr ikke at det ikke er noe som skal tas hensyn til.

Er det bare jeg som ser dobbelmoralen her?

Alle ønsker å kjøpe hunder fra linjer som er helsesjekket, men ingen vil helsesjekke hundene sine fordi det anses som galt at oppdretter prøver å gjøre en god jobb ved å få flest mulig hunder i et kull helsesjekket ved å sette det som et krav i kjøpskontrakten. . Hvis det er tankegangen til folk, så kan vi likså godt la vær å sjekke hundene, å heller gamble på at "den sikkert er frisk", helt til vi får hunder uten hoftekulet å hunder uten noenting.

Jiippi, sånne oppdrettere vil vi ha

Og sånn håper jeg min oppdretter og dere andre seriøse fortsetter å tenke.

La de useriøse og blandingsoppdrette selge til sofahunder også kan vi som har et ønske om å ha friske hunder som vi kan oppnå resultater med kjøpe av dere. Hold på krav/ønske om fysisk og psykisk helsestatuas på kulla deres og håp at valpekjøperne er like seriøs som dere.

[MiO]

Personlig vil jeg ha en oppdretter som bryr seg om hva h*n har solgt, som følger opp, som vil vite hvordan det går med hunden også etter at jeg har henta den...*snip*

Ja, hvem vil ikke det...? Men alt med måte. Det er stor forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.

Det var her i tråden snakk om hva man syns om oppdrettere som ikke tilbyr seg ditt og datt etter kjøpsavtalen, men krever det ene og det andre, rent ut forlanger å få bestemme en del ting, med andre ord.