Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav fra oppdretter


insolita

Recommended Posts

I min leting på en ny hund, kom jeg innom en del oppdrettere som hadde mange krav til valpekjøperne sine. Hvilke krav synes du er rimelig å ha, og hva synes du er urimelig? Jeg har blant annet kommet over krav til at hunden friseres etter rasestandard, krav til at hunden aldri skal gå i flexibånd og nekting av kastrasjon (på en ikke-utstilt hund). Merk at jeg snakker om hunder som selges til fullpris, ikke reduserte priser eller fôravtaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 173
  • Created
  • Siste svar

I realiteten har oppdretter veldig lite han skulle sagt når hunden er solgt, så lenge kjøper følger dyrevernsloven. Klausuler som at oppdretter skal informeres ved omplassering/videresalg og sånt synes jeg er helt rimelig. Føring på type utstyr og oppfølging av helse blir kanskje litt i drøyeste laget. Jeg forstår at de gjerne vil ha kontroll på det, men det kan man faktisk ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke giddi kjøpt valp av oppdretter som skal bestemme valg av for, utstyr, forsikringsselskap, hvilke hudeskoler jeg kan gå på kurs hos og slike ting.

Rett og slett fordi jeg selv ønsker å styre mitt hundehold.

Ene oppdrettern min gav klar beskjed om at han helst så at hunden skulle sove i bur, noe jeg sa tydeig ifra om at ikke kom på tale.

Da var det visst ikke så viktig likevel... :lol:

Jeg vil gjerne ha råd og tips fra oppdretter, men det stopper der for mitt vedkommende.

Og det er vel også hovedgrunnen til at foravtale for meg er uaktuelt, for da har plutselig oppdretter en større medbestemmelsesrett føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når den tid kommer at noen skal kjøpe valper hos meg så ønsker jeg ikke å selge til følgende:



  • Folk som ser for seg at bur i hjemmet er en god ide
  • De som tenker å barbere bort skjegg og bryn (hvis den ikke skal se ut som en snuser finnes det andre raser å velge i)
  • De som tenker å rutinemessig kastrere/sterilisere, uten at det er en medisinsk årsak

Sånn fort og gæli..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, en ting er å legge det frem og si at man ønsker å selge til noen som ikke har et sånn og sånn hundehold, men hvilken rett har de egentlig. Tenker da mer juridisk. Jeg vil jo heller ikke selge hesten min til noen jeg mener har et ufornuftig hestehold, men jeg kan jo ikke nekte de noe når jeg har solgt den! Ei heller har jeg kontroll på hva som skjer videre med den dersom den evt. blir solgt. Jeg har også hørt om noen oppdrettere som krever hunden tilbake gratis eller praktisk talt gratis dersom kjøper ikke kan ha de lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretter og du skriver under en kontrakt der klausulene står, så er du jo faktisk pålagt å følge de.. Du har jo gått inn i kontrakten frivillig.. Men kontrakten skal jo ikke være dårligere enn loven tilsier da..

Jeg personlig synes det er helt greit at oppdretter setter visse krav.. F.eks. at hunden skal sjekkes for HD, AA, evt andre helseundersøkelser, samt på et par utstillinger til forskjellige dommere bare for at oppdretteren kan få se hvordan kullet ble =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er helt greit at oppdretter setter visse krav.. F.eks. at hunden skal sjekkes for HD, AA, evt andre helseundersøkelser, samt på et par utstillinger til forskjellige dommere bare for at oppdretteren kan få se hvordan kullet ble =)

Denne er jeg enig i.

For det går på helse og resultat av avelen.

Og disse tingene er jeg også interessert i å gjøre med alle mine 4 hunder.

Men jeg kjenner oppdrettere som bestemmer for, hvilke veterinær man får bruke, hvem man får trene hos og slike ting.

Og det er for meg helt bak mål..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøper en hund så skal det være min hund. Jeg og ingen andre bestemmer over den hunden. Men jeg kjøper selvsagt hund fra en oppdretter jeg føler at jeg kan samarbeide med. Og en slik oppdretter er interessert i avkommet sitt, vil gjerne ha dem testet for HD, ser gjerne at de prøver seg i utstillingsringen og kanskje i andre aktiviteter, gir kanskje til og med råd om treningsmetoder og gode veterinærer. Men det er jeg som bestemmer. Og akkurat slik er heldigvis begge mine oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretter og du skriver under en kontrakt der klausulene står, så er du jo faktisk pålagt å følge de.. Du har jo gått inn i kontrakten frivillig.. Men kontrakten skal jo ikke være dårligere enn loven tilsier da..

Hva sier loven egentlig da? Jeg for min del synes heller at løsninger ala at man får tilbakebetalt en viss sum dersom hunden HD-røntges etc er en bedre måte å gjøre det på. Jeg tror gulrot fungerer bedre enn pisk. Kanskje må (i hvertfall noen) raser øke prisene sine noe, men samtidig er de tror jeg sikrere på å få HD-status på avkommene. Hva gjelder utstilling så må jeg si at jeg aldri hadde kjøpt hund av oppdretter som krever at jeg stiller ut. Det skyldes at jeg vil ha familiehund, ikke utstillingshund, og akter ikke å bruke tid på hverken trening til utstilling eller utstilling. At noen velger å ikke selge til sånne som meg har jeg dog forståelse for, men direkte krav i en kontrakt synes jeg er problematisk.

Det eksisterer visstnok en klausul/begrensning på min nåværende hund, men det tar jeg med stoisk ro. Jeg anser den som juridisk helt borti staur og vegg da valpen er kjøpt for fullpris i sin tid. Solgt er solgt i min verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper ikke hund av folk som har avtaler jeg ikke liker. Derfor er det heller ikke aktuelt å være forvert lenger, been there, done that. Selvsagt kan jeg kjøpe en hund og skrive under på en avtale jeg har alle intensjoner om å overholde, og så kan ting skje. For eksempel med tilbakesalg av hund, det kan dukke opp ting med hund/oppretter/tidligere eier om gjør at å sende hunden tilbake dit ikke er aktuelt, men i utgangspunktet så syns jeg man skal holde seg til den avtlaen man har skrevet under på.

Når det er sagt så kjøper jeg heller ikke hunder hvor det er et KRAV at jeg skal stille dem. Jeg har sagt på gutta mine at oppdretterne kan stille dem, og jeg kan prøve å møte opp og sånt med dem på de utstillingene det lar seg gjøre med, men å ha med som et krav at jeg, personlig, MÅ stille de så og så mange ganger er ikke aktuelt. Men slike ting informerer jeg om før jeg kjøper valp, så oppdretter kan velge selv hvilken valp om skal til meg, eventuelt prioritere andre valpekjøpere med utstillingsinteressen i orden, foran meg. (Nå overser vi glatt at jeg ble dyttet ut i valperingen med lukisen selv, det var en glipp! :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men f.eks krav til at hunden ikke skal kastreres med mindre det er gode medisinske årsaker til det da... Hvem definerer hva som er "god" årsak? Det må bli opp til den enkelte hundeeier i samråd med veterinær å ta den vurderingen. Den tiden oppdretter blir kjent med individet er altfor kort til å kunne vurdere om den kan ha sine edlere deler i behold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT.

Det er ikke krav om medisinsk grunn for å kastrere hund.

"§ 13 første ledd nr. 1 skal lyde:

Det er forbode å kastrera reinsbukk, gris, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk, gris og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette."

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/nl-20020419-011.html

Om denne gjelder lenger er jeg usikker på, da loven om dyrevern ble opphevet i 2009 og erstattet med loven om dyrevern.

I loven om dyrevelferd er ikke hund spesifikt nevnt men det står :

"§ 9. Medisinsk og kirurgisk behandling

Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner. "

/OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min leting på en ny hund, kom jeg innom en del oppdrettere som hadde mange krav til valpekjøperne sine. Hvilke krav synes du er rimelig å ha, og hva synes du er urimelig? Jeg har blant annet kommet over krav til at hunden friseres etter rasestandard, krav til at hunden aldri skal gå i flexibånd og nekting av kastrasjon (på en ikke-utstilt hund). Merk at jeg snakker om hunder som selges til fullpris, ikke reduserte priser eller fôravtaler.

Å ikke selge til folk som rutinemessig kastrerer hundene sine er helt kurant.

Det er nemlig ikke lov å gjøre dette etter gjeldende lovverk i Norge.

Krav om å ikke bruke flexi, frisere riktig osv er derimot urimelig og er en heftelse ved kjøpet.

Oppdretter er jo i sin fulle rett til å selge til hvem de vil, og ikke selge til dem de vil. Men er hunden først solgt har de ingen rettigheter på valpen lenger.

Neida, dette er faktisk ganske så feil.

Man kan ikke nekte å selge til noen på grunnlag av alder, kjønn, etnisitet, seksuell legning osv..

Hvis oppdretter og du skriver under en kontrakt der klausulene står, så er du jo faktisk pålagt å følge de.. Du har jo gått inn i kontrakten frivillig.. Men kontrakten skal jo ikke være dårligere enn loven tilsier da..

Dersom kontrakten medfører redusert kontroll over den eiendelen man kjøper er en klausul som skal gi noe tilbake, da gjerne i form av redusert pris.. I motsatt fall er det ikke en gyldig klausul, og man kan som kjøper ignorere den elegant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Husket ikke helt ordlyden i farta, men det åpner i alle fall ikke for kastrering bare fordi det er mest praktisk for eier :)

Neida, dette er faktisk ganske så feil.

Man kan ikke nekte å selge til noen på grunnlag av alder, kjønn, etnisitet, seksuell legning osv..

Jeg selger til hvem jeg vil - shoot me :)

Det stemmer jo i teorien, men i praksis så fungerer det ikke slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, dette er faktisk ganske så feil.

Man kan ikke nekte å selge til noen på grunnlag av alder, kjønn, etnisitet, seksuell legning osv..

Jeg antar du tenker på diskrimineringslover når du skriver dette? Det er ikke noen lov som påbyr deg å selge til hvem som helst interessert, ergo kan man sette kriterier for hvem man selger til. Oppdrett regnes som en hobbyvirksomhet (det er bl.a. derfor man ikke skattelegges for inntekter ved oppdrett), det er ikke en næringsdrift på lik linje med 7-11, liksom.

Dessuten, hvordan skal man kunne kontrollere hvorfor enkelte interessenter ikke får kjøpe varen man har? Det er så enkelt som å si at man ikke har valp som passer til vedkommende og deres bruk, hvordan skal man motbevise det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ikke selge til folk som rutinemessig kastrerer hundene sine er helt kurant.

Det er nemlig ikke lov å gjøre dette etter gjeldende lovverk i Norge.

Krav om å ikke bruke flexi, frisere riktig osv er derimot urimelig og er en heftelse ved kjøpet.

Nå har jeg en stund hatt en mistanke om at TS er "folk som rutinemessig kastrerer hundene sine", og at tråden her ble startet fordi det er et problem at oppdretter/selger legger seg opp i akkurat det :innocent:

Jeg er for kastrering jeg, OM det medfører at hunden får det bedre. Å gjøre det bare "fordi", stiller i samme klasse som den nå forbudte øre- og halekuperingspraksisen, i boka mi :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som prinsipp at hanndyr som ikke skal formere seg eller har en fordel av å ha testiklene sine, skal kastreres. Baller er en kjempefordel helt til det ikke er noen fordel lengre, og da er det en stor ulempe slik jeg ser det. Jeg driver også med hest, og har eid alle kjønn. Jeg har en hingst nå, og han er hingst fordi han har en konkurransemessig fordel av det, er potensielt avlsmateriale men aller viktigst; jeg har mulighet til å la han være det flokkdyret han er selv med baller. En hund med testikler er i mitt eie mer begrenset. Jeg merker det allerede nå den korte tiden jeg har en med baller; flere folk jeg møter på tur vil ikke la hundene hilse når de får vite at han ikke er kastrert. Og nei, det løser ikke alle problemer å skaffe seg tispe. De kan også formere seg ved uhell, de kan ha innbilt svangerskap osv.

Så hva er forsvarlig grunn etter lovverket? Dette er et tolkningsspørsmål. For meg vil en familiehund i mitt eie ha fordeler av å være kastrert, så da kastrerer jeg. Jeg skaffer meg da heller ikke en avlsbikkje. Min erfaring med kastrater er utelukkende positivt. Selv dalmisen min som ble tatt som femåring endret seg til det bedre og ble mer tilfreds.

Ja, jeg har faktisk også kastrert et marsvin jeg, fordi jeg ønsket at marsvinjenta jeg hadde skulle få en venn (marsvinjente + marsvinjente som ikke er kullsøsken eller mor og datter er ofte problematisk).

Nå har jeg en stund hatt en mistanke om at TS er "folk som rutinemessig kastrerer hundene sine", og at tråden her ble startet fordi det er et problem at oppdretter/selger legger seg opp i akkurat det :innocent:

Jeg er for kastrering jeg, OM det medfører at hunden får det bedre. Å gjøre det bare "fordi", stiller i samme klasse som den nå forbudte øre- og halekuperingspraksisen, i boka mi :whistle:

Har absolutt ikke noe problem med noen oppdretter jeg altså (aner ikke engang hvem det er), jeg bare kom over en god del oppdrettere med pussige klausuler i kontraktene sine, herunder kastrasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som prinsipp at hanndyr som ikke skal formere seg eller har en fordel av å ha testiklene sine, skal kastreres. Baller er en kjempefordel helt til det ikke er noen fordel lengre, og da er det en stor ulempe slik jeg ser det. Jeg driver også med hest, og har eid alle kjønn. Jeg har en hingst nå, og han er hingst fordi han har en konkurransemessig fordel av det, er potensielt avlsmateriale men aller viktigst; jeg har mulighet til å la han være det flokkdyret han er selv med baller. En hund med testikler er i mitt eie mer begrenset. Jeg merker det allerede nå den korte tiden jeg har en med baller; flere folk jeg møter på tur vil ikke la hundene hilse når de får vite at han ikke er kastrert. Og nei, det løser ikke alle problemer å skaffe seg tispe. De kan også formere seg ved uhell, de kan ha innbilt svangerskap osv.

Så hva er forsvarlig grunn etter lovverket? Dette er et tolkningsspørsmål. For meg vil en familiehund i mitt eie ha fordeler av å være kastrert, så da kastrerer jeg. Jeg skaffer meg da heller ikke en avlsbikkje. Min erfaring med kastrater er utelukkende positivt. Selv dalmisen min som ble tatt som femåring endret seg til det bedre og ble mer tilfreds.

Ja, jeg har faktisk også kastrert et marsvin jeg, fordi jeg ønsket at marsvinjenta jeg hadde skulle få en venn (marsvinjente + marsvinjente som ikke er kullsøsken eller mor og datter er ofte problematisk).

Hvorfor det? For at hunden skal få hilse på alle på tur? Hundene mine får ikke hilse på hvemsomhelst de - rase, kjønn og formeringsmulighet er ikke av kriteriene mine når jeg bestemmer hvem det er. Jeg ser rett og slett ingen grunn til at de skal hilse på alt som går på fire bein og bjeffer.

At man skal ha hunden som familiehund er ikke god nok grunn etter lovverket nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker det allerede nå den korte tiden jeg har en med baller; flere folk jeg møter på tur vil ikke la hundene hilse når de får vite at han ikke er kastrert.

OT, men really? Det er et problem at hunden din ikke får hilse på alle fremmede hunder? Jeg gidder ikke ta kastreringsdiskusjonen, men dette "problemet" forsvinner ikke med ballene. Det finnes flere folk som meg der ute som ikke lar hundene våre hilse på hunder de ikke kjenner uansett reproduksjonsstatus. Og det er en ganske kjent greie at mange hunder ikke tåler kastrater, de kan fort bli litt mobbeoffer stakkar. Så du vil fortsatt øre folk på tur som ikke vil at hundene skal hilse av forskjellige årsaker. At hunder skal hilse på alt og alle handler jo uansett oftest om våre behov, ikke hundenes. Jeg tror de fleste hunder trives best med hundevenner de møter jevnlig, enn med en masse flyktige rumpesniff på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om en person som ønsker å kjøpe en valp av meg sier de skal begå ett lovbrudd uten at det fines en grunn til det overhode, så vil de ikke få en hund av meg.

Rutinemessig kastrasjon er ett lovbrudd med det lovverket man har i dag.

Forøvrig så opplever jeg heller at flere har problemer med hannhundene sine etter kastrasjon enn før. Også når det gjelder andre hunder og redsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som er i mot rutinemessig kastrering av hund jeg - og jeg uttaler meg om hund, fordi det er det jeg har greie på og interesse av. Hvorvidt det kan overføres til hest eller marsvin er meg revnende likegyldig, det er ikke dyr jeg eier eller kan så mye om.

Det er for det første ikke noe som tyder på at hunder har det bedre uten kjønnsdrifter enn de har med, fordi at pr i dag så har NORMALE hunder stort sett ikke problemer med for mye kjønnshormoner. Jada, det finnes en og annen overhormonell hund (akkurat som det finnes ett og annet overhormonelt menneske), men det er ikke normalen! Det er dog en del rapporter som tilsier at atferdsproblemer blir verre av kastrering, fryktaggresjon f.eks har det med å bli verre av kastrering (artikler om dette på manimal.no, "Skal, skal ikke kastrere" og "Hormonell påvirkning av atferd - Kastrering av hund").

For det andre, og det henger sammen med første punktet - jeg som hundeeier, potensiell oppdretter og i overkant interessert i atferd, vil ikke at hormonell problematferd skal bli normalen, og om man rutinemessig kastrerer alt som ikke skal gå i avl, hvordan kan man da vite hvordan hannene ville oppført seg om de var intakte? Hvis alle intakte hanner bor hos folk som er mer enn gjennomsnittelig interessert i hund, atferd og avl, hvordan veit man da at man ikke avler seg inn i et hormon-problem?

For det tredje, ett av problemene med rasehundavl pr i dag er snevre avlsbaser, fordi at de samme hannene/hanner fra samme kombinasjoner blir brukt av mange. Om man rutinemessig kastrerer alt som i utgangspunktet ikke er tiltenkt avl, vil utvalget av potensielle avlshanner bli snevrere enn hva det er i dag. Om man mot all formodning skulle komme over en "ukjent" hannhund som både er brukbar mentalt og passe pen, så hadde det vært kjipt om den var kastrert bare fordi at eieren ikke syns at hanndyr behøver baller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sier loven egentlig da? Jeg for min del synes heller at løsninger ala at man får tilbakebetalt en viss sum dersom hunden HD-røntges etc er en bedre måte å gjøre det på. Jeg tror gulrot fungerer bedre enn pisk. Kanskje må (i hvertfall noen) raser øke prisene sine noe, men samtidig er de tror jeg sikrere på å få HD-status på avkommene. Hva gjelder utstilling så må jeg si at jeg aldri hadde kjøpt hund av oppdretter som krever at jeg stiller ut. Det skyldes at jeg vil ha familiehund, ikke utstillingshund, og akter ikke å bruke tid på hverken trening til utstilling eller utstilling. At noen velger å ikke selge til sånne som meg har jeg dog forståelse for, men direkte krav i en kontrakt synes jeg er problematisk.

Det eksisterer visstnok en klausul/begrensning på min nåværende hund, men det tar jeg med stoisk ro. Jeg anser den som juridisk helt borti staur og vegg da valpen er kjøpt for fullpris i sin tid. Solgt er solgt i min verden.

Loven sier at en kontrakt som gir deg dårligere vilkår enn loven selv er ugyldig, men utenom det er kontrakt en kontrakt og er bindende.. Det er jo en avtale mellom deg og oppdretteren, du var jo enig når du skrev under. Så er du uenig me punktene i kontrakten, så lar du være å kjøpe valp der..

For meg bryr jeg meg ikke om jeg får tilbake penger eller ikke ved evt hd-undersøkelse og slikt.. fordi for meg er det viktig å vite at hunden er frisk pga bruken.. og mentaltesten og utstillingsresultater er også viktig for å kunne utvikle rasen til det bedre, så å stille opp på et par utstillinger for oppdretteren er null stress for meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...