Gå til innhold
Hundesonen.no

hundebæsj


antonia

Recommended Posts

hehe, overskriften sier seg vel selv! men ja, plukker dere opp etter hunden uansett hvor den baiser? Jeg for min del plukke opp om han driter et sted hvor folk ferdes, eller man ser der:p om kaizers smyger seg langt ut i en overgrodd grøft for å gjøre sitt fornøde, så får den ligge :whistle:

er dette ok? eller burde jeg dra på bæsjejakt mellom ugresset?

:innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Plukker alltid opp i boligstrøk, selv om det gjøres i grøfta. I skogen bruker jeg biopose og pælmer til skogs om det gjøres på/nært stien, ellers får det ligge.

en grøft i et boligstrøk regnes for min del som et sted hvor folk ferdes, så her plukkes det opp med den største selvfølge:) biopose hørtes ikke dumt ut! foreløbig går jeg fjelltur med hund i ene hånda å fulle bæsjeposer i den andre:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Lar det stortsett ligge fordi jeg bor da på landet og ferdes i skogen mye. Det som faller på offentlig veg/grøft hvor det kan gå folk prøver ejg å plukke opp. Men hvis dem skulle finne på å skite mitt på stien så tar ejg det opp med en pose og kaster det på et egnet sted. Slår knute på posen og putter den i sekken. Men etter noen år på landet så ser ejg at min største svakhet er å huske å ta med pose godt dem helst skal skite langt unna folkeskikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BioBag er framstilt av råstoffet Mater-Bi som er 100% biologisk nedbrytbar og komposterbar. Den består av maisstivelse, biologisk nedbrytbar polyester og vegetabilsk olje. BioBagen er fullstendig oppløst innen 45 dager når den plasseres i et regulert komposteringsmiljø, og den gjør dokumentert mindre skade på miljøet sammenlignet med papir og plast.

Jeg tror vel ikke at langt uti skogen er å regne som regulert komposteringsmiljø akkurat. Og vel, selv om posen forsvinner etter 45 dager, så gjør ikke dritten det ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp, enten det er hjemme i hagen, i bebygde strøk, eller i utmark og skog - men mindre hun går langt utenfor stien i skogen og gjør fra seg mellom trær og kratt der folk ikke ferdes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre her plukker jeg opp så lenge det ikke er langt utenfor allfarvei. Dessverre ser det ut som fåtallet av andre hundeeiere her i området tenker sånn, så vi går slalom mellom hauger med hundemøkk på gressplener og fortau. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kjenner at dette har potensiale til å bli en tråd hvor jeg har lyst til å lappe til folk. :)

Med mindre hunden løper langt til skogs eller langt pokkerivold ut på ett jorde for å bæsje så plukker jeg opp.

Jeg bor på landet, ett bittelite tettsted, og turer både i nærområdet og i skogen rundt her - jeg plukker alltid opp - uansett hvor landlig vi går og jeg har i alle fall ikke noe kriterie om at det må være gressplen utenfor ett gjerde for at jeg skal plukke opp. Folk ferdes langs veiene og stiene her i området, og folk har ofte med seg barn - barn går ikke alltid på stier eller veier, de går gjerne i grøfter og litt utenfor stien - derfor plukker jeg alltid opp om de gjør fra seg på steder der det kan komme til å ferdes andre.

Og av og til så betyr det at jeg må bære bæsjeposen i flere kilometer på tur gjennom skogen, men jeg bryr meg ikke - jeg gjør heller det - eller, om jeg vet jeg går samme veien hjem så setter jeg bæsjeposen i veikanten og plukker den opp på hjemtur.

Om hundene skiter langt utenfor stien (Noah gjør som regel det, det er viktig å løpe langt og lengre enn langt for å bæsje) så lar jeg det ligge - og også om de skiter på jordet om høsten, da får det ligge med mindre de gjør det mindre enn 10-15 meter fra kanten av jordet, da plukker jeg opp der også.

Jeg kommer aldri til å skjønne at det skal være så problematisk å plukke opp møkka etter hundene jeg - uansett hvor man bor. Og det er tydeligvis enkelte som mener de bor på landet der jeg bor også for det er hauger med møkk som folk ikke plukker opp overalt. I våres plukket jeg med meg andres møkk så fort den dukket opp i flere omganger - hundebæsj er ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp helt religiøst i boligstrøk og langs veier. I skogen lar jeg det ligge. Heldigvis liker han å gjøre fra seg i så dypt buskas som mulig så han gjør aldri fra seg på stien.

Vedr bioposer: De forsvinner ikke på magisk måte helt av seg selv. Når de bare ligger oppå bakken blir de liggende i flere sesonger. De er beregnet på kompostering. Da er det bedre å gjøre som nevnt over: Bruke en pose som hanske og bare kaste møkka unna og ta med seg posen. Å sparke et hull og legge bioposen oppi (husk å dekke over igjen) kan fungere glimrende. Det vil fremdeles ta lengre tid en 45 dager men den vil forsvinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker sjeldent opp i nærområdet. Bare om han bæsjer der folk går /rett utenfor gjerder der folk klipper plen og sånn, skoler og barnehager. I byen plukker jeg alltid opp.

Hvor bor du? Der din hund ferdes kan du egentlig regne med at andres hunder og barn også ferdes, og at bæsjen dermed kan være til bry.

***

Jeg har tråkket i mang en ruke på veien til å plukke opp etter min egen hund for å si det sånn. Det er j@vlig irriterende for å være helt ærlig, når man får svi for andres uansvarlighet når man selv forsøker å være ansvarlig. Og jeg må bare nevne at det er utrolig vanskelig å få ut hundedritt fra pels, selv på korthårete hunder. Jeg har gnidd poter i dusjen i eviglang tid flere ganger, og bannet over den kvalme tørrfordritten som sitter som støpt og stinker i dagesvis.

Små barn har også tendensen til å putte alt de finner inn i kjeften, og de kan rett og slett bli syke av å spise bæsj sant? Så om du bor i et område hvor det ferdes hunder og barn, vær så snill og plukk opp etter deg. Selv i grøfter og under en busk. Du kan regne med at der du ferdes, ferdes også andre likesinnede. Det er en god hovedregel. Det gjelder i bebodde strøk, men også skogsområder i nærheten av bebodde strøk.

Jeg plukker alltid opp etter meg, og skriver under Belgerpias innlegg. Den eneste plassen jeg ikke plukker opp er på jordet til svigers.

Jeg synes det er veldig viktig at hundeiere plukker opp etter seg. Det er ikke bare for å ta hensyn til uggen-faktoren for andre, eller for ikke å gi hundeeiere et dårlig rykte. Det er også et spørsmål om hygiene. Ja, og normal folkeskikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg plukker ikke opp etter hundene mine her hjemme. Det er fordi jeg bor langt til skogs, hvor det ikke er noen andre som bruker terrenget. Det er forøvrig mye vår egen skog og mark her, så da er det ikke noe problem for andre. Når vi er i "sivilisasjonen" er pose i kombinasjon med søpledunk en selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var oppdratt til å bajse "på kommando", og da gjorde "vi" gjerne det på plasser der jeg slapp å plukke opp. I skråninger der det er tett i tett med buskas, der jeg ville slitt veldig med å komme frem selv er plasser jeg lar det ligge. Ellers har jeg alltid med meg pose. Jeg bruker biobag og putter de i søppeltønna for matavfall (som er den eneste som blir tømt ukentlig, de andre blir tømt hver tredje uke). Jeg kunne tenkt meg å putte de i fremmedes matavfall også, men det føler jeg er litt frekt så jeg får heller bære den hjem. Her er det utrolig dårlig med offentlige søppelbøtter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker biobag og putter de i søppeltønna for matavfall (som er den eneste som blir tømt ukentlig, de andre blir tømt hver tredje uke).

Ekskrementer skal ikke i matavfallet! Det skal i restavfallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekskrementer skal ikke i matavfallet! Det skal i restavfallet.

Jaha? Sier hvem? Jeg har ikke hundeposer liggende i søppelkassen min i tre uker for å si det sånn, og det er så ofte restavfallet tømmes her.

Edit for å understreke at det heter biologisk avfall eller noe på dunken og så lenge det er pakket inn i en pose så ser jeg seriøst ikke problemet. Heller det enn at det legges i restavfallet som blir overstappa etter tre uker og dermed blir skvist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne inntil i dag si at "Ja, jeg plukker opp alt etter hunden". Men det er fordi hun er valp og konsekvent bare bæsjer hjemme i egen hage... :lol: dvs inntil i dag. Hun tok meg på senga da hun på tur i dag plutselig vandret ut i grøftebuskaset og begynte og gjøre sitt fornødne. Siden hun aldri har gjort nr to på tur før, knapt nok tisset noengang, hadde jeg ikke med pose, så da måtte det bare bli liggende der da. Heldigvis var det ikke et sted der det kan bli tråkket i av folk e.l. Forsvinner nedimellom plantene og ugresset etter noen regnvær :whistle:

Så nå må jeg knyte en pose om båndet og ha med på tur fremover. Vet aldri når det kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaha? Sier hvem? Jeg har ikke hundeposer liggende i søppelkassen min i tre uker for å si det sånn, og det er så ofte restavfallet tømmes her.

Edit for å understreke at det heter biologisk avfall eller noe på dunken og så lenge det er pakket inn i en pose så ser jeg seriøst ikke problemet. Heller det enn at det legges i restavfallet som blir overstappa etter tre uker og dermed blir skvist...

Vesar sier det: http://www.vesar.no/bioavfall_/cms/65 De som tømmer søpla di.

De sier også spesifikt at hundebæsj skal i restavfallet: http://www.vesar.no/restavfall_/cms/66

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesar sier det: http://www.vesar.no/bioavfall_/cms/65 De som tømmer søpla di.

De sier også spesifikt at hundebæsj skal i restavfallet: http://www.vesar.no/restavfall_/cms/66

Det kan jeg godt gjøre den dagen de henter restavfallet mitt ukentlig. Inntil det bruker jeg biologisk nedbrytbare poser som jeg legger i det biologiske avfallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jeg godt gjøre den dagen de henter restavfallet mitt ukentlig. Inntil det bruker jeg biologisk nedbrytbare poser som jeg legger i det biologiske avfallet.

Seriøst? Det synes jeg var barnslig demonstrativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...